Anmodningen om bosetting 2009 Møte med Eigersund kommune

Presentasjon om: "Anmodningen om bosetting 2009 Møte med Eigersund kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Anmodningen om bosetting 2009 Møte med Eigersund kommune
•

2 Utfordringen Nye landsmenn trenger en kommune å bo i
Flere i 2009 enn tidligere Er det vanskeligere å få bosette seg i en kommune enn det er å få opphold i Norge? Kommune-Norge må bosette alle som får opphold Vil Eigersund kommune bosette 25 personer i 2009? Antallet som skal bosettes i 2009 (8200) har ikke vært høyere siden i 1994 Det kan vel ikke være vanskeligere å få lov å bosette seg i en kommune enn det er å få opphold i Norge? Alle som får opphold skal bosettes i en kommune. Bosetting er frivillig for kommunene, men når noen sier nei, må andre bosette flere. •

3 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Etablert i 2006 Vår visjon: ”Like muligheter og levekår i et flerkulturelt samfunn - gjennom å være en pådriver for integrering, deltagelse og arbeid” Oppgaver: Bosetting Fordele tilskudd til kommunene Kvalifisering Arbeidsliv Dialog og mangfold Tolk Tvangsekteskap Organisert i 6 regionale enheter og 6 avdelinger •

4 Disposisjon Hvor mange kommer og hvem er de? Ressurser og resultater
Statlige tilskudd i integreringsarbeidet •

5 Bosettingsbehov i 2009: 8200 Dette er flere enn under Bosnia-tiden på midten av 1990-tallet Men vi klarte det da! Bosettingsbehovet for 2008 (5000) og 2009 (8200) er prognoser bosatt årlig fra 2000 Bakgrunn (se også figur i ”Beredskapsfoiler” – ”Asylankomster og prognoser”) Kraftige økning i tallet på nye asylsøkere tidlig i 2008 som økt utover året. Prognosene er på bakgrunn av dette oppjustert flere ganger. Nåværende prognose er på asylankomster i 2008. Høsten er for øvrig erfaringsmessig perioden med de høyeste ankomsttallene. Foreløpig har ikkje de store ankomsttallene materialisert seg i tilsvarende mange vedtak av tillatelser som danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp. UDI har nå bygget opp kapasiteteten og vi regner med å se resultatene av dette utover høsten, vinteren og langt inn i neste år. *2679 bosatt per •

6 Tilbakemelding til kommunene 1995:
Brev til 277 kommuner som bosatte flyktninger av 4. januar 1995: ”Resultatet har blitt at vi i 1994 bosatte om lag personer, mer enn 3 ganger flere enn i hvert av de siste årene. Dere har virkelig vist hva kommune-Norge kan få til, og jeg er svært glad på vegne av de flyktningene som har fått et nytt hjem i år.” Daværende kommunalminister Gunnar Berge inviterte til nasjonal dugnad for å bosette alle som trengte et hjem i 1994. Resultatet var imponerende. Gunnar Berge skrev 4. januar 1995 til de 277 kommunene som hadde bosatt flyktninger i 1994: ”Resultatet har blitt at vi i 1994 bosatte om lag personer, mer enn 3 ganger flere enn i hvert av de siste årene. Dere har virkelig vist hva kommune-Norge kan få til, og jeg er svært glad på vegne av de flyktningene som har fått et nytt hjem i år.” Resultatet viser at kommunene kan klare store utfordringer. IMDi vil gjøre alt vi kan for å samarbeide med kommunene om å levere like gode resultater i 2009 som rekordåret 1994. Kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge (1995) •

7 Busetting i ROGALAND 2007 Kommune
Busette i målgruppa til intro-program Eigersund 20 (+3) Gjesdal 4 (+6) Haugesund 40 (+5) Hjelmeland 5 Hå 5 (+1) Karmøy 20 (+6) Klepp 13 (+11) Lund 6 Randaberg 4 I fjor bosatte dere 132 flyktninger, Inkludert familiegjenforente. Godt antall! I år har Sogn og Fjordane blitt bedt om å bosette i 110 flyktninger i år, bosettingsbehov for 2008 estimert til 5000. 7 7 • • • IMDi Vest, Bergen 7 7

8 Busetting i ROGALAND 2007 Kommune
Busette i målgruppa til intro-program Rennesøy 6 Sandnes 42 (+9) Sola (+4) Stavanger 55 (+32) Strand 7 Time 20 (+2) Tysvær 11 (+1) Totalt 258 (+80) I fjor bosatte dere 132 flyktninger, Inkludert familiegjenforente. Godt antall! I år har Sogn og Fjordane blitt bedt om å bosette i 110 flyktninger i år, bosettingsbehov for 2008 estimert til 5000. 8 8 • • • IMDi Vest, Bergen 8 8

9 Busetting i ROGALAND 2008 Kommune
Busette i målgruppa til intro-program Eigersund 17 (+4) Gjesdal 11 (+3) Haugesund 23 Hjelmeland 2 (+2) Hå 9 Karmøy 21 (+6) Klepp 5 (+8) Lund 5 (+1) Randaberg 17 I fjor bosatte dere 132 flyktninger, Inkludert familiegjenforente. Godt antall! I år har Sogn og Fjordane blitt bedt om å bosette i 110 flyktninger i år, bosettingsbehov for 2008 estimert til 5000. 9 9 • • • IMDi Vest, Bergen 9 9

10 Busetting i ROGALAND 2008 Kommune
Busette i målgruppa til intro-program Sandnes 45 (+3) Sola 5 (+1) Stavanger 73 (+16) Strand 10 (+2) Time 21 Tysvær 9 (+2) Vindafjord 1 Totalt 274 (+48) I fjor bosatte dere 132 flyktninger, Inkludert familiegjenforente. Godt antall! I år har Sogn og Fjordane blitt bedt om å bosette i 110 flyktninger i år, bosettingsbehov for 2008 estimert til 5000. 10 10 • • • IMDi Vest, Bergen 10 10

11 Anmodninger 2009 •

12 Hvem er det som kommer? De nye innbyggerne kommer fra: Eritrea Irak
Somalia Palestina Afghanistan Mange enslige menn Økende antall enslige barn og unge under 18 år 2007: 120 2008: 230* 2009: 500* De konkrete bosettingene skjer i samarbeid med den enkelte kommune Om nasjonaliteter: Det er flest positive vedtak i forhold til søknader fra Eritrea, Irak, Somalia, statsløse palestinere og Afganistan så langt i år. Det er også blant disse gruppene de fleste som nå kommer, kommer fra. Hittil i år er nærmere 6 av 10 asylsøkere enslige menn. De siste årene har det vært 43-50% enslige menn. Per var 45% av de som har fått opphold i år, enslige menn, og 10% enslige kvinner (altså 55% enslige og 45% i familie). Andelen enslige er noe høyere enn den har vært de siste årene. I 2007 ble det bosatt 120 enslige mindreårige, pr var det bosatt 109 enslige mindreårige. Tallene for 2008 og 2009 er prognoser. EMA-Prognosene for 2008 og 2009 er hhv 1250 og I kom det ca årlig. I de enkelt bosettingssakene samarbeider IMDi med den enkelte kommune, basert på IMDis behov (må skaffe plass til de som faktisk skal bosettes) og hva kommunen kan tilby (tjenestetibud og hvem som er bosatt tidligere/bor der nå). •

13 Når kommer de nye innbyggerne?
Kommunene vedtar innen 15. november hvor mange de vil bosette Gir IMDi en oversikt over hvor flyktningene kan bosettes Dialog mellom kommunen og IMDi om hvilke typer plasser som vil være tilgjengelig og når Hvor mange og hvem kan flytte til kommunen? Når kan det skje? Tilflytting skjer gjennom hele kalenderåret, etter avtale med kommunen Få fram at bosetting av de enkelte skjer i dialog med kommunene En fordel for IMDi om kommunene kan holde oss orientert om tilgangen på boliger, og når en ser for seg at bosetting kan skje/er ønskelig Bosetting skjer gjennom hele året, både for dem som kommer fra mottak og overføringsflyktninger •

14 Disposisjon Hvor mange kommer og hvem er de? Ressurser og resultater
Statlige tilskudd i integreringsarbeidet •

15 Introduksjonsprogrammet: - Nøkkelen til god integrering
Kartlegging og kvalifisering Gir grunnleggende ferdigheter i norsk, samt innsikt i norsk samfunnsliv Forbereder deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller motivere til utdanning Personer som deltar i programmet mottar ”lønn” i form av introduksjonsstønad 5 av 10 deltakere er i jobb eller utdanning etter gjennomført program 7 av 10 deltakere er økonomisk selvhjulpne etter gjennomført program Gjennom introduksjonsprogrammet skal bidra til å få fram deltakernes kompetanse og potensiale IMDi har veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene og deres arbeid med ordningen 33 prosent er i jobb og 17 pst i utdanning, jft. Kakediagram i senere foil 71 prosent av de som avsluttet/avbrutt programmet i løpet av 2007 var i følge kommunenes innrapporteringer ikke mottakere av økonomiske overføringer ved avslutningstidspunktet. Dette kan tolkes som at de er økonomisk selvhjulpne gjennom sin deltakelse i arbeidslivet, eller at de er økonomisk forsørget av familie eller andre. •

16 Intro-program: byggesteiner
Arbeid/utdanning Praksis/tiltak Språktrening Norsk - Samfunnskunnskap Introduksjonsprogram inneholder flere elementer som overlapper i tid og hvor noen tiltak er forutsetning for de øvrige. For å forstå helheten er kunnskap om delene og sammenhengen mellom disse nødvendig. Individuell plan – fast kontaktpunkt Kartlegging - Vedtak •

17 Intro-program: byggesteiner
Arbeid/utdanning Praksis/tiltak Språktrening Norsk - Samfunnskunnskap Denne har animasjon ift. byggestenene ved fremvisning. Introduksjonsprogram inneholder flere elementer som overlapper i tid og hvor noen tiltak er forutsetning for de øvrige. For å forstå helheten er kunnskap om delene og sammenhengen mellom disse nødvendig. Individuell plan – fast kontaktpunkt Kartlegging - Vedtak •

18 Resultatmål Mål: 65% av deltakerne skal over i arbeid og utdanning
Faktorer som fremmer god måloppnåelse Organisering og samarbeidsrutiner Tett oppfølging Individuelt tilpasset program Resultat 2007: Eigersund kommune 2007: Figur 3 er på nasjonalt nivå. Hvorfor resultatfokus? For å se om ordningen fungerer etter hensikten For å vurdere hva som kan gjøres for å oppnå et bedre resultat For å bruke virkemidlene vi har til rådighet på en målrettet og effektiv måte. (Virkemidlene vi har: prosjektmidler, informasjon, veiledning, opplæring, rapportering, møter med kommuner og andre relevante samarbeidspartnere) Programrådgivere. For å oppnå bedre resultater i arbeidet med introduksjonsordningen er det avgjørende at programrådgiverne har oppdatert kunnskap, informasjon og relevant kompetanse. Programrådgiveres kompetanse kan bidra til at flere deltakere i introduksjonsordningen deltar i arbeids- og samfunnsliv etter endt program og at rettssikkerheten for den enkelte deltaker bedres. Ting som er på gang. Høgskoleutdanning for programrådgivere Intro-sider på IMDis hjemmesider med relevante tiltak, metoder og verktøy for programrådgivernes i deres oppgavehåndtering. Intro-sidene vil bygge på Wikipedia-konseptet hvor programrådgivere kan legge inn egne artikler og kommentarer. •

19 Måloppnåelse i Eigersund
Et av de beste kvalifiseringsprogrammene i Norge. Bra samarbeid med lokalt næringsliv og NAV arbeid Et arbeid som blir lagt merke til De som blir bosatt i Eigersund er heldige! •

20 Best resultater i små kommuner
Personer som har avsluttet introduksjonsprogram fordelt på status. Store, mellomstore og små kommuner. Store kommuner: 100 eller flere deltakere i perioden (19 kom.) Mellomstore kommuner: deltakere i perioden (40 kom.) Små kommuner: deltakere i perioden (150 kom.) 20 20 • • •

21 God opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere
Resultatkrav 2008 60 pst. av de som går opp til prøve skal bestå skriftlig del halvår 08 Norskprøve 2: 54% besto. Norskprøve 3: 47% besto. 95 pst. av de som går opp til prøve skal bestå muntlig del Norskprøve 2: 93% besto. Norskprøve 3: 82% besto. Eid kommune 1. halvår 08 Norskprøve 2: % besto. Norskprøve 3: % besto. Tiltak Etterutdanningskurs for lærere og ledere i perioden Lærerne skal bl.a. bli flinkere til å: Plassere deltakerne på riktig spor Avgjøre riktig tidspunkt for å gå opp til avsluttende prøver Riktig valg av norskprøve (2 eller 3) Vurdere oppnådde resultater som grunnlag for iverksetting av tiltak Finn resultatene for kommunen! Norskprøve 2 Skriftlig Avla prøve Besto 1.Halvår (54%) 1.Halvår (49%) Hele (49%) Norskprøve 3 Skriftlig Avla prøve Besto 1.Halvår (47%) 1.Halvår (52%) Hele (49%) Antall personer som har avlagt Norskprøve 2 er høyere enn tallet for hele 2007 Med unntak av skriftlig norskprøve 2, er resultatene noe svakere, sammenlignet med 2007 Etterutdanningskursene er et samarbeid mellom VOX og IMDi I etterutdanningen for lærere høst 2008, er temaet ”Vurdering” valgt i 17 av 20 fylker De øvrige temaene er: Språkpermmetodikk, familielæring og samfunnskunnskap. •

22 Disposisjon Hvor mange kommer og hvem er de? Ressurser og resultater
Statlige tilskudd i integreringsarbeidet •

23 Økonomisk rammevilkår og hjelpemidler for bosettingen
Tilskuddsordninger fra IMDi Støtteordninger fra Husbanken Bosettingskalkulatoren •

24 Statlige tilskudd gir muligheter for godt integreringsarbeid og økonomisk gevinst
Bosettingsarbeidet er fullfinansiert fra staten Inntektene er gitt Utgiftene kan påvirkes Godt integreringsarbeid lønner seg og gir økt økonomisk handlefrihet for kommunen Integreringstilskudd: Tilskudd til norskopplæring: Særskilt tilskudd for enslige mindreårige* Tilskudd til funksjonshemmede* *Økt i forslag til statsbudsjettet 2009 * 93 980 98 430 * Gjennom integreringstilskuddet og de andre tilskuddene skal staten dekke kommunesektorens utgifter ved å bosette. Inntektssiden er mer eller mindre gitt, mens kommunene kan påvirke utgiftene. God integrering og raskt i jobb gir en vinn/vinn-situasjon for kommune og flyktning der kommunen får en økonomisk gevinst og flyktningene får delta og bidra i lokalsamfunnet. Integreringstilskuddet er foreslått økt ytterligere i Det ble senest økt i revidert nasjonalbudsjett i 2008 til Første gang det har blitt endret i løpet av året, og viser at dette er et prioritert område for staten/regjeringen. Det er forslått å øke tilskuddet for enslige mindreårige fra kroner per barn per år i 2008 til kroner i 2009 (tilsvarende prisjustering). Tilskuddet utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Tilskudd til funksjonshemmede er tilskuddet til ”Bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og adferdsvansker”, er egentlig to tilskudd: 1) Bosettingskommuner kan etter søknad innvilges et engangstilskudd på kr (foreslått økt til ,- i 2009) for bosetting av personer med funksjonshemminger og adferdsvansker. 2) Bosettingskommuner kan etter søknad innvilges tilskudd på inntil kr ,- (foreslått økt til i 2009) i inntil fem år etter første bosetting (Tilskuddet krever samfinansiering med Kommunal- og regionaldepartementets tilskudd til ressurskrevende brukere •

25 Bruk Husbankens støtteordninger
Boligtilskudd til utleieboliger Bostøtte – foreslått utvidet i 2009 Startlån Boligtilskudd til etablering Prosjekteringstilskuddet Andre tilskudd Husbanken kan gå tom for midler: Første mann til møllen! Der hvor Husbanken ikke deltar kan disse brukes. Boligtilskudd til utleieboliger blir tildelt kommuner, stiftelser og lignende for etablering av utleieboliger for vanskeligstilte. Bostøtte: personer som deltar i introduksjonsordningen kvalifiserer, behovsprøvd, dekker inntil 70% av godkjent boutgift Regelverksendringen i forslaget til statsbudsjett innebærer at om lag nye husholdninger med lav inntekt får redusert boutgiftene sine. Startlån: topplån eller fullfinansiering til boligkjøp for vanskeligstilte personer, behovsprøvd Boligtilskudd til etablering, kan gis i kombinasjon med Startlån for å redusere lånebyrden Prosjekteringstilskuddet: til tilpassing av bolig Andre tilskudd, f.eks, Kompetansetilskudd til utviklingsprosjekter I 2008 har Husbanken gått tom for midler til ulike støtteordninger allerede. Det er derfor viktig på påpeke at det kan være hensiktsmessig for kommunene å søke om midler tidlig i året. Les mer på •

26 Bosettingskalkulator
Nettbasert løsning som skal vise de økonomiske konsekvensene for en kommune av å bosette flere flyktninger Baserer seg på Beregningsutvalgets arbeid Integreringstilskuddet Utgifter knyttet til bosetting og integrering Tar utgangspunkt i at Integreringstilskuddet i gjennomsnitt dekker utgiftene kommunene har til bosetting og integrering Noen av administrasjonsutgiftene er faste (40 pst) Det vil kunne være økonomisk gunstig for en kommune å bosette flere flyktninger siden integreringstilskuddet er konstant per person mens utgiftene ikke øker tilsvarende For kommuner som allerede har et mottaksapparat for bosetting, vil det på marginen kunne være gunstig økonomisk å motta flere flyktninger enn de i utgangspunktet har sagt seg villig til Beregningsutvalget deler utgiftene til bosetting og integrering inn i: introduksjonsstønad, sosialhjelp og administrasjon (sosial rådgiving og veiledning, introduksjonsprogram, bolig/boligadm, med mer) Andelen faste kostnader i administrasjonsutgiftene er i utgangspunktet beregnet til 40 %. Dette er basert på at utgiftene til ”sosial rådgiving og veiledning” og ”introduksjonsprogram” i hovedsak er faste, mens utgiftene til ”bolig/boligadministrasjon” og de andre utgiftsområdene i hovedsak er variable. Kommunene kan selv sette inn det antallet personer de ønsker Tar ikke hensyn til ”terskler” i tjenestetilbudene. Det er sannsynligvis rom for å bosette noen flere uten at kommunen må opprette flere stillinger o.l. Men dersom en skal bosette mange flere vil en overskride noen ”terskler” som innebærer at også de ”faste” utgiftene øker. Hvor disse ”tersklene” er, vil variere både mellom tjenestetilbudene i den enkelte kommune og mellom kommunene. Andre forhold av betydning som ikke er med her: Rammetilskudd og utgiftene dette skal dekke Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Det meste/stor del av utgiftene (som i utgangspunktet skal dekkes av integreringstilskuddet) vil bli ”sprøytet” inn i den lokale (kommune)økonomien. Veksttilskudd Inntekter og utgifter som påløper fra år 6. •

27 Øverst til venstre setter en inn antallet personer en ønsker å se virkningen for. Her 3. Klikk på ”Oppdater” øverst i bildet. Den økonomiske konsekvensen for kommunen framkommer i siste linje, for hvert av de fem årene integreringstilskuddet gis, og samlet. Disse (de hvite feltene) blir automatisk oppdatert på bakgrunn av antallet personer en setter inn. Tabellen viser i utgangspunktet inntektene fra integreringstilskuddet (satsene for siste halvår 2008), og utgiftene kategorisert ihht Beregningsutvalgets rapport (justert til 2008-tall). Når det gjelder utgiftene til administrasjon, beregner Beregningsutvalget et gjennomsnitt basert på alle i målgruppen (dvs skiller ikke mellom kullene). For å ta hensyn til at utgiftene også til administrasjon sannsynligvis er høyere i begynnelsen av perioden, følger profilen på disse utgiftene i utgangspunktet profilen til integreringstilskuddet. Kommuner som kan/vil legge inn egne verdier for introduksjonsstønad/sosialhjelp/administrasjon kan gjøre det ved å markere for ”Egen” under beregningsmodell i utgifter I tillegg kan en legge til andre inntekter og utgifter. Her er det lagt til kommunale skatteinntekter og økte faste utgifter (de gule linjene). •

28 Nye grep i 2009 Hvordan skaffe tilstrekkelig antall boliger?
Private utleieboliger La flyktningene inngå private avtaler Bruke frivillige organisasjoner Mer informasjon i mottak om hva flyktningene kan forvente når de blir bosatt Kommunene er de beste til å finne lokale løsninger! For å fremskaffe nok boliger må en tenke nytt: Bruke det private leiemarkedet mer aktivt Åpne for at flyktningene selv finner bolig. Kommunene må ha ordning for maksimalt leiebeløp og minimumsstandard, jfr. Bergen og Kristiansand Bruke frivillige organisasjoner, både ift. å framskaffe flere utleieboliger, og å bistå flyktningene i når de skal finne seg en bolig (bli med på visning etc.) Sørge for at forventningene til de som skal bosettes ikke er for høye ift. det som møter dem etter bosetting. Det er de enkelte kommunene selv som best vet hvordan en kan løse utfordringene lokalt •

29 Oppsummering Flere trenger en ny kommune i 2009
Behov for en nasjonal dugnad Integreringsarbeid gir resultater IMDi ber om svar på hvor mange dere kan klare å bosette i 2009 Eigersund kommune vil bosette 25 personer i 2009 IMDi vil bistå med Generell veiledning i bosettingsarbeidet Sølve Sætre, Veiledning ift. utnyttelse av Husbankens tilskuddsordninger Kurstilbud for ansatte i kommunen Kurstilbud tas med dersom Regionen har et opplegg for kommunene Gi i så fall en kort omtale av hva kurstilbudet inneholder Utdanningstilbud for personer som jobber med introduksjonsprogram og andre oppgaver knyttet til bosetting Lokalt tilpasset •