Årsrapport Helse- og omsorg

Presentasjon om: "Årsrapport Helse- og omsorg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Årsrapport Helse- og omsorg
Status pr 1

2 Statusrapportering pr juni
Som beskrevet i innledningen til rapporten tar årsrapporten utgangspunkt i HO Strategidokument 2020 og underliggende temaplaner som styringsdokument. Dette er en helhetlig planmodell som sikrer forutsigbarhet, viser retning og sikrer implementering av det videre arbeidet med samhandlingsreformen. Strategi 2020 med 5 underliggende temaplaner er derfor grunnlaget og utgangspunktet for tidligere og fremtidige statusrapporteringer. Utvalgte nøkkeltall Avvik knyttet til kvalitetsindikatorer Rapportering på temaplan psykisk helse og rus

3 Side 4 Antall varslede utskrivningsklare pasienter
42% økning i varslede fra 2012 Ingen økning fra i fjor Figuren viser at antall varslede pasienter varierer fra måned til måned. Figuren viser at antall varslede pasienter varierer fra måned til måned i perioden 2012 til Antall varslede pasienter i 2016 har økt med 42 % i forhold til Det er ingen endring i forhold til Det kan virke som om antall varslede pasienter til kommunen har stabilisert seg.

4 Betalingsdøgn ned 96% fra 2012
Redusert med 68 % fra i fjor Begrepet betalingsdøgn brukes om pasienter kommunen ikke har kapasitet til å ta i mot samme dag som de meldes utskrivningsklare. Figuren viser antall betalingsdøgn fra januar 2012 t.o.m. desember Antall betalingsdøgn i 2016 er redusert med 96 % i forhold Sammenligner 2015 med 2016, ser vi at antall betalingsdøgn er redusert med 68 %. Dette skyldes tett oppfølging av inneliggende pasienter samt god samhandling med spesialisthelsetjenesten. Det ser ut til at man har riktig antall korttidsplasser og en hjemmesykepleietjeneste dimensjonert til å ta imot de pasientene som trenger hjemmesykepleie. Det har heller ikke vært utbrudd av Noro-virus som har ført til stenging av korttidsplasser.

5 Reduksjon fra 2012 på 81% Reduksjon fra i fjor med 33%

6 De fleste går hjem med hjemmesykepleie

7 Tall fra helsedirektoratet viser at det på nasjonalt nivå ikke har vært noen vesentlig økning reinnleggelser opp til 30 døgn etter utskrivning. Sannsynligheten for at eldre blir akutt reinlagt innen 30 dager er på landsbasis 15,2 %. Bærum sykehus ligger på 13,9 %, årsaken til dette er vanskelig å si, da det er mange variabler som påvirker reinnleggelse, men Asker har deltatt i prosjekt sammen med Vestre Viken HF, Bærum sykehus som skal sikre gode pasientforløp for blant annet å forhindre reinnleggelse. Noen reinnleggelser skyldes at pasientens sykdomsbilde krever tett oppfølging og dermed hyppige sykehusinnleggelser, slik som pasienter med kreftsykdom. Slike reinnleggelser vil kunne være en del av god pasientbehandling. Vestre Viken er i ferd med å utvikle et system som kan gi oss ferskere data på blant annet reinnleggelser. Systemet er ennå ikke helt klart til bruk. Ingen økning på nasjonalt nivå reinnleggelser innen 30 døgn etter utskrivning Bærum er lavere enn snittet

8 Læringssløyfer I 2016 har kommunen sendt inn 34 avvik til Bærum sykehus. I 2015 ble det sendt 22 avvik til Bærum sykehus, dette er en økning på 54 %. Det er utviklet samhandlingsprosedyrer og rutiner som skal sikre et helhetlig pasientforløp fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten. Det er videre utviklet samhandlingsrutiner mellom Brukertorget og de forskjellige virksomhetene og fastlegene. Prosedyrene revideres fortløpende som et resultat av kontinuerlig forbedringsprosesser. Samhandlingen med primærhelsetjenesten er bedret betraktelig etter innføring av E-link (elektronisk meldingsutveksling). Avvik på samhandlingsrutinen meldes gjennom Vestre Vikens elektroniske avvikssystem. I 2016 har kommunen sendt inn 34 avvik til Bærum sykehus. I 2015 ble det sendt 22 avvik til Bærum sykehus, dette er en økning på 54 %. Økningen i antall avvik skyldes nok at kommunens ansatte er blitt bedre til å sende avvik. Et eksempel på et avvik er mangelfull helseopplysninger ved utskrivelse, som innebærer unødvendig merarbeid for blant annet hjemmesykepleien

