Kartlegging/Observasjon/ Vurdering /Tester

Presentasjon om: "Kartlegging/Observasjon/ Vurdering /Tester"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartlegging/Observasjon/ Vurdering /Tester
Rakel Rohde Næss Hvilken metode vi benytter vil alltid få betydning for hva vi vil finne. Hvordan vi bruker de ulike metodene er avgjørende for resultatet

2 Problemstillingen avgjør
KVALITATIV METODE Det spesielle, går mer i dybden. KVANTITATIV METODE Generaliserbare funn. Mengde. Statistikk

3 KVALITATIV METODE Metodene omfatter ulike former for systematisk innsamling, bearbeiding og analyse av materiale fra eksempel en samtale, observasjon eller skriftlig tekst. Målet er å utforske meningsinnholdet i sosiale fenomener, slik det oppleves for de involverte selv. Eks: intervjue elevene

4 KVANTITATIV METODE Data vil være forankret til spesifikke variabler, og det anvendes standardiserte metoder for datainnsamling. Variablene kan dermed uttrykkes i tallverdier, og datamaterialet kan beskrives med tabeller, grafiske figurer eller statistiske mål som gjennomsnitt, variasjon og korrelasjon (Befring 2015, ).

5 TESTER Utfordringer med tester: Stressfaktorer Standarisert for hvem?
Hva måles? Hvordan brukes informasjonen testen gir? Kommunikasjon Ser vi etter det som mislykkes? Minoritetsgrupper

6 OBSERVASJON Iakttakelse, undersøke systematisk. En profesjonell ferdighet (Bjørndal, 2011) Individ eller systemfokus? Skille mellom å beskrive og vurdere/tolke

7 VURDERING Bestemme verdien av noe
Systematisk innsamling av informasjon Beskrivelse og analyse av den pedagogiske virksomheten i dens kontekst Med formål om vurdering om praksis bør opprettholdes eller forbedres (Bjørndal, 2011)

8 ETIKK Etikk (normativ etikk) er det normsett for handling, atferd og holdning som anses godt og riktig etter refleksjon og vurdering på grunnlag av verdier (L.G. Lingås, 04.) Sårbarhet- avhengighet- makt Hvem har definisjonsmakten? Bare personlig etikk?

9 KARTLEGGING Hvem skal kartlegges? Hvorfor kartlegge?
Hva skal oppnås med kartleggingen? Skille viktig ikke viktig informasjon ”Korridorsnakk” Gode rutiner

10 UTFORDRINGER 1. Eleven 2. Foreldrene
3. Samarbeid mellom etater og nivå Personavhengig? ”Kenguruskolen”? Manglende kommunikasjon fører til ”viskeleken”.

11 KARTLEGGING AV SPRÅK (et eksempel)
Barnets evne til å forstå og bruke ord Forstår barnet mer enn det selv kan utrykke med ord? Er barnets svar adekvate? Kan barnet skille mellom nåtid og fortid og fortelle sammenhengende om noe som har skjedd? Endrer språket seg ut fra hvem barnet henvender seg til?

12 KARTLEGGING AV SPRÅK Begreper
Forstår barnet begrepene det selv bruker? I hvilken grad klarer barnet å klassifisere begrep I hvilken grad klarer barnet å generalisere begrep. Hvor aldersadekvat er begrepene? Er det å bruke språket lystbetont? Har barnet vansker med artikulasjon, når?

13 VEILEDNING/RÅDGIVING
I en utredningsprosess er ofte veiledning og rådgiving viktige komponenter Et prinsipp som er viktig for å få til veiledning er at den må bygge på frivillighet. (…) I Veiledning er det flere prosesser som er virksomme, og veileder må fylle flere funksjoner. (Liv Gjems, 95:17)

14 Rådgiving En prosess Fra en nåværende situasjon som er vanskelig, til en ønsket situasjon, gjennom å igangsette tiltak Innebærer: Klargjøring av situasjonene Utløsning av ressurser Igangsetting av tiltak (Engan,1994)

15 ENDRET SYN PÅ VURDERING
Til forskjell fra summativ vurdering som baserer seg på avsluttende evalueringer av studentenes kompetanser, fokuseres det innenfor formativ vurdering på å gi studenter/elever tilbakemeldinger underveis i studieforløpet. Man blir på denne måten opptatt av å gi kompetanse på å vurdere eget utviklingsforløp frem mot den summative vurderingen.

16 FORMATIV OG SUMMATIV VURDERING
Formativ/underveisvurdering har til hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler sin kompetanse og gi grunnlag for TPO Summativ/sluttvurdering har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen og ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring (Kilde: Utdanningsdirektoratet (2007): ”Vurdering”)

17 FORMATIV VURDERING Ble tydeliggjort i St.meld. nr 27 ( )nevnes det at man ønsker en styrking av den formative vurdering.   Departementet mener at jevnlige evalueringer som gir studentene hyppige tilbakemeldinger om utbyttet av læringsprosessen, skal inngå i studiene som en del av undervisningsarbeidet. (…) Vurderinger underveis i studiet kan organiseres på mange ulike måter, blant annet gjennom oppgaveinnleveringer, deleksamener, mappevurdering og annet."

18 ELEVSAMTALEN Viktig innenfor formativ vurdering Kontaktstyrkende
Viktig innenfor LK06 Utfordringer: Organisering Innhold Tilbakemeldingskultur

19 PISA- DET SKJEVE TÅRNET?
Skolen makter ikke å gi alle barn og unge like muligheter. Desto høyere klassebakgrunn, desto bedre karakterer oppnår elevene Norge har et av de mest tradisjonelle kjønnsdelte arbeidsmarkedene av samtlige OECD-land (Birkelund og Petersen 2010) Tradisjonelle utdanningsvalg, svært mange kvinner jobber deltid (Birkelund og Petersen 2010)

20 PISA OG FREMTIDEN Gir undersøkelsene et rett bilde av den norske skolen? Hvem trenger økt kompetanse? Viktig fokus skolen som organisasjon Hva gjøres med lærerutdanningen? Lektorutdanning for trinn 1-7 (2017) Lektorutdanning for trinn 5-10 (2017)

21 Elevenes læring i fremtidens skole (NOU 2014)
Stiller spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen Fremhever dybdelæring (i motsetning til overflatelæring)

22 Elevenes læring i fremtidens skole (NOU 2014)
Betydningsfullt at skoler jobber systematisk med å utvikle et godt læringsmiljø, der elevene lærer å ta medansvar for læringsmiljøet. Dersom mer innhold skal inn i skolen, må noe ut!

23 Elevenes læring i fremtidens skole (NOU 2014)
Metakognisjon og selvregulært læring (kontrollere og påvirke egen læring) bør bli gjennomgripende i fremtidens læreplanverk. Evne til å ta selvstendige valg, samarbeide, kreativitet, fleksibilitet vil være viktige kompetanser og ferdigheter for å kunne tilpasse seg arbeidslivets nye krav og forventninger (OECDs prosjekt 21st Century skills)