Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Presentasjon om: "Statistikk 2016/2017 og Regionale planer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Statistikk 2016/2017 og Regionale planer
Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Var her for to år siden og presenterte planstrategien. Første gang vi lagde fylkesstatistikken og dette har vi videreført slik at vi kan følge med på utviklingen på en god måte. Nå er det like før vi publiserer fylkesstatistikken for 2016 og delvis 2017 der vi har helt oppdaterte tall. 1

2 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling)
Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter Regionale planer

3 Vi henger fortsatt ikke med i den nasjonale veksten
Det var befolkningsvekst i alle fylker i landet i Sterkest vekst var det i Akershus med 1,7 prosent. Deretter fulgte Oslo og Sør-Trøndelag med 1,3 prosent. Oppland hadde den svakeste veksten med 0,3 prosent. Ser vi over de siste 5 årene var veksten sterkest i Oslo og Akershus med en økning på nær 9 prosent, mens veksten i Oppland var på 1,2 prosent. For landet samlet var veksten de siste 5 årene på 5,5 prosent.

4 Folketilvekst 2007-2017 i prosent, Landet og kommunene
Store regionale forskjeller men ingen av kommunene har vekst over landssnittet – heller ikke byene

5 Økning i andel eldre (67+) 1990 – 2040, Oppland
Vi har ofte en tendens til å kun se på oss selv, men det er viktig å se seg selv i en internasjonal og nasjonal sammenheng. Jeg vil ta opp en av trendene som vil påvirke oss i stor grad. Grunnen til at dette har så stort fokus er ikke antall eldre i seg selv. Utfordringene ligger i at økningen i antall eldre vil endre balansen mellom aldersgruppene. I var det 205 mill over 60 år – i millioner – en av ni. Innen ti år er det over en milliard og innen ,5 milliarder dvs ca en av fem. Antall yrkesaktive per eldre nesten betydelig lavere og vi vil ikke ha nok folk til å utføre de offentlige tjenestene uten at vi utvikler nye løsninger. Dette er det mye fokus på i vest Europa siden denne utviklingen vil kunne gi knapphet på arbeidskraft Internasjonalt har man visst lenge at eldrebølgen kommer, men det mye fokus på at man ikke er godt nok forberedt på å møte den. Det er behov for både kunnskaps- og teknologiutvikling for å forstå og mestre de utfordringene den fører med seg. Øke fra rundt eldre til over – en økning på neste eldre bare i Oppland i løpet av de neste 20 årene. I løpet av de neste ti årene (som går fort) får vi en reell økning på over 6000 eldre, samtidig får vi stadig færre i aldersgruppene under…og som dere ser starter dette i 2016. 5

6 Økning i andel eldre (67+) 1990 – 2040 Lillehammer

7 Andel eldre over 70 i 2017, fylkene og landet
Andel unge, 0-18 år, 2017, fylkene og landet Andel eldre over 70 i 2017, fylkene og landet Oppland har en andel eldre på 13,5% mot et landsgjennomsnitt på 10,8% og Oslo har et landsgjennomsnitt på ca 10,5% og Oslo ligger lavet med et snitt på 8% Oppland har i dag landets eldste befolkning. Sammen med Hedmark har vi den største andelen pensjonister. (Andelen over 67 år er i ,5%, for landet er snittet 14% hvor Oslo har lavets andel med 10%.) Samtidig vil antall yrkesaktive per eldre nesten bli halvert de neste 30 årene 7

8 Andel eldre over 70 i 2016, landet, Oppland og kommunene
Oppland har en andel eldre på 13,5% mot et landsgjennomsnitt på 10,8% og Oslo har et landsgjennomsnitt på ca 10,5% og Oslo ligger lavet med et snitt på 8% Oppland har i dag landets eldste befolkning. Sammen med Hedmark har vi den største andelen pensjonister. (Andelen over 67 år er i ,5%, for landet er snittet 14% hvor Oslo har lavets andel med 10%.) Samtidig vil antall yrkesaktive per eldre nesten bli halvert de neste 50 årene 8

9 Barn og unges (0-18 år)prosentvise andel av befolkningen i kommunene, 2017

10 Forventet vekst i aldersgruppen over 67 år i regionene i Oppland 2016 - 2026

11 Andel av befolkningen, 16-19 år i 2017, fylkene og landet
Ligger på landsnittet med 5,1%

12 Forventet utvikling i aldersgruppen 16 – 19 år 2017 - 2027
Forventes en reduksjon på over 500 ungdommer

13 Forventet utvikling i aldersgruppen 16 – 19 år 2016 – 2026, landet, Oppland og kommunene

14 Befolkningsvekst i Oppland i 2016…
Befolkningsveksten drives av innvandring. Vi har netto utflytting og fødselsunderskudd

15 Andel innvandrere landet og fylkene 2017
10,5 i Oppland mot 17 prosent på landssnitt Svært mange innvandrer flytter ut av fylket Flest arbeidsinnvandrere

16 Forventet vekst 2017 – 2030 etter alder, Oppland
Reduksjon på nesten 5% i aldersgruppen år. 7 prosent i aldersgruppen og en økning på 24 % i gruppen år, andelen 80+ vil øke med over 50% 0-9 år år år år år år år år Dette er med stor sansnylighet en positiv prognose – det sitse året har innvandringen blitt betydelig redusert og det kan se ut som at de mest negative prognosene til ssb er for positive med tanke på innvandring de neste årene

17 Personer som står utenfor arbeidslivet
personer (12 prosent) mottok uføretrygd per Sterk økning i antall unge 18 – 29 år som mottok uføretrygd de fire siste årene. 30% av 2011-kullet har ikke fullført videregående utdanning etter fem år

18 Befolkningsmessige særtrekk det siste året
Halvparten av fylkets 26 kommuner hadde befolkningsnedgang i I samtlige av dem dempes fallet av innvandring. Uten innvandring ville det kun ha vært befolkningsvekst i Lillehammer, Øyer, Jevnaker, Lunner, Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Det var fødselsoverskudd i 2016 i kommunene Gjøvik, Lom, Øyer, Lunner, Gran og Øystre Slidre, men kun i sistnevnte kommune var det også positiv netto innflytting. Halvparten av kommunene har hatt økt innflytting i 2016, men utflyttingsstrømmen har likevel gjort at et fåtall har positiv netto innflytting. Lillehammer skiller seg ut med høy netto innflytting, og her har særlig utflyttingen avtatt det siste året.

19 Samfunnsendringer Hvilke konsekvenser har denen utviklingen? Dette viser at vi må ha utvidet perspektiv på konsekvensene ved den endrede sammensetningen av aldersgruppene: - for tilgangen på arbeidskraft, - som sagt andel yrkesaktive sett i forhold til andel eldre blir veldig redusert - for skatteinngangen som også blir redusert - Generelt for mulighetene for fortsatt økonomisk vekst og utvikling. NB! Aldersbæreevnen Utfordringene handler derfor ikke bare om problemer med å finansiere velferdsstaten, men om omfattende økonomiske realiteter. Vi har så langt satset for lite på forskning knyttet til eldres livsbetingelser. Dette er ressurskrevende for den enkelte kommune. Et viktig arbeid for regionalt nivå er å sette fokus på å finne løsninger som kan bidra til å utsette behovet for varig pleie og behandling i institusjon. Her er det viktig at det regionalpolitiske nivået i samarbeid med andre regionale samarbeidspartnere, også på tvers av fylkesgrensene ser på hvordan vi kan bidra til mer kunnskap – dette handler også om samarbeid med kommunen om behov for kompetanse for å fagarbeiderløft og redusere behovet for arbeidskraft i helse og omsorgssektoren. Når det gjelder sysselsetting kan innvandring i praksis være den viktigste mekanismen for å påvirke størrelsen på arbeidsstyrken. Vi har stor arbeidsinnvandring fra EØS-området, men det kan være usikkert om Norge på lengre sikt vil være attraktivt nok til å tiltrekke seg arbeidskraft med de kvalifikasjonene vi trenger. For Oppland handler det også om å beholde de innvandrerne som kommer hit – det innebærer økt fokus på og mer arbeid med integreringspolitikken. Vi må stå lengre i arbeid! Dagnes 50-åring må sansynligvis arbeide til de er 75 år og det skulle kanskje bare mangle? Min far….. Videre ser vi at grensene for når du anses å være eldre er i bevegelse. Personer mellom 67 – 75 år har en mye bedre helse og er langt mer ressurssterke enn tidligere generasjoner. Vi bør derfor o større grad se på hvordan vi kan disse ressursene på en bedre måte i samfunnet.

20 Sysselsetting og næringsutvikling Sysselsettingsutvikling
Sysselsetting og næringsutvikling Sysselsettingsutvikling. Indeks, 2000 =100 Oppland har de senere årene hatt en svakere sysselsettingsvekst enn landet for øvrig. Siden 2010 har det vært i underkant av 1 prosent vekst i fylket og 5 prosent nasjonalt. Den nasjonale veksten har vært drevet av god vekst i Rogaland, Oslo/Akershus, Sør-Trøndelag og Hordaland. Dette bildet kan ha endret seg noe i I år har ledighetsratene tiltatt nasjonalt og gått ned i Oppland. 20

21 Hva har løftet sysselsettingstallene i 2016?
Sterkest vekst i reiselivet Moderat vekst i bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting Positiv utvikling i industrien Stabilitet i offentlig sektor Deler av tjenesteyting og jordbruket har nedgang. Prosentene i parentes referer til hvor stor andel næringen utgjør av samlet sysselsetting Sterkest vekst i reiselivet skyldes positiv friluftstrend, samt positiv valutaeffekt – flere nordmenn velger å feriere i Norge og for utlendinger harv det blitt relativt sett billigere ferieland pga svekket norsk krone. Moderat vekst i bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting – vekst på grunn av offentlige investeringer og noe økt aktivitet på boligmarkedet. Store infrastrukturprosjekter har bidratt positivt. De deler av forretningsmessig virksomhet som er rettet mot infrastruktur, arealplanlegging går best, arkitektkontorer og tekniske konsulentfirmaer. Vekst i industrien. Eksportmarkedene har løftet seg noe etter å ha vært labre i flere år. Går godt i bildelindustrien. Stabilitet i mye av den tradisjonelle hjemmemarkedsindustrien, men tegn på positiv utvikling innen byggevarer pga. økt aktivitet i bygg og anleggsektoren. Svikten i deler av tjenesteyting: Det hard konkurranse i mediebransjen. Netttjenester (Google og Facebook) tar over mer og mer av annonsemarkedet. Innen finans og forsikring har det vært gjennomført effektiviseringstiltak og nedleggelser av filialer. Nedadgående trend i flere år innen jordbruk. Færre og større bruk

22 Regional utvikling - Lillehammerregionen
2015 2016 Vekst Primærnæringer 621 603 -18 -3 % Bergverk og industri 978 948 -30 Elektrisitet, vann og renovasjon 286 309 23 8 % Bygg og Anlegg 1681 1744 63 4 % Varehandel 2737 2812 75 3 % Transport og lagring 672 699 27 Overnatting og servering 1105 1113 8 1 % Øvrig privat tjenesteyting 3613 3601 -12 0 % Offentlig adm. Forsvar, undervisning helse og sosialtj. 8905 8947 42 Vekstdriver: - Bygg og anlegg - Varehandel I 2016: Vekst i Lillehammer og Øyer. Litt ned i Gausdal 2015 2016 0501 Lillehammer 16 704 16 832 0521 Øyer 1 729 1 774 0522 Gausdal 2 318 2 283

23 Regional utvikling - Gjøvikregionen
2015 2016 Vekst Primærnæringer 1345 1291 -54 -4 % Bergverk og industri 4785 4948 163 3 % Elektrisitet, vann og renovasjon 377 406 29 8 % Bygg og Anlegg 2443 2449 6 0 % Varehandel 4146 4138 -8 Transport og lagring 1455 1452 -3 Overnatting og servering 704 755 51 7 % Øvrig privat tjenesteyting 4354 4397 43 1 % Offentlig adm. Forsvar, undervisning helse og sosialtj. 12946 12927 -19 Vekstdriver: Industri 2015 2016 0502 Gjøvik 16 442 16 605 0528 Østre Toten 5 195 5 259 0529 Vestre Toten 6 540 6 483 0536 Søndre Land 1 646 1 637 0538 Nordre Land 3 031 2 987 I 2016: Vekst i Gjøvik, Vestre og Østre Toten. Nedgang i Landkommunene.

24 Regional utvikling – N. Gudbrandsdalen
2015 2016 Vekst Primærnæringer 900 851 -49 -5 % Bergverk og industri 666 613 -53 -8 % Elektrisitet, vann og renovasjon 171 177 6 4 % Bygg og Anlegg 949 1029 80 8 % Varehandel 1047 1046 -1 0 % Transport og lagring 489 427 -62 -13 % Overnatting og servering 364 63 17 % Øvrig privat tjenesteyting 981 940 -41 -4 % Offentlig adm. Forsvar, undervisning helse og sosialtj. 2998 3025 27 1 % 2015 2016 0511 Dovre 1 269 1 261 0512 Lesja 826 818 0513 Skjåk 1 019 990 0514 Lom 1 113 1 082 0515 Vågå 1 498 1 491 0517 Sel 2 945 2 980 Vekstdriver: - Bygg og anlegg - Reiseliv I 2016: Vekst i Sel. Nedgang i de øvrige kommunene

25 Regional utvikling – M. Gudbrandsdalen
2015 2016 Vekst Primærnæringer 590 544 -46 -8 % Bergverk og industri 474 493 19 4 % Elektrisitet, vann og renovasjon 123 106 -17 -14 % Bygg og Anlegg 827 878 51 6 % Varehandel 731 752 21 3 % Transport og lagring 199 171 -28 Overnatting og servering 292 293 1 0 % Øvrig privat tjenesteyting 556 560 4 1 % Offentlig adm. Forsvar, undervisning helse og sosialtj. 1872 1856 -16 -1 % Vekstdriver: - Bygg og anlegg - Varehandel 2015 2016 0516 Nord-Fron 2 597 2 499 0519 Sør-Fron 1 053 1 075 0520 Ringebu 2 091 2 156 I 2016: Vekst i Sør-Fron og Ringebu. Nedgang i Nord-Fron.

26 Regional utvikling – Valdres
2015 2016 Vekst Primærnæringer 757 663 -94 -12 % Bergverk og industri 413 426 13 3 % Elektrisitet, vann og renovasjon 201 0 % Bygg og Anlegg 961 1056 95 10 % Varehandel 1244 1261 17 1 % Transport og lagring 369 339 -30 -8 % Overnatting og servering 393 436 43 11 % Øvrig privat tjenesteyting 1200 1190 -10 -1 % Offentlig adm. Forsvar, undervisning helse og sosialtj. 3071 3042 -29 2015 2016 0540 Sør-Aurdal 1 227 1 231 0541 Etnedal 546 511 0542 Nord-Aurdal 3 940 3 997 0543 Vestre Slidre 907 871 0544 Øystre Slidre 1 369 1 350 0545 Vang 760 734 Vekstdriver: - Bygg og anlegg - Reiseliv I 2016: Vekst i Nord Aurdal. Nedgang i Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Stabilt i Sør-Aurdal.

27 Regional utvikling – Hadeland
2015 2016 Vekst Primærnæringer 377 336 -41 -11 % Bergverk og industri 702 736 34 5 % Elektrisitet, vann og renovasjon 147 99 -48 -33 % Bygg og Anlegg 1096 1098 2 0 % Varehandel 1295 1307 12 1 % Transport og lagring 631 625 -6 -1 % Overnatting og servering 294 289 -5 -2 % Øvrig privat tjenesteyting 1087 1101 14 Offentlig adm. Forsvar, undervisning helse og sosialtj. 4243 4312 69 2 % Vekstdriver: Industri 2015 2016 0532 Jevnaker 1 947 2 054 0533 Lunner 2 127 2 092 0534 Gran 5 940 5 883 I 2016: Vekst i Jevnaker. Svak nedgang i Gran og Lunner.

28 Ressurser Stor trivsel i befolkningen, over 90% trivsel godt eller svært godt i den kommunen de bor i Trygge og gode lokalsamfunn Tette sosiale nettverk Dette er veldig sterke ressurser i Oppland men det som har overrasket meg når jeg har vært rundt i fylket om snakket om dette er en tendens til at vi snakker de positive resultatene ned. Dette må poltikere snu til store fordeler for fylket og profilere det høyt. I Oppland stortrives vi!

29 Muligheter Bioøkonomi Skog- og trenæringen Jordbruk og matproduksjon
Industri Reiseliv, fritidsinnbyggere Informasjonssikkerhet Det er utrolig mange flotte naturkvaliteter i fylket - Vi har enormt mye å være stolte og bildene her er eksempel på dette. Vi ser nå en økende bevissthet spesielt blant Nordmenn om naturkvalitetene i Oppland. Vi har en unik nærhet til naturkvaliteter også i nærområdene som her på Lillehammer. Samtidig har vi ikke klart å sette Oppland på kartet i tilstrekkelig grad og med tanke på nasjonalparkene som nærmest ligger i forgården til Norges mest befolkningsrike område. Her har vi fortsatt et kjempepotensiale Her er det regionale nivået svært viktig både i tett samarbeid med nasjonalparkstyrene og koblingen mellom nasjonalparkene og andre regioner. Det er viktig å finne en god balanse mellom bruk og vern av fjellområdene og sikre at vi har områder som gir gode naturopplevelser. Oppland fylke er et av landets største reiselivsfylke for ferie/fritidsmarkedet, flest fritidsboliger og campingturister. Etter noen år med nedgang peker nå pilene oppover for reiselivet i Norge og Oppland. - Vi hadde en veldig god sommer i år og to gode vintre på rad. Oppland hadde sommeren 2015 en oppgang på 6,2 prosent mot resten av landet på 4,6 prosent. Det som jeg syns er veldig viktig er at antall utlendinger har gått opp med hele 12,6 prosent sammenlignet med resten av landet som har en oppgang på 7,4 prosent. Oppland er det største hyttefylket i landet med snart hytter. I gjennomsnitt brukes hyttene 51 dager i året og gir et forbruk på over to milliarder kroner i året. Samtidig ser vi at vi har store utviklingsoppgaver når det gjelder reiseliv. Vi har et godt utgangspunkt med våre natur og kulturkvaliteter men vi bør bygge videre på dette og utvikle mer attraktive opplevelser. Vi bør også sette av ressurser til salg og markedsføring for å sette Oppland på kartet. .

30 De regionale planene som strategiske styringsverktøy
Samordning og samarbeid mellom regionale og kommunale aktører. Nyttig ved komplekse samfunnstema. Tydelige valg og prioriteringer. Fordel at planene er: Langsiktige Helhetlige Overordnede Presentert mange utfordringer og muligheter for dere. Dette er fakta og som samfunnsutvikler hvordan jobber vi for å møte disse utfordringene og gripe mulighetene? Dere har bestemt at vi skal utarbeide tre regionale planer og de regionael planene vil være viktige styringsverktøy, Regionale planer er et viktig verktøy for komplekse samfunnsspørsmål som krever samhandling mellom mange aktører for å sikre felles innsats mot mål for å få en god utvikling i fylket. Det er derfor viktig med god dialog og gode medvirkningsprosesser. Det ble gjennomført en bred medvirkningsprosess når planstrategien ble utarbeidet. Det mange innspill til tema og utviklingsmuligheter for disse temaene som var mer relevante som innspill til de regionale planene. 30

31 Verdiskaping Flere arbeidsplasser
Tiltrekke oss kompetanseintensive bedrifter Tettere samarbeid mellom Fou-miljø, næringsliv og offentlige aktører Videreutvikle eksisterende næringsliv Bioøkonomi Opplevelsesnæring Hyttebefolkning Regional plan for verdiskaping Industri Reiseliv Cyber og informasjonssikkerhet Klima og miljø vil føre gjennomgående i alle politikkområdene – den overordnede ambisjonen er «Mulighetenes Oppland i en grønn framtid» vektlegger den grønne miljøvennlige ambisjonen. Flere gjennomgående perspektiver: Klima – den grønne framtiden Likestilling Integrering og inkludering 31

32 Kompetanse Se det helhetlige skoleløpet i sammenheng
Tettere samarbeid med private og offentlige aktører for flere lærlingplasser Samsvar mellom utdanningstilbud og bedriftenes behov for kompetanse Evne til å håndtere omstilling - fleksibilitet Fleksible utdanningstilbud og kompetanseheving Utvikling av «grønn kompetanse» Regional plan for kompetanse Helhetlig opplæringsløp Øke utdanningsnivået og omstillingsevnen i den voksne befolkningen i og utenfor arbeidslivet Rullere regional plan for folkehelse: Mange utenforliggende forutsetninger for at elever fullfører videregående skole – dette har vi fått noe mer kunnskap om gjennom levekårsundersøkelsen der vi har bestilt analyser hvor vi ser på livssituasjonen for ungdom som har avbrutt videregående skole – dette har vi mulighet til å følge opp gjennom dette planarbeidet Psykisk helse – ungdommene vært opptatt av dette Innvandreres livssituasjon og inkludering krever samarbeid med mange ulike miljøer som Nav, fylkesmannen, imdi, udi og det kan gjøres gjennom rulleringen av folkehelseplanen. Velferdsteknologi – mer kunnskap og samarbeid om muligheter for at eldre kan klare seg hjemme lengst mulig med minst mulig hjelp 32

33 Samferdsel Vri reisemiddelvalg fra bil til kollektiv Intercity
Jernbane utover intercity Integrert bo- og arbeidsmarkedsregion rundt Mjøsa Bredbånd Kollektivtrafikk Riks- og fylkesveier Regional plan for samferdselen Infrastruktur Mjøsbyen Digital infrastruktur Se sammenhengen mellom jernbane, kollektiv og vei – ikke bare hos fylkeskommunen og arbeide for mer klimavennlig løsninger NTP ligger til grunn fr planene men når planen er vedtatt skal denne ligge til grunn for neste NTYP prosess

34 Videre prosess Involveringsperiode oktober – desember 2017
Høringsperiode jan - februar Legges frem for fylkestinget april 2018