9 Planlagt dekningsgrad, heldøgnstjenester, innbyggere over 80 år
Eldreplan – skal revideres nå Leon prinsippet Sykehjem: omfattende behov for helse- og omsorgstjenester Omsorgstjenester for eldre temaplan Dekningsgrad på 21% som måltall Med Gullhella fikk vi 21,7 Nesbru fører til opprettholdelse av 21% frem til 2019 Så nye tiltak Det vises til i handlingsprogram 2017 – 2020.

10 Liggetid - korttidsplasser
Tabellen viser gjennomsnittlig liggetid på Forsterket korttid, rehabiliteringsavdelingen og de ordinære korttidsavdelingene. Den gjennomsnittlige liggetiden på Forsterket korttid er redusert med 44% i forhold til Den største årsaken til dette er at enheten er flyttet til Søndre Borgen og at datakvaliteten er blitt bedre. Rehabiliteringsavdelingen har redusert den gjennomsnittlige liggetiden med 9 % i forhold til 2013 og en reduksjon på 13 % i forhold til Den gjennomsnittlige liggetiden på ordinær korttids avdeling er redusert med 7 %, sammenlignet med gjennomsnittet i Det er ingen endring i forhold til Sammenligner vi snittet i 2015 mot første halvdel av 2016, ser vi en økning på 1 %. Et systematisk arbeid med å differensiere korttidsplasser og sikre at brukere får riktig dimensjonerte tjenester, har bidratt til at liggetiden på korttidsavdelingene er redusert i forhold til Brukertorget har fokus på å få ned liggetiden ytterligerliger for å øke kostnadseffektiviteten

11 Somatisk KAD Tabellen viser kommunens gradvise økning av KAD-plasser, samt utnyttelsen av dem. Målet med opprettelse av Kommunale akutte døgnenheter (KAD) er å utrede, behandle og yte omsorg til kjente pasienter, som ellers måtte ha fått hjelp på sykehus. Nasjonale erfaringstall viser at 25 – 30 prosent av sengekapasiteten utnyttes. Erfaringer viser at det skjer en økning i antall etterspørsler, etter hvert som tjenesten blir kjent. KAD er samlokalisert med korttidsavdelingen på Søndre Borgen. I 2016 har det totalt vært 232 innlagte pasienter, en økning på 59 %. Dette må sees i sammenheng med at det har vært en gradvis opptrapping av antall plasser i Det har vært 14 % færre innleggelser siste halvår i forhold til første halvår Den gjennomsnittlige liggetiden er redusert fra 3,1 døgn til 2,8 døgn. De fleste pasienter legges inn fra Legevakten. Den ledige kapasiteten utnyttes i perioder til korte korttidsopphold (disse er ikke inkludert i beleggsprosenten på bruk av KAD – plasser). Det pågår en prosess med fastlegene med mål om å øke deres bruk av KAD plassene.

12 Omløpshastighet, effektueringstid og venteliste - langtidsopphold pr
I 2016 var det i gjennomsnitt 4 hjemmeboende brukere som hadde vedtak om langtidsplass i institusjon. Det er en gjennomsnittlig effektueringstid på 53 dager. Pr var det kun 1 bruker som ventet hjemme på langtidsopphold. De som venter hjemme får alternative tjenester som hjemmesykepleie og ev. rullerende korttidsopphold. Effektueringstiden har vært i snitt på 53 dager som er godt under den maksimale effektueringstiden på 90 dager man har vedtatt i Asker. Tjenesteutviklingen, nasjonalt og lokalt, går i retning at sykehjemmene i større grad skal gi tilbud til brukere med omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Dette ble beskrevet i Eldreplanen 2004 – 2014 og ytterligere forsterket i Strategi En gjennomsnittlig liggetid på sykehjem på ca. 2 år (682 døgn) bekrefter dette. Av tabellen under går det fram at de fleste bor i dag lenger i eget hjem og mottar tjenester.

13 Effektueringstid og venteliste
Bolig med bemanning, eldre 2014 2015 2016 Venteliste pr 23 12 13 Effektueringstid i gj.snitt 135 134 104 Bolig med service 2014 2015 2016 Venteliste pr 16 14 Effektueringstid i gj.snitt 216 140 51

14 Planlagt dekningsgrad psykisk helse og rus

15 Venteliste og effektueringstid

16 Boligfremskaffelse – privat leie eller kjøp av egen bolig
Det har de siste årene vært stort fokus på varig vanskeligstilte på boligmarkedet og deres mulighet til å få kjøpt egen bolig. Det er tett tverrfaglig samarbeid på tvers av virksomheter i dette arbeidet. Brukertorget benytter flere virkemidler for å sikre at innbyggerne har et godt sted å bo, eller klarer å beholde den boligen de bor i. • Privat boligfremskaffelse, etablert høsten 2015. • Bistå vanskeligstilte til å finne bolig på det private leiemarkedet. • Arrangere boligsøkerkurs en gang per måned. • Bruk av startlån til kjøp av bolig, men kan også benyttes til refinansiering for å forhindre tvangssalg. • Bistand fra frivillige til visning. Nøkkeltall for tjenesten er under utvikling. For 2016 kan vi vise til tall om privat boligfremskaffelse og boligskolen. Brukertorget har inngått samarbeid med Folkeuniversitetet og Eiendom drift og forvaltning (EDF). Brukertorget og EDF har boligskole på introduksjonsprogrammet for flyktninger. Dette har vært vellykket og fortsetter i Fra 2017 vil vi kunne rapportere tall som viser arbeidet med kommunale boliger og privat boligfremskaffelse. Det er tett samarbeid med brukerne, og vi lykkes med å få til løsninger på privat leiemarked i saker hvor vi tidligere kun hadde kommunal bolig å tilby.

17 Vedtakstimer – utvikling
Ikke vesentlig økning siste tre år

18 Psykisk helse – Mestringshuset og Fleksible ambulante tjenester – FAT

19 Omsorgslønn – utvikling
Tabellen viser antall brukere etter alder og vedtakstimer i snitt pr. måned i perioden Det har vært en reduksjon i både antall brukere og antall vedtakstimer på rundt 20 % siden Antall timer i gjennomsnitt er stabilt hvis vi sammenligner med gjennomsnittet i Antall brukere over 60 år er redusert med 31 % i forhold til gjennomsnittet i 2015 årsaken til dette er at flere av disse brukerne har behov for andre helse- og omsorgs tjenester.

20 Brukerstyrt personlig assistent (BPA) – utvikling
Tabellen viser utviklingen av vedtakstimer pr. mnd fra 2013 til og med 2016, samt gjennomsnittlige timer pr. uke. Tabellen viser relative stabile tall i perioden 2013 til I 2016 har vi en økning i timer 18 % og en økning på antall timer pr. bruker på 13 % i forhold ti Det kan være flere årsaker til dette. I begynnelsen av året ble det blant annet fattet vedtak rettet mot brukere over 60 år med omfattende behov. I slike situasjoner vil det være nødvendig å revurdere allerede eksisterende vedtak for å sikre en riktig fordeling av tilgjengelige ressurser.

21 Kvalitetsavvik Interne meldinger i Askerdialogen
Cathrine: I 2015 var det en nedgang på 8.4 % i antall avviksmeldinger og antall behandlede avvik sammenlignet med Nedgangen ble vurdert til å kunne være en naturlig utflating etter den kraftige økningen fra da åpenhet og kultur for å varsle avvik var særlig prioritert. Når avvikshåndteringen fungerer ved å avdekke rotårsaken og korrigere tiltak, vil det resultere i færre avvik. Utviklingen fra 2015 til 2016 viser en markant økning av antall avvik. (se tabell 23). Økningen har sammenheng med et sterkt søkelys på å registrere av alle avvik og arbeidet med å forbedre kvaliteten ved bruk av læringssløyfer i 2016. Den enkelte virksomhetsleder sikrer at aktuelle avvik behandles og lukkes gjennom virksomhetens kvalitetsutvalg, slik FOU-modellen forutsetter. Det foregår et kontinuerlig forbedringsarbeid med å øke kompetansen om avviksbehandling og forbedringskunnskap slik at høyest mulig andel faktisk fører til konkrete forbedringer. I 2016 vises en gledelig nedgang i antall avvik i Legemiddelhåndtering ved virksomheter som lenge har hatt dette fokus samtidig som de har arbeidet systematisk med læringssløyfer, det gjelder spesielt Hjemmesykepleien, Omsorgsboliger med heldøgns bemanning samt Solgården og Søndre Borgen sykehjem. Søkelys på meldekultur bidro i 2016 til at flere virksomheter nå registrerer antall situasjoner med utagering med vold og trusler fra brukere Forebygging av fall har vært et særlig satsingsområde i Omsorgsboligene og nå har flere virksomheter igangsatt registrering av fall og for å systematisk arbeide med å forebygge. Arbeidet med kvalitetsindikatorer påvirker også fokus på avvik

22 Klagesaker registrert ved Brukertorget
Cathrine: Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere blant annet rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Det er etablert flere kanaler som kan benyttes dersom det ikke er samsvar mellom forventinger til tildeling av en tjeneste eller hvorledes tjenesten blir utført.  For rettighetslovgivningen er det etablert formelle klagemuligheter til overordnet statlig myndighet (fylkesmannen). På grunn av lang saksbehandlingstid hos Fylkesmannen har ikke kommunen fått avgjørelser i alle sakene. At 4 saker på støttekontakt og omsorgslønn er omgjort av fylkesmann ser vi på som en indikator på at vi har en stram tildelingspolitikk, hvilket også er en målsetting sett i forhold til våre tall vs sammenlignbare kommuner.

23 Rapportering på utvalgte kvalitetsindikatorer
Arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer er omfattende og implementeringen har vært krevende. Fram til nå har arbeidet hatt fokus på struktur – og prosessindikatorer. Det har vært utfordrende å finne god struktur for å hente ut aktuelle data til denne type rapportering. IPLOS benyttes som dokumentasjonsverktøyet til rapportering. Det har i løpet av våren 2016 vært nødvendig å oppgradere og tilpasse fagsystemet. Det er gjennomført opplæring og dette pågår fortsatt spesielt på å registrere aktivitet riktig. Det har vært fokus på å øke kvaliteten på registreringene slik at de følger de nasjonale retningslinjer. I 2016 man jobbet å implementere kvalitetsindikatorene innenfor omsorgsboliger og sykehjem, man har nå gode registeringer fra Risenga, Søndre Borgen og Solgården.

24 Rapportering, temaplan psykisk helse og rus 2015 – 2018
Cathrine: Virksomheten psykisk helse og rus i arbeidet med temaplan kommet langt de fleste mål og tiltak er i prosess og/eller implementert i tjenesten. Det vises forøvrig til halvårsrapportering 2016 (sak 44/16) og årsrapport 2015 (sak 21/16). Samle, styrke og videreutvikle psykisk helse- og rus- tjenestene Tjenesten er styrket og videreutviklet med fokus på forebygging behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. Det er utviklet et mer differensiert tjenestetilbud basert på omsorgstrapp med flere trinn, fra ambulante tjenester (laveste nivå) til heldøgns bemannet omsorgsbolig (høyreste nivå). Fokuset er rettet mot å realisere en recovery orientert tjeneste og tjenesten organiseres slik at brukere får de nødvendige tjenester der de er, «en dør inn prinsippet». Arbeidet med å etablere knutepunktmodellen for organisering er en del av denne strategien. Tiltak som er i prosess. Utvidelse av det ambulante tilbudet i form av større kapasitet til planlagte/tildelte timer og nødvendige uforutsette tiltak Boliger med base og der basen er bemannet deler av uken, f.eks. noen timer hver dag. Personellstyrte og brukerstyrte aktiviteter på kveldstid og i helger med mulighet for å kunne oppsøke en personalbase etter avtale. Tilstedeværelse av personell i base og ambulant oppfølging justeres opp og ned uten forsinkelse ut fra brukerens behov. Benytte et begrenset antall serviceleiligheter til brukere tilhørende knutepunkt langvarige psykiske lidelser med ambulant oppfølging.

25 Cathrine: KAD tilbudet vil i sammenheng med Lavterskel døgntilbud og andre tjenester innebære en økt tilgjengelighet til kommunale tjenester for Asker kommunes innbyggere. Det vil gi Asker et fleksibelt tjenestetilbud innfor alle trinn i omsorgstrappen.

26 Strategi 2020 Strategi 2020 og tilhørende temaplaner legger tydelige føringer knyttet til den nye kommunerollen, og definerer fem overordnede og helhetlige hovedstrategier for utvikling av helse- og omsorgstjenesten i tråd med nasjonale føringer og lokale behov. De fem strategiene er: Asker kommune har langt på vei lykkes med å utvikle en tjenesteprofil og tjenesteorganisering i tråd med ønsket utvikling. I mai 2015 ble stortingsmelding Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet lagt frem. Asker kommune har gjennom implementering av Strategi 2020 med tilhørende temaplaner lagt til grunn en utvikling i tråd med føringene i stortingsmeldingen. Gjennom hovedstrategiene i Strategi 2020 er det vektlagt utvikling av helhetlige og koordinerte tjenester som samler kompetanse rundt brukeren, en styrket aktiv bruker- og pårørenderolle, og det er organisert robuste virksomheter som skal sikre god ledelse, effektiv ressursbruk og fleksible tjenester. Dette gir kommunen et godt grunnlag for videre arbeid med å sikre en bærekraftig og fremtidsrettet utvikling av helse- og omsorgstjenesten, i tråd med primærhelsetjenestemeldingens satsningsområder. Paradigmeskiftet der ressursinnsatsen i helse- og omsorgstjenesten skal snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats vil være et fortsatt pågående arbeid, med særlig fokus på endring av tjenestens perspektiv fra passiv til aktiv omsorg og endret bruker- og pårørenderolle. Det skal arbeides ut fra en total tilnærming som gir innbyggerne økt livskvalitet, økt mestring og ivaretakelse av egne ressurser for å opprettholde sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Målet er å forhindre sykdomsutvikling, rette ressursene mot dem med de største behovene og sikre at den enkelte tjenestemottaker til enhver tid får ivaretatt sine grunnleggende behov. Helse- og omsorgstjenesten må endres og løse oppgavene på andre måter, også for å sikre tilstrekkelig med kompetanse og ressurser. Fortsatt fokus på arbeid med kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid ses som sentralt i videreutvikling av tjenestene.

27 Styrke, videreutvikle Hverdagsrehabilitering Tverr/flerfaglige team
Opptrappingsplan habilitering/rehabilitering – utarbeide egen plan Oppgaveoverføring – tidlig innsats – forebygging vs reparasjon Differensiert tjenestetrapp Tjenester til utviklingshemmede – robust, helhetlig, overganger, differensierte boligtilbud/ambulante tjenester Kompetanse

28 Aktiv brukerrolle fra tidlig alder
Endret bruker og pårørenderolle – holdningsskapende arbeid Velferdslab Tryggere hverdag Recovery Pårørendeprogram – endret rolle Demensvennlig samfunn Brukerorganisasjoner – eks Parkinson, likepersonarbeid

29 Sikre faglig kvalitet, kompetanse og innovasjon
Mer komplekse helseutfordringer hos brukere i kommunen stiller krav til tilstrekkelig og god kompetanse på rett nivå til riktig tid, og er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester til innbyggerne. Det må skapes større faglig bredde og økt vekt på tverrfaglig arbeid som sikrer en helhetlig tilnærming til både brukere og pårørende. Ved nye oppgaver og brukergrupper stilles nye faglige krav til personalet. Endring i tjenesteprofilen krever ny tilnærming og andre måter å løse oppgaver på. Kommunen er pålagt å sørge for at egne ansatte som utfører tjenester får nødvendig opplæring og utdanning. Kommunen er også pålagt å tilrettelegge for og medvirke til forskning for den kommunale helse og omsorgstjenesten. Dette er og vil være et pågående og kontinuerlig fokus innen tjenesteområdet for å møte framtidens utfordringer. Ledergruppen i helse og omsorg har vedtatt en modell for kvalitetsarbeid i helse og omsorg og en plan for strategisk kompetanseutvikling. Disse gjennomføres i henhold til vedtak og ut fra den enkelte virksomhets behov. Det arbeides kontinuerlig med kultur, holdninger, ledelse og kompetanseoppbygging i tjenestene. Helse- og omsorgstjenestens Kvalitetshåndbok er et godt redskap for å sikre at personer som mottar tjenester får ivaretatt grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Den vil videre være et verktøy i arbeidet med å videreutvikle en mobiliseringskultur rundt egenomsorg og brukermedvirkning i tjenesten. Videre ble det i 2016 påstartet et politisk forankret arbeid med systematisering og videreutvikling av aktiv omsorg for eldre i sykehjem og omsorgsboliger. Det skal utarbeides kriterier for å styrke og videreutvikle et helhetlig omsorgstilbud, og en modell for dette som sikrer struktur og kontinuitet. Det er nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra brukerråd, pårørende i omsorgsboliger, eldrerådet, medarbeidere og ledere fra kommunens sykehjem og omsorgsboliger. Satsingen på Etisk refleksjon vil videreføres, og gjennom FOU modellen sikres god avvikshåndtering og læringssløyfer i forbedringsarbeidet. Virksomhetene benytter strategisk kompetansestyring som sikrer et systematisk og målrettet arbeid med å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere. Deltagelse i forskning- og utviklingsprosjekt og implementering av forskningsbaserte metoder i tjenesteutøvelsen videreføres i henhold til nasjonale føringer. Arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer pågår i henhold til både lokale og nasjonale føringer

30 Sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse
Nasjonale føringer utfordrer kommunen til å tenke nytt både når det gjelder bemanning, kompetanse og måter å organisere tjenester og kompetanse på. Utvidelsen av kommunale oppgaver krever økt rekruttering av kvalifisert personell og styrking av kompetanse hos eget personell i kommunen. En bærekraftig utvikling i helse- og omsorgstjenestene forutsetter god ledelse, tilstrekkelig rekruttering og kompetanseheving og må sees i sammenheng med kvalitet og kunnskap. Dette er også et langsiktig og sentralt pågående fokusområde som er satt i system i Asker kommune. Tilstrekkelig, riktig og god kompetanse er avgjørende for å sikre god kvalitet på tjenestene, tjenesteutvikling, innovasjon og effektiv ressursutnyttelse. Dette er faktorer som bidrar til å skape godt omdømme og som sikrer at kommunen er en god og attraktiv arbeidsplass. Tjenesteområdet har etablert et system, hvor det gjennom strategisk kompetansestyring sikres et målrettet arbeid med å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere på en systematisk måte. Virksomhetene foretar en årlig kompetanseanalyse, hvor Strategi 2020 og temaplanene legger grunnlag for hvilken framtidig kompetanse det er behov for. Det er også etablert strukturert samarbeid med aktuelle høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner for å sikre rett kompetanse på rett plass til rett tid. «Kompetanseløft 2020» er en nasjonal satsning med formål om å bidra til styrking av kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i kommunale helse- og omsorgstjenester. Flere ansatte har i 2016 fått tildelt plass i regi av programmet.