På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund

På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund
Undersøkelse av private og offentlige arbeidsgiveres holdninger til: Foretrukne kvaliteter og egenskaper hos søkere ved ansettelser På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund Rapport oktober 2005

Forord TNS Gallup har på oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund (KS) gjennomført undersøkelsen ”Det gode navn og rykte – kommunesektorens omdømme blant offentlige og private arbeidsgivere”. Hensikten med prosjektet er å finne ut om det er forskjell mellom arbeidsgivere i privat og offentlig sektor, med spesiell fokus på kommunal sektor, når det gjelder foretrukne kvaliteter hos søkere ved ansettelser. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av oktober I alt 391 personalsjefer på et overordnet virksomhets-/konsernivå ble intervjuet i representative utvalg blant landets kommuner, større private selskaper (over 100 ansatte) og statlige eide selskaper. Resultater fra undersøkelsen, vil i tillegg til å bli presentert på Arbeidslivskonferansen 2005 (7. – 8. November), også inngå i utviklingen av ny arbeidsgiverplattform for KS. I TNS Gallup har Roar Hind vært ansvarlig for undersøkelsen. Kontaktpersonene i KS har vært Øistein Gjølberg Karlsen og Åshild Willersrud. TNS Gallup vil takke KS for et meget godt samarbeid i forbindelse med gjennomføring av undersøkelsen. Roar Hind Avdelingsleder, Politikk og samfunn Oslo, 21 oktober, 2005 2

Innholdsfortegnelse side Om undersøkelsen…………………………………………………………… ..4
Oppsummering av hovedfunn…………………………………………………6 Kvaliteter og egenskaper som vektlegges………………………………….10 Vurdering av egen sektor opp mot annen…………. ………………………15 Opplevd konkurranse fra annen sektor……………………………………..16 Vurdering av utdannelsesnivå………………………. ………………………17 Viktighet av erfaring og utdannelsesbakgrunn……………………………. 27 Viktighet av fleksibilitet og arbeidsevne……………………………………. 34 Vurdering av yngre nytilsatte opp mot eldre seniorer……………………..39 Fortrukket arbeidskraft – yngre eller eldre?……………………………….. 50 Vedlegg: Frekvensfordeling kvaliteter/egenskaper Vedlegg: Spørreskjema kommuner Vedlegg: Tabeller 3

Om undersøkelsen Formål
Hensikten med undersøkelsen er å finne ut om det er forskjell mellom arbeidsgivere i privat/statlig selskaper i forhold til kommunal sektor når det gjelder foretrukne kvaliteter hos søkere ved ansettelser. At det er slike forskjeller, ble lagt til grunn som hypotese ved design av undersøkelsen. Resultater fra undersøkelsen, vil i tillegg til å bli presentert på Arbeidslivskonferansen 2005 (7. – 8. November), også inngå i utviklingen av ny arbeidsgiverplattform for KS. Metode Undersøkelsen ble gjennomført som telefonundersøkelse i uke Utvalget personalsjefer fra kommunene ble trukket fra Kommunenøkkelen, Kommuneforlaget. TNS Gallups/DM-husets bedriftsbase ble benyttet ved etablering av utvalget private selskaper. For statlige selskaper ble opplysninger om disse inkludert telefonlister samlet inn fra flere kilder, blant annet fra norge.no. Personalsjefer i kommuner ble hovedsakelig ringt opp på navn. For kommunenes del finnes det oversikt over disse (ved søk på personal- og organisasjonssjefer) i Kommunenøkkelen, utgitt på Kommuneforlaget. Personalsjefer i private og statlige selskaper ble nådd ved at intervjuer spurte etter den i virksomheten/konsernet som hadde det overordnede ansvar for personalpolitikken og ansettelser i virksomheten/konsernet. Målgruppe og utvalg 4

Om undersøkelsen Vekting Feilmarginer i utvalget 5

Oppsummering av hovedfunn – foretrukne kvaliteter/egenskaper
Kvaliteter og egenskaper som personalsjefer i kommunene opplever som viktigst ved ansettelser er; ansvarsbevissthet, serviceorientering, fleksibilitet, arbeidsom, etisk bevisst, lærevillig, kvalitetsorientert (snitt mellom 4,7 – 4,5). Minst viktig oppleves; risikovillig, erfaren, strategisk, språkbevisst, analytisk, kritisk, prosessorientert, diplomatisk, samfunnsbevisst og omsorgsfull (snitt mellom 3,1 – 3,8). Mange kvaliteter/egenskaper vurderes likt uavhengig av om det er personal-sjefer i kommuner, statlige eller private selskaper som vurderer. Dette gjelder blant annet; språkbevisst, kritisk, prosessorientert, sosial, empatisk, innovativ, selvstendig, tilpasningsdyktig, kvalitetsorientert, lærevillig, arbeidsom og ansvarsbevisst (avvik snitt mellom 0,0 – 0,2). Personalsjefer i kommuner opplever følgende forhold som viktigere enn personalsjefer i private selskaper; risikovillig, analytisk, samfunnsbevisst, omsorgsfull, raus, humoristisk, kreativ, åpen, etisk bevisst og serviceorientert (avvik 0,3 eller mer) Personalsjefer i private selskaper opplever det å være nøyaktig som viktigere enn personalsjefer i kommuner. Personalsjefer i statlige selskaper opplever erfaren, strategisk og resultatorientering som viktigere enn personalsjefer i kommuner (avvik 0,3 eller mer). 6

Oppsummering av hovedfunn – vurdering av gjeldende og framtidig utdannelsesnivå
63 prosent av kommunene oppgir at størst andel ansatte har videregående skole/ fagutdannelse. 34 prosent oppgir at flest personer har høyskole/lavere universitetsgrad. Dette viser (naturlig nok) at kommunene er mer homogene med hensyn til utdannelses-bakgrunn enn de statlige og private selskapene. 50 prosent av personalsjefene i de statlige selskapene oppgir at et flertall av sine ansatte har høyere universitetsutdannelse. I tillegg oppgir 27 prosent at et flertall har høyskole/ lavere universitetsutdannelse. Gruppen private selskapene er mest differensierte som man nok også kan forvente. Blant disse oppgis det i 46 prosent av virksomhetene å ha et flertall med videregående skole/fagarbeidere, 22 prosent har et flertall med høyskoleutdannelse, 14 prosent har et flertall med høyere universitetsutdannelse, mens 17 prosent oppgir at et flertall har grunnskole/er ufaglærte. 45 prosent av kommunene oppgir at det vil være en annen rekkefølge på utdannelses-nivået om 5 – 10 år. Dette er en større andel enn i de to øvrige sektorene hvor hhv 17 (statlige) og 29 prosent (private selskaper) mener at det vil bli en annen rekkefølge. Kommunene vektlegger i større grad videregående skole og høyskole som det mest dominerende i framtiden – og ikke høyere universitetsutdannelse, som særlig de statlige selskapene framhever som viktigst. 7

Oppsummering av hovedfunn - vurdering av viktighet av erfaring og utdannelsesbakgrunn
Det er relativt små forskjeller mellom kommunene, statlige og private selskaper når det gjelder å vektlegge sektor-/bransjekompetanse, men kommunene synes dette i mindre grad er svært viktig. Kommunene mener i langt større grad enn statlige og private selskaper at erfaring fra kommunal sektor er viktig. Mens en liten andel av personalsjefene i statlige og private selskaper synes erfaring fra kommunal sektor er viktig (7 prosent), så mener en større andel av personalsjefene i kommunene at erfaring fra privat sektor er viktig (21 prosent). Personalsjefene i de statlige selskapene vektlegger i størst grad akademisk-/universitets-bakgrunn ved ansettelser i tiden framover, og i langt større grad enn kommunene. Kommunene vektlegger imidlertid akademisk bakgrunn i langt større grad enn de private selskapene. Høyskoleutdannelse oppleves som klart viktigst av personalsjefene i kommunene. Nær 90 prosent av disse mener dette vil være (ganske) eller svært viktig bakgrunn i tiden som kommer! Samtidig er det fagutdannelse som i størst grad skiller kommunene fra de to andre sektorene. Mens 90 prosent av kommunens personalsjefer oppgir at dette vil være (ganske) eller svært viktig i tiden framover, er det hhv 33 og 54 prosent som oppgir dette i de to andre sektorene. 8

Oppsummering av hovedfunn – spesielt om forhold vedrørende ansattes fleksibilitet og arbeidsevne
Mens 66 prosent av personalsjefene i statlige selskaper og 54 prosent i private selskaper mener det er (ganske) eller svært viktig at ansatte kan jobbe overtid, er tilsvarende andel i kommune på ”bare” 32 prosent. Samtidig er det viktigere for kommunene enn for selskapene, særlig de private, at arbeidstakere kan arbeide på ”ubekvemme” tidspunkter (dvs etter kl ). Dette kan muligens forklares med at mange i kommunene har arbeidstidsordninger som innebærer arbeid etter kl , blant annet innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Mens hele 83 prosent av personalsjefene i kommunene mener fleksibilitet er svært viktig, er det ”bare” 67 og 55 prosent hhv i de statlige og private selskapene som opplever dette som svært viktig. Dette underbygger at det kan være en myte å tro at offentlige/ kommunale virksomheter er ”statiske” og lite omstillingsorienterte. Det er ingen forskjell mellom personalsjefene i de tre sektorene når det gjelder å vurdere viktighet av at arbeidstakere framstår som positive ambassadører for omverden. Mellom prosent innenfor gruppene mener dette er svært viktig. 9

Oppsummering av hovedfunn – vurdering av hva som best ivaretas av yngre nytilsatte eller eldre seniorer De yngste kommer best ut når det gjelder; lærevillighet, være fleksibel i forhold til nye oppgaver, ha fleksibilitet til å jobbe lengre dager og det å kunne utvikle virksomheten. Eldre seniorer vurderes best når det gjelder; ansvarsbevissthet, ha sektor-/markedsoversikt, ha oversikt over bruker-/kundebehov, skape gode relasjoner til brukere/kunder og være ambassadører for virksomheten. Yngre og eldre kommer (relativt) likt ut når det gjelder service- og kvalitetsorientering (med unntak i private selskaper hvor eldre vurderes beder av en langt større andel). Hovedinntrykket er at ”plusser og minuser” ved eldre vs. yngre arbeidskraft vurderes relativt likt mellom de tre sektorene. Personalsjefer i kommuner og private selskaper foretrekker i langt større grad å ansette yngre arbeidstakere enn eldre. Nær 50 prosent foretrekker yngre, mens omlag 10 prosent foretrekker eldre, mens vel 40 prosent svarer at de foretrekker å kunne ansette begge deler. Dette forholdet er jevnere innenfor de statlige selskapene, hvor 27 prosent er for yngre og 10 prosent for eldre, mens en større andel (63 prosent) svarer at man ”gjerne” ansetter begge deler. Viktigste begrunnelse for å ansette yngre er at de tilfører ny kompetanse og har oppdatert kunnskap, og at man i tillegg har (for) mange eldre fra før. 10

Kvaliteter og egenskaper som vektlegges som mer eller mindre viktige

Kvaliteter som oppfattes som viktige/lite viktige
Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Personalsjefer i kommuner legger mer vekt på risikovillighet, analytisk evne, samfunnsbevissthet og evne til å være omsorgs-full, sammenlignet med personalsjefer i private selskaper. Samtidig legger de i mindre grad vekt på erfaring og strategisk evne, sammenlignet med personalsjefer i statlige selskaper. Frekvens kommuner - laveste skår Sitt Snitt Snitt kom sta.sel. priv.sel. 3,1 3,1 2,7 3,2 3,6 3,2 3,4 3,7 3,3 3,5 3,5 3,5 3,6 3,8 3,3 3,7 3,6 3,6 3,7 3,5 3,5 3,8 3,3 3,6 3,8 3,7 3,5 3,8 3,4 3,5 Diff. kom Diff. kom - sta.sel priv. sel. 0,0 0,4 -0,4 0,0 -0,3 0,1 0,0 0,0 -0,2 0,3 0,1 0,1 0,2 0,2 0,5 0,2 0,1 0,3 0,4 0,3 12

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Personalsjefer i kommuner legger mer vekt på det å være raus, ha humor, kreativitet og det å være åpen, sammenlignet med personalsjefer i private og statlige selskaper. Samtidig legger de i mindre grad vekt på evne til nøyaktighet (særlig private selskaper) og resultatorientering (særlig statlige selskaper). Frekvens kommuner - middels skår Sitt Snitt Snitt kom sta.sel. priv.sel. 3,9 3,8 3,9 3,9 3,6 3,5 3,9 3,9 3,8 3,9 3,9 3,7 3,9 4,0 4,3 3,9 3,6 3,4 4,1 3,8 3,7 4,1 3,9 3,7 4,3 4,6 4,4 Diff. kom Diff. kom - sta.sel priv. sel. 0,1 0,0 0,3 0,4 0,0 0,1 0,0 0,2 -0,1 -0,4 0,3 0,5 0,3 0,4 0,2 0,4 -0,3 -0,1 13

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Personalsjefer i kommuner legger mer vekt på serviceorientering og det å kunne være fleksibel, sammenlignet med private og statlige selskaper, samt etisk bevissthet, sammenlignet med private selskaper. Det mest slående er likevel at forskjellene mellom sektorene er svært små, og slik at rangeringen innbyrdes er svært lik mellom sektorene. Frekvens kommuner - høyest skår Sitt Snitt Snitt kom sta.sel. priv.sel. 4,3 4,2 4,1 4,4 4,4 4,3 4,5 4,4 4,5 4,5 4,6 4,2 4,6 4,5 4,6 4,6 4,2 4,4 4,7 4,4 4,4 4,7 4,6 4,6 Diff. kom Diff. kom - sta.sel priv. sel. 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1 0,0 -0,1 0,3 0,4 0,2 0,3 0,3 0,1 0,1 14

Vurdering av egen sektor opp mot annen
Tror du kommunal sektor/privat sektor krever andre kvaliteter og egenskaper hos arbeidssøkere enn det som kreves i din virksomhet? Vil du si at det er store forskjeller, noen forskjeller eller svært små eller ingen forskjell? Bare 2 prosent av personalsjefene i kommunene tror at det er store forskjeller mellom hvilke kvaliteter og egenskaper privat sektor krever sammenlignet med det som kreves i kommunal virksomhet. 56 prosent tror det er noen forskjeller, mens 41 prosent tror det er svært små eller ingen forskjell mellom sektorene. En større andel av personalsjefene i statlige eide og private selskaper tror at det er stor forskjell på hvilke kvaliteter som kommunene krever sammenlignet med egen virksomhet, hhv 13 og 19 prosent. Det er en noe større avstand mellom personalsjefer i kommuner og private selskaper, enn mellom kommuner og statlige selskaper. 15

Opplevd konkurranse fra privat/kommunal sektor
Opplever din virksomhet konkurranse fra kommunal/privat sektor om arbeidskraften? Personalsjefer i kommuner opplever i langt større grad konkurranse om arbeidskraften fra private selskaper enn motsatt. Mens 62 prosent av personalsjefene i kommunen svarer at de opplever slik konkurranse, svarer bare hhv 13 og 17 prosent av personal-sjefene i statlige og private selskaper at de opplever konkurranse om arbeidskraften fra kommunene. 16

Vurdering av utdannelsesnivå
17

Utdannelsesnivå – oppgitt flest av
Kan du anslå utdanningsnivået blant de ansatte i din virksomhet. Er det flest personer med a) grunnskole eller som er ufaglærte, b) som har videregående skole eller er fagarbeidere, c) har høyskole/bachleor eller lavere universitetsgrad eller d) har mastergrad/hovedfag fra universitetet? Kommunene er (naturlig nok) mest homogene når det gjelder utdannelse. Mens 63 prosent av personalsjefene oppgir videregående skole/fagarbeider som den utdannelsen flest ansatte har, oppgir 34 prosent høgskole/lavere universitetsgrad. De statlige selskapene skiller seg fra både private selskaper og kommunene, ved at en stor andel av disse (50 prosent) har et flertall med høyere universitetsutdannelse. I tillegg oppgir 27 prosent at et flertall har høyskole/ lavere universitetsgrad. Bare 23 prosent oppgir at ansatte med videregående skole/ fagarbeider med høyeste utdannelsesnivå utgjør tyngden av de ansatte. 46 prosent av personalsjefene i de private selskapene oppgir videregående skole / fagarbeider som den utdannelsen flest har i selskaper. En stor andel (17 prosent) sammenlignet med kommunene og statlige selskaper oppgir at et flertall utelukkende har grunnskole/ufaglært. 22 prosent oppgir høgskole/lavere universitetsgrad som utdannelsen de fleste har, mess 14 prosent oppgir hovedfag/mastergrad. 18

Oppgitt nest mest Du har sagt at det er flest ansatte med … utdannelse. Kan du anslå hva det er nest mest av: Personalsjefer i kommuner er mer splittet når det gjelder vurdering av hvilket kompetansenivå det er nest mest av i kommunene. Om lag like mange oppgir grunnskole/ufaglært som hhv videregående skole/fagarbeider og høgskole/lavere universitetsgrad. I vurdering av hvilken kompetanse det er nest mest av, synes statlige selskaper å ligne kommunene, mens en langt større andel av de private selskapene oppgir å ha nest mest ansatte med høgskole/lavere universitetsgrad. Vet ikke utelatt i prosentfordelingen 19

Oppgitt tredje mest Du har sagt at det er flest ansatte med … utdannelse. Kan du anslå hva det er tredje mest av: Langt flere personalsjefer i kommunene (nær 50 prosent) oppgir grunnskole/ ufaglært som den utdannelsesbakgrunn det er tredje mest av sammenlignet med personal-sjefer i de statlige og private selskapene. Samtidig oppgir nær 50 prosent av personalsjefene i statlige selskaper at videregående skole/fagarbeider er den utdannelsesbakgrunn det er tredje mest av i disse virksomhetene. Vel 40 prosent av de private selskapene har ansatte med høgskole/lavere universitetsutdannelse som den utdannelsesgruppen de har tredje mest av. Vet ikke utelatt i prosentfordelingen 20

Oppgitt minst av Du har sagt at det er flest ansatte med … utdannelse. Kan du anslå hva det er minst av: Mens de aller fleste kommunene (nær 80 prosent) oppgir å ha minst andel ansatte blant de med hovedfag/ mastergrad, oppgir vel 83 prosent av de statlige selskaper og 50 prosent av de private selskapene at minst andel ansatte er personer med grunnskole/er ufaglærte. Vet ikke utelatt i prosentfordelingen 21

Vurdering av framtidig utdannelsesnivå
Er det også denne rekkefølgen du ser i framtiden om 5 – 10 år? En langt større andel av personalsjefene i kommunene (45 prosent) sammenlignet med de øvrige (hhv 17 og 29 prosent), mener at utdannelses-nivået vil endre seg i framtiden, om 5 – 10 år. Mens om lag 30 prosent av personal-sjefene i de private selskapene svarer at de ser for seg en annen rekkefølge av det utdannelsesnivå virksomheten har, er det bare i underkant av 20 prosent som ser et annet utdannelsesnivå innenfor de statlige selskapene. Dette kan trolig forklares med de høye utdannelsesnivå svært mange av disse selskapene allerede har. 22

Hvis endret rangering - utdannelsesnivå som vil være mest dominerende om 5 – 10 år
Hvis svart ”Nei” på foregående spørsmål: Hvilket utdannelsesnivå vil være dominerende (mest av) blant ansatte om 5 – 10 år? Blant personalsjefene i kommunene som mener rangeringen vil være en annen om 5 – 10 år (i alt 82 personer), svarer vel 50 prosent av disse (44 personer) at hovedtyngden av arbeidsstokken vil ha høgskole/ lavere universitetsgrad, mens vel 40 prosent (35 personer) mener den hovedsakelig vil bestå av personer med videregående skole. Svært få av de kommunale personal-sjefene mener dermed at et flertall av de ansatte vil ha høyere universitets-utdannelse selv om 5 – 10 år. 23

Ny rangering - oppgitt som nest mest i framtiden
Hvordan vil rangeringen ellers være innenfor de tre andre gruppene? Hva vil det være nest mest av? Vet ikke utelatt i prosentfordelingen 24

Ny rangering - oppgitt som tredje mest i framtiden
Hvordan vil rangeringen ellers være innenfor de tre andre gruppene? Hva vil det være tredje mest av? Vet ikke utelatt i prosentfordelingen 25

Ny rangering - oppgitt som minst av mest i framtiden
Hvordan vil rangeringen ellers være innenfor de tre andre gruppene? Hva vil det være minst av? Vet ikke utelatt i prosentfordelingen 26

Viktighet ved ansettelser i tiden framover – vurdering av erfaring og utdannelsesbakgrunn
27

Forhold som oppfattes som viktige/lite viktige
Hvor viktig eller uviktig mener du følgende forhold er for din virksomhet ved ansettelser i tiden framover? Det er små forskjeller mellom kommunene, statlige og private selskaper når det gjelder vurdering av viktighet ved sektor-/bransjekunnskap. Forskjellen er liten særlig når vi ser på gjennomsnittverdien. Når frekvensene studeres, finner vi imidlertid en større spredning mellom personalsjefene i selskapene, og at en betydelig større andel av disse mener at sektor-/bransjekunnskap er svært viktig sammenlignet med oppfatningen i kommunene. Har sektor-/bransjekunnskap på virksomhetens arbeidsområde Snitt 3,7 3,9 3,8 28

Hvor viktig eller uviktig mener du følgende forhold er for din virksomhet ved ansettelser i tiden framover? Kommunene skiller seg klart fra selskapene når det gjelder vurdering av viktighet fra offentlig sektor. Mens bare 16 prosent av personalsjefene i kommunene svarer at dette er svært lite eller lite viktig , mener 63 og 75 prosent av personalsjefene fra hhv de statlige og private selskapene at dette er lite/svært lite viktig. Har erfaring fra offentlig sektor Snitt 3,2 2,2 1,9 29

Hvor viktig eller uviktig mener du følgende forhold er for din virksomhet ved ansettelser i tiden framover? Personalsjefer i kommunene vurdere erfaring fra privat sektor som nesten like viktig som erfaring fra kommunal sektor (snitt 2,9 mot 3,2). Bare 28 prosent svarer at erfaring fra privat sektor er lite eller svært lite viktig, mens 22 prosent mener at lik erfaring er viktig/svært viktig. Personalsjefer i de statlige og private selskapene vurderer på sin side erfaring fra privat sektor som langt viktigere enn erfaring fra offentlig sektor (snitt 3,3 mot 2,2 og 1,9). Samtidig ser vi at disse ikke i vesentlig grad vurderer erfaring fra egen sektor høyere enn innefor kommunene (snitt 3,3 mot 3,2). Har erfaring fra privat sektor Snitt 2,9 3,3 30

Hvor viktig eller uviktig mener du følgende forhold er for din virksomhet ved ansettelser i tiden framover? Personalsjefer i de statlige selskapene mener i større grad enn i kommuner og private selskaper at det er viktig at ansatte har akademisk bakgrunn. Så mange som 30 prosent mener dette er svært viktig og i tillegg mener 37 prosent at dette er (ganske) viktig. Samtidig er det en større andel av personalsjefene i kommunene som mener dette er viktig sammenlignet med de i de private selskapene. Blant kommunene er det 45 prosent som mener dette er (ganske) viktig. ”Bare” 3 prosent opplever dette som svært viktig. Har akademisk-/universitetsbakgrunn Snitt 3,5 3,9 3,1 31

Hvor viktig eller uviktig mener du følgende forhold er for din virksomhet ved ansettelser i tiden framover? Nær 90 prosent av personalsjefene i kommunene mener dett er viktig eller svært viktig at de som ansettes i tiden framover har høgskoleutdannelse. Her skiller kommunene seg klart fra selskapene, ved at en langt mindre andel blant disse mener at høyskoleutdannelse er viktig eller svært viktig, hhv vel 50 prosent blant personalsjefene i statlige selskaper og rett i underkant av 60 prosent blant de i private selskaper. Har høgskoleutdannelse Snitt 4,3 3,8 3,5 32

Hvor viktig eller uviktig mener du følgende forhold er for din virksomhet ved ansettelser i tiden framover? Størst gap mellom personalsjefene på tvers av type virksomhet/sektorer finner vi for vurdering av viktighet ved å ha fagutdannelse. Mens så mange som 45 prosent av personalsjefene i kommune mener dette er svært viktig, og at det i tillegg er 45 prosent som mener dette er (ganske) viktig, så er det bare 33 prosent innenfor de statlige selskapene som mener det samme. Betydelig flere (54 prosent av personalsjefene i de private selskapene) mener fagutdannelse vil være viktig/svært viktig, sammenlignet med de statlige selskapene. Har fagutdannelse (fagbrev, annet) Snitt 4,4 2,7 3,4 33

Viktighet av arbeidstakers fleksibilitet, arbeidsevne, og å kunne framstå som positive ambassadører
34

Hvor viktig eller uviktig er følgende forhold for din virksomhet? En noe større andel blant personal-sjefene i kommunene (32 prosent) synes det er viktig at arbeidstakere kan arbeide overtid enn andelen som ikke synes dette er viktig (25 prosent). Samtidig er personalsjefene i selskapene i enda større grad opptatt av dette. Andelen som synes dette er ganske eller svært viktig i de statlige selskapene er 66 prosent mens det tilsvarende er 54 prosent som synes dette er ganske/svært viktig i de private selskapene. At arbeidstakere kan arbeide overtid Snitt 3,1 3,7 3,6 35

Hvor viktig eller uviktig er følgende forhold for din virksomhet? Det er viktigere for kommunene at arbeidstakere kan arbeide etter kl enn at de kan arbeide overtid. Dette kan nok forklares med at mange i kommunene har arbeidstids-ordninger som innebærer arbeid etter kl , blant annet innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Kommunene skiller seg på dette punktet ikke så mye fra selskapene. At arbeidstakere kan jobbe på ”ubekvemme” tidspunkter (dvs etter kl. 17) Snitt 4,0 3,8 3,9 36

Hvor viktig eller uviktig er følgende forhold for din virksomhet? Det kan være en myte å tro at offentlig/kommunal virksomhet er statisk og lite omstillingsorientert I hvert fall så stiller personalsjefer i kommunene minst like store krav til at arbeidstakere er fleksible i forhold til nye og endrede arbeidsoppgaver som hva tilfellet er i selskapene. Mens hele 83 prosent av personal-sjefene i kommunene mener fleksibilitet er svært viktig, er det ”bare” 67 og 55 prosent hhv i de statlige og private selskapene som opplever dette som svært viktig. At arbeidstakere er fleksible i forhold til nye og endrede arbeidsoppgaver Snitt 4,8 4,6 4,5 37

Hvor viktig eller uviktig er følgende forhold for din virksomhet? Det er ingen forskjell mellom personalsjefer i kommuner, statlige og private selskaper når det gjelder vurdering av viktighet ved at arbeidstakere framstår som positive ambassadører for virksomhetens omverden. Mellom prosent innenfor gruppene mener dette er svært viktig. At arbeidstakere framstår som positive ambassadører for omverden Snitt 4,8 38

Kvaliteter og egenskaper som vurderes best ivaretatt av hhv yngre nytilsatte eller eldre seniorer
39

Vurdering av yngre nytilsatte opp mot eldre seniorer
Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) Det er bred enighet på tvers av sektorene om at det er de yngre som best ivaretar egenskapen lærevillighet. Mellom 60 og 70 prosent som mener at de yngre nytilsatte ivaretar dette best, mens om lag 30 prosent mener dette ivaretas best av seniorene. Lærevillighet 40

Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) De eldre vurderes på sin side som mest ansvarsbevisste. Ingen vil si at de yngre nytilsatte er mer ansvarsbevisste enn sine eldre kolleger, men en stor andel mener de to gruppene er like i så måte Det er også her mindre forskjeller mellom sektorene, men det kan synes som om personalsjefene i kommunene i noe større grad mener seniorene ivaretar dette forholdet best (67 prosent mot hhv 57 og 59 innenfor de to andre gruppene). Ansvarsbevissthet 41

Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) Mens personalsjefene i kommunene og i de statlige selskapene vurderer yngre og seniorene som like gode, er det en større andel (43 prosent) av personalsjefene i de private selskapene som vurdere seniorene som best på dette området. Service- og kvalitetsorientering 42

Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) Svært få (om lag 10 prosent) mener at de yngste har best sektor-/markedsoversikt. Det er også her svært liten forskjell på tvers av gruppene. Ha sektor-/markedsoversikt 43

Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) Seniorene kommer også klart best ut når det gjelder vurdering av det å ha oversikt over bruker-/kundebehov, men også her finner vi en større andel som mener at de to gruppene er like gode. Ha oversikt over bruker-/kundebehov 44

Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) De fleste av personalsjefene mener at yngre og eldre framstår som likeverdige når det gjelder å skape gode relasjoner til brukerne-/kundene. Personalsjefene i kommunene skiller seg heller ikke på dette området seg nevneverdig fra sine likestilte i selskapene. Skape gode relasjoner til brukere/kunder 45

Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) Personalsjefer i kommunene vurderer eldre seniorer som bedre skikket til å være ambassadør for virksomheten enn deres ”kolleger” i selskapene, særlig sammenlignet med personalsjefene i de private selskapene. Hovedbudskapet er likevel at mellom 50 og 60 prosent av personalsjefene vurderer yngre nytilsatte og seniorer som like på dette området. Være ambassadør for virksomheten 46

Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) Det er ingen tvil, det er de yngste som blir vurdert til å være mest fleksible i forhold til nye oppgaver. Dette gjelder uavhengig av sektor, varierende mellom 76 og 80 prosent. Være fleksibel i forhold til nye oppgaver 47

Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) De yngste blir også vurdert mest fleksible med hensyn til å kunne jobbe lengre dager, men innenfor kommunal sektorsvarer halvparten av personalsjefene at yngre og seniorer er like gode på dette punktet. Her skiller kommunene seg noe fra de to andre gruppene, særlig private selskaper, hvor hele 42 prosent av personalsjefene mener at de yngste har større fleksibilitet, mens ”bare” 35 prosent mener yngre og seniorer er like gode på dette punkt. Ha fleksibilitet til å jobbe lengre dager 48

Hvilke kvaliteter og egenskaper mener du yngre nytilsatte ivaretar bedre enn eldre seniorer og motsatt, hvilke kvaliteter og egenskaper mener du best ivaretas av seniorene? (Med yngre menes relativt nyutdannet med maks noen års erfaring) Personalsjefer i kommuner og private selskaper har samme oppfatning når det gjelder hvem som er best egent til å utvikle virksomheten. Omlag 45 –50 prosent mener de yngre nytilsatte er best til dette, mens mellom 40 – 45 prosent mener de yngre og seniorene er like gode. En større andel personalsjefer i de statlige selskapene (vel 60 prosent) mener på sin side at alder ikke betyr noe på dette punktet. Utvikle virksomheten 49

Foretrukket arbeidskraft – yngre eller eldre?
50

Om yngre eller eldre arbeidstakere foretrekkes
Foretrekker du at din virksomhet ansetter yngre eller eldre arbeidstakere? Under 10 prosent av personalsjefene foretrekker på ansette eldre arbeidstakere framfor yngre. I kommunene og private selskaper svarer nær 50 prosent at de foretrekker å ansette yngre framfor eldre, mens vel 40 prosent svarer ar de vil foretrekke å ansatte begge deler. Blant personalsjefene i de statlige selskapene er det en større andel som svarer at man foretrekker å ansette både yngre og eldre (vel 60 prosent), og samtidig en mindre andel som svarer at de foretrekker yngre (knapt 30 prosent). 51

Begrunnelser for å tilsette yngre arbeidskraft
Hvis svart yngre: Hva er hovedårsaken til at du foretrekker yngre arbeidskraft? (Åpent spørsmål – kodet i ettertid) Det er hovedsakelig tre argumenter som går igjen som argumenter for å tilsette yngre framfor eldre; at virksomheten har mange eldre allerede, at yngre har oppdatert kunnskap/utdanning og at yngre tilfører nye ”energi”/er mer lærevillige. Blant kommunene er det særlig argumentet om det å tilføre noe nytt som er viktig, mens det at har (for) mange eldre seniorer er viktigere argument for personalsjefene i selskapene, særlig i de statlige. 52

Begrunnelser for å tilsette eldre arbeidskraft
Hva er hovedårsaken til at du foretrekker eldre arbeidskraft? Få har svart at de ønsker å ansette eldre framfor yngre og enda færre har begrunnet dette, slik at det ikke har vært mulig å trekke noe konkluderende ut av dette punktet. 53

Vedlegg: Frekvensfordeling for hver kvalitet/egenskap
54

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Lærevillig Snitt 4,5 4,4 55

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Raus Snitt 3,9 3,6 3,5 56

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Åpen Snitt 4,1 3,9 3,7 57

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Fleksibel Snitt 4,6 4,2 4,4 58

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Kritisk Snitt 3,7 3,6 59

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Omsorgsfull Snitt 3,8 3,4 3,5 60

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Risikovillig Snitt 3,1 2,7 61

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Strategisk Snitt 3,4 3,7 3,3 62

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Prosessorientert Snitt 3,7 3,5 63

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Kreativ Snitt 4,1 3,8 3,7 64

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Innovativ Snitt 3,9 3,7 65

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Arbeidsom Snitt 4,6 4,5 66

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Språkbevisst Snitt 3,5 67

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Ansvarsbevisst Snitt 4,7 4,6 68

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Humoristisk Snitt 3,9 3,6 3,4 69

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Analytisk Snitt 3,6 3,8 3,3 70

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Etisk bevisst Snitt 4,5 4,6 4,2 71

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Samfunnsbevisst Snitt 3,8 3,7 3,5 72

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Diplomatisk Snitt 3,8 3,3 3,6 73

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Empatisk Snitt 3,9 3,8 74

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Tilpasningsdyktig Snitt 4,4 4,3 75

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Erfaren Snitt 3,2 3,6 76

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Selvstendig Snitt 4,3 4,2 4,1 77

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Serviceorientert Snitt 4,7 4,4 78

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Kvalitetsorientert Snitt 4,5 4,4 79

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Sosial Snitt 3,9 3,8 80

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Resultatorientert Snitt 4,3 4,6 4,4 81

Hvilke kvaliteter og egenskaper vektlegger du som viktige eller uviktige hos en arbeidssøker i forhold til virksomhetens verdier? Nøyaktig Snitt 3,9 4,0 4,2 82

På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding