Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Presentasjon om: "Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne"— Utskrift av presentasjonen:

1 Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Dette er en bredt anlagt veileder som omhandler både rus og psykisk helse, alle diagnosegrupper, alle alvorlighetsgrader og retter seg mot både kommune og spesialisthelsetjenesten. Det har vært en lang og grundig prosess. Mange har bidratt – både eksterne arbeidsgrupper, høringer og interne krefter i Helsedirektoratet. Veilederen tittel er: «Sammen om mestring» - dvs. Målet er at brukeren mestrer eget liv. Kommune og spesialist må samarbeide, sammen med brukeren, mot dette målet. Denne veilederen danner en grunnmur for arbeidet på disse feltene. For mer kunnskap på et enkelte område, ut fra hvilket arbeid den enkelte står i, vises det til faglige retningslinjer og veiledere for enkeltområder som f.eks. Psykoseretningslinjene, Veileder om pårørendearbeid, Retningslinjer for behandling av depresjoner, LAR retningslinjer m. flere- se oversikt over disse publikasjonene bak i veilederen. v/ Helsedirektoratet , avd. psykisk helse og rus

2 Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten Stimulere til videreutvikling og forbedring av tjenestetilbudet Veilederen viser retning i tråd med nasjonale føringer Veilederen viser retning og er i tråd med målene i: -Opptrappingsplanen for psykisk helse ( )» som står seg… -Stortingsmeldingen ”Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk ( ). - St. melding nr. 47 «Samhandlingsreformen» om å komme tidligere til ( både milde og alvorlige) og å styrke tilbudet nærmere der folk bor

3 Veilederen retter seg mot..
Tjenesteutøvere Ledere Andre som har kontakt med brukere og pårørende Brukere og pårørende Veilederen retter seg primært mot Tjenesteutøvere og ledere i kommunen og spesialisthelsetjenesten Men er også nyttig for: politisk og administrativ ledelse andre tjenester og aktører som har kontakt med målgruppen brukere og pårørende

4 Hva gir veilederen svar på?
Beskriver tjenestene Peker på utfordringer og muligheter Skisserer gode bruker- og pasientforløp Understreker betydningen av forebyggende arbeid og inkluderende lokalsamfunn Klargjør lovgrunnlaget for tjenestene Angir sentrale aktører Besvarer «ofte stilte spørsmål» Gir råd og anbefalinger Skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp «Ofte stilte spørsmål» benyttes spesielt i kap. om Lovgrunnlaget (jfr. Helsedirektoratets ansvar for lovfortolkning) og i kap om Brukeren som viktigste aktør. Spørsmålene som besvares er spørsmål som Helsedirektoratet har fått fra tjenestene ute. Råd og anbefalinger gis forløpende i teksten- noen er samlet opp i slutten av ulike kapitler. Det er også 3 sider innledningsvis –men Hovedpunkter. Lovkrav henvises til i fotnoter fortløpende i teksten. Hvert kapittel skisserer en del krav og forventninger. Vi har nå mye kunnskap om hva som hjelper. Det er forventet at kunnskapsbasert praksis tas i bruk. Ingen greier nok i praksis å oppfylle alle rådene og anbefalingene. Men dette er ønsket utvikling- hva som anses som faglig god praksis- og vil være noe å strekke seg etter. Aktørene må selv vurdere: Hva er vi gode på ?– og hvilke områder ønsker vi nå å sette fokus på av forbedringer og tjenesteutvikling? Mange vil også gjennom veilederen få bekreftelse på at de jobber med de riktige tingene. Det er lurt å ta en ting av gangen, ellers blir «elefanten» for stor.

5 Krav og forventninger til lokalt psykisk helse- og rusarbeid
Bruker- og mestringsperspektiv i tjenestene Helhetsperspektiv - tjenestene og tjenestenivåene må samarbeide Psykisk helse og rus må ses i sammenheng Veilederen skisserer mange krav og forventninger til lokalt psykisk helse- og rusarbeid – men det er 3 områder vi velger å trekke frem som er gjennomgående for hele veilederen: Tjenestene bør organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv Tjenestene og tjenestenivåene må samarbeide for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester -helhetsperspektivet Psykisk helse og rus må ses i sammenheng ( obs- selv om rus og psykisk helse må ses i sammenheng det er ingen automatikk i at den det gjelder har begge problemene, mens for mange er det en sammenheng og flere har samtidige problemer. Vi ser også at Tilnærmingsmåter til rus og psykiske problemer har mange fellestrekk og begge feltene har mye å lære av hverandre for å gi bedre og mer helhetlige tjenester.

6 Kapittel 1 Brukeren som viktigste aktør
Brukermedvirkning gir fordeler til alle Veilederen har 10 kapitler- og Kapittel 1 er Brukeren som viktigste aktør- og at « Brukermedvirkning gir fordel for alle»

7 Aktiv involvering av brukeren i valg av behandling og tjenester er både en rettighet og en politisk og faglig målsetting Tjenestene bør ha en systematisk tilnærming til bruker- og pårørende involvering Barn som pårørende skal ivaretas ut fra sine egne behov – et ansvar for både kommunen og spesialisthelsetjenesten Tjenestene må sørge for aktivt involvering …se over I dette kapittelet presiseres det at : Pårørende bør behandles som en samarbeidspartner og sikres nødvendig støtte og avlastning. – viser også til egen Veileder « Pårørende –en ressurs» m.m. Barn som pårørende skal ivaretas ut fra sine egne behov – og er et ansvar for både kommunen og spesialisthelsetjenesten. (Bildet er kun en illustrasjon fra veilederen – tabell over fordelene med brukermedvirkning)

8 Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid – viktige faktorer
Kapittel 2 Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid – viktige faktorer Dårlige levekår øker risikoen Recovery – « å komme seg» handler om å få et godt liv Dette kapittelet sammenstiller kunnskap om rusmiddelproblemer , psykiske helseproblemer og traumeforståelse , og peker på faktorer som påvirker både positivt og negativt. Eks.. Dårlige levekår- er negativt - og øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Sentrale perspektiver som empowerment og recovery trekkes frem... Recovery – «å komme seg» - handler om å få et godt liv –også når man lever med en langvarig alvorlig problemer/lidelser

9 Rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og traumeforståelse bør ses i sammenheng
Faktorer som påvirker : Dårlige levekår øker risikoen – mer enn omvendt Empowerment og recovery-orientert praksis bør prege tjenesteytingen Konsekvenser av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer; helseskader, vold og ulykker, forverring av levekår Dårlige levekår øker risiko for utvikling av rusmiddelproblemer og psykiske lidelser – mer enn omvendt . Samtidig kan rusmiddelbruk og/eller psykiske helseproblem bidra til problemer med økonomi, nettverk, arbeid, utdanning og boligsituasjon. Tidlig debut fører med seg spesielt stor risiko for slike konsekvenser. Det er også viktig å forebygge og hindre at stigmatisering fører til dårligere levekår eller dårligere tjenestetilbud Kapittelet skisserer også en del kjente konsekvenser av psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer; helseskader, vold og ulykker, forverring av levekår

10 Gode levekår og helsefremmende tjenester
Kapittel 3 Gode levekår og helsefremmende tjenester Å være i vanlig arbeid er både et mål og et middel Dette kapitlet viser viktigheten av at tjenestene jobber med å bedre levekår og å yte helsefremmende tjenester. Arbeid er et av de områdene som trekkes frem, men gode forskningsresultater. ( IPS) Ordinært arbeid er både et mål og et middel.

11 Lokalt rus- og psykisk helsearbeid skal bidra til å bedre levekår
Beskyttelsesfaktorer er utdanning, inntekt, sosial støtte og utviklet mestringsevne Fremme brukerens mestring av eget liv, herunder: -bolig -arbeid -økt gjennomføring av utdanning -sosial inkludering -personlig økonomi -hjelp i bolig m.m. Når vi da kjenner til beskyttelsesfaktorene (utdanning, inntekt, sosial støtte og utviklet mestringsevne) er det forventet at tjenestene bidrar til å bedre levekår. Da mener vi også fastlege og andre behandlere i kommune og spesialisthelsetjenesten som i sitt arbeid må bidra til at å bedre levekår- da det også bedrer behandlingsresultatet., jfr. bla. a forskning på IPS , individuelle jobbstøtte. – ordinært arbeid parallelt med behandling ( i motsetning til tidligere praksis med behandling først, så arbeidstrening , så arbeid) - Bolig helt nødvendig – behandling blir vanskelig og mindre effektiv når grunnleggende levekår mangler eller er dårlige (Faktaboksen- bildet er kun en illustrasjon – som gjenfinnes i veilederen )

12 Kapittel 4 Tilrettelegging av tjenestene
Tidlig intervensjon bør være normen Tre hovedforløp I Kap 4 skisseres hvordan tjenestene kan tilrettelegge for samarbeid og et felles ansvar for å tilby helthetlige tjenester, i forhold til 3 Hovedforløp For alle forløp anbefales det at : Tidlig intervensjon bør være normen, enten det er milde eller alvorlige problemer som avdekkes.

13 Bruker- og pasientforløp skisseres for
Milde kortvarige problemer Kortvarige alvorlige og langvarige mildere problemer/lidelser Alvorlige langvarige problemer/lidelser Skiller seg fra hverandre ut fra : problemets art, alvorlighet og varighet Beskrives med relevante mål og tiltak, ansvarsplassering og samarbeidsrelasjoner De 3 forløpene skiller seg fra hverandre med hensyn til problemets art, alvorlighet og varighet, relevante mål og tiltak, ansvarsplassering og samarbeidsrelasjoner: Hovedforløp 1 omfatter rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer som forventes å være milde og kortvarige. Hovedforløp 2 omfatter kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser. ( dvs.. bl.a når mildere problemer varer ved ..da må man gjøre noe annet enn i forløp1 ) Hovedforløp 3 omfatter alvorlige og langvarige problemer/lidelser. Relevante tiltak og tilnærmingsmåter beskrives med utgangspunkt i : «Forebygging», «Kartlegging og utredning» og «Behandling og oppfølgning». Det er glidende overganger mellom forløpene , og noen beveger seg raskt mellom disse forløpene. Konteksten den enkelte lever i må også tas hensyn til. Kapittelet uttrykker forventninger om: Forløp 1: Kommunen bør ta et hovedansvar for å ha tilbud til personer med milde og kortvarige problemer. (Det er ikke på plass i mange kommuner ennå. Evaluering av OP psykisk helse viste at det manglet innsats på det området. Rapporter fra kommunene viser nå at store deler av personellressursene går til fast bemanning i boliger til personer med alvorlige og langvarige lidelser. Det er vanskelig å få prioritert ressurser til forebygging og tidlig innsats til personer med milde og kortvarige problemer. Helsedirektoratet stimulerer til utvikling på dette området ved bl.a tilskuddsordningene: frisklivssentraler, psykologer i kommunens helse- og omsorgstjenester og pilotene Rask psykisk helsehjelp, hvor de 2 sistnevnte retter seg mot kortvarig psykisk helsehjelp til personer med milde og moderate problemer. ) Forløp 2 : kortvarige alvorlige og når mildere problemer/lidelser varer ved....fortsatt et sterkt kommunalt ansvar, men spesialist må kobles inn. Forløp 3: Ved alvorlige og langvarige, har både kommune og spesialist samtidig ansvar. Det anbefales å ta i bruk aktivt oppsøkende behandlingsteam , gi samtidige tjenester.

14 Skisserer forventninger og retning
Aktivt informasjonsarbeid Ulike lavterskeltilbud Oppsøkende behandlingsteam Kommune og spesialist samarbeide om lokalt tilbud Omhandler også: Tvang – ulikt innen rus og psykisk helsevern Voldsrisikovurderinger Samarbeid om brukere og pasienter med vold og utagerende adferd Kapittelet uttrykker også forventninger om at : Aktivt informasjonsarbeid og lett tilgjengelige tilbud er nødvendig, mer enn i somatikken - mange tar ikke kontakt- mange vegrer seg. Ulike lavterkseltilbud når flere For alvorlige og langvarige – er det god dokumentasjon på at aktivt oppsøkende behandlingsteam er virksomme. (ACT , FACT og andre samhandlingsteam) Og det forventes at kommune og spesialist samarbeider om lokalt tilbud. Det er et stort potensiale i å få til et godt og helhetlig tilbud – gi samtidige og smidige tjenester i «samsonen». Helsedirektoratet stimulerer gjennom tillskuddsordning for samhandling – mange gode modeller der. Kapittelet omtaler også bla. : Regler for bruk av Tvang - Det viser bl.a at det er store ulikheter i både lovverk og håndtering av tvang innen rus og psykisk helsevern. Det er en veileder under utarbeidelse om anvendelse av tvang på rusfeltet. Voldsrisikovurderinger – omtales og Samarbeid om brukere og pasienter med vold og utagerende adferd

15 Kapittel 5 Tilnærmingsmåter Relasjon, tid og tilgjengelighet
Alle må få rett behandling for det problemet eller den lidelsen de har ! Men vi vet samtidig at Tilnærmingsmåter påvirker behandlingsresultatet i like stor grad som selve behandlingsmetoden, derfor har veilederen viet et eget kapittel til dette. Noen nøkkelord er : Relasjon, tid og tilgjengelighet.

16 Fellesfaktorer påvirker behandlingsresultatet
Vektlegge: God relasjon mellom bruker og tjenesteutøver/behandler Innhente systematiske tilbakemeldinger fra brukeren Tid , tilgjengelighet og kontinuitet Fast kontaktperson bør vurderes i forhold til alle Oppsøkende virksomhet på brukerens arena Tilnærmingsmåter ut fra et bruker- og pårørendeperspektiv. (Stikkordene taler for seg) Ta i bruk kunnskapsbasert praksis ( bl.a aktivt oppsøkende behandlingsteam )

17 Tjenester og aktører i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid
Kapittel 6 Tjenester og aktører i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid Mange aktører - flerfaglig tilnærming Kapittelet skisserer alle aktuelle tjenester og aktører – både i kommune, spesialisthelsetjenesten, fylkeskommune, andre statlige aktører og frivillighetsfelte, med hvem de er og hva som kan forventes av dem. Det er et bredt spekter av aktører og tjenester – mange opplever det fragmentert – dette skal lette oversikten. Feltet krever både en tverrfaglig og en flerfaglig tilnærming Tema for presentasjonen

18 Likeverdige og individuelt tilpassede tjenester
Er tjenestene tilgjengelige og tilpasset de som trenger dem? Sviktende kunnskap om hverandres tjenester kan ha betydning for forsvarligheten i tjenesteytingen overfor den enkelte tjenestemottaker. Det forventes likeverdige og individuelt tilpassede tjenester… Og så må man spørre seg …om tjenestene er tilgjengelige og tilpasset de som trenger dem? Flere trenger samtidige tjenester, så et forsvarlig tilbud gjelder ikke kun den tjenesten man selv yter….men helheten i tilbudet til den enkelte.- og da må man kjenne til de tjenestene som finnes.

19 Koordinerende enhet i kommunen
Enhet/avdeling for psykisk helse- og rusarbeid Enhet/ avdeling for rusarbeid Enhet / avdeling for psykisk helsearbeid Ergo- fysioterapi Rehabilitering Koordinerende enhet i kommunen Fastlegen Psykologer i kommunens helse og omsorgstjenester «Rask psykisk helsehjelp» - piloter Hjemmesykepleien   Personlig assistanse, praktisk bistand BPA Støttekontakter Avlastning Heldøgns helse- og omsorgstjeneste   Omsorgslønn/ avlastningstiltak Hvem har vi å spille på? Det er mange ( går ikke inn i de enkelte tjenestene i presentasjonen - det ser ulikt ut i de ulike kommunene) Bildene viser hvor mange tjenester og aktører som er omtalt her- De er også fremstilt i tabell bak i veilederen, kap 10- vedlegg. Trekke frem: Samarbeidet med fastlegen er styrket Behov for psykologer i kommunens helse og omsorgstjenester- komplementerer kommunens tilbudet kompetanse- ny satsning Rask psykisk helsehjelp «piloteres» i 17 kommuner – evalueres

20 Kommunal psykososialt kriseteam Krisesenter Overgrepsmottak
Frisklivsentralen Møteplasser og aktivitetstilbud Lærings- om mestringstjenester Kommunal psykososialt kriseteam Krisesenter Overgrepsmottak Barnevern Helsestasjon /Svangerskap og barselomsorg Helsestasjon for ungdom Skolehelsetjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Asylmottak – helsetjenester til flykning og asylsøkere Lavterskel helsetilbud Helse- og omsorgstjenester i fengsel

21 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Distrikts psykiatriske sentre (DPS) Øyeblikkelig hjelp Lærings- og mestringstilbud Boligkontor/boligtildelingsteam Lokalt NAV- kontor i kommunen (felleskontor for stat og kommune) Offentlig tannhelsetjenesten Frivillige organisasjoner Bruker- og pårørende organisasjoner Familievernkontor (Bufetat) Kriminalomsorgen (kommune- og spesialisthelsetjenesten) Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped)

22 Kapittel 7 Samhandling for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud
Samhandling er et felles ansvar Grensen mellom kommunal behandling og spesialisert behandling er ikke alltid skarp og entydig Samhandling er et felles ansvar – og her er det er stort potensiale. Grensen mellom kommunal behandling og spesialisert behandling er ikke alltid skarp og entydig. Det er betydelige variasjoner i kompetanse og kapasitet mellom kommuner / bydeler, og nærmere arbeids- og ansvarsdeling bør avklares lokalt. Kommunen skal, ved behov, henvise til spesialisthelsetjenesten. Arbeidsdelingen må være kjent og akseptert av partene. Fordelingen av ansvar og oppgaver mellom kommune og spesialisthelsetjeneste vil variere, og må tilpasses lokale forhold. Arbeidsdelingen må være kjent og akseptert av partene. Det er krav om samarbeidsavtaler.

23 Kommunen og spesialisthelsetjenesten må sammen styrke lokalt arbeid
Ulike faglige tradisjoner, virkemidler og kompetanse - sammen tilby et bredt spekter av tjenester og tilnærmingsmåter Forutsetter god dialog og interesse for hverandre - likeverd og respekt for hverandres kompetanse - faglig innsikt vil utvide kompetansen for begge Behov for strukturerte samhandlingsformer Spesialisthelsetjenesten skal understøtte, ikke erstatte, kommunale tjenester Kommunen og spesialisthelsetjenesten har med seg ulike faglige tradisjoner ……….m.m…sammen tilby bredt spekter.. ………… Viktig med gjensidig respekt for hverandres arbeidsfelt og kompetanse – og gjøre hverandre gode. Gjensidig kompetanseutveksling vil gi økt faglig innsikt for begge nivå- spesialist er ekspert på noe – kommunen på noe annet( bl.a hvordan jobbe i andre hjem…og lokalkjennskap til kommunens tilbud og muligheter) Brukerstyrte tilbud og ambulante tjenester, hvor kommune og spesialisthelsetjenesten samhandler, bør videreutvikles.

24 Anbefalte samhandlingstiltak
Regelmessige møter Rådgiving, veiledning og kompetanseoverføring Hospitering Felles tjenestenettverk Bruker – og pasientforløp Tilgjengelighet Individuell plan (IP), Kriseplan Ta i bruk ny teknologi, e-helsetiltak Anbefalte samhandlingsmetoder gir kommunen praktisk faglig støtte, uten at brukeren sendes mellom tjenestenivåene, mens spesialisthelsetjenesten får et bredere perspektiv på brukerens behov og livssituasjon. Viktig med gjensidighet i rådgivning, veiledning og kompetanseoverføring. Spesialist er lovpålagt råd- og veiledningsplikt overfor kommunen. Finne gode former.

25 Kvalitet, kompetanse og tjenesteutvikling
Kapittel 8 Kvalitet, kompetanse og tjenesteutvikling Kontinuerlig prosess Kvalitet, kompetanse og tjenesteutvikling er en kontinuerlig prosess, og hvor ledelsen har et særlig ansvar for å iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid Dette kapittelet har NAPHA , Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid bidratt sterkt i – og metoder er tydelig beskrevet.

26 Kvalitetsarbeid - systematisk og integrert for å sikre og forbedre tjenestene.
Metodikk for kvalitetsforbedring beskrevet Kompetanse og kompetansekrav Brukeres erfaringer skal anvendes Sårbarhetstenkning og analyse i egne tjenester Allmenne tilsynserfaringer for å speile egen virksomhet Ledelsen bør iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid Kvalitetsarbeid må være systematisk og integrert for å sikre og forbedre tjenestene. Kapittelet bygger på Kvalitetsbegrepet slik det er definert og omtalt i nasjonal strategiplan for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005–2015) «... og bedre skal det bli!» (161), «Nasjonal helse- og omsorgsplan» og «Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester» utdyper og presiserer nasjonale krav og Forventninger til kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) Bygger på : Forbedre ledelse og organisasjon • Styrke brukeren • Styrke utøveren • Følge med og evaluere tjenestene Kompetanse og kompetansekrav: - Feltet krever flerfaglig tilnærming og særskilt kompetanse om rus – og psykiske helseproblemer på flere områder: - Også grunnleggende kompetanse på vold og traume, forebygging av selvmord og selvskading, samt vold i nære relasjoner Forsvarlighetskravet understreker at tilstrekkelig fagkompetanse skal sikres i tjenestene.

27 Kapittel 9 Lovgrunnlaget Tydeliggjør rettigheter og plikter
Kapitlet Lovgrunnlaget - tydeliggjør rettigheter og plikter

28 Sørge-for-ansvar for tjenester
Kommunens plikt til å tilby eller yte tjenester til personer med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer gjelder alle typer tjenester. Besvarer Ofte stilte spørsmål: Har kommunen ansvar for utredning, diagnostisering og behandling av personer med psykiske problemer og rusmiddelproblemer? Hva vil være et forsvarlig tjenestetilbud? Hva ligger i kommunens ansvar for oppfølging i bolig? Når gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak? Hvilken adgang har kommunen til å vektlegge økonomiske hensyn ved tildeling av tjenester? m.fl.... Kapitlet konsentrerer seg om tjenestenes «Sørge –for- ansvar» Det gjelder for både kommunene og RHFenes lovpålagte sørge for ansvar for tjenester. Det gjelder f.eks….at . Kommunens plikt til å tilby eller yte tjenester til personer med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer - gjelder alle typer tjenester Kapitlet besvarer kort- og konkret noen Ofte stilte spørsmål Her er noen eksempler: Her er også svarene...fra veilederen -Sies ikke (er bare bakgrunnsinfo) Har kommunen ansvar for utredning, diagnostisering og behandling av personer med psykiske problemer og rusmiddelproblemer? Ja- Helse- og omsorgstjenesteloven fastslår at kommunen har ansvar for utredning, diagnostisering og behandling. Sammenholdt med lovens presisering av ansvaret for personer med psykiske problemer og rusmiddelproblemer, gir loven kommunen et klart ansvar. Dette omfatter personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Ved behov skal kommunen henvise til spesialisthelsetjenesten. Hva vil være et forsvarlig tjenestetilbud? Om et tilbud kan betegnes som forsvarlig vil bero på en helsefaglig og/eller sosialfaglig vurdering i det enkelte tilfellet. For eksempel: Hvis plass i institusjon er eneste alternativ for at hjelpen er å anse som forsvarlig i det konkrete tilfellet, vil vedkommende pasient eller bruker ha et rettskrav på opphold i institusjon. Kommunens plikt til å tilby visse tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3, særlig § 3-2 første ledd, vil være veiledende for hva en person med rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester kan forvente av tilbud. Hva ligger i kommunens ansvar for oppfølging i bolig? Kommunen har plikt til å sørge for nødvendige oppfølgingstjenester i bolig. Aktuelle tjenester er blant annet råd og veiledning, helsetjenester i hjemmet, og personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring28. Disse tjenestene vil for eksempel ytes fra hjemmetjenesten, herunder hjemmehjelp og hjemmesykepleie, eller fra psykisk helsetjeneste, rustjeneste eller øvrige helse- og omsorgstjenester. Det er den enkeltes individuelle behov som er utgangspunktet for hvilke typer tjenester kommunen skal yte i bolig. Det kan dreie seg om behov for en enkelt type tjeneste, eller behov for en rekke ulike og samtidige tjenester. Det sosialfaglige arbeidet er en sentral del av kommunens ansvar for oppfølging i bolig. Når gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak? Forvaltningsloven kapittel IV og V om forberedelse, utforming og underretning om enkeltvedtak gjelder som hovedregel ikke for vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 229. For eksempel vil en konsultasjon hos fastlegen og utarbeidelse av IP ikke omfattes av forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Reglene gjelder imidlertid for vedtak om bestemte tjenester hvis hjelpen forventes å vare lenger enn to uker30. Dette er et sentralt unntak fra lovens hovedregel, og medfører krav om enkeltvedtak for følgende tjenester: helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, plass i institusjon, avlastningstiltak, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. For eksempel vil booppfølgingstjenester kunne omfatte «personlig assistanse» og/eller «helsetjenester » i hjemmet», og derved kreve enkeltvedtak når tjenestene forventes å vare lenger enn to uker. Hvilken adgang har kommunen til å vektlegge økonomiske hensyn ved tildeling av tjenester? Rettskravet på nødvendige helse- og omsorgstjenester er ikke ubegrenset. Hjelpen må være nødvendig, og det må ligge innenfor kommunens muligheter å yte den. Behovet til den enkelte vil måtte veies opp mot fellesskapets behov, og det kan legges vekt på kommunens økonomiske ressurser. Selv om det foreligger en viss ressursbegrensning i kommunens plikt til å tilby tjenester, vil kommunen aldri kunne gå under den norm som følger av Forsvarlighetskravet i det enkelte tilfellet («Fusa-dommen»(173)). Dette er et minstekrav som kommunen ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi. Det er en forutsetning at behov for nødvendig helsehjelp som krever annen kompetanse enn den kommunen kan eller skal tilby, henvises til spesialisthelsetjenesten.

29 Kapittel 10 Vedlegg Oversikt, inspirasjon og kunnskap
Dette kapitlet gir Oversikt over viktige områder som kan inspirere til kontakt og ny kunnskap

30 Vedlegg Oversikter over:
Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere innen psykisk helse og rus Kunnskaps- og kompetansesentre Bruker og pårørendeorganisasjoner Sentrale aktører og tjenester - i kommune, stat, fylkeskommune og frivillige. Ad. 1 Helsedirektoratet er eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § Alle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere kan lastes ned på Ad. 2 Kunnskaps- og kompetansesentre er sentrale i myndighetenes satsning på å styrke kompetansen på tvers av tjenesteområder. Det pågår en gjennomgang av alle sentrene utenfor spesialisthelsetjenesten, hvor målet med gjennomgangen er en bedre ressursutnyttelse, mer helhetlig og tettere samhandling mellom aktørene på feltet og at man til enhver tid har de kompetansesentra tjenestene har behov for. Ad. 3 Oversikten viser mangfoldet av bruker – og pårørendeorganisasjoner innen rusfeltet og psykisk helsefeltet– og gjøre det lettere å ta kontakt

31 I hver kapittel kan du fordype deg og finne langt mer Lykke til i det videre arbeidet Veilederen kan bestilles hos: Helsedirektoratet (publikasjonsnummer: IS-2076) Helsedirektoratet samarbeider med FM og kompetansemiljøer i videre implementeringsarbeid. Veilederen er gratis, Helsedirektoratet betaler portoen. Den som bestiller betaler kun et veldig lite ekspedisjonsgebyr.