Nå ser jeg at dette kan vi klare.

Presentasjon om: "Nå ser jeg at dette kan vi klare."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nå ser jeg at dette kan vi klare.
Starthjelp – et lærings- og mestringstilbud for nye foreldre av barn med nedsatt funksjonsevne eller langvarig sykdom Navn Dato Sted

2 Plan Hva er Starthjelp? Hvorfor er tilbudet viktig?
Hvordan gjennomføres det? Kvalitetssikring og evalueringsresultater

3 Hva er Starthjelp?

4 Film om Starthjelp – fortalt av en far
Gjennom bilder av far og mor i ulike situasjoner, og til fars stemme, får vi innblikk i foreldrenes situasjon og deres møte med lærings- og mestringstilbudet Starthjelp. (Filmen er 4 min 49 sek). OBS: Merk at det ofte er slik at du må gå UT av presentasjonen og åpne filmlenka utenfor presentasjonen for å spille av.)    mestring.no

5 Starthjelp Et forebyggende og helsefremmende opplæringstilbud
for foreldre som nylig har fått barn med nedsatt funksjonsevne eller langvarig sykdom Starthjelp er et forebyggende og helsefremmende opplæringstilbud. Tilbudet er gruppebasert. Tilbudet er for foreldre som nylig har fått vite at deres barn (0-6 år) har nedsatt funksjonsevne eller langvarig sykdom, og som vil ha behov for tett oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten framover. Begrepet «foreldre» inkluderer her alle voksne med en foreldrerolle overfor barnet. Foreldrene tilbys Starthjelp som en del av behandlingsforløpet og helst tidlig i forløpet, uten at de nødvendigvis uttrykker å ha problemer med sin nye familiesituasjon. Tilbudet er gruppebasert. I tilbudet er det lagt til rette for formidling av informasjon og kunnskap om de muligheter og rettigheter som familien har, om det å mestre familielivet, foreldrerollen og hverdagen og for utveksling av erfaringer. Tilbudet representerer også et møtested mellom foreldre og fagpersoner fra ulike deler av tjenesteapparatet og mellom foreldre som er i liknende situasjon. Arrangørene, som er både fagpersoner og brukerrepresentanter, tilrettelegger for veiledning og støtte ved å tilby informasjon, fagkunnskap og erfaringskompetanse, med vekt på familieperspektivet. Starthjelp er fordelt over fire virkedager i en tomåneders periode. Deltakerne møter fagpersoner som er knyttet til både spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og Nav, samt representanter fra brukerorganisasjoner og andre foreldre. mestring.no

6 Hensikt Å bidra til at deltakerne kan oppleve håp og mestring i den nye livssituasjonen og slik forebygge eller redusere psykiske helseproblemer og belastninger hos alle i familien.

7 Mål støtte foreldre gjennom å styrke kunnskap, forståelse og innsikt i deres nye situasjon legge til rette for at de kan utveksle erfaringer med andre i liknende situasjon legge til rette for at de kan utvikle varige relasjoner med andre i liknende situasjon gi grunnlag for å utvikle gode relasjoner med fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten

8 Et gruppebasert lærings- og mestringstilbud
Utgangspunktet er foreldres behov for veiledning, støtte og informasjon Erfarne foreldre og fagpersoner fra kommune og sykehus samarbeider om å planlegge, gjennomføre og evaluere tilbudet Tilpasses lokale muligheter og ressurser Fordelt over fire virkedager Gjennomføres i et samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste og erfarne foreldre

9 prioriteringslisten i tiltak 3.5.5 i Handlingsplan for habilitering
Starthjelp svarer på punkt 2 på prioriteringslisten i tiltak i Handlingsplan for habilitering av barn og unge 2009 (Helsedirektoratet, Tiltaket retter seg mot punkt 2 på prioriteringslisten i tiltak i Handlingsplan for habilitering av barn og unge 2009: Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til barn og unge med funksjonsnedsettelser.

10 Hvorfor er Starthjelp viktig?

11 Ny situasjon, nye behov Årlig fødes 3-5 % av norske barn med eller får en funksjonsnedsettelse eller en langvarig sykdom. Foreldrene trenger informasjon, kunnskap og støtte for å håndtere den nye livssituasjonen. Hvert år blir mellom tre og fem prosent av norske barn født med en funksjonsnedsettelse eller en sykdom, eller får stilt en diagnose som i stor grad får betydning for hverdagen til familien. Foreldrenes hverdag blir ny og ukjent. De opplever ofte at de står alene om å ivareta barnet best mulig og forteller at de blir utslitte i møtet med tjenesteapparatet. De bekymrer seg for søsken, og den nye livssituasjonen kan utfordre forholdet mellom mor og far og relasjoner til venner og kolleger. Slike belastninger kan igjen øke risikoen for å få egne helseutfordringer. Foreldrene har behov for støtte, informasjon og kunnskap. SSB (2012). Statistikkbanken, Levekårsundersøkelsen (helseforhold), 2005 og 2012. Tabell: 06635: Sykelighet blant barn. Sykdom, skade eller funksjonshemming, etter kjønn og alder (prosent). Hentet 30. juni 2015 fra Berg, B. & Strøm, A. (2012 a). Et annerledes og ensomt foreldreskap. Fontene Forskning 1/12, s Berg, B. & Strøm, A. (2012 b). Forståelse i særklasse: Foreldregrupper når barnet har store funksjonsnedsettelser. Sykepleien forskning nr. 4, 2012; 7. Wendelborg, C. & Tøssebro, J. (2009). Helsestatus til foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. En sammenstilling av data fra HUNT 2 og Forløpsdatabasen FD-Trygd. NTNU Samfunnsforskning AS, Avdeling for mangfold og inkludering.

12 Lærings- og mestringstilbud for voksne med brukermedvirkning kan bidra til
å forebygge tilbakefall og redusere reinnleggelser økt deltakelse i arbeidsliv og i sosiale aktiviteter at deltakerne opplever støtte, større tro på egenmestringsevne og håp Stenberg mfl. (2016). Fønhus mfl. (2015), Tayyari Dehbarez mfl. (2015), Lyngaard mfl. (2014), Forskning viser at gruppebaserte lærings- og mestringstilbud (self-management programs) som ”bruker BM” bidrar på ulike vis. Det er rimelig å tenke at dette også kan overføres til voksne pårørende. For øvrig driver NK LMH med en kunnskapsoppsummering over forskningslitteratur om tilbud for pårørende, og dette arbeidet vil kunne svare tydeligere på hvordan tilbud som Starthjelp kan ha betydning for deltakerne. mestring.no

13 Lærings- og mestringstilbud med brukermedvirkning
”viser lovende resultater når det gjelder å bidra til å redusere helseøkonomiske kostnader” Boland m.fl.( 2013),Boren m.fl. (2009), Brady m.fl. 2012, de Bruin m.fl. (2011), Stenberg mfl. (pågående). (Una Stenberg, seniorforsker ved NK LMH leder arbeidet med en systematisk litteraturstudie som ser på helseøkonomiske effekter av gruppebaserte lærings- og mestringstilbud. Studien er sendt til publisering i aktuelt tidsskrift. Per venter vi tilbakemelding innen årsskiftet om artikkelen blir antatt. Resultatene ser meget lovende ut hva gjelder helseøkonomiske ressurser. Når du bruker dette - sjekk mestring.no – under spalten ”Hva sier forskningen” – om artikkelen er publisert. Da kan du henvise til denne i stedet.) mestring.no

14 Del av familiens behandlingsforløp
Potensielle deltakere henvises via ulike tjenester som foreldrene møter i oppfølgingen habiliteringstjeneste helsestasjon fysioterapeut sykehusavdelinger andre aktuelle tjenester relevante brukerorganisajoner Tilbudet finnes i alle regioner – se egen slide. Foreldrene tilbys Starthjelp som en del av behandlingsforløpet og helst tidlig i forløpet, uten at de nødvendigvis uttrykker å ha problemer med sin nye familiesituasjon. ”Alle deltar” ; godt poeng overfor ledelse – del av forløpet Fra evalueringsresultatene De fleste foreldrene har blitt anbefalt Starthjelp fra fagpersoner i spesialisthelsetjeneste (32%) eller på helsestasjon (19%). Den resterende halvparten har fått kjennskap til Starthjelp gjennom andre kommunale tjenester, familie eller venner, via nettet, lokale brukerorganisasjoner eller andre foreldre. Fastleger har anbefalt tilbudet i svært liten grad (1%).

15 Hvilke behov imøtekommer Starthjelp
For deltakerne: bidrar til mestring av egen og familiens livssituasjon og gode pasientforløp for barnet For fagpersoner og brukerrepresentanter: et kvalitetssikret tilbud med verktøy for praksis For ledelsen i HF og kommuner: sentrale føringer for helse- og omsorgstjenesten 1. Helhetlig tjenestetilbud (utfyller spesialisthelsetjenestens tilbud), 2. Kvalitetssikret – bygger på kunnskap og erfaring 3. Oppfyller pålegg i styrende dokumenter og i lovverk (Se Starthjelphåndboka for referanser) mestring.no

16 Hvordan gjennomføres Starthjelp?

17 Starthjelphåndboka er et verktøy for å støtte ledere, fagpersoner og brukerrepresentanter i arbeidet med å etablere Starthjelp som en del av gode pasientforløp. Håndboka er ment som en anbefaling og et utgangspunkt for de prosessene og vurderingene som må gjøres lokalt ved etablering av lærings- og mestringstilbudet Starthjelp. Håndboka er ikke ment som en «oppskrift» som skal følges strengt. Det er viktig og nødvendig å gjøre egne vurderinger i utviklingen av tilbud ut fra lokale ressurser, samarbeid, befolkningsgrunnlag, organisering og geografi. Håndboka vektlegger brukermedvirkning både i utvikling og gjennomføring av tilbudet, og det legges opp til samarbeid innad ved helseforetaket eller i kommunen, mellom forvaltningsnivåene og med frivillige lag og organisasjoner. Selvorganiserte selvhjelpsgrupper ses som en mulighet i forlengelsen av tilbudet.

18 Hvilke kvaliteter har håndboka?
utviklet etter initiativ fra praksisfeltet resultat av tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom aktører på ulike nivåer og områder stor grad av brukermedvirkning basert på kunnskap og evalueringsresultater utviklet over tid, vært på høring, blitt justert fleksibel og praktisk

19 Hovedtema for de fire samlingene
Systemene rundt oss Familie og nettverk Håp og mestring Samspill med barnet I Starthjelp er det lagt til rette for formidling av informasjon og kunnskap om de muligheter og rettigheter som familien har, om det å mestre familielivet, foreldrerollen og hverdagen og for utveksling av erfaringer. Tilbudet representerer også et møtested mellom foreldrene og fagpersoner fra ulike deler av tjenesteapparatet og med foreldre som er i lignende situasjon som dem selv. Tema som gjennomgås av aktuelle fagpersoner fra tjenesteapparatet og erfarne foreldre er: Systemene rundt oss Familie og nettverk Håp og mestring Samspill med barnet Temaene er plukket ut av foreldre som selv har vært i denne situasjonen.

20 og evalueringsresultater
Kvalitetssikring og evalueringsresultater

21 Kvalitetssikring av Starthjelp
NK LMH ivaretar et eksternt kvalitetsregister for tilbudet samarbeider med arrangørene om evaluering av hvert kurs gir kontinuerlige tilbakemeldinger til arrangørene om kvaliteten på deres kurs og tips til eventuelle forbedringer NK LMH har, basert på innspill og evalueringsresultater laget nye evalueringsskjema (tatt i bruk fra 2015) forfattet artikkel ( oppdatert håndbok for Starthjelp (2017) Arrangørene sender anonymiserte evalueringsskjema til NK LMH som registrerer data og gir tilbakemelding om kursets kvalitet og eventuelle forbedringspotensialer. Vedrørende eksterne kvalitetsregistre: Et kvalitetsregister er en strukturert sammenstilling av opplysninger som brukes til å evaluere helsehjelpen som gis, for eksempel fra kilder som journal, spørreskjemaer, intervju, observasjon, tester og andre medisinske registre. Kvalitetssikring krever lovlig tilgang til nødvendige opplysninger, lovlig behandlingsgrunnlag og melding til personvernombudet eller konsesjon fra Datatilsynet. Uansett type kvalitetsregister, kan registeret bare inneholde opplysninger som er nødvendige for det konkrete kvalitetssikringsformålet, og opplysningene skal være så lite identifiserbare som mulig. Graden av identifiserbarhet skal begrunnes. Eksterne kvalitetsregistre uten samtykke: Helseregistre som opprettes for kvalitetssikringsformål på tvers av virksomheter (som ikke har felles journalsystem). Helsepersonelloven § 29 b åpner for at Helse- og omsorgsdepartementet kan bestemme at helseopplysninger kan eller skal gis til bruk for helseanalyser og kvalitetssikring, administrasjon, planlegging eller styring av helse- og omsorgstjenesten uten hinder av taushetsplikt. Beslutningsmyndigheten er delegert til Helsedirektoratet. En slik behandling vil medføre konsesjonsplikt jf. helseregisterloven § 7, jf. personopplysningsloven § 33. Kopi av søknad angående dispensasjon fra taushetsplikten vedlegges meldeskjema. Personvernombudet utformer søknad om konsesjon til Datatilsynet. Søknad til de ulike instanser anbefales å gjøres samtidig. I motsetning til intern kvalitetssikring kan kvalitetssikring av helse- og omsorgstjenesten som sådan gjennomføres av virksomheter som ikke er under instruksjon av den virksomheten hvis kvalitet skal kartlegges. Det betyr at virksomheter som ikke er en del av helseforvaltningen kan være behandlingsansvarlig for denne typen kvalitetsregistre.

22 Sitater fra deltakerne ved kursstart
”Vanskelig å få forståelse/hjelp hos helsevesenet” ”Ubeskrivelig sliten” ”Usikker”

23 Deltakerkarakteristika
I gjennomsnitt 34 år Begge kjønn er godt representert, noen flere mødre enn fedre Flest har barn med nedsatt funksjonsevne eller langvarige sykdom som er yngre enn 3 år Flest med norsk som morsmål Rimelig jevn fordeling mellom de med lavere og høyere utdanning 70 % er yrkesaktive De med flere barn er svært opptatt av hvordan ivareta søsken Basert på evalueringsresultater Både menn og kvinner har deltatt på Starthjelp, men det er en overvekt av kvinner (61%). Gjennomsnittsalderen er 34 år. De fleste barna (72%) er under 3 år gamle når foreldrene deltar. Omtrent halvparten (53%) av foreldrene har utdanning utover videregående skole. 6% har kun gjennomført grunnskole. 31% har tatt høyere utdanning i 1-4 år, mens 22% har tatt høyere utdanning i 4 år eller mer. Deltakernes sosioøkonomiske status er ikke kjent. De fleste har norsk som morsmål. 8% oppgir at de har et annet morsmål, uten at dette eller deres kulturbakgrunn er kjent. mestring.no

24 Evaluerings- resultater
Foreldrenes forventninger til å få mer kunnskap og råd knyttet til spesifikke tema ved kursstart, og hvorvidt disse ble innfridd. Referanse: Figuren viser foreldrenes forventninger til de ulike temaene ved oppstart, og i hvilken grad disse ble innfridd i løpet av tilbudet. For alle utsagnene svarte mellom 35-70% av foreldrene at forventningene ble innfridd i stor grad. Summert, viser figur 1 at flere enn 80% (81-97%) oppgav at deres forventninger ble innfridd i noen grad eller i stor grad. Det som utpeker seg er at 16% svarte at forventningene i liten grad ble innfridd når det gjaldt å få kunnskap og råd om hvordan ivareta søsken. Evalueringen viser at foreldrene generelt hadde høye forventninger til å få informasjon og kunnskap om samtlige av Starthjelps tema, og at forventningene til innholdet jevnt over ble godt innfridd. Dette tolkes som at foreldrene generelt synes temaene er relevante.

25 Starthjelp i Norge Helse Nord Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
Nordlandssykehuset, Bodø Helse Midt Helse Nordmøre og Romsdal, både i Kristiansund og Ålesund Trondheim kommune Helse Vest Helse Fonna, Haugesund Helse Førde, Førde Helse Bergen, Bergen Helse Sør-Øst Sykehuset Telemark, Skien Oslo universitetssykehus, Oslo Sykehuset i Østfold Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Alle disse stedene har gjennomført Starthjelp. Når neste kurs arrangeres må undersøkes ved hvert sted. Merk at det varierer hvem som er hovedarrangør, men at Starthjelp ALLTID arrangeres i et samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, og med erfarne foreldre eller brukerrepresentanter involvert.

26 Sitater fra deltakerne ved sluttført kurs
”Bedre. Er ikke alene” ”Sliten, men har mer overskudd enn på lenge, optimistisk” ”Har lært meg å være mer bestemt og kreve min rett, altså barnets rett til hjelp. Fått på plass IP i kommunen og henvisning videre”

27 Evalueringsresultater av Starthjelp viser:
“Kurset Starthjelp gir foreldre svar på mange spørsmål. Dermed kan hverdagen bli enklere.” Nasjonalt tilbud som tilfører foreldre kunnskap de trenger i den situasjonen de er i. Tilbys over hele landet, I alle regioner. Deltakerne er både mødre og fedre – med omtrent like mange med høyere som lavere utdanning. (Dette sies det mer om I egen slide). Tilbudet kan regnes som likeverdig og som at det imøtekommer behov på flere nivåer (som vi ser I neste slide).

28 Vil du vite mer om Starthjelp?
Se: Meld deg inn i Nettverk for Starthjelp:

29 ”Det er mange rundt oss som kan hjelpe. Vi har følt oss så ensomme
”Det er mange rundt oss som kan hjelpe. Vi har følt oss så ensomme. Nå ser jeg at dette kan vi klare.” (Sitat fra deltaker)

30 For mer informasjon om NK LMH, besøk www.mestring.no
Meld deg på vårt nyhetsbrev Bli med i et fagnettverk? Følg oss på Takk for oppmerksomheten