GJENNOMGANG AV FAKOPPGAVE FORVALTNINGSRETT

Presentasjon om: "GJENNOMGANG AV FAKOPPGAVE FORVALTNINGSRETT"— Utskrift av presentasjonen:

1 GJENNOMGANG AV FAKOPPGAVE FORVALTNINGSRETT

2 Oppgaven Omfattende oppgave
1. Drøft og avgjør rettsspørsmålene som knytter seg til ileggelsen, saksbehandlingen og overprøvingen av irettesettelsesvedtaket 2. Drøft og avgjør rettsspørsmålene som knytter seg til Lars Holms begjæring om innsyn i oppsigelsesbrevet til Peder Ås

3 Del 1: Hva ber oppgaven om
Hensiktsmessig å dele besvarelsen i 3 deler: Den materielle siden / lovligheten Saksbehandlingen ifm ileggelsen /finne grunnlag Overprøvingen / klagerett, omgjøring

4 Mange spørsmål Bruk derfor tid på å disponere først Bruk overskrifter
Ingen grunn til å bli stresset om man føler at man ikke finner alle mulige grunnlag

5 1. Gyldigheten av irettesettelsen
1.1. Var irettesettelsen lovlig? 1.2. Subsidiært: Hvis ulovlig, blir den ugyldig?

6 Saksbehandlingen 2.1. Foreligger det saksbehandlingsfeil?
Forhåndsvarsel? Utredningsplikt? Partsinnsyn Foreleggelsesplikt? 2.2. Ugyldighet? – samlet eller for hvert spm

7 3. Overprøvingen 3.1. Hadde Peder klagerett?
3.2. Hadde departementet omgjøringsadgang?

8 Del 1: Lovligheten av irettesettelsen
Hjemmel? - Vanskelig Oppgaven er gammel, og intensjonen den gang var å løse oppgaven på bakgrunn av tjenestemannsloven § 14 Loven er opphevet pr. 1.juli 2017 Derfor må man finne et annet grunnlag. Uegnet som oppgave Større utfordringer – mulighet til å demonstrere evner

9 Hva gjør man om noe slikt skjer på eksamen?
Husk å være konkret – praktikum, ikke teori Bevar roen Tenk systematisk Utgangspunkt – unntak?

10 Hjemmel? Hensiktsmessig å ta utgangspunkt i ytringsfriheten (Grl. § 100) Irettesettelsen er gitt på grunnlag av ytringer Peder har kommet med om ledelsen i tilsynet Finnes det unntak som innskrenker Peders ytringsfrihet i denne saken? Lojalitetsplikten (ulovfestet) – godt dekket i pensum

11 1.1. Var irettesettelsen ulovlig?
Tolkning Avveining av hensyn bak ytringsfrihet og arbeidsgivers vern mot illojalitet (kunnskapsstoff – forventes ikke spesielt mye) Problemstillingen: Var Peders ytringer i strid med hans lojalititetsplikt overfor Mattilsynet/staten og hans leder, Irene Tastad

12 1.1. Var irettesettelsen lovlig
Drøftelsen - Varslet om kritikkverdige forhold – særlig vern (Grl og aml kap 2) Rene personangrep, unødig sårende? Skarp og insinuerende form – taler for illojalitet Tjenestevei (internt), i motsetning til offentlig Neppe illojalt, men begge konklusjoner er akseptable Viktigste er argumentasjonen Husk balanse i drøftelsen

13 1.2. Ugyldig? Innholdsmangler medfører ugyldighet
Unntak? Kun for vedtak til gunst for private parter som har innrettet seg (ikke tilfellet her) Opplagt ugyldig Ikke nødvendig med problemstilling og drøftelse

14 2. Saksbehandlingen SUBSIDIÆRT
2.1. Foreligger det saksbehandlingsfeil? 2.2 Ugyldighet Først fvl. § 41, deretter ulovfestet lære

15 2. Saksbehandlingen Mange aktuelle spørsmål som reiser seg (må ikke ha med alle) - Skulle Peder vært forhåndsvarslet, jfr § 16 - Brudd på utredningsplikten, jfr § 17 første ledd - Pliktet tilsynet å forelegge Irenes redegjørelse for Peder uten oppfordring, jfr. § 17 annet ledd Pliktet tilsynet å gi Peder innsyn i Irenes redegjørelse, jfr. §§ 18-19 - Brudd på begrunnelsesplikten, jfr. § 25? Start med de tvilsomme spørsmålene. Les faktum

16 2. Saksbehandlingen Viktig å holde struktur her
Ta for deg ett og ett spørsmål Spørsmål av generell karakter (f.eks. om hvorvidt irettesettelsen må regnes som et enkeltvedtak må knyttes til et konkret spørsmål)

17 2.1.1 Forhåndsvarsel SPM: Skulle Peder vært forhåndsvarslet, jfr fvl. § 16 «Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist» Husk: «Saken» i dette tilfellet er at tilsynet vurderer å ilegge en irettesettelse

18 2. Saksbehandlingen Er irettesettelsen et enkeltvedtak RG. Fvl. § 2
Generell def i § 2 første ledd litra a og b ikke anvendelig - «private personer» – statsansatte ikke omfattet - «Bestemmende for rettigheter eller plikter» ikke oppfylt - Vær poengtert – ikke lange utredninger om vilkår som opplagt ikke er oppfylt - annet ledd: liste over andre avgjørelser som likevel er å regne som enkeltvedtak

19 2. Saksbehandlingen «ordensstraff», jfr fvl. § 2 annet ledd annet pkt
Spm: Var irettesettelsen en «ordensstraff»? Tolkning (innholdet i vilkåret) Ordlyden – ingen gode holdepunkter Rettspraksis: Helhetsvurdering av de reelle forhold (2003/480) - hjemmel i reglement - Formålet med advarselen - Hvor inngripende eller betydningsfull var den for mottaker

20 2. Saksbehandlingen Problemstilling:
- Er irettesettelsesvedtaket av en slik inngripende karakter, at det etter en konkret helhetsvurdering er å regne som en «ordensstraff»

21 2. Saksbehandlingen Drøftelsen
- lagt i mappen – inngripende, stor betydning Lite info ellers Konklusjon – ordensstraff Medfører at det foreligger et enkeltvedtak, og fvl. Kap. 4 kommer til anvendelse

22 Forhåndsvarsel, jfr § 16 Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.  Peder er «part» – irettesettelsen «retter seg mot» Peder, jfr. § 2 første ledd litra e – slå fast uten inngående drøftelse Har Peder tidligere «uttalt seg i saken»? ->

23 Forhåndsvarsel § 16 «Saken» dreier seg om ileggelse av irettesettelse.
Peder har ikke fått uttale seg om dette Hans notat er ikke å regne som del av «saken» Konklusjon: Det foreligger saksbehandlingsfeil, jfr § 16

24 Brudd på utredningsplikten?
Hjemmel: Fvl. § 17 Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.  Ordlyd: tilsier vid tolkning Teori: ikke bokstavelig. Effektivitetshensyn. Krav om forsvarlighet (Rettsikkerhet kontra effektivitet)

25 Utredningsplikten Problemstilling:
Har Mattilsynet i tilstrekkelig grad sørget for sakens opplysning ved kun å innhente en uttalelse fra Irene?

26 Utredningsplikten Drøftelse Tynt faktum
Ser ut som det ikke er gjort annet enn å innhente en uttalelse fra Irene Ikke forsvarlig når det dreier seg om en arbeidskonflikt mellom to parter Konklusjon: Foreligger saksbehandlingsfeil

27 Hadde Peder rett til innsyn i Irenes uttalelse?
Hjemmel: FVL § 18-19 En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til 19.  Klart at Irenes uttalelse er et saksdokument Foreligger det aktuelle unntak? 18 a (organinterne dokumenter

28 Innsyn i Irenes uttalelse
Fvl § 18 a En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter).  Er Irenes redegjørelse å regne for et organinternt dokument?

29 Innsyn i Irenes uttalelse
Irene jobber i samme organ som behandler saken - dokumentet har følgelig aldri forlatt organet. Sånn sett er det et organinternt dok. Dette kan ikke være avgjørende Kontradiksjonshensyn tilsier at begge parter bør stå likt ift innsyn Nærliggende å tolke innskrenkende Konklusjon: Begge deler akseptabelt

30 Innsyn Mulig å ta opp ytterligere spørsmål
- Har Peder krav på innsyn i faktiske opplysninger, jfr § 18 c Selv om dokumentet eller deler av det er unntatt etter reglene i §§ 18 a og 18 b, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har tilgang til.

31 Innsyn 18 annet ledd: Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak. Merk: «kan»-regel, ingen plikt til å gi. Plikt kun til å vurdere

32 Brudd på plikten til å forelegge dokumenter
Hjemmel: Fvl. § 17 annet ledd Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse. Skulle Irenes redegjørelse blitt forelagt for Peder? - allerede konkludert med at Peder hadde rett til innsyn «opplysninger om en part» er vilkåret som må drøftes. Ingen info i faktum. Ble like fullt brukt som grunnlag for irettesettelsen.

33 Begrunnelsesplikten Hjemmel: Fvl. § 25
I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.

34 Begrunnelsesplikten Mattilsynets begrunnelse:
«saken blir ikke mindre alvorlig ved at du retter sterke personangrep, til dels i en tendensiøs form, mot en overordnet, som etetr beste skjønn respekterer de rammevilkår som virksomheten er underlagt» Ikke mer info Tynt Brudd på begrunnelsesplikten

35 Ugyldighet Forutsatt saksbehandlingsfeil, medfører dette ugyldighet
5 saksbehandlingsfeil – greit å vurdere ugyldighet samlet Først: Spm om hvorvidt irettesettelsen likevel er gyldig, jfr. fvl. § 41 Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

36 Ugyldighet Til § 41 Rt 2009/661: «Spørsmålet er om det er mer enn enn en «helt fjerntliggende mulighet» for at feilen kan ha virket inn Hvis ikke gyldig:

37 Ugyldighet Er irettesettelsen ugyldig etter den ulovfestede ugyldighetslæren Bred helhetsvurdering - feilens innvirkning: omfang og sannsynlighet - feilens art (formalia eller mer alvorlig) - Hvorvidt parten kan bebreides (subjektiv skyld). Er parten årsak til feilen? Konklusjon: Klart ugyldig

38 Overprøvingen av vedtaket
2 spm: 1. Hadde Peder klagerett Merk forskjell på å «avvise» og «forkaste» 2. Hadde departementet adgang til å omgjøre vedtaket

39 Overprøvingen Hadde Peder klagerett? Hjemmel: Fvl. §§ 28 flg
- Enkeltvedtak - Part - Overordnet organ - Klagefrist (ikke opplyst i faktum) Peder hadde klagerett. Gjør dette kort

40 Overprøvingen Vedrørende avvisningen: § 11 fjerde ledd:
Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedommende til rett organ. § 32 siste ledd: Inneholder en erklæring om klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for rettelse eller utfylling.

41 Overprøvingen Hadde departementet kompetanse til å omgjøre vedtaket?
Hjemmel: Fvl. § 35 t forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) vedtaket må anses ugyldig. Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ.

42 Overprøvingen Subsidiært fvl. § 35 første ledd litra a
Irene påberoper seg at hun blir skadelidende ved omgjøring. Er Irene «direkte tilgodesett» Klart nei. Har betydning for henne, men irettesettelsen berører henne ikke direkte Irenes anførsel om tiden som har gått? Ingen tidsfrist

43 Lars Holms Innsynsrett
Ingen store utfordringen på denne delen. De aller fleste har løst denne bra

44 Innsynsrett Utgangspunkt: Innsyn etter offl. §§ 3 og 4
- Utgangspunktet er at oppsigelsesbrevet er et saksdok Unntak etter § 14? Unntak etter § 23? Merinnsyn etter § 11? Utsatt innsyn etter § 5

45 Unntak etter § 14 Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing. Ikke internt dok – Sendt fra Peder som privatpers - følger av forarbeidene at oppsigelsesbrev ikke regnes om organinterne dokument

46 Unntak etter § 23 Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltninga til organet. Strengt vilkår «påkravd» Mrk at vurderingen kan falle forskjellig ut på bakgrunn av formålet til den som krever offentlighet

47 Merinnsyn, jfr § 11 Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak. Plikt til å vurdere, dvs. at det må fremgå at man har tatt standpunkt.

48 Utsatt innsyn, jfr. §5 Organet kan fastsetje at det i ei bestemt sak først skal vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga enn det som følgjer av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser. Hovedpoenget er å se forskjell på å unnta dok og å utsette innsyn Strenge vilkår «direkte misvisande» (ikkje nødvendigvis same som ensidig