► Informasjonshefte for de som opereres med halv eller hel kneprotese.

Presentasjon om: "► Informasjonshefte for de som opereres med halv eller hel kneprotese."— Utskrift av presentasjonen:

1 ► Informasjonshefte for de som opereres med halv eller hel kneprotese.
Kneprotesekirurgi Versjon 2016 ► Informasjonshefte for de som opereres med halv eller hel kneprotese.

2 ► Velkommen til oss på ortopedisk avdeling!
Med dette heftet ønsker vi på ortopedisk avdeling ved Sykehuset Namsos, å gi deg en grunnleggende forståelse av hva en proteseoperasjon i kneet betyr. Her finner du informasjon om forberedelser, selve operasjonen og dagene etter operasjonen. Vi ønsker at du leser gjennom heftet i ukene før operasjonen. Det kan gi deg mange verdifulle svar. Har du ubesvarte spørsmål, noter ned disse, og spør når du kommer på preoperativ dag! Du vil bli innkalt til preoperativ dag i forkant av operasjonen. Preoperativ dag er ditt første møte med ortopedisk avdeling. Denne dagen er i sin helhet preget av undersøkelser og undervisning. Du møter operatør, andre leger, anestesipersonell, sykepleier, farmasøyt og fysioterapeut. Preoperativ dag er obligatorisk for alle som skal operere protese i kne eller hofte, og du vil ha stor nytte av å delta på denne dagen! Besøk gjerne vår nettside 

3 ► Bakgrunn Proteseoperasjon og resultat av operasjonen
Kneleddet består av lårbeinets og leggbeinets leddflater. Leddet beskyttes av kneskjellet. Leddflatene dekkes av en lett ettergivende og glatt brusk. Artrose (slitasje) oppstår når brusken slites bort, og benvevet ikke lenger har noen beskyttelse. Resultatet av leddslitasje i kneet er smerter som kjennes både i selve kneet og områdene rundt, samt i hofta. Ofte hemmes bevegeligheten i kneleddet, og muskulaturen rundt kneet svekkes. Slitasje i kneet (gonartrose) er en lidelse som vanligvis rammer eldre mennesker. Årsaken til at brusken forsvinner kan være flere, men arv spiller en viktig rolle. Andre medvirkende faktorer kan være kneskader, overvekt, eller revmatiske sykdommer. Kirurgi med protese vurderes der konservativ behandling med bl.a. trening og medikamenter ikke er tilstrekkelig, og pasienten opplever en markant forringelse av livskvalitet. Kneprotese er siste behandlingsalternativ ved bruskskade i kne. Det er ønskelig at pasienten uansett trener i forkant av en eventuell proteseoperasjon. Røntgenundersøkelser og klinisk vurdering av ortoped er indikasjon for innsetting av protese. Proteseoperasjon og resultat av operasjonen Under en totalproteseoperasjon erstattes hele kneleddet med et kunstig ledd. En mindre protese (hemiprotese) kan være aktuelt om bare brusken på den ene siden av leddet er slitt. Målsettingen ved operativ behandling, er å redusere smerter, samt gjenvinne funksjonen i leddet. Årlig utføres det i Norge ca primære proteseoperasjoner i kneet (2015). Resultatet for de aller fleste pasienter, er svært positivt, og operasjonen regnes i dag for å være en av de mest vellykkede ortopediske inngrep. Studier viser at ca 85 % av pasientene fortsatt har en velfungerende protese 20 år etter operasjonen.

4 Risiko forbundet med protesekirurgi i kneet Protesekirurgi i kneleddet er vanligvis et trygt inngrep. Sykehuset Namsos har strenge rutiner for hvordan slike operasjoner gjennomføres, og det jobbes kontinuerlig med forbedringer. Allikevel vil det alltid være risiko for komplikasjoner ved kirurgiske inngrep. Blodpropp: Oppstår i leggvenene og skyldes inaktivitet etter operasjonen, eventuelt skade mot venene. Blodfortynnende medikamenter etter operasjonen, rask mobilisering og støttestrømper er tiltak vi gjør for å redusere denne risikoen. Infeksjon: Infeksjoner kan oppstå i operasjonsområdet og i vevet nær protesen. De fleste infeksjoner behandles med antibiotika, men dypere infeksjoner kan i tillegg kreve kirurgi. Smerter Stivhet i leddet Proteseløsning: Dersom det oppstår betennelse eller løsning av protesedeler, betyr dette at kneet må opereres på ny. Ved infeksjon kan det i svært sjeldne tilfelle være nødvendig å fjerne kneprotesen helt og avstive kneleddet.

5 ► Forberedelse til operasjon
For din del starter forberedelsene til operasjonen den dagen du takker ja til operativ behandling. Kirurgisk inntakskontor (tlf: ) tar kontakt med deg per telefon for en enkel kartlegging. Spørsmålene angår medisiner du benytter, egenvurdering av helsetilstand, hjemmeforhold og mulighet for fysioterapi på hjemstedet. Dine forberedelser Før du kommer til preoperativ dag, må du avtale tid hos fastlege. Her skal du ta blodprøver, urinprøve og EKG. Disse svarene må være klare før du møter til preoperativ dag (beregn 2-3 virkedager). Du må også ha med oppdatert liste over de medisinene du bruker. Trening: Vedlikehold styrke og leddbevegelighet. Vær aktiv og tren på forhånd! Trening i forkant av innleggelse vil kunne påvirke resultatet positivt og gjøre tiden etter operasjonen lettere. Smerter kan være en begrensende faktor for noen øvelser, men de fleste kan gjennomføre et treningsprogram med utvalgte øvelser. De samme øvelsene benyttes for øvrig i tiden etter operasjonen. 1. Knestrekk i sittende 2. Knebøy i sittende 3. Knestrekk i stående 4. Knebøy Kosthold: Spis fiberrik kost for å holde magen i gang. Medikamenter etter operasjonen kan bidra til treg mage. Hud: Bruk godt med fuktighetskrem rundt kneet som skal opereres. Dette gjør huden smidigere og reduserer risiko for sår ved bruk av bandasjer. Urinprøve: Urinveisinfeksjon må utelukkes.

6 Infeksjoner: Si ifra på forhand om du har sår i operasjons-området, er forkjølet, eller har tannverk. Operasjonen kan bli utsatt om du for tiden er under behandling hos din tannlege. Hjelpemidler: Ta kontakt med brukerkontor eller hjemmesykepleie i din kommune slik at du har aktuelle hjelpemidler tilgjengelig hjemme før operasjonen. Røyking: Røyking har vist å kunne gi økte komplikasjoner knyttet til hjerte- og lungefunksjon, sårtilheling og risiko for infeksjon. PS: Det er ikke behov for tømming av tarm (klyster) eller blærekateter i forbindelse operasjonen. Viktig og ta med til sykehuset ved innleggelse: Klær/sko: Ta med ledige klær som er lette å ta av og på, spesielt bukser (f. eks joggebukse). Det er viktig med stødige sko med hælkappe for gangtrening. Det er også fint om de er lette å ta av og på. Medisiner: Ta med dine faste medisiner slik at avdelingen kan registrere disse. De oppbevares på avdelingen under oppholdet. Husk astmamedisin, inhalatorer, insulin og øyedråper om du bruker dette. Verdisaker: Legg igjen penger, smykker og verdisaker hjemme. Avdelingen ønsker ikke å ta ansvar for dette.

7 ► Innleggelse Dine forberedelser Våre gjøremål når du kommer til oss
De fleste kommer til sykehuset samme dag som de skal opereres. Har du annet oppmøtetidspunkt, er det dette som gjelder. Alle møter i akuttmottak (som ligger i underetasjen) til avtalt tid. Deretter til laboratoriet for blodprøvetaking. Laboratoriet ligger i første etasje. Til sist møter du enten på recovery avdeling i andre etasje, eller ortopedisk avdeling D3 i tredje etasje. Innkalling beskriver nærmere møtested. Dine forberedelser Før du kommer til sykehuset, operasjonsdagen, skal du dusje med Hibiscrub. Ei bakteriedrepende såpe, som du får kjøpt på apotek. Hårvask kan du gjøre med vanlig shampoo (NB! Hibiscrub ødelegger permanenten i håret!). Vær nøye med kroppsvask. Les bruksanvisning på flasken. Ikke benytt verken sminke, neglelakk, deodorant eller fuktighetskrem etter dusjing. Smykker, ringer og neglelakk må også fjernes. Du skal være fastende fra kl dagen før. Da kan du heller ikke røyke, snuse eller tygge drops/tyggegummi. Du kan pusse tenner. Røykeplaster, inhalatorer og øyedråper kan benyttes. Ikke alle medikamenter er forenelig med kirurgi, og skal avklares med anestesilege før de benyttes. For diabetikere gjelder eget regime som er avtalt på forhånd. VIKTIG! Du må altså ikke ta noen av egne medisiner hjemme denne morgenen! Våre gjøremål når du kommer til oss Når du kommer til den avdelingen du skal til, gjøres de siste forberedelser av hjelpepleiere/sykepleiere på post. Vitale målinger (blodtrykk, puls, og lignende) Hårfjerning rund operasjonsområdet Du får på deg sykehustøy og støttestrømper Du får de medisinene som er bestemt at du skal ha før operasjonen

8 ► Operasjon Ved kneoperasjoner settes bedøvelsen i de aller fleste tilfeller i ryggen (spinalbedøvelse). Alternativt benyttes narkose. Dette vil bestemmes på preoperativ dag. Ved spinalbedøvelse vil du være våken under operasjonen. Ønsker du å lytte til musikk, oppfordrer vi deg til å ta med egen CD. Etter ønske vil du få avslappende medisiner dersom du heller foretrekker å sove. Ortopeden (lege) åpner leddet med et loddrett snitt foran på kneet. Enden på lårbein og leggbein tilpasses ved saging slik at de skal kunne passe protesen. Er du hjulbeint eller kalvbeint, korrigeres dette under operasjonen. Kneproteser finnes i flere størrelser og ortopeden velger den som passer best for deg. Festes/limes deretter med eller uten sement. Kneskjellet forblir. Operasjonstiden varierer, men er vanligvis ca 1,5 timer. Operasjonen foregår under strenge hygieniske forhold. Kneoperasjoner gjøres i dag i ryggleie.

9 ► Etter operasjonen Oppvåkning / recovery
De første timene etter operasjonen ligger du på overvåkningen (intensiv/recovery). Spinalbedøvelsen varer mellom 3 – 5 timer. Mobilisering etter operasjonen starter på oppvåkningsavdelingen allerede samme ettermiddag. Dette får du hjelp til av sykepleier/fysioterapeut. Du vil vanligvis være tilbake på ortopedisk sengepost samme kveld. Dette kan du forvente dagene etter operasjonen Tidlig mobilisering etter operasjoner er viktig for å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjonen i kneleddet. I dagene som kommer blir du veiledet i forflytning av sykepleier og/eller fysioterapeut. Dette gjentas mange ganger de første dagene til du ikke trenger hjelp til lenger. Den første dagen etter operasjonen kommer de fleste seg på beina, og går noen skritt med prekestol. Etter et par dager trenger de fleste ikke lenger hjelp med forflytning og kommer seg inn og ut av seng på egenhånd. Mange begynner i løpet av denne tiden også med krykker. Trappetrening gjennomføres sammen med fysioterapeut før utreise. Du får hjelp av personalet videre ved behov, men det er viktig å huske at du lærer best når du prøver selv. Vi legger derfor vekt på å veilede deg best mulig, slik at du får god trening i de fleste situasjoner. Etter operasjonen får du blodfortynnende medikamenter, for å senke risikoen for blodpropp. For å redusere risikoen ytterligere er det svært viktig å være aktiv.

10 Medikamentell smertebehandling
Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok smerter. Graden på smertene varierer fra person til person. Du vil få smertestillende til faste tider etter operasjonen. Dersom de faste smertestillende ikke er tilstrekkelig, er det viktig at du sier ifra til personalet. Grunnen til dette er at man ønsker å unngå perioder der smertene blir ekstra sterke, såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. I dag består smertebehandlingen vanligvis av følgende preparater: Grunndoser til faste tider: Ved behov: Paracetamol Oxynorm (hurtigvirkende) Arcoxia (NSAID) Tramadol (hurtigvirkende) Ice-band Ortopedisk avdeling benytter flere former for smertebehandling. Kuldepakning (Ice-band) er et supplement til medikamentell smertebehandling. Den demper hevelse og har en god smertelindrende effekt lokalt på kneet. Ice-band får du med deg hjem når du reiser fra oss. Du kan lese mer om bruk av Ice-band på Forholdsregler Etter en proteseoperasjon i kneet, er det normalt ingen restriksjoner. Det betyr at man kan belaste beinet med full tyngde og bevege leddet fritt ved både bøying og strekking. Smerter setter ofte noen begrensninger, men det er vanligvis uproblematisk.

11 ► Fysioterapi Øvelser i seng Øvelser i sittende og stående
Du vil, med unntak av i helgene, få daglig oppfølging av fysioterapeut. De veileder og instruerer i blant annet gangtrening og øvelser, slik at du får beveget det opererte kneet slik du skal. Og husk: Har du vansker med å bevege deg pga smerter skal du alltid snakke med personalet om dette. Øvelser i seng Øvelsene er viktige for å redusere risiko for blodpropp og er en god start på opptreningen av muskulatur rundt kneet. Du skal starte med dette når du ligger på overvåkningsavdelingen og gjør 10 repitisjoner av hver øvelse. Bøy opp og ned i ankel Press knehasen ned i madrassen Trekk hælen langs madrassen opp mot bakken Øvelser i sittende og stående Dagen etter operasjonen starter trening med fysioterapi på sengeposten. Til å begynne med vil øvelsene foregå i seng. Etter hvert forventes at du sammen med fysioterapeut/personalet kan gjøre øvelsene på sengekanten eller ute på golvet. Disse øvelsene er som nevnt viktige for styrke i muskulatur, redusere smerter og gjenvinne funksjon i kneleddet. En målsetting kan være å gjennomføre øvelsene 3 x 10 repetisjoner - 3 ganger per dag. Knestrekk i sittende Knebøy i sittende Knestrekk i stående Knebøy Inn og ut av sengen Når du skal ut av sengen er det lettest å gjøre dette på den opererte siden. Flytt deg først ut på sengekanten, før du setter deg opp direkte fra ryggliggende. Prøv å skyve fra i sengen fremfor å bruke bøylen over sengen. Når du skal legge deg, gjøres det samme i motsatt rekkefølge.

12 Stol - reise og sette seg
Det kan være lurt å benytte seg av høy stol og toalett forhøyer. En annen mulighet er det å legge en pute i stolen. Skyv operert fot frem, og skyv fra med hendene mot armlenene på stolen. Når du setter deg tar du for deg med hendene på armlenene og skyver operert fot frem. Senk deg ned i stolen Gå (med prekestol/krykker) Det opererte kneet trenger den første tiden støtte under gange. I starten benyttes en prekestol. I løpet av andre postoperative dag, begynner de fleste med krykker. Det finnes to måter å gå med krykker: Sett krykkene samtidlig frem, plasser så det opererte beinet mellom krykkene, før det andre beinet følger etter. Denne metoden gir mest støtte til det opererte beinet og benyttes den første tiden etter operasjonen. Diagonalgang - En krykke og motsatt bein beveges samtidig frem, som f. eks når man går på ski. De fleste går over til denne metoden når styrken og stabiliteten rundt det opererte kneet bedres, ofte etter ca 1 uke. Det er anbefalt å bruke krykker fram til første kontroll (2 måneder etter operasjonen). Videre behov for ganghjelpemiddel kan tas opp på kontroll eller hos egen fysioterapeut. Gå i trapp Gange I trapp gjennomføres på denne måten: Opp trappen  Det ikke-opererte beinet settes på trinnet over, deretter operert fot og krykkene på samme trinn. Ned trappen  Krykkene og operert bein settes på trinnet nedenfor, deretter ikke operert fot på samme trinn.

13 ► Hjemreise Hjemreise Hjelpemidler
De fleste reiser hjem til eget bosted etter operasjonen. For de som har operert halv-protese reiser hjem etter 1-3 dager. De som har operert totalprotese i kneet reiser etter 2-3 dager. Noen vil imidlertid ha behov for spesialisert rehabilitering etter sykehusoppholdet. Dette vurderes av inntakskontor, sykepleiere og leger. Når du takker ja til operasjon, er det viktig at du tar kontakt med fysioterapeut i hjemkommunen. Du har krav på fysioterapi både før og etter operasjonen. Lege på poliklinikken her eller din fastlege skriver ut en rekvisisjon til deg. Viktig at du avtaler første time hos din fysioterapeut til etter operasjonen. Hjelpemidler En periode etter operasjonen kan noen daglige gjøremål være vanskelige å gjennomføre. Du kan være tvunget til å gjennomføre aktiviteter noe annerledes enn hva du gjorde tidligere. I den forbindelse kan det være nødvendig å skaffe seg hjelpemidler til utlån. Kommunens brukerkontor kan kontaktes for utlån av slike hjelpemiddel. Ta kontakt før operasjonen, slik at du har hjelpemidlene på plass i hjemmet før du innlegges. Noen situasjoner hvor hjelpemidler er nyttige: Påkledning: Gripetang, lang skoskje, strømpepåtrekker. Toalett: Toalettforhøyer, håndtak. Bad/dusj: Dusjkrakk, sklisikker matte. Stol: Kan forhøyes med klosser. En arbeidsstol kan være praktisk. Seng: Har du lav seng, kan den heves med forhøyningsklosser.

14 Lykke til med ditt nye kneledd 
► Videre gjøremål Fysioterapi for videre trening. Gjør avtale med egen fysioterapeut i hjemkommunen. Husk du er prioritet! Tren også når du ikke er hos fysioterapeuten. Gå turer og gjør øvelser. Hvil regelmessig. Gjerne flere ganger om dagen. Både sittende og liggende. Vær passasjer i bil frem til første kontroll om 3 mnd. Etter to måneder kan du normalt: Kjøre bil igjen Utføre aktiviteter som f.eks svømming, sykling og dans. Starte ditt seksualliv igjen med forsiktighet. Agraffer (sting/stifter) i operasjonssåret fjærnes hos egen lege dager etter operasjonen Du skal på kontroll hos fysioterapeut ca. 2 måneder og 1 år etter operasjonen. Innkallelse får du i posten. PS: Vær observant i forhold til mulig infeksjon i såret. Tegn på dette kan være sekresjon fra såret, rødhet og varme, endringer i smertebildet og feber. Mistenker du infeksjon, skal alltid sykehuset kontaktes for vurdering og evt behandling. Lykke til med ditt nye kneledd 

15 ► Egne notater

16 Lykke til! Har du behov for kontakt med oss, eller ønsker ytterlige informasjon – ring telefon