Undersøking for lærar Arbeidsplassbasert GLU-master

Presentasjon om: "Undersøking for lærar Arbeidsplassbasert GLU-master"— Utskrift av presentasjonen:

1 Undersøking for lærar Arbeidsplassbasert GLU-master
Resultat - Tal respondentar: 144

2 Innhald Kor mange års erfaring har du som lærar?
Kva slags lærarutdanning har du? Har du delteke i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar? Har du tatt vidareutdanning (studiepoenggjevande utdanning ved høgskule eller universitet) som lærar? Er du interessert i å ta ei masterutdanning for lærarar? Kor avgjerande er det å få innpass/ godskrive tidlegare vidareutdanningar for at du skal ta masterutdanning? Kva er mest interessant å ta master med fordjuping i? Kva legg du i "Arbeidsplassbasert Masterutdanning"? Kor aktuelt vil det vere for deg å ta eit masterløp i lag med ein eller fleire av dine kollegaer? Kva for organiseringsform på ei masterutdanning vil vere bra for deg? Korleis vurderer du ulike utfordringar ved å ta ein master? Kor viktig er desse formene for tilrettelegging frå arbeidsplass / skuleleiar for at du skal kunne ta ei masterutdanning ved sida av arbeid? 3 5 7 17 25 28 30 36 38 40 45 56

3 Kor mange års erfaring har du som lærar?

4 Kor mange års erfaring har du som lærar?
73,6% av respondentane har over 6 års erfaring som lærar. Størsteparten (22,2%) har jobba som lærar i 6-10 år.

5 Kva slags lærarutdanning har du?

6 Kva slags lærarutdanning har du?
Om lag 50 % av respondentane har 4 års lærarutdanning

7 Har du delteke i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar?

8 Har du delteke i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar?
Over halvparten av respondentane (63,2%) har delteke i etterutdanningsaktivitetar

9 Beskriv tema, omfang, organisering i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar
60 studiepoeng skoleledelse ikt 30 stp. Matematikk 1 MOOC Stipendordning Dysleksi (nettkurs) Klasseleiing (mentorprogram) rettleiing for lærarstudentar Master i norsk 30 studiepoeng Friluftsliv veglederstudie på i Hemsedal 30 studiepoeng ( 10 vekttall) Skoleutvikling v/NLA Bergen 12 studiepoeng ( 4vekttall) IT-12 Stord lærarhøgskule 15 studiepoeng (5 vekttall) Folkedansviderutdanning ved NTNU 30 studiepoeng Friluftsliv deltid del1NIH Har i tillegg til cand.mag+PPU teke årseining i norsk og 6 studiepoeng med trafikk, samt 10 studiepoeng med rettleiing Rettleiing, 15 sp. teke på eit halvt år. Samlingsbasert, og med arbeidskrav og heimeeksamen. etterutdanning i matematikk Klasseledelse Klasseleiing, 15 studiepoeng, deltid. Rle 30sp Klasseledelse 15sp Elevvurdering 15sp Matematikk 2, læringsstrategier og tilpasse opplæring, utdanningsleiing(2år) + 30 stp til(har berre siste året igjen avfør eg har master i organisasjon og leiing) Engelsk grunnfag nettbasert Trondheim 60 studiepoeng, Engelsk mellomfag, 30 studiepoeng,York ( budde der) klasseleiing v/ Sogndal heile kollegiet 15 studiepoeng, Engelsk master UIB over 4 år nettbasert og nokre samlingar i Bergen. matematikk 30 studiepoeng nettbasert og samlinger i Volda

10 Beskriv tema, omfang, organisering i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar
master, klasseleing 30sp engelsk Universitetet i York 30sp i matematikk ved HiSF Har nyleg oppnådd såkalla adjunkt med tilleggsutdanning Veiledningspedagogikk. 15 studiepoeng på ett år. En samling i måneden. Klasseleiing: 15 stp, Arbeids- og organisasjonspsykologi: 30 stp og Engelsk 1 og 2 45 stp til nå KFK Engelsk 1 for 5-10 trinn Nettverkskurs i matematikk og naturfag. Jeg har tatt master i engelsk på eget initiativ ved siden av jobb. Jeg har også tatt 35 studiepoeng i spansk og latinamerikastudier etter ønske fra ledelsen ved skolen, men også ved siden av arbeidet og uten finansiering. Alt har skjedd ved UIB. Pedgogikk på småskoletrinnet 1 og 2. Samfunnsfag 30 s.p og Mattematikk 15 s.p Årsstudium Sports Science (Idrettsfag) ved universitet i Australia. Matematikk 30 studiepoeng Funksjonslære, algebra, statistikk, sannsyn. Pedagogisk arbeid på småskulesteget 1 Pedagogisk arbeid på småskulesteget 2 Leseopplæring Andrespråksped., 60 stp, kompetanse for kvalitet Matematikk for ungdomsskolen, mentor for nyutdannete lærere, div.naturfagskurs Rettleiingskurs Migrasjonspedagogikk Høgskolen i Bergen Spesialpedagogikk Høgskolen i Bergen Korstudium Griegakademiet Tatt ett ekstra år med matematikk og norsk for å få 60 stp i disse fagene. Adjunkt med opprykk.

11 Beskriv tema, omfang, organisering i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar
Naturfag 30stp IKT 30stp Matematikk 15stp + diverse etterutdanningskurs PAPS Pedagogikk grunnfag Pedagogikk mellomfag med vekt på spesialpedagogikk og migrasjonspedagogikk Mentor og veiledning, 60 STP Matematikk 2, 60 STP 1/2-årseining i Miljøfag ved Bergen LH Veiledningspedagogikk Naturfag i skolen 40 stp. (over tre semester, i tillegg til vanlig undervisning full stilling) veiledning av nyutdanna, 15 stp. meg selv som veileder, 15 stp.( over to semester, i tillegg til 100% stilling) 2.halvårsenhet spes.ped - 30 stp kveldstid Administrasjon- og ledelse - 30 stp kveldstid Veiledning - 30 stp dagtid fri vikar Norsk del stp jobber 60% - studerer 50% Statlig satsing - Kompetanse for kvalitet. Frikjøpt fra undervisning 40% for å gå på skole. Tok 30 stp norsk. 15 stp veiledning ved Høgskolen i Bergen. 15 stp Digital kompetanse i læring ved Høgskolen i Velda (nettbasert) Nettverkskurs i regi av kommune og høgskulen Olweusinstruktør- kurs Kjentmannkurs Diverse dagskurs i naturfag, matematikk og mat og helse Jeg har studert veiledning og når tar jeg norsk. Rettleiing og mentorutdanning 15 stp, deltid

12 Beskriv tema, omfang, organisering i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar
Ikt 60 stp, veiledningsped 30 stp, Matematikk 30stp. Tilpassa opplæring 30stp Leserettleiing 30 STP Ped. Veil 15stp pedagogikk 1/2 årseining GLSM 30 stp Leserettleiing 30 stp Mat og helse 30 stp rådgiver utdanning 30 vekttall Artterapeut 15 vekttall 30 stp norsk, 37, 5 % frikjøpt 15 stp veiledning, fri fra jobb for å gå på samlinger. Noen av dagene har studenter overtatt undervisningen. Samarbeid med høyskolen, utd. av øvingslærere. 30 stp engelsk dette året. Frikjøpt 37,5 %. Matematikk, grunnskole 1.-7, 30 stp Pedagogisk arbeid på småtrinnet (heltid 1 år) Lese-og skrivevansker (15sp) Spesialpedagogikk (15 sp) Dysleksi (etterutdanning) Etterutdanninga eg har tatt parallelt med jobb. Friteken frå arbeid på eksamensdagar og på undervisningsdagar. Ingen økonomisk kompensasjon. helse og ernæring 15 stp, begynneropplæring i norsk 15 stp, engelsk for småskulen 15 stp, klasseleiing 15 stp og naturfag 30 stp Div. kurs i norsk 30 stp matematikk, Totalt 195 studiepoeng i paps (glsm), matematikk, veiledning og naturfag Nettstudium, 15 stp. norsk. Har fra før øk.ad. fra Universitetet i Bergen, ledelse og adm. fra NHH og HiH. Halvvegs ferdig med master i pedagogikk med vekt på skoleledelse. Til sammen vel 11 år høgskoleutdanning.

