Mennesker, miljø og muligheter i Groruddalen

Presentasjon om: "Mennesker, miljø og muligheter i Groruddalen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mennesker, miljø og muligheter i Groruddalen
Nasjonal erfaringskonferanse områdeløft Legg merke til hva som skjer i vannkanten på dette bildet. Tre gutter tester ut om de kan måle vanndybden uten å måtte kle av seg, og i en stilling som likner på det som kalles ”planken”. Jentene står spente og ser på og lurer på hvem av gutta som først blir våte. Det er noe tilrekkende med vann, enten man får lyst til å måle vanndybde, kaste stein, sjekke badetemperaturen eller nyte synet av vann. Særlig vann i by, nær der folk bor. Bildet er fra Bjerkedalen park, som åpnet sist høst. I 50 år har Hovinbekken ligget i rør under Bjerkedalen. Nå er denne delen av bekken gravd fram i lyset, til glede for store og små. Det er laget en badedam med egen strand, og to dager etter at vannet kom i bekken, dukket ørreten opp. Bjerkedalen park er en av fire, store bydelsparker som utvikles i Groruddalssatsingen. Parken er en viktig møteplass i Bydel Bjerkes Områdeløft Linderud, Økernbråten og Vollebekk. Jeg heter Marianne Gjørv og er statens koordinator i Groruddalssatsingen. Jeg jobber i planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Jeg skal ta dere med på en liten reise, der vi skal høre mer om mennesker, miljø og muligheter i Groruddalen og se på noen av resultatene i Groruddalssatsingen. Men først skal vi til Stortinget. Mennesker, miljø og muligheter i Groruddalen Marianne Gjørv Statens koordinator i Groruddalssatsingen Økern 26. mars 2013 Foto: Marianne Gjørv

2 18. mars spurte stortingsrepresentant Jan Bøhler i en interpellasjon i Stortinget, om hvordan regjeringen vil gå videre med områdesatsingene i Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen. Vil Groruddalssatsingen videreføres etter 2016? Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner svarte at han vil se nærmere på hvorvidt fremtidige områdesatsinger skal utformes på samme måte som i dag, eller om det skal gjøres endringer. Han understreket at det ikke er et spørsmål om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha i fremtidige områdesatsinger. I følge Sanner har områdesatsingene stor overføringsverdi til ordinær forvaltning, ikke minst når det gjelder behovet for å tenke helhetlig. Han mener det er avgjørende med samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå for å få en områdesatsing til å lykkes. Han nevnte Groruddalssatsingen som et eksempel på en satsing med gode løsninger for å få til nettopp dette. Videre sa han at det er viktig at de erfaringene vi gjør oss i nåværende områdesatsinger kommer andre kommuner til nytte. Jan Tore Sanner og Jan Bøhlers i interpellasjon i Stortinget om videreføring av områdessatsinger Fotos: Marianne Gjørv

3 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering
Områdeløft Haugenstua Gang- og sykkelveier Foto: Tore Fjell Jeg bidrar gjerne med å spre erfaringer fra Groruddalssatsingen. Staten og Oslo kommune har fra 2007 til i dag bidratt med over en milliard kroner i Groruddalssatsingen, for å bedre miljø og levekår i Groruddalen. For disse pengene er det laget gang- og sykkelveier, utearealer er rustet opp og organisasjonslivet og frivilligheten er styrket. Innbyggerne har fått være med å bestemme hvilke tiltak som gjennomføres i åtte områdeløft i dalen. Tre av fire større bydelsparker er åpnet, og gamle kulturmiljøer er satt i stand som nye møteplasser. Folkehelse står sentralt i satsingen, og det er lagt til rette for at flere kan drive med idrett. Skoler med svake læringsresultater har fått økte ressurser. Gratis kjernetid i barnehagene har gjort at flere barn kan norsk når de begynner på skolen. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Fotos: Marianne Gjørv

4 Svarttjern i Områdeløft Romsås
Vi må tenke helhetlig Fysiske og sosiale tiltak utfyller hverandre Jeg vil nevne noen eksempler på hvordan samarbeid på tvers har gitt gode resultater i Groruddalssatsingen, der det er tenkt helhetlig, og der fysiske og sosiale tiltak utfyller hverandre. Som dere vil se, er for eksempel flere av bydelsparkene, etablert i samme områder som det er områdeløft. Mange av dere deltok på befaringer i Groruddalen i går. Noen av dere besøkte Svarttjern i områdeløftet på Romsås, som vi ser på bildet. Ved dette tjernet møtes folk på tvers av generasjoner og kulturer for å grille, spille ball, leke på stranda og bade. Flere har også lært å svømme i Svarttjern. Slike kvaliteter i nærmiljøet gjør at mange trives på Romsås. I arbeidet med opprusting av Svarttjern, lærte Bydel Grorud at det er viktig å få på plass skriftlige avtaler mellom initiativtager og ansvarlig forvalter. Foto: Marianne Gjørv

