Med rett til å fortelle om Miljøagentene

Presentasjon om: "Med rett til å fortelle om Miljøagentene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Med rett til å fortelle om Miljøagentene
Spesialagent Med rett til å fortelle om Miljøagentene

2 Hva er en Miljøagent Miljøagentene er Barnas Miljøvernorganisasjon
Miljøagentene er opptatt av at vi skal ta vare på naturen vår – det står nemlig i grunnloven! Miljøagentene har rett til å si i fra – det har FN bestemt! Når Miljøagentene sier fra – så lytter de voksne Miljøagentene har det gøy på samlinger, landsleirer, turer, møter og aksjoner Vi skal passe på jordkloden vår; natur, skog, sjø elver og jord – og menneskene og dyrene som bor der I FNs barnekonvensjon står det at «barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets mening skal tillegges vekt» Miljøagentene har møtt sjefer fra FNs klimapanel flere ganger og sagt fra om hva barn mener er viktig for å ta vare på natur og miljø. Vi har blant annet vært på Klimatoppmøter i Paris og Marrakech. – De fortalte oss at hvis ikke en tiåring forstår det de sier, forstår ikke de fleste voksne det heller. De vil at vi skal hjelpe dem for å få folk til å forstå, sier Victor (12). De smarteste forskerne på klima og miljø i FNs Klimapanel fikk også høre hva Miljøagentene hadde å si. Når lederne i FNs klimapanel kom på besøk til Oslo var selvfølgelig Miljøagentene invitert til å komme å si i fra. Miljøagentene sier fra til norske politikere – de som bestemmer. Vi har møtt Stortingspresidenten to ganger og ga ham en rapport som barn over hele landet har vært på å lage – og ba ham ta den med tilbake til politikerne på Stortinget. Vi har også vært i møter med Klima- og miljøministeren. PÅ Arendalsuka – der alle som mener noe samles, inviterte vi politikere til debatt. Vi har også møtt mange andre viktige politikere. Hvis vi føler at vi trenger å si i fra om noe, tar vi gjerne turen ned til vår lokale ordfører. Miljøagentene har sagt fra til ordføreren i Haugesund at vi ønsker plastpose forbud og til ordføreren i Trondheim om hva vi mener børe gjøres med klimautfordringene. Noen ganger kommer også de som bestemmer til oss og spør om ikke de kan hjelpe oss. Vi har også laget en opplæringsfilm for å fortelle alle som jobber i alle statens departementer hvordan de skal resirkulere. Flere Miljøagenter har sagt fra om hva de er opptatt av gjennom å skrive avisinnlegg. Flere Miljøagenter har stilt opp på arrangement og snakket om saker som vi brenner for – blant annet om oljeboring i Lofoten, søppel, marin forsøpling og mye annet.

3 Hva skjer med verden? Selv om klimaet på jorden alltid har endret seg tror forskere at endringene vi ser nå er vår egen feil Vi forurenser for mye og hugger ned for mye skog Da får vi det som forskere kaller global oppvarming og vær som er annerledes enn det pleide å være Verdens ledere har bestemt at vi skal stoppe klimaendringene – og vi tror vi er nødt til å passe på at de gjør dette – og hjelpe dem litt på veien Vi slipper ut for mye CO2 fra blant annet fabrikker, biler og fly (klimaforurensing) Da får vi det som forskere kaller global oppvarming og vær som er annerledes enn det pleide å være (Klima = gjennomsnittsvær over tid) Når det blir varmere vil også havet kunne stige som følge av at isen polene smelter. Dette kan få konsekvenser for oss som bor langs kysten i Norge, men det kan også få store konsekvenser for mennesker i andre land. For eksempel på Maldivene – en øygruppe i det Indiske hav kan 80% av landet bli liggende under vann. Og på øya Tuvalu i Stillehavet, har de allerede begynt å merke klimaendringene (forskere har regnet seg fram til at det vil være umulig å bo på Tuvalu på grunn av havet som stiger allerede i år 2060). Global oppvarming utrydder også dyrelivet og naturmangfoldet rundt oss. Tall fra FNs klimapanel viser at hvis temperaturen stiger 1,5-2,5 grader fra det vi kaller førindustriell tid (ca. år 1850) kan føre til at prosent av artene på jorda utryddes. Øker temperaturen 3-4 grader kan prosent av artene utryddes. Hvis temperaturen øker så mye vil det også for eksempel bli vanskelig å drive landbruk og dyrke mat. Vi hugger ned for mye skog, særlig regnskog i fattige land. Skog «spiser» CO2 og når det blir mindre skog og mer CO2 stiger temperaturen (vi kan se på skogene som jordas lunger). Regnskogen gir liv til 260 millioner mennesker og kanskje så mye som 80 prosent av dyre- og planteartene på landjorda. Likevel blir den ødelagt i et veldig raskt tempo. Det har tatt mennesker ca 60 år å ødelegge halvparten av det skattkammeret (regnskogen) som jordkloden har brukt opp til 100 millioner år å bygge opp. Når regnskogen ødelegges er konsekvensene veldig alvorlige og uopprettelige – vi kan ikke bare skaffe tilbake arter når de utryddes – da er de borte for alltid. 

4 Hva skjer med verden? I flere norske byer har vi nå luft som kan være farlig å puste inn I andre land med mye større byer kan det være enda farligere I flere norske byer har vi nå luft som kan være farlig å puste inn (det vi kaller lokal luftforurensing). I andre land med mye større byer kan det være enda farligere enn her i Norge. De viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer er nitrogenoksider også kalt Nox. Slitasje på piggdekk på biler er for eksempel noe som bidrar mye til svevestøv, men en del kommer også fra eksos og vedfyring. I andre land kan også luftforurensing komme fra kullfyring i tillegg til eksos. I Oslo var det i vinter dager hvor det ikke var lov til å kjøre dieselbil fordi lufta var helseskadelig. I Bergen ble det bestemt at biler bare fikk lov til å kjøre i byen annenhver dag på dager hvor lufta var ekstra ille. Det er derfor viktig å minske biltrafikken, og redusere luftforurensing fra fyring med olje og kull ved å bruke energikilder som for eksempel sol, strøm og vind. Miljøagentene sier for eksempel fra til biler som kjører på tomgang (det er forbudt ved norsk lov å kjøre på tomgang).

5 Hva må gjøres? Vi må kutte utslippene av farlige klimagasser
Vi må sørge for ren, fornybar energi Vi må sørge for å resirkulere og kildesortere søpla vår slik at den ikke havner i naturen og i havet Vi må ikke bruke mer enn det naturen tåler Naturen er sårbar for miljøgifter. I Norge har vi blitt flinkere til å passe på at giftige ting ikke ender i naturen og kan skade mennesker, planter og dyr I Norge er de fleste husstander tilknyttet et vannverk som sørger for rent vann fra springen renseanlegg sørger for at avløpsvannet renses før det slippes ut i elver, innsjøer og kystvann. I andre land er det fortsatt mange som sliter med forurenset vann, jord og luft og blir syke. Forurensning av elver, hav og grunnvann er årsaker til urent vann. Omtrent 90 % av kloakk og 70 % av industriavfall i utviklingsland slippes ut uten noen behandling og forurenser ofte brukbare vannressurser. Små fiskersamfunn er ofte de første som merker konsekvenser av industriens forurensning når urenset kloakk og avløpsvann slippes ut i tidligere rike fiskervann. Svenskene må ha dispensasjon fra EU for å få lov til å spise fisken i Østersjøen. Den er nemlig full av gift. Derfor er det viktig å rydde opp i forurensingen, finne alternativer til farlige kjemikalier og sørge for at kjemikalier ikke kommer ut i naturen Vi må også sørge for å resirkulere og kildesortere søpla vår slik at den ikke havner i naturen og i havet I verdens hav finnes det nå så mye søppel at vi kan ende opp med at det blir mer plast enn fisk i havet i år 2050 sier World Economic Forum. Nylig er det beregnet at det bare i Nordsjøen finnes tonn plast på havbunnen, sier Rob Barrett ved Universitetet i Tromsø 

6 Har du lyst til å si ifra? Du kan bli med i Miljøagentene – vi sier nemlig ifra. Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon, og har over 4000 medlemmer fra hele landet. Medlemmene våre er barn som bryr seg om framtiden sin og miljøet, og som vil gjøre noe med miljøproblemene. Vi har også f.eks. 30 lokallag rundt om kring i landet som har egen aktiviteter som man kan være med på. Hvis du blir miljøagent så får du også medlemsbladet vårt i posten fem ganger i året, med hemmelige oppdrag og andre morsomme ting. Men du trenger ikke melde deg inn før du kan si ifra. Vi også gi deg noen andre tips til hvordan du kan engasjere deg.

