En mangfoldig kirke – med ulike ønsker og forventninger.

Presentasjon om: "En mangfoldig kirke – med ulike ønsker og forventninger."— Utskrift av presentasjonen:

1 En mangfoldig kirke – med ulike ønsker og forventninger.
Erfaringer fra systematisk arbeid med menighetsutvikling, og introduksjon til valgfritt gruppearbeid.

2 «Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre.»
Jeg går ut fra - erfarer og vet - at det er ulike erfaringer og ulike forventninger om hva en menighet skal være. Hva er dine drømmer? 2

3 Hva er dine tanker om kirke og menighet?
Hva er dine tanker om kirke og menighet? 3

4 Bakgrunn for studie Systematisk arbeid med menighetsutvikling i 11 menigheter – Intervju med ca personer Ledere / deltagere - medlemmer Intervju er et ledd i en analyseprosess, som grunnlag for å: utforske, utfordre og utvikle menigheten

5

6 Min interesse / problemstilling
Hvilke funksjoner forventer kirkemedlemmer av sin lokale menighet, og hvordan kan vi forstå og håndtere mangfoldet?

7 Analyse av tre konkrete spørsmål, som del av intervjuene:
Beskriv hva du ville fortelle om menigheten til noen fremmede om hva de kan få eller ha nytte av ved å være del av denne menigheten. Hvis du skulle flytte fra lokalmiljøet for fem år, hva ville du forvente å se i kirken/menigheten når du kommer tilbake? Hva ville du håpe på å se? Hvordan vil du beskrive dine forventninger til kirken? Er det noen bestemte tjenester eller kvaliteter du savner?

8 «Lyskastere» på intervjuene
tjenestekirke virksomhetskirke fellesskapskirke Mogens Mogensen, dk: prestekirke, virksomhetskirke, nettverkskirke

9 Operativt spørsmål: Hvilken «type» menighet ønsker menighetens medlemmer? I hvilken grad ønsker menighetens medlemmer en endring av den menigheten de er medlem av?

10 Mine funn? Ikke lett/mulig å plassere alle informantene i én av menighetstypene. Typene er til hjelp for å se variasjon og nyanser. Ikke entydig hva de ulike grupper av informanter ønsker, to hovedgrupper: jevnlige gudstjenestedeltagere går ikke jevnlig til gudstjeneste (medlemmer)

11 Ønsker om endringer: Kirken fremstår for medlemmene som noe stabilt og trygt, et ankerfeste man ønsker å beholde. Det forventes av alle, uavhengig av deltakelse i gudstjenester, at kirkens medarbeidere er der og stiller opp ved sorg og nødsituasjoner. Verdien av kirkens nærvær ved livskriser fremheves av informanter uavhengig av ønske om kirketype. Kirkerommet er en viktig del av kirkens tjeneste, og flere ønsker at kirken skal være mer åpen med mulighet for å være der i stillhet.

12 Ønske om endringer: Det er de minst aktive gudstjenestedeltakere som synes å være mest fornøyd med tingenes tilstand. Stabilitet, opprettholdelse av den virksomheten som er synes å være mer fremtredende enn ønske om endringer. Det er noen engasjerte deltakere som viser størst ønsker om endringer, blant annet når det gjelder musikalsk stil i gudstjenesten.

13 Tjenestekirke for alle:
En tjenestekirke, som tilbyr gudstjenester og ritualer ved livets store anledninger, er noe alle forventer og vil ha. Forventning om dette uttrykkes mest tydelig og oftest av medlemmer som ikke er jevnlige gudstjenestedeltagere, men det er ikke grunn til å tro at dette ønsket ikke gjelder alle grupper informanter.

14 Virksomhetskirke: Det er gjennomgående ønske om en virksomhetskirke. Mange understreker kirkens oppgave som formidler og underviser for barn og unge. Andre er mer opptatt av den generelle allmenne oppdragende rolle. Noen ønsker mer fordypning og undervisning for voksne.

15 Fellesskap/nettverk:
Ønske om kirken som fellesskap viser en variasjon av ønsker og forventninger. Kirken som arena for sosialt fellesskap fremheves av mange, spesielt i små menigheter. Noen av dem som ikke er jevnlige gudstjenestedeltakere ønsker også dette, samtidig som man markerer at det ikke skal være noen profil som kan virke provoserende eller ekskluderende for dem som ikke deler kirkens tro. Det er noen som ønsker et fellesskap med vekt på bønn og lovsang, og noen ønsker en bestemt musikkstil som alternativ til den vanlige høymessen. Variasjon av forventninger og ønsker går på tvers av menighetene, og er representert i en og samme menighet - i ulik grad.

16 Inndeling etter frekvens av deltagelse:
Aktive / Fellesskap Deltaker/ Virksomhet Medlem/ Tjenester

17 Inndeling etter hva som er viktigst for flest medlemmer:
Tjenester Virksomhet Fellesskap

18 Ulike ønsker – til ulike tider, noe er felles for alle
At kirken leverer tjenester ved livets store anledninger og ved livets kriser, synes å være viktig for all medlemmer. Virksomhet og fellesskap er viktig i ulik grad og på ulike måter for medlemmer. Ut fra et tjenesteteoretisk perspektiv kan man se for seg flere ellipser med en viss overlapping. Den enkelte ellipse symboliserer da de ulike kirkesyn med ulikt fokus. Det som er overlappende og det ene brennpunktet, symboliserer det som er viktig for alle. Det som er felles er de sentrale tjenester, der kirken er formidler av Guds nåde. Det som ellers er viktig vil variere, ut fra ulik type virksomhet og et variert ønske om virksomhet og fellesskap. For enkelte mennesker er det andre tyngdepunktet (det andre brennpunktet i ellipsen) også viktig, men det gjelder da for en avgrenset gruppe i menigheten.

19 Svar på spørsmålet: Hvilke funksjoner forventes … hvordan forstå og håndtere mangfoldet?
medlemmene forventer en variasjon av funksjoner avgjørende at kirken er der i lokalmiljøet, og er tilgjengelig når man trenger den kirken skal ha en virksomhet langt ut over vanlige gudstjenester. Den virksomhet og det fellesskap man forventer synes i stor grad å avspeile det man selv har erfaring med at kirken faktisk gjør i sitt lokalmiljø det er noen ulike forventninger som vanskelig kan forenes, som ulike typer fellesskap

20 Utfordring til kirken Utfordringen til kirkens lokale ledere blir hvordan man kan legge til rette for en variasjon av virksomhet og fellesskap for å imøtekomme ulike ønsker, samtidig som man har fokus på det som alle kan samles om. Mer å lese: TPT : En mangfoldig kirke Det dreier seg ikke bare å finne frem til sin identitet som menighet, i betydningen én bestemt profil. Det kan virke ekskluderende for en folkekirke-menighet. En annen MF-ansatt har forsket på «uenighets-fellesskap». Jeg vil ikke fremheve uenighet som et ideal, men vil heller si at det er helt normalt med ulike oppfatninger, idealer og visjoner for det å være menighet. Vi kan se oss om i verden, i vårt eget land, - og også innen de enkelte menigheter. Hvordan håndterer vi og lever med mangfold, både mht teologisk uenighet, men kanskje like mye ulike kirkelige tradisjoner, formhetskulturer og samværsmåter. Skal vi «formatere» hver menighet, slik at den blir mest mulig homogen? – eller skal vi fremelske ledere som ser og legger til rette for en bredde? Jeg mener det siste i større grad tar på alvor vår folkekirke enn det første.

21

22 13.00 Menighetsutvikling i ulike kontekster.
Valgfrie grupper Krefter og motkrefter i utviklingsarbeidet. Erfaringer fra MUV-prosjekter. Innledning på grunnlag av masteroppgave, Hilde-Solveig Johnsen. - Rom: 409 Menighetsbygging på nye tettsteder. Ved Hans Austnaberg, VID - Stavanger og Rolf Arne Tjøstheim, NMS – Rom: 412 Erfaringsdeling og samtale ut fra innledningene før lunsj. Leder: Sunniva Gylver, stipendiat MF 14.00 Kaffe mm

23 Krefter og motkrefter i utviklingsarbeidet
Krefter og motkrefter i utviklingsarbeidet. Erfaringer fra MUV-prosjekter. Fra refleksjon til praksis. Et studium av arbeid med handlingsplan i forlengelse av MUV-prosjekt i et utvalg menigheter. Masteravhandling – presentasjon,. Ca. 20 min Samtale: Hva er krefter og motkrefter ….? Deler erfaringer og forventninger

24 Menighetsbygging på nye tettsteder.
Presentasjon av utfordringer og erfaringer, knyttet til NMS´s arbeid med planting av nye menigheter innen rammen av Dnk. Refleksjon om mangfold og ulike typer menigheter; valgmenighet, kategorialmenighet, profilmenighet Samtale – dele erfaringer og forventninger