5 Samarbeid på tvers gir rimeligere og raskere resultater
Basert på erfaringene fra Svarttjern, fikk Groruddalssatsingen tidlig på plass en styringsgruppe da arbeidet med Grorudparken startet opp. Grorudparken er også en av fire, store bydelsparker. Den ble ferdig sist høst og er på størrelse med Frognerparken i utstrekning. I styringsgruppen for Grorudparken deltar representantene fra Byantikvaren, Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten og Bydel Grorud. Gruppen fikk fullmakter og beslutningsmyndighet. Partene diskuterte utfordringer og forpliktet seg til samarbeid. Det førte til at planleggingen og gjennomføringen av parken fungerte bra. Nå nyter bydelen godt av styringsgruppen i arbeidet med Områdeløft Ammerud. Godt forpliktende samarbeid på tvers, har vist seg å gi rimeligere og raskere resultater. Grorudparken Foto: Marianne Gjørv

6 Grorudparken og Områdeløft Ammerud
På bildet ser vi Trondheimsveien krysse Alnaelva, som renner fra marka gjennom Grorudparken og videre ned til Bjørvika og fjorden. Vi ser også en av Ammerudblokkene, som ligger i Områdeløft Ammerud. I brohvelvingen under Trondheimsveien, er det et amfi for konserter og andre arrangementer. Områdeløft Ammerud skal lage et opplyst, sammenhengende gang- og sykkelveinett fra blokkene til parken, for å gjøre tilgangen til Grorudparken tryggere og lettere. Alnaelva Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv

7 Verdensparken og Områdeløft Furuset
I parken kan folk fra ulike kulturer, med ulike språk, og på tvers av generasjoner bli kjent med nye naboer Fra Grorudparken kan vi følge en turvei på tvers av dalen over til Områdeløft Furuset i Bydel Alna. Midt i områdeløftet ligger Verdensparken. Den åpnet sist høst og er også en av de fire, store bydelsparkene. Verdensparken har fått navnet sitt fordi det bor folk med røtter i 140 forskjellige nasjoner på Furuset. Da parken skulle planlegges, ble folk i området spurt om hva de ønsket seg. De voksne ønsket seg møteplasser med benker og bord, lekeplasser for de minste, nye gangveier med belysning, åpent vann og flere trær på den store gressletta. Alt dette har de nå fått. Her kan folk fra ulike kulturer med ulike språk og på tvers av generasjoner bli kjent med nye naboer. De møtes ved piknikbordene, der de kan grille og forsyne seg med urter fra krydderbed, plukke bær fra bærbusker og etter hvert også frukt fra frukttrær. Fotos: Marianne Gjørv

8 Møteplasser for barn og unge
Norges første parkouranlegg på Furuset Det ungdommen på Furuset imidlertid svarte, da de ble spurt om hva de ønsket seg, var et parkouranlegg. Parkour handler om å forsere hindre uten andre hjelpemidler enn en spenstig kropp. Parkour kan ses på som den kule fetteren til turn. Sist sommeren ble Norges første treningsanlegg for parkour åpnet i Verdensparken. Her møtes de som liker å bruke kroppen og mestre nye høyder. De eldste inspirerer de yngre, og de helt yngste brukes dette som lekeplass. Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv

9 Folk forventer raske, synlige resultater
Takk for følge og god tur videre! En erfaring fra Områdeløft Furuset er at folk forventer raske, synlige resultater. Da Bydel Alna startet opp Områdeløft Lindeberg, ønsket folk seg belysning langs gangveien mellom Lindeberg senter og Jerikobakken. Da det viste seg at det ville ta tid å få på plass permanent belysning, arrangerte områdeløftet et midlertidig lysprosjekt. Sjetteklassingene på skolen tegnet det de selv syntes var ”Verdens beste sted”. Noen tegnet huset sitt. Andre jordkloden. Ved hjelp av lysinstallasjoner, ble stedene elevene hadde tegnet, vist i snøen. Mange gikk kveldstur for å se lys-bildene. Høsten 2013 var den permanente belysningen langs gangveien på plass. Det er viktig å sette synlige spor, men også å samarbeide med lokale krefter, for at de skal få erfaring og kunnskap til å realisere ønsker og behov etter at satsingen er ferdig. De som bidrar til å skape møteplasser i nærmiljøet sitt, ønsker også å ta dem i bruk og passe på dem, slik at også andre kan få glede av dem. Jeg vil oppfordre dere til å utforske Groruddalen videre på egenhånd. Takk for følge og god tur videre! Fotos: Marianne Gjørv