Følgegruppa for Barnehagelærarutdanninga

Presentasjon om: "Følgegruppa for Barnehagelærarutdanninga"— Utskrift av presentasjonen:

1 Følgegruppa for Barnehagelærarutdanninga
Presentasjon FM Hordaland 22.november 2017

2 Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning
Siste ord er ikkje sagt Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

3 Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning
Rapport 4 Barnehagelærarutdanninga  Ei reform som tek form? Rapport 5: Styrker, svakheiter og gjenstridige utfordringar Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

4 Barnehagelærarutdanning
Eit av hovudmåla: Bidra til ei integrert, profesjonsretta og forskingsbasert barnehagelærarutdanning basert på ei heilskapleg oppbygging, samtidig som institusjonane vert gitt fagleg fridom til profilering. Innhaldsreform! Strukturreform! Kulturreform! Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

5 Følgjearbeidet dette året
De nye barnehagelærerne – utfordringer i møte med arbeidslivet Samarbeidsavtalar om praksisopplæringa Bacheloroppgaven i barnehagelærerutdanningen Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

6 Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning
Internasjonalt semester, kortare studie- og praksisopphald i utlandet Kompetanse i norsk språk Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning Bemanningsnorm i barnehagane Positiv økt oppmerksomhet og aktivitet på disse områdene Omgrepet profesjonsretting av utdanninga er i liten grad definert og diskutert i institusjonane. Profesjonsretting ser i hovudsak ut til å vere knytt til praksisopplæringa. Eitt av dei tilbakevendande utfordringane er krevjande logistikk og omfattande møteverksemd i samband med den nye barnehagelærarutdanninga. Dette tar svært mykje tid og salderingsposten dei fagtilsette har er forskingstida. Innføring av ny grunnskulelærarutdanning frå 2017 kan føre til at både merksemda, kompetansehevinga og økonomi kan bli problematisk i barnehagelærarutdanninga. I omgrepet FoU kan komponenten utviklingsarbeid verte nedprioritert. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

7 De nye barnehagelærerne – utfordringer i møte med arbeidslivet
Oppsummering Tempo i stillingen og følelsen av ikke å rekke det de ønsker Å lede voksne og det vanskelige foreldresamarbeidet Barn med spesielle behov, overgrepsproblematikk og mobbing Småbarnspedagogikk Faglig samarbeid når flere barnehagelærere jobber på samme team Stor variasjon i praksis gir stor variasjon i utbytte for studentene Positiv økt oppmerksomhet og aktivitet på disse områdene Omgrepet profesjonsretting av utdanninga er i liten grad definert og diskutert i institusjonane. Profesjonsretting ser i hovudsak ut til å vere knytt til praksisopplæringa. Eitt av dei tilbakevendande utfordringane er krevjande logistikk og omfattande møteverksemd i samband med den nye barnehagelærarutdanninga. Dette tar svært mykje tid og salderingsposten dei fagtilsette har er forskingstida. Innføring av ny grunnskulelærarutdanning frå 2017 kan føre til at både merksemda, kompetansehevinga og økonomi kan bli problematisk i barnehagelærarutdanninga. I omgrepet FoU kan komponenten utviklingsarbeid verte nedprioritert. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

8 Samarbeidsavtalar om praksisopplæringa
Utfordringar Barnehageeigar er lite inkludert i samarbeidet om praksisopplæringa . Kvalitetskriteria som bør stillast til barnehageeigar, praksisbarnehagar og praksislærarar er utydelege, Dei økonomiske og menneskelege ressursane er ikkje tilstrekkelege til å sikre intensjonane i forskrifta. Studentane sin progresjon i praksis er utydeleg. Det er uklart kva slags type avtalar dei enkelte utdanningsinstitusjonane skal ha. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

9 Samarbeidsavtalar om praksisopplæringa
Tilrådingar til institusjonane Samarbeidsavtalane i tråd med nasjonale retningslinjer Samarbeidsavtalane -tydelegare forankring hos eigar. Evalueringar av praksis bør i større grad gjerast kjent for alle aktørane i utdanninga, progresjonskriterium for studentane si praksisopplæring Krav om rettleierkompetanse. Vurdere etablering av lærarutdanningsbarnehagar Tilrådingar til departementet Styrke finansieringa av praksis – krava i forskriften, utvikle partnarskap med praksisfeltet Partnarforum for UH-barnehagar Krav og rettleiarkompetanse Tilrådingar til institusjonane I større grad involvere praksislærarar i arbeidet med program- og emneplanar, utvikling av fordjupingseiningar og oppgåver i praksis og vurderingskriterium i praksis. Leggje til rette for ordningar med gjensidig utveksling (hospitering, praksisstipend, undervisningsoppdrag) mellom utdanningsinstitusjonen og praksisbarnehagane. Halde fram arbeidet med å involvere faglærarar i praksisopplæringa. Tilby rettleiarutdanning for praksislærarar og stille krav til om minimum 15 studiepoeng rettleiarutdanning for praksislærarar. Utvikle meir felles praksis innad i institusjonane med omsyn til vurdering og progresjon i praksisopplæringa. Tilrådingar til departementet Kategoriheving av barnehagelærarutdanninga slik at finansieringa tek omsyn til ei svært kostnadskrevjande praksisopplæring. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

10 Kompetanse i norsk språk
Utfordringar kva det skal innebere å mestre norsk språk i profesjonssamanheng. Vurderingsordningar - arbeidskrav på begge målformer. Korleis og av kven studentane sin kompetanse i norsk språk skal prøvast. Kompetanse på begge målformer Utfordringar Dei gjennomgåande temaa er ikkje tydeleg formulert i planverket, og vert difor oppfatta og praktisert ulikt i utdanningane. Blant mange tema som skal vere gjennomgåande i utdanninga, er det vanskeleg for institusjonane å prioritere. Å ivareta behovet for fagleg oppdatering i faglærargruppa med omsyn til dei gjennomgåande temaa. Det kan sjå ut som at det samiske perspektivet ikkje har den særstillinga i utdanninga som forskrifta og merknadene krev, men inngår oftast i temaet kulturelt mangfald. Innanfor det samiske perspektivet er det vanskeleg å finna relevant og oppdatert pensumlitteratur. Forståinga av innhaldet i profesjonsfagleg digital kompetanse og digitale ferdigheiter ser ut til å vere sprikande i fagmiljøa. Tilrådingar til institusjonane Institusjonane må sjå til at gjennomgåande tema vert handtert på ein fagleg forsvarleg måte og at eksterne fagressursar vert trekt inn i undervisninga, t.d. dei samiske vegvisarane og Senter for IKT i utdanningen. Sørge for at tilsette får høve til kompetanseheving. I sterkare grad gjere seg nytte av kompetansen i praksisfeltet i arbeidet med gjennomgåande tema. Tilrådingar til departementet Ta initiativ overfor Samisk Høgskole/Sámi allaskuvla om å etablere eit kompetansesenter for lærarutdanningane. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

11 Kompetanse i norsk språk
Tilrådingar til institusjonane Meistre norsk språk i profesjonssammenheng og legge til rette for at dette skjer. Vurderingsordningar - begge målform Pensum, opplæring - begge målformer. Kompetanse i både bokmål og nynorsk. Tilrådingar til departementet Presisere - Mestre norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. Vurderingsordningar som gjer at studentane vert prøvde i begge målformer Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

12 Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning
Utfordringar: Meir teoretisere den erfaringsbaserte kunnskapen til studentane. Ulike opptakskrav til studia og ulike krav til kor stor stilling studentane skal ha i barnehage. Omfanget av praksis på eigen arbeidsstad varierer. Særeigne ved ABLU-studiet med omsyn til undervisnings- og arbeidsformer. Evalueringar viser at ABLU-studentane jamt over er meir nøgde med studiet enn andre barnehagelærarstudentar. Innhaldsmessig kan institusjonane arbeide meir med å teoretisere den erfaringsbaserte kunnskapen til studentane. Ved nokre program er studentane kritiske til studieorganiseringa.  Gjennomgangen av program og studieplanar viser at det er ulike opptakskrav til studia og ulike krav til kor stor stilling studentane skal ha i barnehage under studietida.  Omfanget av praksis på eigen arbeidsstad varierer mellom institusjonane.  Nokre programplanar gjer i liten grad greie for det særeigne ved ABLU-studiet med omsyn til undervisnings- og arbeidsformer. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

13 Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning
Tilrådingar til departementet Synleggjere særeigne ved ABLU-studia. Økonomisk støtte til studentar i ABLU-utdanninga - vanskeleg å rekruttere barnehagelærara ABLU-tilbodet mot grupper - større mangfold blant tilsette i barnehagen. Evalueringar viser at ABLU-studentane jamt over er meir nøgde med studiet enn andre barnehagelærarstudentar. Innhaldsmessig kan institusjonane arbeide meir med å teoretisere den erfaringsbaserte kunnskapen til studentane. Ved nokre program er studentane kritiske til studieorganiseringa.  Gjennomgangen av program og studieplanar viser at det er ulike opptakskrav til studia og ulike krav til kor stor stilling studentane skal ha i barnehage under studietida.  Omfanget av praksis på eigen arbeidsstad varierer mellom institusjonane.  Nokre programplanar gjer i liten grad greie for det særeigne ved ABLU-studiet med omsyn til undervisnings- og arbeidsformer. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

14 Bemanningsnorm i barnehagene
50 % barnehagelærere August av landets fylker ville da allerede ha tilgang til tilstrekkelig mange barnehagelærere. Stabil yrkesgruppe Økt utdanningskapasitet Utfordringar Det er for få faglege karrierevegar i barnehagane, karrierevegar som kan ta i bruk og nyttiggjere seg mastergradar. Det er utvikla for få mastertilbod som byggjer på den nye barnehagelærarutdanninga. Tilrådingar til institusjonane Etablere fleire mastertilbod som er forankra i og byggjer vidare på barnehagelærarutdanninga. Tilrådingar til departementet Saman med partane i arbeidslivet, avklare fleire karrierevegar og normtalet for pedagogar i barnehagane. Stimulere institusjonane som har barnehagelærarutdanning til å etablere mastertilbod. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

15 Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning
Barnehagelærarutdanninga  Styrker, svakheiter og gjenstridige utfordringar Følgjegruppa og følgjeforsking Reformer og iverksetjing Heilskapleg og integrert barnehagelærarutdanning Profesjonsretta utdanning Samarbeid om praksisopplæringa Forskingsbasert utdanning Målet med følgjeforsking er tosidig. For det første skal arbeidet følgje ein reformprosess over tid og dei involverte skal samhandle og kommunisere med oppdragsgjevar, brukarar og andre. Slik vil følgjeforskinga verke med og påverke reformprosessane. For det andre har følgjeforskinga også som ambisjon å sjå innsamla empiri i lys av teoretiske perspektiv og i neste omgang gi bidrag til teoriutvikling som kan auke forståing av empiriske funn. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

16 Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning
Heimattmeldingar Fire årsrapportar Omfattande studentundersøking med institusjonsrapportar 78 tilrådingar til institusjonane 42 tilrådingar til Kunnskapsdepartementet Supplert med 10 spissa Heimattmeldingar fire årsrapportar har gitt i alt 78 velmeinte tilrådingar til institusjonane som har barnehagelærarutdanning og 42 like veleminte tilrådingar til Kunnskapsdepartementet som har det overordna ansvaret for den same utdanninga. Desse tilrådingane er sjølvsagt ikkje avlyste eller avvikla. Mange av dei er like aktuelle i dag som då vi skreiv dei, og dei bør lesast parallelt med desse 10 heimattmeldingene Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

17 Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning
Heimattmeldingar 1. Nødvendig med kategoriheving 2. Ambisiøs praksisopplæring må følgjast opp med ressursar og meir forpliktande samarbeid 3. Profesjonsretta utdanning må vere meir enn ei praksisnær utdanning 4. Nødvendig med meir fleksibelt innhald og fleksibel form 5. Det må gjerast noko med pedagogikkfaget Målet med følgjeforsking er tosidig. For det første skal arbeidet følgje ein reformprosess over tid og dei involverte skal samhandle og kommunisere med oppdragsgjevar, brukarar og andre. Slik vil følgjeforskinga verke med og påverke reformprosessane. For det andre har følgjeforskinga også som ambisjon å sjå innsamla empiri i lys av teoretiske perspektiv og i neste omgang gi bidrag til teoriutvikling som kan auke forståing av empiriske funn. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning

18 Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning
6. Nødvendig med meir fleksibelt innhald og fleksibel form 7. Gjennomgåande tema må gå klart fram av forskrift 8. Barnehageforskinga må få vilkår og armslag til vidare utvikling 9. Frå bachelorgrad til mastergrad 10. Studiemiljø, studiemotivasjon og studentgrunnlag Nødvendig med kategoriheving Barnehagelærarutdanningsreforma har vore erfart som ei omfattande og krevjande reform. Reforma grip inn i etablerte undervisningskulturar og kulturar for samhandling og organisering. Utdanninga har ikkje berre ei fagleg breidde, men også ein kompleksitet som set store krav til organisering og samhandling. Følgjearbeidet viser at studentane til liks med dei andre aktørane i utdanninga i varierande grad opplever heilskap, integrering og samanheng i kunnskapsområda, mellom kunnskapsområda, mellom utdanninga og praksisopplæringa og mellom kunnskapsområda/ fag og pedagogikk. 55 Manglande ressursar i form av pengar og tid har vore eit tilbakevendande tema i møta med alle institusjonane i heile perioden. Følgjegruppa har i rapportane sine teke til orde for å få til ei kategoriheving av barnehagelærarutdanninga. Denne tilrådinga står ved lag og er vorten forsterka i den tida vi har følgt arbeidet med reforma. Mimi Bjerkestrand, leiar følgegruppa for barnehagelærarutdanning