Ulovlighetsoppfølging / Overtredelsesgebyr

Presentasjon om: "Ulovlighetsoppfølging / Overtredelsesgebyr"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ulovlighetsoppfølging / Overtredelsesgebyr
Reglene om straff og lignende reaksjoner ble betydelig endret i 2010, og hovedvekten av foredraget omhandler disse reglene. Ulovlighetsoppfølging / Overtredelsesgebyr

2 Kvalitet i tiltak Obligatorisk kontroll i mange tiltak
Ferdigattest i nesten alle tiltak Større grad av tilsyn Ulovlighetsoppfølging – retting Ulovlighetsoppfølging: Overtredelsesgebyr Straff for vesentlige brudd Kap. 24 § 21-10 Kap. 25 Kap. 32 PBL Først: gjennomgå de nye bestemmelsene i ny pbl og forskriftene. Flere grep som skal virke sammen, og sammenhengen mellom dem er viktig. Ulovlige forhold må for det første helst unngås (kvalitetssikring), hvis de skjer må de oppdages (kontroll og tilsyn), og feilen må få konsekvenser (retting og eventuelt straffereaksjon). Kontroll skal skje løpende i tiltaket, når reglene trer i kraft. Eventuelle feil meldes internt (søker og tiltakshaver). Skal sørge for at aktørene skjerper seg, og også selvsagt bidra til at feil oppdages. Meldes kommunen fra kontrollerende hvis tiltakshaver ikke sørger for retting etter varsel. Deretter eventuelt rettingspålegg og sanksjoner. Ferdigattest. Kravene er skjerpet, slik at det vil være en avslutning der dokumentasjonen samles. Tilsyn. Skal bidra til at flere ulovlige forhold oppdages. Klarere plikt til å føre tilsyn. Det er obligatorisk tilsyn i særskilte saker (jf. kriteriene for bruk av uavhengig kontroll), bl a der kommunen allerede har gitt pålegg, der det foreligger klare ulovligheter, og ved særskilte innsatsområder som bestemmes sentralt. Retting. Pålegg, tvangsmulkt og forelegg – Her er reglene i hovedsak som før. Straffereaksjoner: Straffene skjerpes betraktelig, til 2 års fengsel i de mest ekstreme sakene. Straff skal imidlertid bare brukes for de vesentlige overtredelsene. De små og mellomstore skal i stedet forfølges med overtredelsesgebyr. Grunnen er at i mange tilfeller ble det tidligere ikke ilagt straff. Det kan ha vært flere grunner til dette (politiet prioriterer ikke + kommunene nøler med å bruke straffebegrepet om brudd på byggeregler (politisk))

3 Ulovlighetsoppfølging – retting
Plikt til oppfølging tydeliggjort Pålegg om retting og stans Lovfestet rett til pålegg om umiddelbar stans Tvangsmulkt Forelegg Felles varsel (og vedtak) om retting/riving og tvangsmulkt/forelegg §§ 32-1 – 32-6 PBL Plikten til oppfølging ble presisert i Kommunen skal forfølge overtredelser. Det er imidlertid anledning til å unnlate overtredelser av mindre betydning. (Mrk. Kommunen kan gi ferdigattest selv om det foreligger forhold av bagatellmessig betydning. Forhold som er mindre, men ikke bagatellmessige må retts før ferdigattest kan gis. Pålegg om retting og stans videreføres i hovedsak uendret, men: Det er lovfestet rett til pålegg om umiddelbar stans. En slik adgang hadde man før også, men den er nå eksplisitt. Tvangsmulkt videreføres uendret Forelegg videreføres uendret Loven åpner nå eksplisitt for felles varsel og vedtak om retting/riving og tvangsmulkt/ forelegg. Dette var også mulig tidligere, men mange behandlet saken i to runder. Fordelen med felles behandling er at både pålegg og tvangsmidler behandles i en klagerunde.

4 Overtredelsesgebyr Onde som reaksjon på ulovlig forhold (bot)
Ikke en straff etter norsk rett: ilegges administrativt av forvaltningen Tilfaller kommunen Kan påklages §§ 32-8 PBL OTG er den reaksjonen som skal benyttes for de fleste bruddene på plan- og bygningsloven. Tidligere var straff eneste mulighet. OTG er et gebyr som reaksjon på et ulovlig forhold, altså en form for bot. I motsetning til tvangsmulkt skal det ikke tvinge gjennom oppfyllelse av krav. Poenget er bare å straffe (”påføre et onde”). Brukes for mange andre lovbrudd (vanligvis for masseovertredelser). Eksempler er i akvakulturlov, børslov, forurensingslov, lov om offentlige anskaffelser og mesterbrevlov OTG er ikke straff etter Grunnloven (grl). De viktigste konsekvensen av dette er: reaksjonen ilegges administrativt av forvaltningen: Det kreves altså ikke dom jf grl § 96. Kravene til prosess i straffeprosessloven slår heller ikke inn ved etterforskning (altså tilsyn) (dette følger av strprl § 1, Rt 1994 s 610). (Drøftet utførlig i Sanksjonsutvalgets NoU 2003: 15. De sentrale elementene i begrunnelsen er at det ikke dreiser seg om frihetsberøvelse. Dermed legges stor vekt på betegnelsen lovgiver gir). Noen kjennetegn ved OTG etter pbl: gebyret ilegges som en forvaltningssanksjon. Det ilegges altså administrativt av kommunen. OTG tilfaller kommunen. Dette har vært mye diskutert i sammenheng med lovarbeidet. Men hele poenget er at det skal reageres, og kommunenes interesse i å følge opp en ressurskrevende sak ville være liten hvis gebyret tilfalt statskassen. Gebyret vil kunne påklages. Vedtaket/Klagevedtaket vil igjen kunne være gjenstand for søksmål. Kommunen har fritt skjønn med hensyn til om gebyret skal ilegges. Ilagt gebyr er ikke fritt skjønn – fylkesmannen/domstolen kan overprøve

5 Forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)
Menneskerettsloven §§ 2 og 3: EMK gjelder i Norge. Overtredelsesgebyr faller under EMK art. 6 Artikkel 6: ”Fair trial”. Særlig interessant er: selvinkriminering – tidspunkt for varsling av overtredelsesgebyr klar sannsynlighetsovervekt Forbud mot dobbeltstraff, jf protokoll 7 artikkel 4. §§ 32-10 PBL Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) gjelder i Norge, jf menneskerettighetsloven §§ 2 og 3. OTG omfattes av EMK, jf. de såkalte jf. Engel-kriteriene mv. (Engel-kriteriene gir momenter for å vurdere om reaksjonen er en straff i konvensjonens forstand – det legges vekt på hva nasjonal rett kaller reaksjonen, typen overtredelse og reaksjonens styrke/alvor.) En del krav til rettssikkerhetsgarantier må oppfylles. Det må være en sikker prosess, det må være en anke- eller annen overprøvingsmulighet mv. En forsvarlig behandling etter forvaltningsloven sammen med rett til domstolsprøving ivaretar i hovedsak dette, men noen særkrav må man være oppmerksom på. For det første: selvinkriminering (EMD 19187/91 Saunders). I dette ligger at man etter EMK (og i norske straffesaker) ikke kan pålegges å gi opplysninger som kan medføre en straffelignende reaksjon. Her kan det ligge et problem mot tilsyn. Tilsyn innebærer jo for en stor del at kommunen pålegger den ansvarlige å utlevere opplysninger. Disse opplysningene vil naturlig nok også være en del av grunnlaget for sanksjoner som OTG. Dette er en komplisert materie. Kan ikke gå i dybden, men for oss er løsningen i de aller fleste tilfeller enkel: Et viktig skille går ved om opplysningene hentes inn før reaksjonen (altså overtredelsesgebyr) er varslet. Dette bør ikke skje før tilsynssaken er avsluttet og sak (pålegg) om retting er i gang. Et viktig punkt vil altså være når det sendes forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr. Det vil være problematisk å benytte opplysninger som er pålagt utlevert etter dette. Man må imidlertid være klar over at hvis kommunen krever pålegger utlevering av opplysninger alene for å ilegge overtredelsesgebyr, kan pålegget være ugyldig, og opplysningene kan antakelig heller ikke brukes. For det andre stilles det mer skjerpede krav til sannsynlighetsovervekt i saker som beskyttes etter EMK enn det gjøres i vanlig forvaltning. Høyesterett (jf. bl.a. Rt 2008 s 1861 note 41 flg) peker på at det ikke er krav om at det er hevet over tvil at den ansvarlige er skyldig (som straff). Men at det er ren sannsynlighetsovervekt (altså 51%) kan være for lite. En mellomløsning har vært ”kvalifisert sannsynlighetsovervekt”. Dette er ikke prosentfestet, men kommunen må være overbevist (70%?) (Hva, hvem, visste vedkommende) Et annet sentralt punkt er forbudet mot dobbeltstraff en protokoll til EMD: protokoll 7 artikkel 4. Dette er ivaretatt direkte i plan- og bygningsloven, jf § 32-10, og behandles sist i foredraget. (Bakgrunn fra EMK, til støtte for foredragsholder): For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. 2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. 3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham; b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar; c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse; d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham; e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.)

6 Utgangspunkter i loven 1
Skyldkrav: forsettlig eller uaktsomt Særskilt skriftlig varsel – tre uker Ilegges den ansvarlige Ilegges av plan- og bygningsmyndighetene Gebyret tilfaller kommunen Oppfyllelsesfristen er 4 uker § 32-8, 1. – 4. ledd PBL Loven trekker opp en del kriterier for OTG. Skyldkravet følger av loven: Overtredelsesgebyr kan ilegges for forsettelige eller uaktsomme overtredelser. Dette må vurderes av kommunen. For en rekke overtredelser vil dette ikke være noe problem. Grunnen til dette er en presumsjon om at tiltakshavere og særlig profesjonelle aktører i byggesak skal kjenne regelverket. Brudd er pr. definisjon uaktsomt. En vurdering av uaktsomhet vil i første rekke være problematisk der det foreligger uklare regler, som gamle planer, misvisende utsagn fra ansatte i kommunen el. Overtredelsesgebyr skal (selvsagt) varsles – den lovfestede fristen er minimum tre uker Overtredelsesgebyr ilegges ”den ansvarlige”. Dette er i utgangspunktet det samme som etter tidligere og nye regler om retting/pålegg osv. Altså ikke godkjent ansvarlig foretak, men enhver som kan sies å ha påtatt seg forpliktelse for tiltaket: tiltakshaver, innleid foretak (godkjent eller ikke) eller andre. Overtredelsesgebyr ilegges av plan- og bygningsmyndighetene – kommunen, fylkesmannen eller departementet. Gebyret tilfaller som nevnt kommunen, uansett hvem som ilegger det. Fristen for å oppfylle vedtaket er fire uker. Den kan settes kortere, men bare hvis den ansvarlige allikevel har fått anledning til å klage.

7 Utgangspunkter i loven 2
Foretak omfattes, også selv om en enkeltperson ikke kan gebyrlegges Loven forutsetter forskrift Maksimum gebyr fastsettes i forskrift. Endelig vedtak er tvangsgrunnlag § 32-8, 5. – 7. ledd PBL Foretak kan ilegges OTG. Dette følger for så vidt av at foretak faller inn under begrepet ”ansvarlig”, jf forrige lysark. Men det er presisert i loven. Det er der også presisert at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr selv om ikke en enkeltperson, altså ansatt, kan ilegges gebyret. (reglene legger opp til at reaksjoner mot foretak skal brukes så mye som mulig, siden ansvarlige foretak er et viktig element i kravene i loven. Privatpersoner kan i utgangspunktet ilegges halvparten så store gebyrer som foretak, jf § 16-1 første ledd (lysark 10) Det må fastsettes forskrift for at overtredelsesgebyr kan ilegges. I forskriften må maksimum overtredelsesgebyr fastsettes. Maksimum OTG en ansvarlig kan ilegges for ulovligheter i ett tiltak er kr. 400 000. Ilagt OTG er et alminnelig pengekrav. Endelig vedtak om OTG er tvangsgrunnlag.

8 Forskrifter om overtredelsesgebyr
Følger av lov – presiseres i forskrift Det ble etterlyst en detaljert opplisting av brudd, sml. fartsbøter, men dette er i praksis ikke gjennomførbart Forskriften: Overtredelsens art Alvorlighetsgrad Utmåling Det har vært en utfordring å lage regler om OTG. I høringen ble det etterlyst et regelverk som en parallell til reglene om forenklet forelegg ved brudd på vegtrafikkreglene, altså en detaljert angivelse av hver overtredelse og en gebyrsats for hver overtredelse. Dette er så å si umulig når det gjelder brudd på plan- og bygningsloven, fordi alvolighetsgraden for f.eks en ulovlig garasje vil variere etter HMS, hvor den plasseres (nabogrense?/vernet grunn?/fareområde?) osv. Det vil være stor forskjell på bygging uten tillatelse og i strid med tekniske regler, avhengig av om det ikke er fare for skade, om det kun er fare for materiell skade, om det er mindre fare for skade på mennesker, om det er stor fare for skade på mennesker osv. Å angi konkret alle disse variasjonene vil gi et meget omfattende og uoversiktlig regelverk, og det vil være stor fare for å treffe feil eller utelate et forhold. I stedet er forskriften lagt opp slik at ileggelse av overtredelsesgebyr skjer i tre trinn: Fastslå hva slags regelbrudd det er snakk om Velge nivå på gebyret ut fra hvor alvorlig bruddet og konsekvensene er eller kan være Utmåle gebyret ut fra skade, forhold ved overtrederen mv

9 For hvilke overtredelser kan overtredelsesgebyr brukes?
Rene formelle overtredelser: manglende tillatelse for tiltak manglende tillatelse for bruk manglende godkjenning mv Materielle overtredelser: bygging i strid med plan, tekniske krav el. manglende oppfølging av oppgave/ansvar, f.eks. kontroll Manglende oppfølging av pålegg Uriktige/villedende opplysninger § 16-1, 1. ledd SAK10 Det må trekkes en nedre grense for når overtredelsesgebyr kan ilegges. Denne er i utgangspunktet ved alle forhold som er i strid med loven. Unntaket er dog rene bagateller, eller der den ansvarlige ikke var uaktsom med hensyn til at tiltaket var ulovlig (skyld). Det er viktig å ha i bakhodet at en grunntanke er at det skal reageres mot ulovligheter, og at det i så måte er bedre at det reageres, men med en svak reaksjon. Den øvre grensen for bruk av overtredelsesgebyr er mot straffbare forhold. I utgangspunktet kan kommunen ilegge overtredelsesgebyr også for de ”lavere” straffbare forhold. Imidlertid vil og bør de mest alvorlige bruddene behandles som straffesaker. Strafferammen er høyere, og det ofte vil være ønskelig med etterforskning og vurdering fra påtalemyndighetens side. Hvilke tilfeller som kan medføre overtredelsesgebyr følger direkte av loven, men må konkretiseres i forskrift. Forskriften inneholder de samme elementene som loven, men de er systematisert litt annerledes. Grovt sett kan man dele opp typene overtredelser i: Formelle overtredelser, altså manglende tillatelse for tiltak eller bruk, manglende godkjenning av foretak mv Materielle overtredelser: Bygging i strid med lov, plan, tekniske krav i forskrift el. Manglende oppfølging av oppgave/ansvar, f.eks. sviktende kontroll Manglende oppfølging av pålegg Uriktige/villedende opplysninger Skal gå gjennom dem i de neste lysarkene.

10 Rammer for gebyrenes størrelse
For de forskjellige overtredelser kan foretak i utgangspunktet ilegges opp til , , eller for hver overtredelse, avhengig av alvorlighetsgraden Privatpersoner kan i utgangspunktet ilegges halvparten av gebyrenes størrelse for de samme overtredelsene § 16-1, 1. ledd SAK10 Beløpene i forskriften (10’, 50’ 100’ og 200’) er funnet med utgangspunkt i bla. idømte straffer på plan- og bygningslovens område. Idømte bøter har variert fra 10 – 15 000 og opp til over 1,5 mill. Beløpene i forskriften oppfattes av mange som for lave. En stor andel av de ilagte bøtene ligger imidlertid innenfor det spekteret som det nå kan ilegges overtredelsesgebyr for. Formålet med OTG er at det skal brukes og at rettssikkerhet ivaretas. Det vedtatte nivået rammer de fleste brudd, og ligger innenfor det kommunene antas å tørre/ønske å håndtere og bruke. Større saker må håndteres gjennom straffebestemmelsene. Det er som nevnt en overlapp mellom straffebestemmelsen og reglene om OTG, ved at det øverste tenkelige OTG er høyere enn den laveste tenkelige straffen. Kommunen har altså en viss valgfrihet her. Privatpersoner ilegges halvparten av gebyrene som nevnt i § Med privatpersoner menes aktører i saken som ikke er registrert som eget foretak. Hvis en overtredelse faller under for eksempel et alternativ som kan gi kr i overtredelsesgebyr, kan privatpersoner ikke i utgangsåunktet ilegges mer enn kr i overtredelsesgebyr. Grunnen til dette er at de fleste privatpersoner som omfattes av reglene ikke er profesjonelle tiltakshavere, og kan ofte ha svakere økonomi. Videre forutsettes foretak, enten de er godkjente ansvarlige foretak eller profesjonelle eiendomsutviklere/ tiltakshavere å ha kunnskaper om regelverket, noe som i mindre grad vil være tilfelle for private. Regelen gjelder imidlertid også der overtredelsesgebyr skal ilegges en ansatt i et foretak. Gebyret kan økes også for privatpersoner. Skal komme tilbake til dette (lysark 18)

11 Arbeid (tiltak) uten tillatelse
Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 20-2 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr: § 16-1 a) SAK10 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 inntil kr. 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven inntil kr. 50 000 der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven inntil kr. 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. § 16-1 første ledd a retter seg mot at tillatelse mangler, altså de tilfeller der bygningsmyndighetene reagerer mot at tiltaket/deler av tiltaket mangler tillatelse (rent formelle feil). Bestemmelsen retter seg mot både tiltakshaver og utførende. Søker og prosjekterende omfattes ikke.. OTG ilegges opp til 10’, 50’ eller 200’, avhengig av skaden eller faren for skade tiltaket medfører Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der det er bygget uten tillatelse, men hvor tiltaket ellers i det vesentlige er i overensstemmelse med krav i lov, forskrift og plan. Dette kan være aktuelt der det gis byggetillatelse i ettertid. Formålet med å ilegge overtredelsesgebyr i slike tilfeller kan være allmennpreventive hensyn, eller at kommunen ønsker å legge føringer for tiltaket men finner at pålegg om retting vil være uforholdsmessig tyngende. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der tiltaket både manglet tillatelse og det i tillegg ikke i det vesentlige er i overensstemmelse med materielle krav. Dette kan for eksempel være aktuelt der rettingspålegg er uforholdsmessig tyngende eller ikke gjennomførbart, men OTG opp til 50’ kan også ilegges selv om tiltaket i tillegg må rettes opp. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der tiltaket medfører alvorlig og uopprettelig skade eller fare for dette. Typisk i strandsonen eller på kulturminner, f.eks ved ulovlige rivetiltak, eller ved graving som skader kulturminner. Overtredelsesgebyrer opp til 200’ vil være forbeholdt særlig alvorlige saker, der tiltaket har medført uopprettelig skade. Skader på kulturminner bør i utgangspunktet forfølges av påtalemyndigheten, jf. § 16-3.

12 Bruk uten tillatelse Den som bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse til bruksendring, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, eller er i strid med vilkårene i slike tillatelser, ilegges gebyr: § 16-1 b) SAK10 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 inntil kr. 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven inntil kr. 50 000 der tiltaket ikke i det vesentlige er i overensstemmelse med øvrige krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygnings-loven, eller bruken kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet inntil kr. 200 000 der bruken har ført til, eller ved stor mulighet for at den kunne ført til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet. Bokstav b) retter seg mot ulovlig bruk. Dette kan være der byggverk brukes på en ny måte uten nødvendig bruksendringstillatelse, eller der et søknadspliktig tiltak tas i bruk uten enten ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Bestemmelsen retter seg i første rekke mot eiere som selv bruker bygget, eller som leier det ut. Det at OTG ilegges forsettlige eller uaktsomme overtredelser vil innebære at leietakere kun i unntakstilfelle vil kunne ilegges overtredelsesgebyr, siden de sjelden vil ha grunnlag for eller anledning til å kjenne til eller finne ut av hvilken bruk arealet er godkjent for. OTG inntil kr kan ilegges der selve bruken er ulovlig. Høyere overtredelsesgebyr kan uansett ikke ilegges hvis det i det vesentlige ikke er andre forhold i strid med regler gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Eksempler er bruk der det ikke er søkt om bruksendring, men hvor byggverket eller arealet etter kravene i TEK og plan er lovlige for bruken, slik at tillatelse ikke kan nektes. Formålet med å ilegge overtredelsesgebyr i slike tilfeller kan være allmennpreventive hensyn, eller at pålegg om flytting/retting er uforholdsmessig tyngende. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges ved manglende tillatelse der arealet ikke oppfyller kravene til slik bruk. Alternativet gjelder også der bruken kan føre til fare for personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet. Dette kan for eksempel være der rom som ikke er godkjent for beboelse, som kjeller eller loft, brukes til varig opphold for mennesker selv om det ikke foreligger rømningsvei som oppfyller kravene i TEK, inneklimaet er så dårlig at det kan medføre helseskade, eller tiltaket mangler sikring mot radon i et radonutsatt område. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges ved manglende tillatelse der arealet ikke oppfyller kravene til slik bruk og det er stor mulighet for at bruken kan medføre eller har ført til personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet. Dette kan for eksempel være aktuelt der et byggverk tas i bruk uten midlertidig brukstillatelse, og tiltaket ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet, for eksempel fordi trapper ikke er sikret, brannsikringen ikke er god nok eller lignende. Alvorlige tilfeller vil være ulovlig bruk som bolig av loft i en bygård, der det ikke er foretatt arbeider for å sikre rømningsveier.

13 Arbeid (tiltak) i strid med materielle krav
Den som prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven §§ 20-1 til 20-4 i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, ilegges gebyr: § 16-1 c) SAK10 inntil kr. 10 000 ved mindre avvik fra krav i byggteknisk forskrift, regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven § 1-8 Nr. 1 inntil kr. 50 000 ved avvik fra krav i byggteknisk forskrift, plan og regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygnings-loven § 1-8 som ikke er mindre Nr. 2 inntil kr. 200 000 der overtredelsen har ført til, eller ved fare for at den kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet, samt ved vesentlige avvik fra plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven § 1-8 Nr. 3 Bokstav c) retter seg mot manglende oppfyllelse av materielle krav. Overtredelsesgebyr kan ilegges hvis prosjektering strider mot krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven eller tillatelse, eller hvis utførelse ikke skjer i overensstemmelse med prosjekteringen eller krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven eller tillatelse. Eksempler er tiltak i strid med arealformål, hensynssoner og bestemmelser i plan, samt byggeforbud langs sjø og vassdrag, reguleringsplankrav, statlig eller regional planbestemmelse, midlertidig forbud mot tiltak m.v. Hvis det bygges i helt i tråd med gitt tillatelse, men i strid med regelverket, kan overtredelsesgebyr ikke ilegges med mindre det er åpenbart at tillatelsen var ulovlig. Dette følger av at overtredelsesgebyr kun kan ilegges der overtredelsen skjer forsettlig eller uaktsomt. Det må legges til grunn at private i de aller fleste tilfeller må kunne legge til grunn kommunens vedtak. Ved utførelse i tråd med prosjekteringen, men i strid med regelverket, kan ansvarlig utførende ikke ilegges overtredelsesgebyr med mindre det er åpenbart at prosjekteringen ikke var i overensstemmelse med kravene. Dette følger blant annet av at overtredelsesgebyr kun kan ilegges der overtredelsen skjer forsettlig eller uaktsomt. Det må legges til grunn at utførende i de aller fleste tilfeller må kunne legge til grunn prosjekteringen, jf. også angivelsen av pliktene til ansvarlig utførende i § 13-4. Manglende kvalitetssikring i prosjektet er også et brudd på et materielt krav, og kan medføre overtredelsesgebyr etter bokstav c). Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges for mindre overtredelser, der det er mindre avvik fra materielle krav. Dette kan være aktuelt der bygg er feilplassert uten å komme i strid med andre krav, for eksempel brannsikringskrav om avstand. Tilsvarende kan takvinkel som ikke er i overensstemmelse med gitte krav, ulovlig utformede forstøtningsmurer, mindre avvik i grunnflate i forhold til tillatelse, medføre slikt overtredelsesgebyr. Mindre avvik fra byggteknisk forskrift faller i denne kategorien. Dette er brudd på krav der forholdet ikke medfører fare for ulemper eller skader. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges for mer alvorlige forhold som større avvik fra krav i lov, forskrift, plan eller tillatelse. Dette kan for eksempel være påbygg av en ekstra etasje eller tilsvarende avvik i høyde, avvik mht. planens formål med videre. Alvorlige forhold i strid med krav gitt i eller i medhold av loven kan omfattes. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der overtredelsen kan medføre eller har ført til personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet. Tilsvarende gjelder ved vesentlige avvik fra plan. Det kan også legges vekt på forhold som nevnt til bokstav c) ovenfor.

14 Arbeid (tiltak) uten påkrevet ansvarlig foretak
Den som forestår søknad, prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1, uten at arbeidet blir utført av påkrevet godkjent ansvarlige foretak, ilegges gebyr: § 16-1 d) SAK10 Nr. 1 Nr. 2 inntil kr. 10 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten godkjent foretak inntil kr. 50 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten godkjent foretak, og prosjektering mangler eller det er feil i prosjekteringen eller utførelsen. Bokstav d) gjelder overtredelsesgebyr for gjennomføring av tiltak uten at hele eller deler av arbeidet forestås av godkjent ansvarlig foretak. Dette gjelder selvsagt bare der ansvarlig foretak er påkrevet. Formålet er ikke å ramme uklare ansvarsområder, for eksempel der det er en uklar grense mellom foretakenes ansvar. Overtredelsesgebyr vil kunne ilegges der det er klart at ansvarlig foretak mangler, for eksempel der det er snakk om en funksjon eller et fagområde. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges for mindre overtredelser. Dette vil være der det etter ansvarsreglene skulle ha vært et ansvarlig foretak som foresto arbeidet, uten at det nødvendigvis oppdages feil i prosjektering eller utførelse. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges for noe mer alvorlige forhold. Formålet er ikke at enhver overtredelse der det foreligger feil skal medføre høyt overtredelsesgebyr. Det kan for eksempel ilegges høyere OTG der det oppdages feil, men ofte vil i stedet overtredelsesgebyr for tiltak som er prosjektert eller utført i strid med krav i regelverket ilegges etter bokstav c). Det kan ikke ilegges overtredelsesgebyr over kr for overtredelser etter bokstav d). Mangelen på ansvarlig foretak alene vil ikke kunne ha konsekvenser som tilsier sterkere reaksjon. Det kan imidlertid tenkes at det er andre feil i tiltaket som også medfører OTG.

15 Manglende eller sviktende kontroll
Den som ikke utfører uavhengig kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven og gitte tillatelser, ilegges gebyr: § 16-1 e) SAK10 inntil kr. 10 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som kunne medføre at feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket Nr. 1 inntil kr. 50 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som medførte eller kunne medføre at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket Nr. 2 inntil kr. 200 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll, og unnlatelsen medførte at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket, og denne medførte personskade, avvik fra tillatelse, materiell skade eller skade for miljøet. Nr. 3 Bokstav e) retter seg mot ansvarlig kontrollerende foretak. Kontroll er obligatorisk for en rekke forhold (i kraft ), jf. kap. 14, ved siden av at kommunen kan pålegge kontroll for bestemte forhold. (Kontrollene skal følge reglene i denne forskrift, på en måte som skal angis i en kontrollplan for det aktuelle kontrollområdet. Kontrollplanen skal ikke sendes kommunen med mindre den ber om det i forbindelse med tilsyn. Svikt i kontrollen som kan medføre overtredelsesgebyr måles i utgangspunktet mot de forskriftsfestede kravene. Siden dette kommer til uttrykk i kontrollplanen, vil overtredelsesgebyr i utgangspunktet kunne ilegges der kontrollplanen (åpenbart) ikke oppfyller kravene til kontroll, eller der kontrollen ikke utføres som angitt i kontrollplanen). Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der det avdekkes at kontrollen ikke gjennomføres i overensstemmelse med kravene i plan- og bygningslovgivningen, uten at dette har gitt store negative konsekvenser, men hvor manglende kontroll kunne medført at feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der sviktende eller unnlatt kontroll kan medføre eller har ført til at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke blir oppdaget. Det forutsettes altså at det oppdages en feil som ville blitt avdekket ved kontroll, og at denne kontrollen var pålagt etter plan- og bygningslovgivningen og var – eller (åpenbart) skulle ha vært – inntatt i kontrollplan. Der den aktuelle feilen som ikke ble avdekket medførte skade, kan overtredelsesgebyr ilegges etter neste alternativ. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der det er sviktende eller unnlatt pålagt kontroll, og unnlatelsen medførte eller kunne medføre feil i prosjektering eller utførelse, og at feilen medførte personskade, vesentlig avvik fra tillatelse, materiell skade eller skade for miljøet.

16 Manglende etterkommelse av pålegg
Den som ikke etterkommer skriftlig pålegg i tilfellene som nevnt i plan- og bygningsloven § 32-8 bokstav g til l, ilegges gebyr: § 16-1 f) SAK10 inntil kr. 10 000 der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr 50 000 etter bokstav c, og kommunen ikke krever tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 32-5 Nr. 1 inntil kr. 50 000 der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr 200 000 etter bokstav c nr. 3. Nr. 2 Overtredelsesgebyr kan etter bokstav f) ilegges der overtrederen ikke etterkommer pålegg, jf. pbl § 32-8 bokstav h) – l). Ileggelse av overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen må ses i sammenheng med at pålegg ofte tvinges gjennom med tvangsmulkt. Det vil meget sjelden være rimelig å ilegge både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for manglende oppfyllelse av pålegg, siden dette vil medføre en dobbel økonomisk belastning for samme forhold. Det mest aktuelle tilfellet for bruk av bestemmelsen er der kommunen utsteder forelegg, og tvangsgjennomfører pålegget. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der kommunen har gitt pålegg for et forhold som kan medføre gebyr etter denne paragraf bokstav c) inntil kr , og ikke har ilagt tvangsmulkt. Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges for manglende oppfyllelse av pålegg for alle forhold som kan medføre gebyr etter denne paragraf bokstav c). Overtredelsesgebyr kan ilegges selv om pålegget følges av et vedtak om tvangsmulkt, men det forutsettes at det i så fall tas hensyn til dette ved utmåling av overtredelsesgebyret, jf. også § 17-2 nr. 8. Det kan også legges vekt på forhold som nevnt i forrige punkt. Det kan ikke ilegges overtredelsesgebyr over kr for overtredelser etter bokstav f). I slike tilfeller vil overtredelsen kunne medføre gebyr etter en eller flere av de andre bokstavene i paragrafen. (Pålegg kan gjelde: Oppfyllelse av vilkår for midlertidig dispensasjon, jf. pbl § 19-3. Plikten etter pbl § 31-3 første ledd første punktum til å holde byggverk og installasjoner i stand. Plikten etter pbl § 31-5 om å fjerne bygning eller rester av bygning eller innretning, eller om å rydde tomta. Plikten etter pbl § 28-2 til å treffe sikringstiltak. Plikten etter pbl § 29-6 tredje ledd om å treffe tiltak for å avhjelpe ulempe fra bygningstekniske installasjoner. Oppfyllelse av særskilt pålegg eller forbud, gitt i medhold av plan- og bygningsloven, når kommunen først skriftlig har gjort ham kjent med at overtredelsesgebyr kan inntre hvis forholdet ikke blir brakt i orden innen en fastsatt frist, og denne frist er oversittet.)

17 Uriktige eller villedende opplysninger
Den som gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene, ilegges gebyr: § 16-1 g) SAK10 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 inntil kr. 10 000 ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører mindre avvik eller ulempe inntil kr. 50 000 ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører større avvik eller ulempe inntil kr. 100 000 ved forfalskning av underskrift eller dokumentasjon. Bokstav g) kan medføre overtredelsesgebyr for forfalskning av dokumentasjon og underskrifter, og feil i dokumentasjonen som bærer preg av svikaktighet eller grove feil. Det er ikke meningen å ramme misforståelser, skrivefeil og lignende, jf. kravet om forsett eller uaktsomhet. Bestemmelsen skal brukes der det gis uriktige eller villedende opplysninger som enten gjelder alvorlige forhold, eller hvor overtrederen burde vite at dokumentasjonen er uriktig. Bestemmelsen vil være aktuell å bruke mot ansvarlig søker som er ansvarlig for dokumentstyring i prosjektet, men også handlinger eller unnlatelser fra ansvarlig prosjekterende, kontrollerende og utførende kan rammes.

18 Maksimum gebyr Gebyrenes størrelse for hver overtredelse kan økes for både foretak og privatpersoner ved særlig alvorlige overtredelser Samme handling kan innebære flere overtredelser, og gebyrene legges da sammen Det samlede gebyret til èn ansvarlig kan ikke bli større enn kr i ett tiltak, verken for en overtredelse eller flere sammenlagt § 16-1, 2. ledd § 16-1, 3. ledd SAK10 § 16-1 første ledd trekker opp grensene for hvor store gebyrer som i utgangspunktet kan ilegges henholdsvis foretak og privatpersoner. Jeg vil først presisere at paragrafen angir maksimumsbeløp – kommunen må foreta en egen vurdering av hvor mye som skal ilegges i den konkrete saken. (Jf. utmålingsreglene – neste lysark). Maksimum gebyr kan økes på flere måter. For det første kan en handling/tiltak innebære brudd på flere av bokstavene i første ledd, slik at det blir flere OTG. Eks: Tilbygg uten tillatelse, i strid med plan og uten kontroll av bad (= brudd på første ledd a(tillatelse), c (plan, kontroll) og e (manglende foretak)) For det andre kan gebyret settes høyere enn den kategorien overtredelsen i utgangspunktet omfattes av, ved særlig alvorlige overtredelser, jf § 16-1 andre ledd. Overtredelser som etter nr. 1 bokstav a) – g) er begrenset til et av de angitte beløpene kan medføre høyere overtredelsesgebyr. Beløpet kan også settes høyere enn kr , men ikke høyere enn kr 400 000. Ved vurdering av om det skal ilegges overtredelsesgebyr skal det legges vekt på kriteriene som fremgår av § 16-2, særlig overtredelsens alvor, overtrederens kunnskap om overtredelsen, om overtrederen har brutt reglene før og om overtredelsen har medført økonomisk gevinst, jf § 16-2 første og tredje – femte ledd. (Det vises til omtalen av disse) Bestemmelsen er særlig utformet med tanke på de tilfellene der overtredelsesgebyret ellers vil bli utforholdsmessig lavt i forhold til tiltakets størrelse, den økonomiske gevinsten overtredelsen kan tilføre overtrederen og om det er overveiende sannsynlig at overtrederen bevisst har ignorert et kjent krav. Bakgrunnen for bestemmelsen er at kommunene tidvis opplever at tiltakshavere spekulerer i at verdien på eiendommen øker så sterkt, for eksempel ved ulovlig riving i byer og andre områder med høy tomteverdi, at en lav bot eller gebyr ikke virker preventivt. Kommunen bør i slike tilfeller kunne ilegge et høyere overtredelsesgebyr.

19 Utmåling – 1 Kommunen kan legge vekt på:
Hvor alvorlig var overtredelsen, skade eller mulig skade mv Om pålegg er fulgt (§ 16-1 a – e) Om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var ulovlig (§ 16-1 a – e og g) § 16-2, 1. ledd § 16-2, 2. ledd § 16-2, 3. ledd SAK10 Alvorlighetsgraden av overtredelsen. Forskriften kan identifisere brudd som er alvorlige, for eksempel feil som innebærer ødeleggelse av uopprettelige verdier, feil som medfører fare (for eksempel manglende brannsikring, utilstrekkelig bæreevne eller liknende). Motsatt kan det synliggjøres forhold som er så små at overtredelsesgebyr ikke skal ilegges. Om pålegg er fulgt. Det sentrale hensynet når det oppdages et forhold i strid med plan- og bygningslovgivningen er å bringe tiltaket i overensstemmelse med regelverket. Hvorvidt overtrederen viser vilje til å bringe forholdet i orden, ved å følge pålegg om retting, skal det legges vekt på dette ved vurdering av hvor stort gebyret skal være. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 første ledd bokstav a) – e) kan det derfor vektlegges om et pålegg om retting er fulgt. Overtrederens kunnskap. For overtredelser etter § 16-1 nr. 1 bokstav a) – e) og g) kan det legges vekt på om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Hvis det er klart at overtrederen kjente til at tiltaket var i strid med regelverket, bør dette føre til et høyere overtredelsesgebyr. Gebyret bør i motsatt tilfelle settes lavt. Ved vurderingen av dette kan det legges vekt på om det aktuelle kravet var tydelig i plan eller byggetillatelse og om overtrederen er profesjonell. Tilsvarende kan det legges vekt på at overtrederen måtte være kjent med kravet, fordi det har vært et tema i søknadsprosessen eller i forbindelse med behandlingen av reguleringsplan foreslått av overtrederen.

20 Utmåling – 2 Kommunen kan legge vekt på:
Om overtrederen gjentatte ganger har brutt plan- og bygningsloven Økonomisk gevinst Vinnings hensikt Rimelig ut fra overtrederens situasjon § 16-2, 4. ledd § 16-2, 5. ledd § 16-2, 6. ledd § 16-2, 7. ledd SAK10 Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det også legges vekt på at overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som nevnt i denne paragraf. Hvis overtrederen i en rekke saker har brutt samme eller andre regler, slik at manglende respekt for regelverket fremstår som et mønster, kan dette innebære at overtredelsesgebyret bør settes høyt. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst. Med dette menes om overtredelsen medfører at tiltaket eller eiendommen får en markert høyere økonomisk verdi. De fleste byggetiltak vil medføre en økning i eiendommens verdi. Regelen tar sikte på de tilfellene der det foreligger en markert økning, og at størrelsen på verdiøkningen gjør at et overtredelsesgebyr i det lavere sjiktet ikke vil stå i forhold til verdiøkningen. Tilsvarende kan det legges vekt på om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt. Dette vil i få tilfeller være aktuelt for private tiltakshavere, der formålet med tiltaket er oppføring eller videreutvikling av egen bolig/fritidsbolig. Derimot kan sjette ledd medføre at gebyret økes særlig for eiendomsutviklere/profesjonelle tiltakshavere i et utviklingsprosjekt for videresalg eller lignende, men også ansvarlige foretak kan settes i det øvre sjiktet av det alternativet overtredelsen faller under. Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon. Dersom overtrederen er et lite foretak eller en privatperson kan et stort overtredelsesgebyr få store konsekvenser, i verste fall konkurs. I slike tilfeller kan (og bør?) kommunen vurdere å sette gebyret lavt.

21 Straff Ikke straff for mindre overtredelser som kun kan medføre overtredelsesgebyr Overlapp Strafferammen økes ett års fengsel eller bøter for vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser to års fengsel eller bøter ved grove overtredelser Får betydning for bøtenivået § 32-8 § 32-8, 1. ledd § 32-9, 2. ledd PBL Strafferammen er økt betraktelig i ny lov, fra bøter til fengsel i ett år, to år ved grove overtredelser. Samtidig er som nevnt terskelen for når straff kan ilegges hevet. Straff skal brukes for de mest alvorlige bruddene. Det kan ikke straffes i de mindre tilfellene. I slike tilfeller må sanksjonen være overtredelsesgebyr. (Grunn: i mange tilfeller i dag ilegges ikke straff, antagelig fordi sakene sjelden prioriteres, og dessuten fordi en del kommuner nøler med å trekke inn straff i byggesaker) Neppe aktuelt med lange fengselsstraffer, men påvirker bøtenivået og også hvilke tvangsmidler politiet kan bruke. Ett års fengsel: Vesentlige og forsettelige eller grovt uaktsomme overtredelser. Ved vurderingen av om overtredelsen er vesentlig, er momentene i forslagets første punktum – overtredelsens omfang og virkninger samt graden av utvist skyld – av særlig betydning. Oppregningen er ikke uttømmende. Også elementer som etter tidligere lov er av betydning for om straff skal anvendes, er fortsatt aktuelle, for eksempel om motivet for handlingen er egen fordel. Hva gjelder omfanget av overtredelsen, er det også av betydning om det er tale om en enkelt overtredelse eller flere lovbrudd (som skal sanksjoneres under ett). Hva gjelder virkningene av overtredelsen, er sentrale momenter for eksempel fare for liv og helse, samt lovbruddets samfunnsmessige skadepotensial for øvrig. Fortjeneste oppnådd ved lovbruddet er også av betydning for vesentlighetsvurderingen, samt om det er tale om en planmessig overtredelse. Som eksempel på anvendelsen av det foreslåtte differensierte sanksjonssystemet nevnes at riving av verneverdig bygning uten at rivingstillatelse på forhånd er innhentet, kan kvalifisere for straff fordi vesentlighetskriteriet er oppfylt, mens riving av en mindre bygning uten offentlig interesse etter omstendighetene kun bør kvalifisere for overtredelsesgebyr. For grove overtredelser kan det idømmes fengsel inntil to år. Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det legges vekt på overtredelsens omfang og virkning, og graden av utvist skyld.

22 Rimelighet og samordning av sanksjoner. ”Dobbeltstraff”
Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. Sanksjoner skal samordnes. Overtredelsesgebyr kan ikke ilegges ved tidligere frifinnelse eller straff for samme forhold. Gjelder tilsvarende for straff der overtredelsesgebyr er ilagt Tilbaketrekking av godkjenning omfattes ikke Plikt til å varsle påtalemyndigheten § 32-10 PBL Loven viderefører det generelle prinsippet at reaksjonen på overtredelser må stå i forhold til overtredelsen. Bestemmelsen skal verken utvide eller innskrenke den alminnelige plikten som gjelder ved pålegg, forelegg, overtredelsesgebyr og liknende eller domstolenes rett til å prøve dette. Det skal tas hensyn til andre sanksjoner som er ilagt, både ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse OTG og ved straff. En sanksjon skal stå i rimelig forhold til overtredelsen, jf. pbl § Tilbaketrekking av godkjenning er ikke en straff, skal ikke brukes som straff, og samordnes ikke mot straffereaksjoner/OTG. En rekke forhold bør etter sin art etterforskes av politiet. Dette gjelder særlig der overtredelsen har medført personskade eller fare for dette. Tilsvarende gjelder ved brudd på flere andre lover, der særlig kulturminnelovene er aktuell i plan- og byggesaker. I slike tilfeller skal påtalemyndigheten varsles. Dersom den ønsker å følge opp saken, bør kommunen legge den til side. Hvis påtalemyndigheten velger å ikke forfølge saken videre, for eksempel fordi den ikke er så alvorlig at straffealternativet i pbl § 32-9 kommer til anvendelse, kan kommunen ta saken opp igjen for å vurdere om det skal ilegges overtredelsesgebyr.