13 Beskriv tema, omfang, organisering i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar
Jeg har et år med fransk fra OFNEC i Caen i Frankrike via UiO. Jeg har også vært med på en del naturfagskurs fra UiB, uten studiepoeng. Er phil + informatikk for lærarar+ mange kurs innanfor idrett . vidareutdanning i Bergen.Matematikk inneværande år. Desentralisert leserettleiar. Desentraliserte emner innen spesialpedagogikk.( c og D) Matematikk 2 HiB 30 stp matematikk Forberedende, 30 studiepoeng Norsk 2, 30 studiepoeng Andrespråkpedagogikk, 30 studiepoeng Spedialpedagogikk, 75 studiepoeng Pedagogisk veiledning av studenter og nytilsatte, 30 studiepoeng 1 årseining i norsk, 1 årseining i spesped, samt 4 halvårseiningar i andre fag. Var i !00% jobb samtidig med vidareutdanninga. Forelesingar spredd utover i semesteret, fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Perm 2 lesedagar før kvar eksamen og fri eksamensdagen med løn. Ingen kjære mor, altså Orgnisasjon og ledelse for skole. Veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere i barnehage og skule. Veiledning for praksislærere. Norsk for andrespråklige ved UiB. Nettbasert over eitt halvt år. 30 stp 15 stp IKT for lærere over 1 år, tatt på eget initiativ, i tillegg til full jobb og betalt og organisert selv. Eg er usikker på om kursrunder med LeseLos og Regnebyen er etterutdanningsaktivitetar. No tek vi eit kurs som heiter VFL (Vurdering for læring). Matematikk 30 studiepoeng, nettbasert med eit par samlingar. Fekk tilbodet med frikjøpt undervisning til etterutdanning. ikt i fag ikt i praksis matematikk 1.avd.spes.ped: 30 stp 2.avd.spes.ped: 60 stp leserettleiing: 30 stp

14 Beskriv tema, omfang, organisering i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar
Matematikk, 30 stp, vikarordning norsk 30 stp matte 30 stp Pedagogisk vegleiing, del 1, 15 stp Matematikk Klasseleiing 15 studiepoeng, Engelsk 30 studiepoeng Matematikk 1, 30 stp; Matematikk 2 30 stp; Ikt i faga, 20 stp; Klasseleiing, 15 stp; Spes.ped B, 15 stp, Veiledningsped., 15 stp 30 studiepoeng Tverrfagleg psykososialt arbeid retta mot barn og unge 30 studiepoeng Spesialpedagogikk videreutdanning i veiledning for praksislærere 15 sp 60 stp matematikk 75 stp spes ped +++ Master IKT. Tok dei siste 60 stp ved sida av full jobb. 30 stp i norsk, ved sida av full jobb. Halvårseining samfunnsfag + kroppsøving i 1979/80 grunnfag matematikk videreutdanning med frikjøp 2012/14 leseopplæring 1 30 studiepoeng Lærarspesialist i norsk 60 studiepoeng 30 stp media 30 stp informatikk 60stp naturfag veiledningsped 30 stp korpsdireksjon Tok 15 stp i rettleiingspedagogikk. Går inneverande år på norsk 2 30 stp over eitt år.

