Norges beskyttelse av retten til selvbestemmelse for utviklingshemmede

Presentasjon om: "Norges beskyttelse av retten til selvbestemmelse for utviklingshemmede"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norges beskyttelse av retten til selvbestemmelse for utviklingshemmede
Kjersti Skarstad Doktorgradsstipendiat

2 Hva er retten til selvbestemmelse?
Alle mennesker skal kunne bestemme over sine egne liv. De som trenger det, skal få hjelp til å ta egne avgjørelser Retten til selvbestemmelse (eller det å ha rettslig handleevne) handler litt enkelt sagt om å kunne bestemme over sitt eget liv. (klikk) Det er en menneskerettighet som alle mennesker har. Det står for eksempel om retten til selvbestemmelse i verdenserklæringen, i konvensjon for sivile og politiske rettigheter, og for funksjonshemmede er den eksplisitt anerkjent i art.12 av konvensjon om rettigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tillegg til å være formulert som en egen rettighet så er også selvbestemme et grunnleggende menneskerettsligprinsipp og et viktig element ved alle mr. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss- og med hvem, hva våre meninger skal være, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten ikke menneskerettigheter. Så når utviklingshemmede ikke får bestemme selv hvor og med hvem de vil bo f.eks så handler dette både om retten til bolig, men også om retten til selvbestemmelse. (k) Noen trenger hjelp til å fatte beslutninger, da skal de få hjelp til å kunne ta egne avgjørelser.

3 VS. Stor uenighet om hvordan retten til selvbestemmesle skal tolkes . Norge med mange andre land. uenig med CRPD komiteen : det kan ikke gjøres noen innskrenkninger.

4 NORGE Overordnet mål er selvbestemmelse Ny vergemålslov i 2013
Nødvendige, som en siste utvei og underlagt kontrollmekanismer Retten til selvbestemmelse må veies opp mot andre mr. Selvbestemmelse skal ikke begrenses kun pga. diagnose Norge er nødvendige, som en siste utvei og underlagt kontrollmekanismer. Det er jo det store spm. er det slik den norske vergemålsordningen funger?

5 Analyse av om praksis er i tråd med grunnleggende og allment aksepterte menneskerettighetsprinsipper
(N i utgangspunkt enig i)

6 Menneskerettighetsprinsipper
Respektere, beskytte, oppfylle Deltakelse Ikke-diskriminering Proporsjonalitet Rettsikkerhet Si litt om prinisppene jeg har lagt til grunn. Viktig for å forstå min kritikk av vergemålssystemet. - Alle mr må respekteres, beskyttes og oppfylles. Ikke gripe inn i andres frihet, beskytte mot at andre griper inn og oppfylle ved å legge til rette – verger gir støtte utviklingshemmede realisere selvbestemmelsesretten. Dersom noen ikke kan uttrykke en mening så må man ta avgjørelser utifra hva man tror meningen til vedkommende ville ha vært. -deltakelse i beslutningsprosesser som angåer en. Demokratisk prinsipp -forskjellsbehandling er legitimt om bidrar til å bedre menneskerettighetsbeskyttelsen, f.eks beslutningsstøtte. Kan ikke frarøves en rettighet. Og kan ikke begrenses ut i fra diagnose, alle skal behandles som enkeltindivier - Få mr er absolutte . Dersom begresninger vuderer det opp mot andre rettighetsprinsipper? - Rettsikkerhets praksis transparent, forutsigbar, godt regulert Jeg har ikke noe fasitsvar på hva som bør gjøres i hvert enkelt tilfelle. Men for at skal være en god vergemålsordning er det viktig at disse mr.prinsippene ligger til grunn og tydelig gjenspeiles i praksis.

7 DATA Alle vergemålssaker (167) for Fylkesmannen i Oslo og Akershus i alle tvangsvedtak (121) (kap.9, helseloven) for Oslo. Intervjuer, klage- og rettsaker, sekundærkilder Fylkesmannen som har ansvar for å iverksette vergemålsloven Vergemålssaker = etablering, endring, avslutting. Voksne Så vidt jeg vet første gang en forsker har gått inn og sett på og vurdert vergemålsvedtak opp mot menneskerettighetsprinispper. Konsistente med funn på nasjonale nivå. Har blant annet intervjuet NFU. 10

8 Resultater (p)

9 Evaluering av Norges beskyttelse av selvbestemmelse
Menneskerettighetsprinsipper Implementert FORMÅL Respektere, beskytte og oppfylle selvbestemmelse Nei DELTAKELSE Inkludering i beslutningsprosesser Delvis IKKE-DISKRIMINERING Bidrar til likhet PROPORSJONALITET Selvbestemmelse vektet opp mot andre menneskerettighetsprinsipper RETTSIKKERHET Forutsigbart, upartisk, godt regulert Starte med en oversikt. Norge har ikke klart å sette disse prinsippene ut i praksis. Gå gjennom de fleste av disse punktene og forklare hvorfor det blir sånn

10 Evaluering av Norges beskyttelse av selvbestemmelse
Menneskerettighetsprinsipper Implementert FORMÅL Respektere, beskytte og oppfylle selvbestemmelse Nei DELTAKELSE Inkludering i beslutnignsprosesser Delvis IKKE-DISKRIMINERING Bidrar til likhet PROPORSJONALITET Selvbestemmelse vektet opp mot andre menneskerettighetsprinsipper RETTSIKKERHET Forutsigbart, upartisk, godt regulert Første som er interessant er at vergemålsloven som skulle være i tråd med mr. ikke direkte reflekterer de prinsippene den var ment å støtte opp under. Balansere mr. prinisipper. Ordet selvbestemmelse brukes ikke. Fylkesmannen har ikke det verktøyet man trenger for å beskytte disse individenes menneskerettigheter. Beskytte interessene til vedkommende. I min forskning finner jeg at disse interessene ikke først og fremst forstås som vedkommendes uttrykte preferanser og vilje eller sees i sammenheng med personens identitet og personlighet. I stedet vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe. I de tilfelelr hvor personen ikke blir ansett som kompetent til å ta egne avgjørelser så tas det avgjørelser for dem uten at man eksplisitt begrunner dette med hvorfor de er et gode for den utviklingshemmede. Av 167 sakene jeg så på var det bare 1,2% som var fratatt rettslig handleevne, men så mange som halvparten bli ansett som kompetent til å ta egne avgjørelser. Lovens åpning for inngripen når ikke-kompetent fører til utbredt nektelse av selv-bestemmelse i praksis. Det er ikke slik at fratakelse av selv-bestemmelse er reservert mer eksepsjonelle saker og at dette gjøres etter en grundig vurdering hvor man veier ulike mr.prinnsipper, og om det er ytterst nødvendig. Det man vurderer er om man er kompetent til å skjønne hva vergemål innebærer. Dersom anses ikke kompetent på et område – anses du ikke som kompetent på de andre områdene Eks. legeerklæring. Kun en separat, direkte vurdering av hva personen selv ønsker til tross for at person anses til å ikke skjønne hva et vergemål innebærer. «…» Individtilpassende, ikke mer omfattende enn nødvendig. GRAF

11 Vergemandater, Oslo and Akershus 2015
Individtilpassa et kriterie i den nye loven Vidt og generelt mandat til å ta beslutnigner på vegne av vedkommende i både øk. og personlige forhold. Veldig avhengig av å ha en god verge. Og har man ikke en god verge så er utnytting av vergemålsmakt stort.

12 Evaluering av Norges beskyttelse av selvbestemmelse
Menneskerettighetsprinsipper Implementert FORMÅL Respektere, beskytte og oppfylle selvbestemmelse Nei DELTAKELSE Inkludering i beslutnignsprosesser Delvis IKKE-DISKRIMINERING Bidrar til likhet PROPORSJONALITET Selvbestemmelse vektet opp mot andre menneskerettighetsprinsipper RETTSIKKERHET Forutsigbart, upartisk, godt regulert (beskyttelse og oppfyllelse) Vergene får ikke opplæring. Vanskelig å se hvordan de kan støtte opp under denne rettigheten dersom de ikke får skikkelig opplæring i hva det innebærer og heller ikke har et tydelig mandat. Utviklingshemmede tilfredsstillende beslutningsstøtte – dvs. system som sørger for at de får hjelp og opplæring til å kunne ta egne valg

13 Hvem er vergene? Oslo and Akershus 2015
Profesjonelle kjenner ikke vedkommende. Legges ikke til rette for at skal bli ordentlig kjent. Vanskelig å se for seg hvordan en verge kan ta beslutnign for en person dersom de ikke kjenner vedkommende.

14 Evaluering av Norges beskyttelse av selvbestemmelse
Menneskerettighetsprinsipper Implementert FORMÅL Respektere, beskytte og oppfylle selvbestemmelse Nei DELTAKELSE Inkludering i beslutningsprosesser Delvis IKKE-DISKRIMINERING Bidrar til likhet PROPORSJONALITET Selvbestemmelse vektet opp mot andre menneskerettighetsprinsipper RETTSIKKERHET Forutsigbart, upartisk, godt regulert (Oså deltakelse avhenger av vedkommendes kompetanse, singere papirene om de er kompetente Info sendes ut til alle. Mangler forståelig informasjon. Etter at verge sendes viktige papirer dit. Stemmeseddel, bankpinkoder osv. )

15 Evaluering av Norges beskyttelse av selvbestemmelse
Menneskerettighetsprinsipper Implementert FORMÅL Respektere, beskytte og oppfylle selvbestemmelse Nei DELTAKELSE Inkludering i beslutningsprosesser Delvis IKKE-DISKRIMINERING Bidrar til likhet PROPORSJONALITET Selvbestemmelse vektet opp mot andre menneskerettighetsprinsipper RETTSIKKERHET Forutsigbart, upartisk, godt regulert De sakene jeg har gått igjennom etterlater ikke noe tvil om at noen utviklingshemmede trenger hjelp til å ta avgjørelser, og heller ikke at noen vil kunne skade seg selv og gå til grunne dersom de ikke får hjelp til å ta avgjørelser og i enkelte tilfeller blir nektet å ta en avgjørelse, så lenge gode verger bidrar positivt til mr.beskyttelse og er i tråd med CRPD. Men, klare diskriminerende elementer. Kun respekt for selv-best om kompetent  må kvalifisere seg for rettigheter som alle andre har. Kompetanse henger nært sammen med diagnose - legeevaluering. En hel gruppe som nektes samme rettigheter på grunnlag av deres status. Er diskriminerende. I prakis en gruppe utviklingshemmede (sterkere utvlingsh) som alltid vil bli kjent som ikke kompetent, og dermed ikke ha selvbest. I stedet for å frata noen denne rettigheten så må vi finne andre måter som denne rettigheten kan sikres på

16 Evaluering av Norges beskyttelse av selvbestemmelse
Menneskerettighetsprinsipper Implementert FORMÅL Respektere, beskytte og oppfylle selvbestemmelse Nei DELTAKELSE Inkludering i beslutningsprosesser Delvis IKKE-DISKRIMINERING Bidrar til likhet PROPORSJONALITET Selvbestemmelse vektet opp mot andre menneskerettighetsprinsipper RETTSIKKERHET Forutsigbart, upartisk, godt regulert (Som sagt, ved fratakelse av selvbest, så er det ikke slik at man veier ulike menenskerettighetshensyn opp mot hverandre i hvert enkelt tilfelle. Det som avgjør om du får ta egne avgjørelser er kompetent.)

17 Evaluering av Norges beskyttelse av selvbestemmelse
Menneskerettighetsprinsipper Implementert FORMÅL Respektere, beskytte og oppfylle selvbestemmelse Nei DELTAKELSE Inkludering i beslutningsprosesser Delvis IKKE-DISKRIMINERING Bidrar til likhet PROPORSJONALITET Selvbestemmelse vektet opp mot andre menneskerettighetsprinsipper RETTSIKKERHET Forutsigbart, upartisk, godt regulert Som dere har forstått så veldig mye avhenger av vurderingen av å være kompetent. I praksis samme konsekvenser som rettslig handleevne, men ikke de samme strenge kriteriene. Kompetansevurderinger er ikke standardiserte – varier fra en setning til flere sider. De henger nært opp til vedkommendes diagnose. I noen tilfeller fremstår de vilkårlige og de misbrukes. Skiftet status når skiftet lege. EKSEMPEL I en av de 167 sakene jeg forsket på endret legen over natten personens status fra beslutningskompetent til ikke-beslutningskompetent fordi pasienten ringte inn og fortalte at hun ikke ville være under vergemål likevel. Ifølge legen gjorde dette det åpenbart at personen ikke kunne være beslutningskompetent. Systemet er satt opp på en sånn måte (dette tror jeg er en utilsiktet konskvens) at verger som jobber veldig aktiv for å beskytte mr. til personen de er verger for og som kritiserer lokale myndigheter enkelt kan erstattes med andre verger. Det er et paradoks, for vi ønsker vel nettopp at verger skal engasjere seg i menneskerettighetssituasjon til de er verger for. At den utviklingshemmede mister disse vergene går ut over deres rettsikkerheten. 23?

18 Oppsummering Fratakelse av selvbestemmelse regelen snarere enn unntaket «Kompetanse» som kriteria for menneskerettigheter De med mer alvorlige utviklingsh. nærmest automatisk ikke retten til selv-bestemmelse Dårlig beskytta for alle, manglende rettsikkerhet Ingen eksplisitt menneskerettslig vurdering som ligger til grunn Spesielt i kombinasjon med at ikke beslutningsstøtte

19 Hva kan gjøres for å forbedre praksis?
Individets selvbestemmelse må ligge til grunn. Sørg for at de som trenger det får beslutningsstøtte. Menneskerettighetsopplæring av verger, utviklingshemmede og saksbehandlere. Ta individbaserte avgjørelser. Bygg på kjennskap til personens personlighet og generelle interesser og preferanser. - Det er individets selvbestemmelse, og ikke vergemålsmyndighetenes «objektive» interesser som må ligge til grunn for ordningen. Beslutningsstøtte  i forlengelse av dette, gi menneskerettighetsopplæring. - Dersom ikke kan gi uttrykk for en avgjørelse så må man ta individbaserte avgjørelser ut i fra kjennskap til vedkommende.

20 Hva kan gjøres for å forbedre praksis?
Fjern kompetansekriteriet Vekt skaden ved å nekte person sin selvbestemmelse mot skaden personen eventuelt vil påføre seg selv  Hvor viktig er det for vedkommende?  Nekting av selvbestemmelse på et felt bør åpne opp for mer selvbestemmelse/frihet på et anna område av personens liv  Begrunn hvorfor det er i individets interesse Mer åpenhet om hvordan avgjørelser tas og hvordan systemet fungerer.  uavhengig organ som kan gå gjennom avgjørelser Genuint, tvangstanke/noe ikke kontroll over  Korte eller lengre sikt For å styrke rettsikkerheten mer åpenhet.

21 Table 2. How to improve practice