Fagskolesektoren sett fra Nasjonalt fagskoleråd

Presentasjon om: "Fagskolesektoren sett fra Nasjonalt fagskoleråd"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagskolesektoren sett fra Nasjonalt fagskoleråd
Har vi fått en reform av den norske fagskolesektoren som vil tydeliggjøre fagskolens plass i utdanningssystemet?

2 Rådet for offentlige fagskoler
Historikk Fagskolereformen Akademia ”mot” Fagskolesektoren Samarbeid med akademia Fremtidig organisering i fagskolesektoren Tilslutt: Kort om LO og NHOs felles visjon om fagshøyskole

3 Historikk

4 Verdens første tekniske skole
Det kongelige Norske Bergseminarium (1757) i Kongsberg er den første fagskolen for teknisk utdannelse i Norge og regnes for å være en av verdens første tekniske læresteder. Noen år senere (1780) foreslo danskekongen etablering av den første industrifagskolen på fabrikken Enigheten I Stor-Elvdal i Østerdalen. Først i 1811 fikk vi Det Kongelige Frederiks Universitet i Oslo.

5 Fagskoler blir fusjonert inn i høgskoler
Fagskoleutvalget begynner sin historie med Skienfjorden. Men skriver ikke inn hvordan fagskolene har gått inn i høgskolene etc. Skiensfjordens Skole for Uddannelse av mekaniske Arbeidere (1887) Telemark Tekniske skole (1972) Telemark ingeniørhøgskole (1978) Høgskolen i telemark (1994) Høgskolen i Sørøst-Norge (2015) Universitetet i Sørøst-Norge (2016)

6 Utvalget lister opp 48 tiltak for å forbedre dagens situasjon
NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg Vi er stort sett enige med hovedlinjene i NOU-en, men NHOs representant har tatt ut flere særmerknader. Mange av disse er utarbeidet sammen med LO. Det er særlig tre fokusområder jeg vil trekke fram i dag. Det omhandler: Forslaget til nytt finansieringssystem Forslag om ny struktur og organisering av sektoren Hvordan det kan legges bedre til rette for mobilitet mellom fagskoler, høyskoler og universiteter.

7 Utvalget lister opp 48 tiltak for å forbedre dagens situasjon
NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg LO og NHO hadde særmerknad på visjon begrepsbruk overgangsordninger manglende ILO-forankring Vi er stort sett enige med hovedlinjene i NOU-en, men NHOs representant har tatt ut flere særmerknader. Mange av disse er utarbeidet sammen med LO. Det er særlig tre fokusområder jeg vil trekke fram i dag. Det omhandler: Forslaget til nytt finansieringssystem Forslag om ny struktur og organisering av sektoren Hvordan det kan legges bedre til rette for mobilitet mellom fagskoler, høyskoler og universiteter.

8 Stortingsmeldingen om fagskolene
Fredag : – På flere punkter har vi fått fullt gjennomslag for våre ønsker. Men jeg savner en opptrappingsplan for flere studieplasser, sier Arvid Ellingsen, som er ny leder av Nasjonalt fagskoleråd til Fri fagbevegelse.

9 Stortingets utdanningskomite om fagskolene
: Jubel for fagskolene - Stortinget anerkjenner fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning. - Dette er et vendepunkt for fagskolene i Norge, sier Arvid Ellingsen, leder i Nasjonalt Fagskoleråd. Vi vil nå jobbe sammen med partene i arbeidslivet, myndighetene og fagskolesektoren for å iverksette reformen. Det første vi vil ta tak i vil være å styrke kvaliteten og legge til rette for bedre overgangsordninger. - Vi er også svært glad for at både regjeringen og stortinget vil ha en opptrapping av fagskoletilbudet i fremtiden, sier Arvid Ellingsen. 

10 Stortingets sluttbehandling
Tirsdag 2 mai

11 Kort oppsummert: Fagskolerformen

12 Fagskolereformen Hovedfokus: Studentene, fagmiljøene, fagskolesektoren og arbeidslivet. Fagskolestudentene får like rettigheter som studenter flest i Norge og alle får en rett til å delta i samskipnad. Faglærere skal få ha bedre undervisningskompetanse, men også vektlegges yrkeserfaring. Fagskolene bli likeverdig på mange nye områder med universitetene og høgskolene som ”høyere yrkesfaglig utdanning”, studiepoeng, åpning for treårig fagskoleutdanning. Fagskolerådet skal i samarbeid med UHR og NOKUT jobbe sammen for bedre overgangsordninger. Fagskolene tydeliggjøres som arbeidslivets utdanning.

13 Fagskolereformen Fagskoleutdanning skal bygge på det formelle trepartssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen. Mesterbrevsordningen skal styrkes. Midtveisevaluering etter tre år i Skal se på videreutvikling av utdanningene og begrepsbruken. Jeg tolker dette som plassering i kvalifikasjonsrammeverket og ”yrkeshøyskole” eller ”faghøyskole”. Dette støttes også av SV i meldingen.

14 Fagskolereformen – endel gjennstår
Eierskap – deles mellom stat og fylkeskommune Forholdet til fylkeskommunene. Skrevet ”fort” inn på slutten i stortingsmeldingen. Finansiering – hva vil den nye tilskuddsordningen egentlig bety? Hvor mye utgjør 20 % studiepoeng i fremtidig inntjeningsmuligheter? Blir dagens underfinansiering videreført og hvor mye skal de private få av tilskuddet? Opptrapping av fagskoletilbud – har alle sluttet seg til? Hvorfor fremmer mindretallet med AP og SV et vedtaksforslag om forpliktende opptrappingsplan?

15 Fagskolereformen – endel gjennstår
Hva med etterutdanning? Står lite om dette i meldingen. Til tross for at FAFO skrev en utredning om dette i juni 2016. Videreutvikling? Hva innebærer en midtveisevaluering og sluttevaluering. Det kan gå lang tid før noe skjer igjen… 2022, 2024, 2026…

16 Misforhold mellom akademisk og yrkesfaglig kompetanse

17 UOH-sektoren prioriteres foran fagskolesektoren
Betyr bedre ”balanse” et likt budsjett?

18 Akademia «mot» Fagskolesektoren

19 Akademia «mot» Fagskolesektoren
Hvem er for studiepoeng? ONF, NHO, LO, Fylkeskommunene, fagskolene, Rådet for offentlige fagskoler og Forum for Fagskoler. Hvem er imot studiepoeng? Norsk Industri, Spekter, Unio, YS, Universitets- og høgskolerådet, Norsk Studentorganisasjon etc. Paradokset: Universitets- og høgskolemiljøene er negativ til studiepoeng på fagskolene, for å bevare fagskolenes egenart og særpreg. Fagskolene er positiv til studiepoeng, for å bli likestilt med UoH og for å styrke fagskolene som attraktiv og likeverdig utdanning.

20 Akademia «mot» Fagskolesektoren
Fagskoleutvalget i 2014 kom ikke frem til en innstilling om studiepoeng, men valgte å presentere argumenter for fagskolepoeng og for studiepoeng. Begge sider i utvalget fikk derfor komme til orde – uten at det ble noen konklusjon. Fagskoleutvalgets manglende konklusjon innledet en kamp mellom «fagskolesektoren» og «akademia». Regjeringens stortingsmelding om fagskolene i 2016 foreslo studiepoeng for fagskoleutdanning. Stortingets utdanningskomite støttet regjeringens standpunkt. Fagskolene 1 – 0 Akademia

21 Akademia «mot» Fagskolesektoren
 Helt fra starten av ble tekniske fagskoler plassert på videregående nivå. På 1960-tallet kom det forslag om etablering av faghøyskoler – at de tekniske fagskolene skulle bli faghøyskoler. Forslaget fikk ikke flertall, i stedet etablerte man yrkesrettede distriktshøgskoler med toårige utdanninger. Fra 1970-tallet av fikk distriktshøgskolene og en del fagskoler (politiskolen, lærerskolen og sykepleierskolen) opprykk til høgskoler. Plassering av fagskolene kom opp igjen på 1990-tallet i forbindelse med høgskolereformen. Men de ble værende på videregående nivå.

22 Akademia «mot» Fagskolesektoren
 Kvalitetsreformen på 2000-tallet gjorde det mulig for høgskoler å rykke opp til universiteter. Fagskoleutvalget og ny fagskolelov i 2003 åpnet for at private skoler fikk opprykk til fagskoler. Samtidig ble fagskolene plassert litt uklart på tertiært nivå. Men fagskolene skulle fra nå av ligge på nivå over videregående opplæring tilsvarende utdanning ved UoH. Fagskoleutvalget i 2014 kom ikke frem til en tydelig plassering av fagskolene. Akademia var også helt imot dette. Men LO og NHO hadde særmerknad der de ville ha fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning.

23 Akademia «mot» Fagskolesektoren
  Regjeringens stortingsmelding om fagskolene i 2016 åpnet for å tydeligere fagskolene som ”høyere yrkesutdanning”. Stortingets utdanningskomite samlet seg om forslaget fra LO og NHO og har innstilt på fagskole som ”høyere yrkesfaglig utdanning”. Fagskolene 2 – 0 Akademia

24 Akademia «mot» Fagskolesektoren
Regjeringens stortingsmelding åpnet for at Universitetene og høgskolene skal få bedre muligheter til å kunne tilby fagskoleutdanning. Regjeringen ønsket å foreta en gjennomgang av regelverket med sikte på å fjerne unødvendige administrative hindringer for at akkrediterte høyskoler og universiteter skal kunne søke om godkjenning for fagskoleutdanning. Stortingets utdanningskomite (flertallet) avviste regjeringens standpunkt. Fagskolene 3 – 0 Akademia

25 3-0 Konklusjon Alliansen LO og NHO, Fagskolestudentene og fagskolene
Alliansen Unio, Akademikerne, Spekter, UHR og NSO 3-0 I boken om den norske makteliten skriver Aksel B. Sterri at de to mektigste partene i arbeidslivet, LO og NHO har en overraskende svak stilling i Kunnskapssektoren: "En illustrasjon av de to store aktørenes begrensede makt er at de tapte kampen om å øke fagskolenes status mot blant andre Norsk Studentorganisasjon.” Men denne gjennomgangen viser at Sterri tok feil!

26 Samarbeid med Akademia

27 Samarbeid med ”akademia”
Vi har hele tiden vært enige om å være uenige - og vi har hatt en åpen kommunikasjon om dette. Særlig gjelder det Universitets- og høgskolerådet. UHR har vært to ganger i Nasjonalt fagskoleråd allerede. Vi er enige om å arbeide videre sammen for å finne frem til gode samarbeidsordninger. Jeg har foreslått at vi har et felles utdanningsmøte i Norge mellom Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring (SRY), Nasjonalt fagskoleråd og UHR – for å diskutere felles utfordringer. De har sagt ja til dette!

28 Fremtidig organisering av Nasjonal fagskoleråd og fagskolesektoren

29 Nasjonalt fagskoleråd - organisering
Forum for fagskoler (private) Rådet for offentlige fagskoler NFFL KFF VOFO NUTF NUFHO NUMF AOF FUN FU NUGF NKS Organisasjon for fagskolestudenter

30 Nasjonalt fagskoleråd - organisering
Arbeidstakerorganisasjoner Arbeidsgiverorganisasjoner LO UDF NHO VIRKE KS Kunnskapsdepartementet er fraværende… Også alle de andre 4-5 departementene som har fagskoler

31 Fremtidig organisering av Nasjonalt fagskoleråd
Dagsorden Sammensetning Mandat Utvide mot arbeidsliv Off fagskoler og Partene Kortere og forankring ILO NFR Alt 1 UHR Alt 3 SRY Alt 2 Nå vil KD at vi skal bli en uavhengig interesseorganisasjon KD foreslo først dette Vår strategi er å justere NFR

32 Faglig koordinering i fagskolesektoren

33 Nasjonale fagutvalg Fagråd
IKT-fag, Nyere kreative fag og øk/adm fag Nasjonalt fagskoleråd Forum for Kunstfaglig Utdanning NUTF 45 % 2003 NUFHO 22 % 2006 NUMF 8 % 2016 NUGF 1 % 2017 Dagens nasjonale fagutvalg har 76 % av studentene Alle fagutvalgene er positive til en utvikling til offentlige nasjonale fagråd – men noen er skeptiske til å bli underlagt Nasjonalt fagskoleråd De fungerer koordinerende innenfor sine utdanningsområder Det må settes av offentlige budsjettmidler til utvikling til nasjonale fagråd Styrke sekretariatene, etablere nasjonale dialogmøter

34 Noen avklaringer er nødvendige:
Det må gjennomføres en høring om det skal etableres nasjonale fagråd i fagskolesektoren. Mange av de nasjonale fagutvalgene er sektorovergripende (privat – offentlig). Det må avklares hvor langt de kan koordineres og styres, uten at dette går utover private aktørers selvstyre. Hva mener KD med dialogmøter og møteplasser – hvem skal delta? KD må legge til rette for å styrke sekretariatsfunksjonene i NFR og i De nasjonale fagutvalgene Det må gjennomføres en høring om det skal etableres nasjonale fagråd i fagskolesektoren. De nye fagrådene har som modell de fagråd som i dag finnes under Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Samarbeidsrådet for yrkesfag (SRY). Høringen må avklare om dagens nasjonale fagutvalg NUTF, NUFHO, NUMF og NUGF ønsker å utvikle seg til nasjonale fagråd, underlagt Nasjonalt Fagskoleråd. I høringssvarene til Kunnskapsdepartement i 2016 ønsket både NUTF, NUFHO, NUMF og NUGF å utvikle seg til å bli nasjonale fagråd, underlagt Nasjonalt fagskoleråd. Men dette forutsatte statlig eierskap. Det er mulig de ser annerledes på det nå som dagens fylkeskommunale og regionale eierskap videreføres. Nasjonalt fagskoleråd anbefaler en høring blant aktører i fagskolesektoren og særlig dagens nasjonale fagutvalg innenfor de ulike fagskoleutdanningene. Et lite mindretall var skeptisk til å bli underlagt Nasjonalt fagskoleråd, men positiv til å utvikle seg til å bli et nasjonalt fagutvalg. Mange av de nasjonale fagutvalgene er sektorovergripende (privat – offentlig). Det må avklares hvor langt de kan koordineres og styres, uten at dette går utover private aktørers selvstyre. Det finnes enkelte nasjonale fagutvalg innenfor andre fagområder, og det er flere fagområder der det ikke finnes fagutvalg. Hva med disse? Nasjonalt fagskoleråd anbefaler at det på sikt etableres fagråd i samtlige fagområder i fagskolesektoren. Stortingsmeldingen innebærer også store endringer for fylkeskommunene. Hvilken koordineringsrolle skal de ha i fremtiden Nasjonalt fagskoleråd anbefaler en utredning om eierskapet til fylkeskommunen og relasjonen mellom fylkeskommunen/de nye regionene og Kunnskapsdepartementet/departementene. KD må styrke sekretariatsfunksjonene til dagens nasjonale fagutvalg og Nasjonalt Fagskoleråd. KD må legge til rette for nasjonale møtesteder mellom fremtidige fagråd og Nasjonalt Fagskoleråd. Nasjonalt fagskoleråd anbefaler at det ut over dagens bevilgning settes av 4 millioner kroner (i tillegg til dagens bevilgning på 1 million kroner) til styrking av sekretariatsfunksjonene i Fagskolerådet, de nasjonale fagutvalgene, til møtesteder og styrking av det generelle informasjonsarbeidet. En slik budsjettramme vil kunne dekke et felles sekretariat  på 4-5 personer som ivaretar oppgavene til Fagskolerådet og nasjonale fagutvalg. Regjeringen vil innføre dialogmøte om fagskoleutdanning som en ny møteplass mellom KD og regionene. Regjeringen vil etablere møteplasser mellom myndighetene og hele fagskolesektoren. Hva er relasjonen mellom et slikt dialogmøte og dagens nasjonale fagutvalg? Hvilke møteplasser er dette og hva menes med ”hele fagskolesektoren”?  Bør ikke dette sekretariatet ligge i KD og ikke i KompetanseNorge slik det gjør i dag med tanke på at fagskolen nå anerkjennes som høyere utdanning? Hvorfor skal det da ligge i KompetanseNorge sammen med basiskompetanse og norskopplæring…..?

35 NFR videre Dere har selv sagt at dere vil jobbe med Kvalitetsutvikling
Samordning av etterutdanningstiltak Utvikling av fagskole Dette er tema som vi har oppe i fagskolerådet Vi vil starte fase 2 i vår strategi for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren Vi vil ta opp manglende finansiering av og satsing på etterutdanning Vi har til diskusjon videreutvikling av fagskolene Til det siste så ligger nok LO og NHO et skritt foran i løypa – sammen med Per Nyborg!

36 Tilslutt: Kort om LO og NHOs felles visjon om fagshøyskole

37 Akademisering eller yrkesretting?
En grunnleggende spenning preger Europeisk høyere utdanning: En akademisering av høyere utdanning hvor stadig flere fagområder trekkes inn i dragsuget av de tradisjonelle forsknings- og eliteorienterte universiteter og hvor fokuset rettes mot forskningsbasert kunnskap En yrkesretting av høyere utdanning hvor særtrekkene fra tradisjonelle yrkesfag legges til grunn for høyere utdanning. Fokuset legges på praktiske ferdigheter utviklet gjennom en systematisk dialog med arbeidslivet

38 Eksempler på yrkesrettet høyere utdanning
De Tyske og Østerrikskes Mesterbrevene utstedes på samme nivå som en Bachelor (EQF 6) De tyske «Duale Hochschulen» kombinerer forskningsorientert undervisning med praktisk læring i bedrifter. Duale Hochschule Baden Wurtemberg har studenter og samarbeider med 9000 bedrifter i sin region Sveits har nå utviklet et helhetlig rammeverk for yrkesfag som går fra EQF1 til EQF 8, det vil si at yrkesorientert utdanning tilsvarende doktorgradsnivå er en integrert del av det nasjonale systemet

39 LO og NHO i spissen for fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning
LO og NHO står sammen om å styrke den duale modellen i Norge. Fagskoleutvalget i 2014 ønsket ikke at fagskolene skulle omtales som høyere utdanning. LO og NHO skrev særmerknad og både regjering og Stortinget har støttet endringen til «høyere yrkesfaglig utdanning». Fagskolereformen åpner for treårig fagskoleutdanning. LO og NHO vil arbeide videre for å integrere fagskolene i høyere utdanning og har lansert en ide om «faghøyskole» – men først vil vi styrke kunnskaps-grunnlaget og plassere to-årig fagskoleutdanning på et høyere nivå i kvalifikasjonsrammeverket.

40 Takk for oppmerksomheten
Innspill og kommentarer kan sendes til: Arvid Ellingsen Samfunnspolitisk avdeling epost: