Del 7. Kap. 49 – 56 Business-to-Business (B2B) Applications

Presentasjon om: "Del 7. Kap. 49 – 56 Business-to-Business (B2B) Applications"— Utskrift av presentasjonen:

1 Del 7. Kap. 49 – 56 Business-to-Business (B2B) Applications
How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

2 B2B Kan vi bruke B2C istedenfor B2B?
I prinsippet kan B2B erstattes med B2C, f.eks. ved å be kunden fylle ut skjema Upraktisk, siden kunden vanligvis vil ha dataene lagret i sitt datasystem og ofte store antall av ordrer Da er B2B på sin plass med overføring fra maskin til maskin (en mellomløsning er å sende ordrer etc. som vedlegg til post) Datamaskin i hver ende av kommunikasjonslinjen Data må ha riktig syntaks Formalisering på høyt nivå

3 Fordeler med B2B Rask overføring Automatisk håndtering
Kan kutte ut unødvendig papir og unødvendig manuell behandling Redusere tidsfrister

4 Miniøving Hva er lettest B2B krever et høyt formaliseringsnivå
å innføre B2B i en liten bedrift? å innføre B2B i en stor bedrift? B2B krever et høyt formaliseringsnivå I mange bedrifter har en allerede dette, for å kunne håndtere et stort antall ordrer, innkjøp, m.m. Derfor er deler av formaliseringen allerede på plass her Langt vanskeligere i små bedrifter, der fleksibilitet ofte kan være en konkurransefordel.

5 Små bedrifter Utnytter fleksibilitet
Mulig med få (viktige) ordrer/få kunder Eksempler: Bestilling: 100 enheter av type X2 for levering mandag Svar: Vi kan levere 50 mandag og 50 tirsdag Svar: Vi har bare 80 av X2, dere skal få 20 X3 (kompatibel) for samme pris

6 Store bedrifter Har mange ansatte, mange kunder, mange ordrer, kan ha mange produkter Må ha formaliserte rutiner på plass for å unngå rot Prosessene skal utføres uavhengig av person Grunnlaget for B2B er da lagt

7 B2B krever Høyt IT nivå i hver bedrift
Standardiserte overføringsformater Standardisert terminologi (på leksikalsk, syntaktisk og semantisk nivå) Elektroniske ID Sikre systemer Validering (avsender, innhold, mottaker)

8 Digital B2B har en lang historie
1960, banker og forsikringsselskaper bruker oppringte telefonlinjer til dataoverføring 1975, EDI standarden etablert for dataoverføring mellom organisasjoner Lukkede nett, spesialprogrammer Åpnet opp og forenklet med Internett/Web

9 Kap. 49. Data Exchange Krever standardisering: Problemer:
Mellom to firma Innen bransjen Nasjonal standarder Internasjonale standarder Problemer: Forskjellige data Forskjellig koding Forskjellige formater

10 I praksis Må beskrive nøyaktig hvilke dataelementer overføringen skal inneholde Må beskrive hva som er tillatte verdier i hvert felt Må beskrive struktur Må bli enige om klassifisering, koder, benevnelser m.m.

11 Problem Vi bruker forskjellige systemer Har forskjellige struktur
Forskjellig praksis for koding Løser dette ved konvertering til en felles standard

12 Konvertering Common format Manufacturer’s system Supplier’s system
Conversion Common format INTERNET

13 Kap. 50 Formalized Data Exchange
Til nå har en stort sett kunnet gjøre hva en ville innad i en organisasjon Med mer kontakt med omverdenen kommer behovet for standardisering Ytterligere forsterket med elektronisk kommunikasjon

14 Eksempler Et telefonnummer er greit i Norge, men ikke internasjonalt. Et kontonr er entydig i Norge, men bare her En dato kan skrives på mange måter ( , ) Et kundenummer, 1234, refererer til en lokal database Mål er i Norge i det metriske system, andre land kan ha andre standarder, en konvertering er ofte ikke nok (kanskje 10 mm skruer ikke finnes) Andre standarder (som for TV) kan være forskjellige Ingen av disse problemene er uløselige, men vi må avtale hva som skal gjøres i hvert tilfelle. Det tar tid.

15 Amerikansk firma tapte 7 890 000 000 kroner.
Konvertering Amerikansk firma tapte kroner. $ er ikke lik kroner, selv om kursen er 7,89!

16 Formalisert dataoverføring
Mennesker i dataoverføringen gir fleksibilitet Men ofte også inneffektivitet Med formaliserte data kan vi automatisere Vi må bli enige om standarder Ikke så enkelt, f.eks. for beskrivelse av propellere finnes det utallige koordinatsystemer og beskrivelsesmetoder Hvordan skal vi bli enige?

17 Innlesning av propelldata
Hver av Oshaug Metall’s kunder har sitt eget format. Noen har flere. Her er innlesningsdelen med to års mellomrom.

18 Isolasjon - kommunikasjon
På isolerte øyer kan kulturer utvikle seg fritt Når disse øyene skal kommunisere kommer behovet for: konvertering/oversetting standarder Datamaskinen gir belønning for standardisering (gjennom automatisering) Men kan ikke hjelpe nevneverdig til i standardiseringsprosessen

19 Standardisering Internasjonale standardorganisasjoner
Av faglige organisasjoner (som IEEE) Av store bedrifter (som Adobe, Microsoft, IBM) Kjente standarder ASCII koder, PDF ”De facto” standarder (doc, xls, docx…)

20 Kap 51. Electronic Data Interchange (EDI)
X12 (US standard), EDIFACT (UN standard) Translation software Value Added Network (VAN)

21 EDI opplegg Sterk koding Ikke lesbart for mennesker
VAN – Value Added Networks Kompleks, mange versjoner Stiv struktur, mange kommandoer Brukes mest av store firma

22 Kap 52. XML – eXtensible Markup Language
Komitee-arbeid (W3C) Eksempel: <?xml version=”1.0”?> <!doctype address SYSTEM “address.dtd”> <address> <street>2000 Fifth Avenue</street> <city>Pittsburgh</city> <zipcode>PA 15260</zipcode> </address> Vi kan definere egne tagger

23 DTD – Document TypeDefinition
Beskriver dokumentstrukturen, f.eks.: <!element address (street, city, zipcode)> <!element street (#pcdata)> <!element city (#pcdata)> <!element zipcode (#pcdata)> XML er altså et språk for å definere markup språk Vi kan definere HTML ved hjelp av XML I nyere versjoner av XML er DTD erstattet med et schema.

24 XML i dag Elementer fra dokumentsystemer, databaser og programmeringsspråk Standardisering av vokabular gjennom namespaces, f.eks.: <item xmlns:invoice= xmlns:delivery= <invoice:street> P.O.Box 5440 </invoice:street > <delivery:street > 45 Main St </delivery:street > </item>

25 Med schema og namespace
Kan vi sjekke om et XML dokument – er velformet, følger det schemastrukturen? Med typedeklarasjonene kan vi sjekke validiteten til dokumentet I B2B kan vi ikke akseptere dokumenter med feil

26 Andre verktøy XPATH, for å navigere i XML dokumenter
XSL (eXtensible Stylesheet Language) gir formatteringsinformasjon XSLT hjelper oss å transformere et XML dokument med forskjellige XSL beskrivelser Ideen er at det skal være lett å transformere et XML dokument til forskjellige layout formater: Printer, Web, PC, mobil, osv

27 SOAP For å understøtte Web services, dvs. der vi kan kalle tjenester på andre maskiner i et nettverk Basert på XML SOAP er konvolutten der vi kan legge data i XML format

28 Eksempel Soap Web service i Norges Bank <currency>USD </currency> Valuta-program Soap <value>5.68 </value> Et valutaprogram trenger dagens kurs for USD. Sender en forespørsel i XML-format til en Web tjeneste i Norges Bank. Denne returnerer kursen tilbake, også i XML format.

29 Men XML er bare standarden for å beskrive alle de standardene vi måtte trenge Må fortsatt gjøre det vanskelige arbeidet: Å bli enige om oppsettet for en: ordre transportdokument produktspesifikasjon … Med å bygge EDI opp-på XML får vi med oss mange års standardiseringsarbeide, og eliminerer samtidig noen av ulempene med EDI

30 Standardisering Ønskelig for samfunnet, men ikke alle tjener på dette
Hva skjer om alle ledige plasser på fly ligger lagret i et standard format? Om alle dokumenter følger en felles standard? Om alle forsikringer kan sammenlignes direkte? Vi har GPS, hvorfor forsøker EU å utvikle sin egen standard for satellittnavigasjon?

31 REST - Representational State Transfer
Langt enklere enn SOAP Ideen er å bruke HTTP protokollen for kommunikasjon mellom maskiner REST er: Plattformuavhengig (serveren kan kjøre Unix, klienten kan være en MAC, osv.) Språkuavhengig (C# kan snakke med Java, Visual Basic med PHP…) Standardbasert (kjører over HTTP) Takler brannmurer.

32 Eksempel – oppslag i telefonbok
Med Web Services og SOAP blir løsningen som over. Med REST som under. Dette er URL’en. Blir sent til serveren med en enkel GET-kommando, og HTTP svaret vil være de data vi ba om. Mer om REST her:

33 Kap. 53. Web services Med XML og tilhørende verktøy, som overføringsprotokollen SOAP, kan vi tilby en rekke nye tjenester, f.eks.: Værvarslingssystem på nettet, med data overført til aviser og TV stasjoner som tilpasser dette til eget format Automatisk kredittkortsjekk Få fram lagerbeholdning for en artikkel Men nå gis data i en form som kan brukes direkte av andre datamaskiner Web services har mye til felles med tidligere standarder for å kunne utføre programmer på andre datamaskiner (OLE, CORBA) Men i dag er dette enklere å realisere, spesielt om en bruker REST-teknologi

