Poststrukturalisme og postmodernisme

Presentasjon om: "Poststrukturalisme og postmodernisme"— Utskrift av presentasjonen:

1 Poststrukturalisme og postmodernisme
SGO 4000 – høst 2005 Per Gunnar Røe

2 Det moderne tankesett refortolkes:
Som en form for sosial kontroll som handler gjennom disiplinære institusjoner mer fordekt gjennom rasjonalisert sosialisering mest subtilt gjennom rasjonell selvdisiplinering

3 Nietzsches ”vilje til makt”
Nietzsche ( ) er aktualisert på grunn av sin kritikk av ”sannhet” og sitt ”maktbegrep”: Skiller mellom dominante og dominerte krefter Aktive og reaktive kvaliteter bestemt av forholdet mellom ulike krefter(i kraften ligger ”viljen til makt”) Vestens historie er preget av at reaktive krefter vinner iver aktive krefter (nihilisme) Den kreative og proaktive makt forutsetter å vende tilbake til ”Overmennesket”

4 Foucaults angrep på modernismen
Den gir et bilde av en universell menneskehet (universell rasjonalitet) på bakgrunn av noe kulturelt spesifikt Opplysningstidens verdier og frigjørende idealer (det autonome individ, frihet og menneskerettigheter) er en ideologisk basis for en normaliserende disiplin som påtvinger mennesker en ”passende” identitet

5 Arkeologi Fokuserer på historisk situerte systemer av institusjoner og deres diskursive praksiser diskurser er her først og fremst ekspertenes tale Stiller spørsmålet om vitenskapelig praksis følger visse ”lover” Kaller den settingen som bestemmer om ytringer teller som kunnskap, episteme episteme er et sett av relasjoner mellom diskursive praksiser i en gitt periode som skaper et formalisert kunnskapssystem

6 Genealogi I motsetning til historisk metode; søker diskontinuitet, ikke dybde, og kartlegger fortiden for å underminere moderne framskrittstro ”Rommet” der sosial praksis foregår er styrt av et system av regler Historie er ikke det universelle tankesettets framskritt, men menneskehetens vandring fra en dominans til en annen Hensikten er å vise at kroppen inngår i et politisk felt, skapes og utvikles av maktrelasjoner, for å tilfredsstille et økonomisk systems etterspørsel etter produktive individer

7 Dekonstruksjon – av muligheten til å gjengi sannhet (Derrida)
Dekonstruksjon er å lese en tekst for å påvise inkonsistens og paradokser og dermed vise at teksten faller for sine egne kriterier Viser teorienes problemer med å definere en universell mening Hendelser (som ordenes mening) er bestemt av tidligere strukturer (som språk) som igjen er produsert av tidligere hendelser Enhver side ved erfaring forutsetter andre manglende sider ved erfaringen for å gi mening Tegn er ikke entydige peker til objekter, men framtrer på grunn av forskjeller

8 Postmoderne filosofi Poststrukturalisme: Kritiserer den moderne kunnskapens fundament, dens påstander om sammenheng, nøytralitet og sannhet Postmodernisme: Trekker dette lenger Utformer en alternativ diskurs basert på opposisjonelle forståelsesformer Foreslår nye måter å være menneske på: Frigjøring av begjæret (Deleuze, Guattari og Lyotard) Kynisme eller nihilistisk motstand mot modernitetens krefter (Baudrillard)

9 Lyotard – den postmoderne filosof
Det postmoderne innebærer en skepsis til meta-narrativer – de er overflødige En følsomhet for forskjeller og en evne til å tolerere det inkommensurable Vitenskapen er i konflikt med en annen type kunnskap: den narrative form – som finnes i tradisjonelle pre-vitenskapelige kunnskaper Legitimering kan bare stamme fra folks egen praksis og kommunikasjon

10 Baudrillard Produksjonsmåte er ikke lenger så viktig som produksjonskode tegn og koder er de viktigste bestanddeler i sosialt liv) Vi lever i en hyperrealitet av simuleringer der bilder, syn og tegnenes lek erstatter produksjonens logikk Skillet mellom representasjon og realitet oppheves Reelle erfaringer forsvinner til fordel for en total relativitet, en simulering der tegn utveksles uten kontakt med det reelle der tegn frigjøres fra sin plikt til å viste til noe der tegn og koder nå konstituerer det reelle Det er simuleringer, ikke representasjoner som strukturerer rommet Makt ligger ikke i institusjoner eller i økonomien, men i koder, simuleringer og media (”Forget Foucault”)

11 Postmodernisme påvirker geografi på følgende områder (Dear):
Kulturelle landskap og stedsforming Post-Fordismens økonomiske landskap Teoretiske diskusjoner knyttet til rommet og problemer knyttet til språk Problemer knyttet til representasjoner i geografiske skrifter og kartografi Postmodernismens politikk, feministisk geografis misnøye med postmodernismen, post-kolonialisme Konstruksjonen av individet og selvet (identitetsspørsmålet) Gjenopptaking av spørsmål knyttet til natur og miljø

12 The Condition of Postmodernity (Harvey 1989)
Ser postmodernismen i et politisk-økonomisk og historisk perspektiv Er opptatt av betydning av skiftet fra Fordisme til fleksible akkumulasjon og dem samtidige tid-rom -sammentrekningen En økende omløpshastighet fører til flyktige og kortvarige moter, teknikker, arbeidsprosesser, ideer, verdier og praksiser I en økende konkurranse blir steders kvaliteter viktige midt i en økende abstrahering av rommet Postmodernistiske idéer kan anvendes i en frigjørende politikk (fortsatt grunnlagt i en historisk materialisme)

13 Sojas videreutvikling av rombegrepet: ”Thirdspace”
Bygger på Lefebvres triple romlige dialektikk ”Firstspace”: Fokuserer på den reelle materielle verden (praksisrommet) ”Secondspace”: Fortolker denne realiteten gjennom å forestille seg representasjoner (representasjonenes rom) ”Thirdspace”: Multiple reelle og imaginære steder (utover dikotomien; de reelle og imaginære steder) – en leting etter politiske løsninger

14 En ny (poststrukturalistisk) agenda for samfunnsgeografien (Philo):
I relasjon til sosial differensiering se på hvordan kategorier som kjønn og klasse er konstruert og ulikhet reprodusert I tillegg til gruppers identitet, undersøke konstruksjonen av grensene for selvet (hvordan subjektivitet konseptualiseres på ulike steder) Studere globale diskurser; vestliggjøring, eurosentrisme, orientalisme, global kultur og geopolitikk Se på miljøspørsmål i lys av den sosiale konstruksjonen av natur

15 Landskap som tekst (Barnes og Duncan)
Bygger på en forståelse av at tekster konstituerer realitet, heller enn å etterape den Utvider tekst-begrepet til å gjelde en rekke kulturelle produksjoner og sosiale, økonomiske og politiske institusjoner som kan leses som konnotasjoner Landskap opptrer som et meningsgivende tegnsystem Landskap kan ”leses” for å forstå hvordan landskap er konstruert med utgangspunkt i tekster, hvordan de leses og hvordan de kan forme atferd i tekstens bilde Tekstuelle samfunn er organisert rundt vanlige fortolkninger av grupper av tekster involvert i konkurranse og kamp, med basis i materielle interesser

16 Escobars løsning på kritikken av utviklingsdiskursen:
En poststrukturalistisk kritikk av utviklingsdiskurs og -praksis kan legge til rette for en mer radikal og kollektiv forståelse av alternativ framtid Tenkningen på alternativer til utvikling, krever en teoretisk-praktisk transformasjon som også bygger på sosiale bevegelser i den 3. verden

17 Doels grunnleggende postmoderne geografi
En ekte postmoderne geografi ser ikke forskjell som avstand mellom ting, men som en dynamisk, bekreftende og produktiv prosess Det handler om å få øye på tilbaketrekking, ikke fokusere på tap ”Retraction is the hollowing movement which accelerates and erodes, leaving nothing but the pores, fractals and colloids of nomadic concepts” En fullstendig postmoderne geografi må være amoral, likegyldig og ondskapsfull, og må aktivisere sin latente uanstendighet Postmodernisme og dekonstruktivisme har en etisk forpliktelse til å svare på og vente på ”ropet” fra ”den andre” Teoretisk praksis er forpliktet til å betrakte ting som enestående hendelser gi respons uten ”pretekster” og ”forhåndsreservasjoner”

18 Peets konklusjoner Amoralsk geografi: Doels postmoderne posisjon er helt løsrevet fra enhver frigjørende politikk Modernitet som et uferdig prosjekt: Baserer seg på Habermas’ kommunikative rasjonalitet Postmoderne teori gir interessant innsikt, men er ikke egnet som en grunnleggende filosofi