Midlertidig ansettelse i Norge og Sverige: Springbrett eller sidespor?

Presentasjon om: "Midlertidig ansettelse i Norge og Sverige: Springbrett eller sidespor?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Midlertidig ansettelse i Norge og Sverige: Springbrett eller sidespor?
Jon Erik Dølvik og Jørgen Svalund, Fafo Prosjekt finansiert av VAM- programmet, NFR, svensk del finansiert av Forte: Forskningsrådet för hälsa, arbetsliv och välfärd Del av et større prosjekt finansiert av forskningsrådets VAM-program,

2 Problemstillinger: integrering eller marginalisering?
Leder midlertidig arbeid inn i fast stabil sysselsetting, inn i en usikker tilknytning, eller ut av arbeidsmarkedet? Hva betyr liberalisering av regelverk for jobbkarrierer blant midlertidige ansatte? Er midlertidige stillinger spesielt fordelaktige for unge, lavt utdannede og innvandrere? Sammenligne Norge og Sverige

3 Prosjektdata og komparativt design
«Similar case» method: Ulike regler i Norge og Sverige AKU-panel over en rekke år, påkoblet ulike registertall to/ett år før og fire/fem år etter, i Norge og Sverige Kvalitative bedriftsintervjuer i 5 arbeidsintensive bransjer i Norge før og etter endringen i AML, og i Sverige Industri, næringsmiddel, lager, varehandel, pleie og omsorg (privat/ offentlig)

4 Teoretiske antakelser: (a) Fordeler for arbeidsgivere
Midlertidige ansettelser kan gi muligheter til å sile/vurdere arbeidstakere før fast ansettelse Reduserer usikkerhet ved lav formell kompetanse, begrenset erfaring, annen bakgrunn Midlertidige ansettelser kan gi større muligheter for numerisk fleksibilitet og stabilitet Svingninger i behov gjennom året ØVERSTE PUNKT: Regjeringen (Erikssons) argument NEDERSTE PUNKT: VIKTIG NÅR Viktor NORMAN FORESLÅ LIGNENDE ENDRINGER I SIN TID LITE SOM TYDER PÅ AT ØKTE MULIGHETER FOR MIDLERTIDIGE STILLINGER SKAPER FLERE JOBBER I ØKONOMIEN TOTALT, ERGO ER EN ØKNING = FÆRRE FASTE -> European review of sociology 2016

5 Kan være en bro inn i arbeidsmarkedet
Teoretiske antakelser (forts)… (b) Mulige utfall for midlertidig ansatte Kan være en bro inn i arbeidsmarkedet Kan opparbeide kompetanse de ikke får som ledige Kan gi kunnskap om, og tilgang til, flere ledige stillinger Dersom ledighet er alternativet unngås ledighetsarr Kan være en felle (dead-end) eller et sidespor Mindre opplæring/kompetanseutvikling, stigma -> runddans av usikre jobber og ledighet Ansettelse på grunn av kortsiktig behov for arbeidskraft fører ikke nødvendigvis til fast jobb Vikariat kan ha andre virkninger enn å være ekstrahjelp SEGMENTERING: A OG B LAG, KJERNE MED KREVENDE OG SIKRE JOBBER, OG EN PERIFERI MED ENKLE OG USIKRE MIDLERTIDIGE ANSETTELSER. OGSÅ I ARBEIDSMARKEDET, GJERNE I ARBEIDSMARKEDER MED BEGRENSET MOBILITET. Ulike typer kontrakter betyr ulik sjanse i Sverige og Storbritannia. KJØNNEDE FORSKJELLER I TILKNYTNING TIL ARBEIDSMARKEDET, I NORMER til heltidsarbeid, OG I GRAD AV STIGMATISERING: MER VANLIG I NÆRINGER HVOR KVINNER DOMINERER. Type kontrakt kan bety ulike ting i ulike næringer. ARR EFFEKT AV MIDLERTIDIGE STILLINGER FOR MENN, MEN IKKE FOR KVINNER?

6 Regler og omfang for midlertidige ansettelser
Mer liberal regulering i Sverige; full adgang til generelle midlertidige ansettelser siden 2006 Høyere andel midlertidige ansettelser i Sverige Høyere “overgangs-rater” til stabilt arbeid i Sverige? Figur ?

7 Kvalitative intervjuer: Er rekruttering annerledes ved midlertidige ansettelser?
Midlertidig ansatte skal utføre et sett av arbeidsoppgaver. -> Arbeidsgivere ønsker at jobbsøker kan fylle disse oppgavene, -> Foretrekker å ansette jobbsøkere med lite usikkerhet. For arbeidsgivere er innleie og deltid en alternativ kilde til numerisk fleksibilitet -> Bruk av midlertidige avhenger av oppsigelsesvernet for fast ansatte og mulighetene for innleie og deltid Si litt om kvalitative intervjuer: Arbeidsgivere er skeptiske til å ansette kandidater som har vært på arbeidstreningstiltak, og mer enn i andre land (NOVA) Vi finner ingen tegn til Midlertidige ansettelser sjelden foretatt for screening, men midlertidige ansettelser for å dekke et behov kan føre til screening dersom det oppstår behov for fast ansettelse. Ansettelse for screening mer brukt på innleie mer eksperimentering med midlertidige ansettelser.

8 Likheter og forskjeller Norge - Sverige
Ganske lik variasjon i bemanningsvalg mellom bransjer Heltidsbransjer med menn: Innleie, midlertidige ansettelser Deltidsbransjer med kvinner: «Ekstra-vakter», deltid Begrunnelsen for unntak fra faste ansettelser ligner, men -> Mer liberale svenske regler  glidning i forståelsene av hvilke unntak som er legitime og «naturlige» -> Høyere andel midlertidige og innleide særlig i svensk industri Heltid, midlertidig og TWA i mannsdominerte bransjer Deltid, ekstravakter i kvinnedominerte -> samme mønster i begge land, men høyere nivå i Sverige Intervjuer, studerer og sammenligner arbeidsgivere i 5 bransjer Numerisk fleksibilitet og stabilitet Siling (screening) av potensielt fast ansatte med usikker kompetanse

9 Kvantitative analyser:
Forskjeller i overgangsrater fra midlertidighet? Bredere inngangsport - lavere terskel -> bedre integrering i stabilt arbeid i Sverige? Midlertidige er ansatt, de er i jobb. Jobben er mer usikker, men det bør gå bedre med dem enn de som er arbeidsledige, om dette egentlig er to alternativer.

10 Bro inn i arbeidsmarkedet for marginale grupper – springbrett for grupper med «hull i CV-en» ?
Tidligere midlertidige har større risiko for arbeidsledighet, lav lønn (<50% av median), og mottak av sosialhjelp 5 år senere enn fast ansatte Høyere risiko i Sverige enn i Norge Høyere risiko for unge, lavt utdannede og tradisjonelle innvandrergrupper (3.land) Stor forskjell på disse gruppene og Ola/Kari Nordmann Nesten like høy risiko for alle midlertidige i Sverige, høyere enn i Norge Kommende artikkel i European Journal of industrial relations: Sett på risiko for marginalisering, for ledighet, lav lønn og mottak av sosialhjelp senere. Bedre å være midlertidig enn ledig. Få langtidsledige i Norge «anyhow». Mindre forskjell i Sverige, der er det like ille også for medelsvenson Kontrollert for ledighet, konjunkturer, sett på regelverksendringer. Kan ikke kontrollere for sammensetningseffekter (composition) fullt ut.

11 Forskjeller mellom ulike typer midlertidige stillinger i Norge Sannsynlighet for stabilt arbeid etter 5 år – kvinner og menn I utgangspunktet kan en anta at fast ansatte, midlertidige og arbeidsledige ikke er så like, Artikkel i søkelys på arbeidslivet i vår: For å sammenligne ønsker vi at gruppene skal være like. Matchet utvalg: var med i AKU på samme tid, var like gamle, samme kjønn og samme utdanningsnivå Kun midlertidig ansatte som sier de hovedsakelig er sysselsatt! Ikke deltidsstudenter etc. Sannsynlighet for å være stabilt sysselsatt etter 4 år. Etter posisjon i arbeidsmarkedet ved t0 Stabil: de som har vært sysselsatt hele året (minst 304 dager/10 måneder), og som ikke har vært arbeidssøkere og i utdanning i løpet av året, Nytt funn! Vikar og prosjektansatt bedre enn å være ledig, for menn. Ekstrahjelp er ikke bedre enn ledighet for menn. I regresjonsmodellen er det i tillegg kontrollert for alder, utdanningsnivå, sosial bakgrunn, tidligere arbeidsledighet (t-2), tidligere sosialhjelpsmottak (t-2), ledighetsnivå og endringer i ledighetsnivå Basert på regresjonsmodell 2 i tabell 3.

12 Bro inn i arbeidsmarkedet for marginale grupper - springbrett for unge?
Tidligere midlertidige med lav utdanning er oftere i en usikker AM-posisjon eller utenfor arbeidsmarkedet etter fire år Unge har mindre nytte av midlertidige stillinger enn voksne Ingenting som tyder på at liberalisering særlig styrker jobb-mulighetene for unge Første punkt: søkelyset – sammenlignet med faste. Andre punkt: våre funn sammenfaller med salvanes sine analyser, og med andre analyser. Siste punkt gjelder våre samlede kvantitative analyser, Heggebø sine analyser, og analyser i et temanummer i European sociological review Notes to self: Dette gjelder for så vidt alle med lav utdanning, og alle unge i alle stillinger.. Betydningen av alder varierer ikke etter status ved t0 Betydningen av utdanning varierer ikke etter status ved t0

13 Sammenfatning: Ulike veier inn i arbeidsmarkedet
Bedre å være fast enn midlertidig, bedre å være midlertidig enn arbeidsledig: Gevinsten er mindre i Sverige Type midlertidig kontrakt har betydning i begge land Andre kilder til fleksibilitet (innleie/deltid) er viktig Mer liberale regler & høyere andel midlertidige -> mindre sjans for overgang til stabil jobb & høyere ledighetsrisk Midlertidig ansettelse ser ut til å være minst gunstig for sårbare grupper For menn spiller det ingen rolle om de er arbeidsledig eller ekstrahjelp for senere arbeidsmarkedstilknytning

14 Takk for oppmerksomheten!
Mer informasjon finnes på prosjektets hjemmeside: