Transdisiplinær Utopiforskning Hardangerakademiet Jondal 31 juli 2017

Presentasjon om: "Transdisiplinær Utopiforskning Hardangerakademiet Jondal 31 juli 2017"— Utskrift av presentasjonen:

1 Transdisiplinær Utopiforskning Hardangerakademiet Jondal 31 juli 2017
Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk/HHB/UiN

2 Paradigme Paradigme representerer en referanseramme for tolkning av den verden vi lever i Består av antagelser om hva vi skal se etter, hvilke relasjoner som gjelder og hvilke metoder som er relevante for å studere virkeligheten Hvis forutsetningene ikke stemmer overens med virkeligheten vil vår forståelse være mangelfull Ordmaskerte tankebaner - Mange av de ideene som ligger til grunn for våre handlinger er basert på nedarvede tankemønstre som vi bruker mer eller mindre ubevisst, ofte uten å reflektere over verken gyldighet eller relevans (Holbæk-Hanssen)

3 En ny vitenskap Gårsdagens kunnskapsberedskap er ikke nødvendigvis svaret på morgendagens behov Det er viktig å legge forholdene til rette for utstrakt eksperimentering med nye typer kunnskap, forskning og næringsvirksomhet. Stimulere den enkeltes evne til kritisk tenkning, kreativitet, engasjement, interesse og utforskende adferd Rekruttering av ny- og annerledestenkende forskere og kontakt og samarbeid på tvers av institusjoner, fagfelt, samfunnssektorer og grenser er også viktige virkemidler for fornyelse. NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

4 Disiplin Et fenomen studeres ut fra et faglig ståsted (f.eks. økonomi)

5 Multidisiplinært Forskere studerer et fenomen fra ulike faglige ståsteder (f.eks. økonomi, økologi, sosiologi)

6 Interdisiplinært Forskere fra flere ulike fag samarbeider for å studere et fenomen (eks. flerfaglige forskergrupper)

7 Transdisiplinært Overskrider tradisjonelle vitenskapsdisipliner og etablerer en felles forståelses ramme i samarbeid mellom forskere, praktikere og kunstnere

8 Hvordan skape endring – forbedring?
Spenningen mellom det som er og det som kan bli skaper energi til endring En god situasjonsforståelse er nødvendig men ikke tilstrekkelig for målrettede endringsprosesser Ideologi beskriver dagens samfunn, utopi viser til en annen mulighet Kreativitet oppstår i samspillet mellom ideologi og utopi

9 Thomas More ( ). Beskrev et komplekst samfunn basert på kultur og livsstil i harmoni med naturen 1516

10 Livet i utopia Lokal produksjon av mat, vin, urter og blomster
6 timer arbeidsdag Mer tid til individuell og kulturell utvikling Fysiske rom for samtale og sosiale aktiviteter Mange religioner bør være representert i hver by “Virtue is living in accordance with nature” “Always fruit after meat”

11 Ideologi Betrakte nutiden innenfra:
Ideologier er her – beskriver det som er Viktig for å skape identitet – individuelt og kollektivt Ideologier er forankret i dominerende samfunnsgrupper Aksepterte felles normer og verdier Legitimerer autoriteter One´s choices will depend very much upon what kind of philosophy one espouses (Næss)

12 Kjennetegn ved etablert ideologi
Vekst (kvantitativ) Konkurranse The economic man Top-down (eks. enhetsledelse) Lineære verdikjeder Økonomisk internalisering Økonomi Samfunn We have reached a point in our evolution as human beings, in which we know very much, but understand very little (Max-Neef 2010)

13 Utviklingstrekk Individualisme  Egoisme (meningstap og normoppløsning) Egenverdi  Instrumentelle verdier (effektivisering og rasjonalisering) Økonomisme  Alle verdier regnes om i penger (1991) Even the best individuals placed under poor social and institutional circumstances behave badly (Maslow)

14 Utopi Betrakte nutiden utenfra:
Utopier er et annet sted - er rettet mot fremtiden Utopiene skal ikke realiseres, vi kan bare nærme oss dem, arbeide i den retning Utopiene bidrar til forandring, samfunnet er uferdig, dynamisk, det er alltid underveis Utopiene utfordrer autoriteter Utopia is not about the impossible, what is really impossible is to carry on as we are (Levitas 2013)

15 Kjennetegn ved organisk utopi
Utvikling (kvalitativ) Samarbeidende nettverk The ecological man Bottom-up Sirkulære verdikjeder (kretsløp) Økologisk internalisering Samfunn Økonomi A society without utopia would be dead, because it would no longer have any project, any prospective goals (Ricoeur 1986)

16 Livskvalitet Et behagelig liv - med størst mulig nytte overskudd (hedonisme – utilitarisme) Et godt liv – mulighet til å utnytte mest mulig av sitt potensial (selv-realisering) Et meningsfullt liv – bidra til å virkeliggjøre verdier utenfor seg selv (the extended self) Justice is a necessary precondition for peaceful development (Galtung)

17 Fra negativ til positiv fred
Negativ fred (ideologi) Fred som fravær av vold, aggresjon, krig. Fred sikres gjennom bruk av makt Årsakene til krig er der fortsatt Bidrar til å opprettholde systemet Positiv fred (utopi) Innføring av strukturer som fremmer harmoni, livskvalitet og utvikling av individuelt og kollektivt potensial Samarbeid (I & We culture), rettferdig fordeling av ressurser, frihet Forutsetter en endring av eksisterende system

18 Fra grunn og dyp økologi
Grunn økologi (ideologi) Mennesket står utenfor naturen Tar vare på naturen fordi den har nytteverdi for mennesker Stiller ikke spørsmål ved det økonomiske system og måten det fungerer på Dypøkologi (utopi) Mennesket er en del av naturen, og alt i naturen har verdi i seg selv Bygger på et holistisk grunnsyn der alt henger sammen i integrerte nettverk Leter etter de fundamentale årsakene til ubalanse mellom økonomi, miljø og samfunn

19 Fra grønn til økologisk økonomi
Grønn økonomi (Ideologi) Redusere negative symptomer innenfor eksisterende økonomisk system forankret i en mekanisk virkelighetsforståelse Økologisk økonomi (Utopi) Grunnleggende endringer på individ- og systemnivå basert på en organisk virkelighetsforståelse The intention of a utopia is to change – to shatter – the present order (Ricoeur)

20 Four Sources of Inspiration
Clausius  Georgescu-Roegen  Bio-Economics Thermo- dynamics Evolutionary theory Darwin  Boulding  Evolutionary Economics Enjoyment of life Cooperation Simple lifestyle Networks Circulation Steiner  Holbæk-Hanssen  Associative Economics Anthro-posophy Gandhi  Schumacher  Buddhist Economics Buddhism

21 Økologisk økonomi – Vår tids anarkisme?
Anarchism is a social political theory that aims at creating a society where there is as much freedom as possible and least pressure from authorities for individuals Anarchism claims that the state is unnecessary and requests to remove, or to a large extent, reduce all forms of power structures No-one is morally entitled to rule over others All forms of authority harm human beings The Anarchists want a free society based on cooperation between a diversity of equal parties

22 Økologisk økonomi – Vår tids anarkisme?
From his natural science studies Kropotkin believed to have evidence that cooperation is more natural than competition. We are naturally social, co-operative and moral. Society is a natural phenomenon, the State and its coercive institutions are artificial Anarchism`s human and social view is organic and assumes wholeness and connectedness The aim is to produce the complete human being, trained to use his brain and his hands, especially as an initiator and an inventor in both science and technics.

23 Økologisk økonomi – Vår tids anarkisme?
For anarchists individual freedom in decentralized social networks gives the opportunities for development of human potential Kropotkin was a spokesman for pacifism and cooperation and he wanted to implement the ideas of anarchism through the establishment of voluntary associations, self-governing collectives, decentralized structures and local self-government Anarchism describes society as a living organism based on voluntary agreements between different groups that ensure that economics and society work in harmonious interaction, without external authorities

24 Endring på flere nivåer
Virkelighets-forståelse (Individuell) Bevissthet (Økonomisk) System (Næringslivs) Praksis

25 Kriterier for å bestemme retning
Økonomisk vekst  Utvikling av livskvalitet Atomistisk konkurranse  Samarbeidende nettverk Lineære verdikjeder  Kretsløpsløsninger Top-down  Bottom-up Monokulturer  Diversitet/mangfold Monetære verdier  Verdimangfold Like muligheter  Rettferdighet. Mekanisk  Organisk

26 Fortid, nåtid og fremtid
I stedet for å spørre hvordan fremtiden vil bli Reflekter over hvordan du vil fremtiden skal bli What is created by humans can be changed by humans (Kumar)