Frokostseminar 26. februar 2009

Presentasjon om: "Frokostseminar 26. februar 2009"— Utskrift av presentasjonen:

1 Frokostseminar 26. februar 2009
Yrkessykdomsutvalgets forslag til sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom NOU 2008:11 Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital

2 Bør sykdommer og skader som skyldes arbeidsmessige forhold ha bedre økonomisk kompensasjon en om årsaken er en annen?

3 Kong Oscars Arbeiderkommisjon 1885:
De som leier fremmed Arbeidskraft, bør efter Evne sørge og svare for at den ikke under Anvendelsen forringes eller tilintetgjøres. Billighet fordrer dette saa meget stærkere, som Arbeidskraften er Arbeidernes eneste intæktskilde.

4 1885 forts. Hvad Industrien forbruker af menneskelig Sundhed, Liv og Lemmer hører i egentligste Forstand til dens Produktionsomkostninger. Og disse bør ikke lægges over paa Almenheden, derved, at de Tilskadekomne og deres Efterladte falder Fatigvæsenet til Byrde.

5 Historie (NOU 2004: 3 kap 3) 1895 Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker mv (objektivt ansvar, og med ansvarsfrihet for arbeidsgiver) 1908 fiskere og skogsarbeidere 1911 sjømenn 1922 visse bedriftssykdommer inkludert 1958 Lov om yrkesskadetrygd (m forskrift) 1967 Folketrygden (1971 ble loy inkorporert) 1976 Ansvarsfrihetsprinsippet opphevet 1990 Lov om yrkesskadeforsikring (objektivt ansvar og ansvarsfrihet)

6 Yrkessykdomsutvalget
Ekspertutvalg som skal vurdere hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom Oppnevnt 16. november 2007 Avgitt 24. juni 2008

7 Ekspertutvalgets medlemmer
Helge Kjuus, forskningssjef dr. med., leder Erik Falkum, professor dr. med spesialist i psykiatri, Oslo Håkon Lasse Leira, overlege, Trondheim Jan Vilis Marton, avdelingsoverlege, Tromsø Bente Moen, professor dr.med., Bergen Bente Ulvestad, bedriftslege dr.med. , Oslo Eira Viikari-Juntura, professor dr.med., Helsinki, Finland Halfrid Waage, klinikksjef, dr.med., Skien Ingrid Sivesind Mehlum, overlege (sekretær)

8 Norges offentlige utredninger NOU 2008: 11 Yrkessykdommer Yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. november Avgitt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet

9 Utvalgets mandat (1) Utvalget skal foreta en nærmere utredning og vurdering av om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen, og foreslå eventuelle endringer med hensyn til hvilke sykdommer som kan likestilles med yrkesskade.

10 Utvalgets mandat (2) Foreta en utredning av hvilke sykdommer som kan likestilles med yrkesskade i dag. Vurdere om evt. sykdommer som skyldes forhold på arbeidsplassen, men som i dag faller utenfor yrkessykdomsforskriften, bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelett-systemet bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene.

11 Utvalgets mandat (3) Eventuelle forslag fra utvalget om å godkjenne nye sykdommer må konkretiseres med definerte diagnoser, herunder beskrive hvordan den medisinske årsakssammenhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne påvises. Utvalget bør foreta en sammenligning av de medisinske vurderingene om sammenhengen mellom arbeid og helse i yrkesskadelovgivingen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Utvalget kan innhente faglig støtte og innspill underveis, fra bl.a. ressurs- og kompetansemiljøer og berørte myndigheter. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 24. juni 2008.

12 Dagens yrkessykdomsliste
Ikke reelt revidert på 50 år Basert på spesifikke yrkessykdommer Med to større ”åpne” kategorier Lungesykdommer Sykdommer forårsaket av kjemikalier Benyttes både for yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikning ”Sikkerhetsventil” i yrkesskadeforsikringen Individuell vurdering av andre sykdommer Benyttet i svært liten grad

13 Alternativ oppbygging
Spesifikk yrkessykdomsliste (fleste land) ”Åpent system”, uten liste (Sverige) Ingen spesiell ordning (Nederland, Hellas) ”Blandet system” – (fleste land) Spesifikk liste Individuell vurdering av enkelttilfelle (”sikkerhetsnett”) Danmark: ”Lovens to veje til anerkjendelse”.

14 Premisser for forslaget
Etablering av et ”sikkerhetsnett”, dvs. at sykdommer som ikke står på lista, også skal kunne godkjennes som yrkessykdom ved en individuell vurdering. Utarbeidelse av spesifiserte veiledninger med krav til ”tilstrekkelig” eksponering for de ulike sykdommene, jf. de danske veiledningene. Etablering av et organ som foretar regelmessig revisjon av lista.