34 En ny måte å organisere IT på?
I dag velger mange store firma ett stort system (ERP- Enterprise Resource Planning) for hele virksomheten, for å kunne utnytte data mellom avdelinger I praksis betyr dette ofte at ingen får det de trenger, vi får et ”minste felles multiplum” Et alternativ er å la hver avdeling ha sitt eget system, og så bruke Web services for utveksling av data Eksempel: Norske undervisningsinstitusjoner Statoil

35 Norske undervisningsinstitusjoner
Departementet ønsker data (studiepoeng, grader, antall studenter, etc.) I dag krever de at høgskolene og universitetene bruker felles systemer Men departementet kunne fått sine data ved å kreve at alle institusjonene har felles Web services som tilbyr de data dept. krever Da kunne hver institusjon velge system fritt, så lenge Web services var en del av systemet

36 Statoil Stor institusjon Ledelsen trenger styringsdata
Velger å ha ett totalssystem (SAP) Men siden selskapet er svært inhomogent er det ikke sikkert at SAP fungerer for hver del Web services som ga styringsdata kunne vært en bedre idé

37 Web Services Vi er fra tidligere vant til å kunne utføre forskjellige tjenester på et dataanlegg (søking, lagring, beregninger…) Ideen med Web Services er å tilby samme funksjonalitet over mange anlegg, gjerne med forskjellige plattformer Ingen ny tanke, men ny innpakning Mange måter å implementere ideen på kap. 9 37

38 Skjematisk Hovedkontor Web services Web services Web services
Eget system Eget system Eget system Hver avdeling har sitt system. Fra hovedkontoret ser de like ut.

39 Beskrive tjenesten Alle opplysninger om Web tjenesten, inkl. data som det er behov for, legges inn i en formell beskrivelse. De som skal bruke tjenesten finner alle opplysninger her. Vi bygger en XML konverter rundt koden i vårt interne datasystem. Denne skal konvertere data (inn/ut) fra XML til det aktuelle prog. språket.

40 Bruk Data (beløp, kontonr, m.m.)

41 Kap. 54. Automated Value Chain
Vi bestiller en bok på Amazon Amazon leverer boka fra lager Det blir så få bøker igjen at ERP systemet til Amazon sender en ny bestilling til forlaget Forlaget er tom for bøker og sender ny bestilling til trykkeriet Trykkeriet må kjøpe mer papir Papirfabrikken må lage mer papir Sender bestilling til skogeieren som drar ut i skogen og hugger flere trær Alt dette skjer automatisk pga din bokbestilling

42 Fordeler Mindre papir Kjappere bestillingsrutiner
Vi kan ha færre enheter på lager, implementere JIT (just-in-time) rutiner Ha mindre ordrekvantum (mindre batcher)

43 Ulemper Noen ganger må det gjøres en ”åpen” vurdering på om bestillingen skal sendes: Er boka like aktuell? Skal vi lage flere vinterjakker i mars? Er andre leverandører aktuelle? Hva vil det koste å redusere batch-størrelsen?

44 Case: Rema og Ark bokhandel
Hva er bakgrunnen til kjeder som Rema eller Ark? Med IT kan en organisere innkjøp, administrasjon, regnskap, osv. for mange butikker nærmest som om det var en. Derfor gjør IT kjeder enda mer effektive enn før. Med IT kan en få et enda mer effektiv organisasjon om en styrer hele verdikjeden (vi ser at forlag kjøper bokhandlekjeder, dagligvarebutikker vil ha mer kontroll over leverandørene). IT stimulerer også til kjeder innenfor andre forretningsområder.

45 Kap. 55. Electronic Marketplaces
Portaler der leverandører og kunder kan møtes Forutsetter formaliserte spesifikasjoner Forenkler innkjøp Brukes i dag mye til ikke-produksjonsspesifikke artikler (f.eks. kontorartikler) Ikke fungert like bra i praksis for andre innkjøp

46 Mer om markedsplasser Eksempler Konkurransesituasjonen: Bilindustrien
Salg av fersk fisk (auksjoner) Oljeselskapene i Norge (ikke vellykket) Offentlige innkjøp (ikke vellykket) Konkurransesituasjonen: Om bilfabrikker bruker felles markedsplass og felles leverandører har de også besluttet å ikke konkurrere på komponenter Er innkjøp helt formalisert?

47 Kap. 56. Outsourcing Ide: Problemer:
Konsentrere oss om kjernevirksomhet Outsource alt annet F.eks. kan et flyselskap konsentrere seg om drift av fly og outsource IT Problemer: Mister vi kunnskap? Mister vi kontroll? Kan vi stole på at leverandørene gjør jobben?

48 Diskuter Røde Kors outsourcer IT drift
En bank outsourcer vakthold til Securitas SAS outsourcer IT drift Har også dette med formalisering å gjøre?

49 I dag: insourcing Ta virksomheter hjem
Mulig pga høy grad av automatisering (IT, maskiner, roboter) Kan utnytte kort vei til markeder (eks. Zara) Kan utnytte kort vei mellom design og produksjon Da betyr lønnsforskjellene mindre