7 Hvordan kan du engasjere deg?
Resirkuler alt som kan resirkuleres Velg økologisk og miljømerket Resirkuler alt som kan resirkuleres Å gjenvinne en brusboks sparer 95% av energien som kreves for å produsere en ny boks Å gjenvinne en plastflaske i stedet for å produsere en ny, sparer nok energi til å holde en 11 watts sparepære lysende i 33 timer. Hvert år gjenvinner vi papiremballasje som tilsvarer flere hundre tusen trær. Kast batterier i batteriboksen og delta i batterijakten. Da forhindrer vi at gift fra batterier kan ende i naturen. 4 klassinger i Norge samlet over 60 tonn batterier i fjor gjennom konkurransen Batterijakten. Setter du opp et «Reklame – Nei takk» merke på postkassa blir det 50 kilo mindre papir du trenger å gjenvinne Velg økologisk og miljømerket I Costa Rica rapporteres det om at 30 mennesker dør hvert år på grunn av kjemikalier sprøytet på kaffeplantene. Velg økologisk kaffe for å minske bruk av kjemikalier. Velg miljømerkede varer – de inneholder mindre farlige stoffer Kikk alltid etter miljømerkede varer i butikken – miljøvennlige og bærekraftige produkter finnes i de fleste kategorier – fra mat, til vaskemidler, til klær, elektriske og elektroniske ting og til leker.

8 Hvordan kan du engasjere deg?
Reis miljøvennlig – det er også godt for helsa! Spar på strømmen og vannet Reis miljøvennlig – det er også godt for helsa! Gå, sykle eller kjøre kollektivt til skolen, trening og annet Ta toget hvis du kan – og si fra om at tog burde være billigere enn å fly Si ifra om at miljøbiler er bedre enn diesel og bensinbiler. En bil som kjører på naturgass slipper ut 25% mindre skadelige gasser Trenger du å fly hver gang dere skal på ferie – eller kan dere ta en «nærferie»? Spar på strømmen og vann: Ikke la ting stå i standby – og trekk ut laderen fra kontakten. Slå av lyset når du går ut av et rom Bytt fra en 60 watts lyspære til en 11 watts sparepære. Du kan spare 300 kroner per år og slippe ut 58 kilo mindre CO2 Spar varmtvannet – opp til 25% av strømforbruket i en bolig går til å varme vann

9 Hvordan kan du engasjere deg?
Tenk på hva du spiser, kast mindre mat, og lag din egen jord For å produsere 1 kilo biff har det gått med energi tilsvarende 7 liter olje Kuer og okser slipper ut 18% av de totale klimagassene i verden – når de promper Prøv å bytte ut en kjøttmiddag i uka med middag laget på belgfrukter Drikke vann fra springen – det går med 1500 ganger mer energi hvis du kjøper og drikker flaskevann Velg varer med minst mulig plastinnpakking – og gjerne frukt og grønt dyrket i Norge når det er sesong. Da har de ikke reist så langt Ta med deg bærenett på butikken – så sparer vi plastposene

10 Hvordan kan du engasjere deg?
Tenk på hva du kjøper og om du virkelig trenger det. Er noe ødelagt kan det kanskje fikses? Gjør noe hyggelig for naturen Gå en tur i skogen – da gjør naturen noe hyggelig for deg Tenke på hva du kjøper og om du trenger det, Er noe ødelagt kan det kanskje fikses? Trenger du å kjøpe nytt – eller kan du kjøpe brukt? Byttemarked – det er gøy! Loppemarked også. Gjør noe hyggelig for naturen Rydd en strand Lag en fuglekasse Bli humlevenn Lag en søppelåker og din egen kompost Gå en tur i skogen – da gjør naturen noe hyggelig for deg

11 Hvordan kan du engasjere deg?
Bli med i Miljøagentene og si ifra! Eller du kan si ifra på egen hånd – du kan starte med å si fra hjemme, eller på skolen. Skriv innlegg i avisa Lag en blogg Lag en film Hold et foredrag Det er bare fantasien som setter grenser!

12 Takk for oss! Her kan du legge til din kontaktinformasjon hvis du tror det passer. Takk!