15 ”Sikkerhetsnettet” ”Sikkerhetsnettet” gi mulighet for å få vurdert følgende sykdommer som ikke står på lista: Sykdommer som er så sjeldne at de ikke er tatt med eller er uteglemt. Sykdommer der ny kunnskap er i ferd med å gjøre det aktuelt ta å inn sykdommen og/eller ny eksponering på lista. Spesielle enkelttilfeller der det framstår som klart urimelig å ikke godkjenne yrkessykdom, selv om sykdom og/eller eksponering ikke står på lista.  Flere tilstander vil kunne bli vurdert enn under det snevrere begrepet ”sikkerhetsventil” Vanlig bevisbyrderegler

16 Utvalgets forslag Ny oppdatert detaljert liste, basert i all hovedsak etter navn på sykdommene Tre nye sykdomsgrupper: Muskel- og skjelettsykdommer Skulder, albu, håndledd, kne Psykiske sykdommer Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Fosterskader Åpnet for flere alvorlige infeksjons- og tropesykdommer

17 Muskel- og skjelettsykdommer
Helt nytt ! Inkludert: Utvalgte sykdommer i skuldre, albu, armer, håndledd og kne Viktig for en rekke yrkesgrupper med armbelastende arbeid Ikke inkludert: Nakke- og ryggsykdommer/plager Problemer med enhetlig sykdomsdefinisjon Fortsatt utilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon Hofteleddsartrose (”slitasjegikt”) Kan evt. vurderes under sikkerhetsnettet

18 Psykiske sykdommer Inkludert:
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ”Traumatiske hendelser eller situasjoner av kortere eller lengre varighet av eksepsjonelt truende eller katastrofeliknende natur” Ikke inkludert: Andre psykiske lidelser Evt. vurderes under ”sikkerhetsnettet”

19 Fosterskader Helt nytt !
Skader på barn som skyldes skadelig påvirkning av mor under arbeid i svangerskapet Tilsvarende i Danmark (og Sverige) Trolig få tilfelle Forutsetter lovendring med utvidet personkrets (levende fødte barn, ikke bare arbeidstakere)

20 Yrkessykdomslista – kvinnediskriminerende?
Tradisjonelt basert på menns yrkessykdommer 88% av godkjente yrkessykdommer i Norge gjelder menn Ny liste Flere kvinner får godkjent yrkessykdom Usikker effekt på kjønnsfordelingen Ryggsykdommer ikke inkludert Inkludert i Danmark, etter en kombinert faglig/politisk prosess AID: Lettere å få godkjent yrkesskade etter personløft

21 ”Nye sykdommer” Ikke inkludert: Multippel kjemisk overfølsomhet (MCS)
Inneklimaplager Hjertekarsykdom (fint støv, stress, arbeidstid, skiftarbeid)

22 Brystkreft etter langvarig nattarbeid
IARC: ”Sannsynlig kreftfremkallende” Dansk ekspertvurdering: ”Mulig” årsakssammenheng ASK i Danmark: Ikke enda satt på lista, men er under vurdering Flertallet (alle unntatt ett medlem): Avventer ytterligere dokumentasjon Mindretallet (Moen): Kan tas inn på lista

23 Økonomiske konsekvenser Foretatt av Mercer (Norge) as Basert på dansk og norsk yrkessykdomsstatistikk Dagens yrkesskadeordningen i Norge: 2 445 mill.kr/år 1445 mill.kr for folketrygden 1000 mill.kr for forsikringen Yrkessykdommer: 30% eller 733 mill. kr. Premisser 1000 godkjente sykdommer i Norge/år per i dag i Danmark Forskjellen skyldes i hovedsak m/s og psykisk 5% økning p.g.a. ”sikkerhetsnettet” 5% økning p.g.a. økt oppmerksomhet Danmark: ”Streng” godkjenningspraksis (akseptrate)

24 Økonomiske konsekvenser
Merkostnader Størrelsesorden mill. kr per år. Ved samme akseptrate som i Danmark: 314 mill. kr Ved 4-doblet akseptrate: 953 mill. kr Viktigste bidrag: Fra muskel- og skjelettsykdommer og psykiske sykdommer Stor usikkerhet

25 Danmark: Meldte og godkjente yrkessykdommer i 1997

26 Avsluttende kommentarer 1
Omfattende revisjon Helt ny liste Nye sykdomsgrupper (M/S, Psyk., Foster) ”Sikkerhetsnett” Få ”nye” sykdommer på lista ”Ile langsomt ” Vanlig forekommende sykdommer/plager Diagnostiske kriterier mangelfulle Kompliserte årsaksforhold Utilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon Kort tidsfrist

27 Avsluttende kommentarer 2
Viktig å etablere system for Regelmessig revisjon av lista Utarbeidelse av spesifikke veiledninger med eksponeringskrav Behandling av saker under ”sikkerhetsnettet” Forutsigbar, konsistent og rask saksbehandling Yrkessykdommer er forebyggbare Viktig å etablere ordninger som best mulig ivaretar den enkelte arbeidstaker med mulig yrkessykdom Håper ekspertutvalget gjennom sitt arbeid har bidratt til det ….

28 Årsaks- og bevisregler
Inkludert i mandatet, men ikke seriøst drøftet Reglene for vurdering av årsakssammenheng er uklare i høringsnotatet Hovedårsak eller nødvendig betingelse? Folketrygden baserer seg på de ene, lov om yrkesskadeforsikring på det andre Bokstav d burde fjernes (godkjenning med mindre myndighetene kan godtgjøre at annen årsak er viktigere)

29 Dessuten (AID): Plutselig løfteskade: ….avgrenset til skader i muskler medregnet sener, ledd og nerver – forårsaket av løft av person

30 AID: Plutselig løfteskade
.. tilstrekkelig at skaden oppstår akutt i forbindelse med løft av person, det er ikke noe krav om at det må foreligge arbeidsulykke. Bestemmelsen vil, i motsetning til etter dagens regelverk, fokusere på om selve løftet er årsak til skaden, ikke på hvordan skaden oppsto, eksempelvis om påkjenningen er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende yrke.

31 Konklusjon Bye bra har skjedd i det siste: -styrking av avdelingene
-godkjenningsordning for bht -utvidelse av bransjeforskriften -ny samordnet lov -ny liste over godkjennbare sykdommer = betydelig satsing, nå er det opp til oss å gripe dagen!