15 Undersøking for lærarar - Arbeidsplassbasert GLU-master
Beskriv tema, omfang, organisering i etterutdanningsaktivitetar i din karriere som lærar Undersøking for lærarar - Arbeidsplassbasert GLU-master Spesialpedagogoikk a+b, samlingar på HSH. Rekning som grunnleggande dugleik, nettbasert. 30p Matematikk, Helgebasert med 3 samlinger i semesteret. 30p Spesialpedagogikk. Forelesning på ettermiddagstid en gang i uken hele semesteret. Eg har teke etter og vidareutdanning innan spes.ped. rekning. veiledning og leserettleiing. Studiet i rekning var tilrettelagt slik at eg jobba i 60% og studerte i 40 % medan eg fekk full løn. Dei andre faga tok eg utan noko støtte frå arbeidsgjevar. Eg tok master i pedagogikk ved siden av jobb (tok det over 3 år).

16 Ver venleg og grunngje kvifor du ikkje har delteke i etterutdanningsaktivitetar
Grunngjevingane er i stor grad knytt manglande interesse/kapasitet, er nyutdanna, at man ikkje har fått plass eller andre avgrensingar Interesse/kapasitet Erfaring og tilbod Ikkje behov Ikkje aktuelt Ikkje motivert Ikkje tid eller kapasitet Ikkje overskot Tida har ikkje vore rett Familieomsyn Nyutdanna Har kunn arbeidd kort tid som lærar Har arbeidd mykje som vikar Har søkt, men fått avslag Har ikkje fått moglegheit Mange som ønskjer etterutdanning, men få plassar Ønskjer meir erfaring fyrst Etterutdanning gir ingen endring i stilling eller lønn Det har ikkje passa med fag og høve Det har ikkje vore relevante tilbod Har nok andre verv i skulen

17 Har du tatt vidareutdanning (studiepoenggjevande utdanning ved høgskule eller universitet) som lærar?

18 Om lag 67% av respondentane har tatt videreutdanning som lærar
Har du tatt vidareutdanning (studiepoenggjevande utdanning ved høgskule eller universitet) som lærar? Om lag 67% av respondentane har tatt videreutdanning som lærar

19 Fag 1 Ver venleg og utdjup kva vidareutdanning (studiepoenggjevande utdanning ved høgskule eller universitet) du har tatt som lærar Som fyrste nemnte fag er det Matematikk som er det vanlegaste blant respondentane (17 stk). Dei har i gjennomsnitt 34 studiepoeng kvar Sum respondentar: 90

20 Fag 2 Ver venleg og utdjup kva vidareutdanning (studiepoenggjevande utdanning ved høgskule eller universitet) du har tatt som lærar For dei som har tatt meir enn 1 fag er det Spesialpedagogikk som er det vanlegaste andre faget blant respondentane (11 stk). Dei har i gjennomsnitt 38 studiepoeng kvar Sum respondentar: 55

21 Fag 3 Ver venleg og utdjup kva vidareutdanning (studiepoenggjevande utdanning ved høgskule eller universitet) du har tatt som lærar For dei som har tatt meir enn 2 fag er det Rettleiing som er det vanlegaste tredje faget blant respondentane (8 stk). Dei har i gjennomsnitt 20 studiepoeng kvar Sum respondentar: 35

22 Fag 4 Ver venleg og utdjup kva vidareutdanning (studiepoenggjevande utdanning ved høgskule eller universitet) du har tatt som lærar For dei som har tatt meir enn 3 fag er det Rettleiing som er det vanlegaste fjerde faget blant respondentane (4 stk). Dei har i gjennomsnitt 22,5 studiepoeng kvar Sum respondentar: 15

23 Fag 5 Ver venleg og utdjup kva vidareutdanning (studiepoenggjevande utdanning ved høgskule eller universitet) du har tatt som lærar For dei som har tatt meir enn 4 fag er det IKT og pedagogikk som er dei vanlegaste femte faga blant respondentane (4 stk). Dei har i gjennomsnitt høvesvis 30 og 22,5 studiepoeng kvar Sum respondentar: 7

24 Ver venleg og grunngje kvifor du ikkje tatt vidareutdanning som lærar
Grunngjevingane er mykje dei same som for etterutdanningsaktivitetar; Manglande lyst og erfaring, fått avslag eller finn ikkje relevante tilbod Interesse/kapasitet Tilbod Ikkje behov Ikkje aktuelt Ikkje motivert Ikkje tid eller kapasitet Ikkje overskot Familieomsyn Har nok kompetanse Nyutdanna Har ikkje arbeidd lenge som lærar Tok vidareutdanning før eg begynte som lærar Har arbeidd mykje som vikar Har søkt, men fått avslag Har ikkje fått moglegheit Mange som ønskjer etterutdanning, men få plassar Ønskjer meir erfaring fyrst Ønskjer utdanning som gir auka løn Det har ikkje passa med fag og høve Det har ikkje vore relevante tilbod

25 Er du interessert i å ta ei masterutdanning for lærarar?

26 Er du interessert i å ta ei masterutdanning for lærarar?
Om lag 60% av respondentane er interessert i masterutdanning for lærarar

27 Ver venleg og grunngje kvifor du ikkje er interessert i å ta masterutdanning
Respondentane som ikkje er interessert i å ta masterutdanning, har det gjerne frå før, elles nemnes både personlege grunnar og/eller avgrensingar ved tilbodet Personleg / interesse Tilbod Ikkje nyttig (på grunnskulenivå) Treng det ikkje for å utvikle meg som lærar Allsidighet er viktig. Master blir for snevert Føler det er for seint / at eg er for gammal Arbeidskrevjande saman med livssituasjon/ jobb og familie Ikkje tid / overskot Ikkje lyst / motivasjon Har nok kompetanse Har allereie masterutdanning eller liknande Ikkje behov Tvilar på det vil utgjera stor skilnad for mi lærargjerning Allereie høgt arbeidspress i den daglege arbeidssituasjonen Det er ikkje godt nok lagt til rette for å kombinere arbeid og skule Trur det er mykje arbeid i forhold til kva eg får igjen for det i arbeidet mitt med elevane Vanskeleg å kombinere studie med yrkesliv og familieliv Ikkje nødvendig med høgare kompetanse på dette nivået. Mindre kurs passar betre Får ikkje utteljing i lønn Hadde gjort det om det vart dekka økonomisk Ønskjer betre vilkår Utdanninga er sjeldan spesielt retta mot dagleg arbeid Vanskeleg å vite kva eg eventuelt skal fordjupe meg i

28 Kor avgjerande er det å få innpass/ godskrive tidlegare vidareutdanningar for at du skal ta masterutdanning?

29 Kor avgjerande er det å få innpass/godskrive tidlegare vidareutdanningar for at du skal ta masterutdanning? Over 35% av respondentane synast det er svært avgjerande å få innpass/godskrive tidlegare vidareutdanningar for at dei skal ta masterutdanning

30 Kva er mest interessant å ta master med fordjuping i?

31 Kor interessant vil det vere for deg å ta ei masterutdanning med fordjuping i..
Det er i gjennomsnitt masterutdanning med fordjuping i Skulefag som er mest interessant blant respondentane

32 Skulefag 42,4% synast det er svært interessant å ta ei masterutdanning med fordjuping i Skulefag. 11,1% - Ikkje interessant

33 Skulerelevante fag 26,4% synast det er svært interessant å ta ei masterutdanning med fordjuping i Skulerelevante fag. 11,8% - Ikkje interessant

34 Generell skuleutvikling
15,3% synast det er svært interessant å ta ei masterutdanning med fordjuping i Generell skuleutvikling. 27,1% - Ikkje interessant

35 Er det andre masterutdanningar du vurderer som interessante?
Av andre relevante masterutdanning nemnes fleire, men spesialpedagogikk og fag som går på går igjen hos fleire respondentar Andre masterutdanningar Pedagogikk / Spesialpedagogikk IKT Undervisningsutvikling Tilpassa opplæring Skule-/klasseleiing Kunst og Handtverk Psykisk helsevern Nordisk Sosial / Psykisk kompetanse Idrett Relasjonskompetanse Naturfag Organisasjon

36 Kva legg du i "Arbeidsplassbasert Masterutdanning"?

37 Kva legg du i "Arbeidsplassbasert Masterutdanning"?
Det er eit nytt uttrykk for nokon, men for dei fleste handlar det om studere og arbeide parallelt, tilrettelegging, fleksibilitet og å bruke arbeidsplassen i studiet Tolkingar - oppsummert Arbeide medan man studerer, og får løn samstundes 100% lønn med tilpassa jobb/utdanning Mulig å kombinere jobb og studie Tilrettelagt / Tilpassa arbeid / Fleksibelt organisert Redusert stilling / Redusert undervisningsplikt Får tid hos arbeidsgjevar for å utdanne seg Rettleiar på arbeidsplassen Førelesningar på arbeidsplassen Færrast muleg samlingar At utdanninga er nett- eller samlingsbasert i større eller mindre grad Undervisning og rettleiing på dagtid At det skal vere tilsette ved ein arbeidsplass eller lærling som kan ta utdanninga At forsking kan skje på arbeidsplassen At fleire ved skulen arbeider saman om vidareutdanninga Deltidsutdanning som er samlingsbasert Relevant for og tett på nåverande arbeid Praksisnær master Har arbeidsplassen som emne- og fokusområde Fag man jobbar med til dagleg Masteroppgåva spisses inn mot praksis på egen arbeidsplass Ein del av undervisninga blir å prøve ut mykje praktisk i klasserommet og evaluere dette i etterkant Å kunne fortsette å jobbe med elevane samtidig som man får fullført/styrket kompetanse innan skuleleiing / klasseleiing Noko arbeidsgivar har bruk for Master knytt til skulen sitt behov Lettare for lærarar å ta masterutdanning Moglegheit til å fullføre ufullstendige studiar / tar utgangspunkt i tidlegare studiar/utdanning Veit ikkje Har ikkje noko med kvardagen i norsk skule å gjera

38 Kor aktuelt vil det vere for deg å ta eit masterløp i lag med ein eller fleire av dine kollegaer?

39 Kor aktuelt vil det vere for deg å ta eit masterløp i lag med ein eller fleire av dine kollegaer?
Om lag ¼ av respondentane synast det hadde vore svært aktuelt å ta eit masterløp med ein eller fleire kollegaer

40 Kva for organiseringsform på ei masterutdanning vil vere bra for deg?

41 Kva for organiseringsform på ei masterutdanning vil vere bra for deg?
Det er “Kombinasjon av nettundervisning og fysiske samlingar på campus” som i gjennomsnitt vil vere best for respondentane

42 Berre nettundervisning
18,1% meiner det vil være svært bra med berre nettundervisning. 30,6% ser ikkje på det som ein bra organiseringsform

43 Kombinasjon av nettundervisning og fysiske samlingar på campus
32,6% meiner det vil være svært bra med ein kombinert organiseringsform. 6,9% ser ikkje på det som ein bra organiseringsform

44 Modell med ein undervisningsdag i veka
30,6% meiner det vil være svært bra med ein undervisningsdag i veka. 11,8% ser ikkje på det som ein bra organiseringsform

45 Korleis vurderer du ulike utfordringar ved å ta ein master?

46 Korleis vurderer du ulike utfordringar ved å ta ein master?
Tid, økonomi og arbeidssituasjon kjem i gjennomsnitt ut som det mest utfordrande ved å ta ein master

47 Familiesituasjon 24,3% av respondentane meiner at familiesituasjon gjer det svært utfordrande å ta ein master. 16,7% - Ikkje utfordrande

48 Arbeidssituasjon 26,4% av respondentane meiner at arbeidssituasjon gjer det svært utfordrande å ta ein master. 4,9% - Ikkje utfordrande

49 Reiseveg og avstand til campus
11,8% av respondentane meiner at reisetid og avstand til campus gjer det svært utfordrande å ta ein master. 27,8% - Ikkje utfordrande

50 Tid til å vere student 34% av respondentane meiner at tid gjer det svært utfordrande å ta ein master. 6,9% - Ikkje utfordrande

51 Finne ei masterutdanning som er fagleg interessant og relevant
9% av respondentane meiner at det å finne ei utdanning som er fagleg interessant og relevant gjer det svært utfordrande å ta ein master. 29,2% - Ikkje utfordrande

52 Motivasjon 12,5% av respondentane meiner at (manglande) motivasjon gjer det svært utfordrande å ta ein master. 22,2% - Ikkje utfordrande

53 Støtte frå arbeidsgjevar
17,4% av respondentane meiner at støtte frå arbeidsgjeva gjer det svært utfordrande å ta ein master. 11,1% - Ikkje utfordrande

54 Økonomi 31,3% av respondentane meiner at økonomi gjer det svært utfordrande å ta ein master. 7,6% - Ikkje utfordrande

55 Er det andre utfordringar ved å ta ein master?
Økonomiske forhold påpeikast. Andre utfrodringar som nemnes er i stor grad knytt til det å vere vekke frå elevane. Andre utfordringar Økonomi (støtte og auka lønn) At det går ut over elevar og medarbeidarar Alder og Helsemessige forhold Arbeidsmengde Frykt for å skrive masteroppgåve Karakterkrav

56 Kor viktig er desse formene for tilrettelegging frå arbeidsplass / skuleleiar for at du skal kunne ta ei masterutdanning ved sida av arbeid?

57 Kor viktig vil desse formene for tilrettelegging frå arbeidsplass / skuleleiar vere for at du skal kunne ta ei masterutdanning ved sida av arbeid? At man får nedsett leseplikt/undervisningstid og det å bruke eigen lærarpraksis som del av masterarbeid kjem frem som i gjennomsnitt viktigast for lærarane

58 At du får nedsett leseplikt/ undervisningstid
78% av respondentane meiner at å få nedsett leseplikt/undervisningstid vil vere svært viktig. 4,2% - Ikkje viktig

59 At arbeidsgjevar dekkjer reisekostnader og studieavgifter
47,9% av respondentane meiner at arbeidsgjevar dekkjer reisekostnad og studieavgift vil vere svært viktig. 8,3% - Ikkje viktig

60 At du kan nytte delar av arbeidstida til arbeid med studiet
64,6% av respondentane meiner at å kunne nytte delar av arbeidstida til studiearbeid vil vere svært viktig. 2,8% - Ikkje viktig

61 At du kan bruke eigen lærarpraksis som del av eit masterarbeid
68,1% av respondentane meiner at å bruke eigen lærarpraksis som del av eit masterarbeid vil vere svært viktig. 2,8% - Ikkje viktig

62 Andre måtar å leggje til rette
Er det andre former for tilrettelegging frå arbeidsplass / skuleleiar som vil gjere det enklare å ta ei masterutdanning ved sida av arbeid? Respondentane tar blant anna opp fleire lesedagar og fritak frå kontaktlæraransvar Andre måtar å leggje til rette Ikkje kontaktlæraransvar Fleire lesedagar til eksamen og oppgåveskriving Frikjøp frå ordinært arbeid At man settast i ein stilling der fråvær ikkje går ut over medarbeidarar og elever. At det støttast 100%

63 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see for a more detailed description of DTTL and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. This communication is for internal distribution and use only among personnel of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, its member firms, and their related entities (collectively, the "Deloitte Network"). None of the Deloitte Network shall be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication.