ProTed: Hvordan bidrar senteret til FOU-basert utdanning? Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet.

Presentasjon om: "ProTed: Hvordan bidrar senteret til FOU-basert utdanning? Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet."— Utskrift av presentasjonen:

1 ProTed: Hvordan bidrar senteret til FOU-basert utdanning? Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø

2 Bærende ideer fremhevet av komitéen  Skal tjene som et strukturerende rom for systematiske eksperimenter med samlede lærerutdanningsprogrammer, som integrerer sterk forskningsforankring, tett samspill med avtakerfelt og utdanning basert på dypt samspill av profesjons- og vitenskapsfaglige elementer.  Innebærer et samarbeid mellom UiO og UiT, der konseptet består i å utvikle en forskningsbasert og helhetlig lærerutdanning i samarbeid med partnerskoler.

3 UiO Lærerutdanning 8-13 UiO Lærerutdanning 8-13 UiT L.ærerutdanning 5- 10 UiT L.ærerutdanning 5- 10 UiT Lærerutdanning 1-7 UiT Lærerutdanning 1-7 Naturfag- senteret Nordiske partnere Umeå universitet Stanford University ProTed senteret KIS SISCO TEPEC MESA LIFT SkoleutviklingLedelse UiO UiT Senter for IKT i utdanning En cluster-konstruksjon Forskergrupper UiO-UiT Nasjonale partnere Oxford University SAC Kunnskaps- senteret Brunel University Internasjonale partnere Skoler, LU-miljøer

4 5 Integrerte studiedesign 1 Undervisning i fag 2 Universitets- /partnerskoler og praksis 3 Digitale lærings- omgivelser 4 Læringsledelse/ veiledning (Universitet) ProTeds utviklingsområder Ca et dusin prosjekter og tiltak

5 «Forskningen må komme til ProTed…» CATE (Coherence and Assignment Study in Teacher Education): Komparativ studie av lærerutdanning i fem land: praksiser og oppgavetyper, koherens gjennom teori og praksis HOGLED (Horizontal Governance and Learning Dynamics in Higher Education). Hvordan studenter sosialiseres inn i kunnskapskulturer (1, 4(?), 7 semester LeP) Ark&App – forskning på elevers og læreres bruk av læringsressurser. 7 MA-studenter deltar, Ris U-skole. FoU-oppgaver og –arbeid, Aksjonslæring i BA-oppgave (UiT) NATED, spor 4: profesjonslæring og lærerutdanning 18-19 mars: avholdt forskningsseminar -> SAC

6

7 Hiebert, Gallimore, Stigler: To typer kunnskap som har vist seg svært vanskelig å forene Forskningsbasert: arven fra bl.a. Thorndike, abstrakt, kontrollerte variabler, kontekstløst, styrt av målbarhet og effektstudier osv. Praksisbasert: konkret og rik på kontekstuelle faktorer, men har vært vanskelig å etterprøve (tidkrevende!), ikke båret av et begrepsapparat, «taus» og ikke offentliggjort eller arkivert og gjort tilgjengelig osv. Begge båret av tunge kulturelle, institusjonelle forhold. Kan ikke løses gjennom en «quick fix»

8 Indikatorer - utfordringer Må skille indikatorer på mikro-, meso-, og makronivå Virker konserverende, fanger sjelden overskridelse og nye kompetanser Kvantitative indikatorer dominerer, kvalitative indikatorer bare ofret sporadisk oppmerksomhet i litteraturen Gå ut over ren akkumulasjon Fange relasjonell ekspertise Må kontekstualiseres i praksiser Må ses i relasjon til utdanningens mål

9 Knytte indikatorer til…?? Enkelte komponenter i emner Integreringspunkter mellom komponenter –Situasjoner der studentene integrerte kompetanse er under utfoldelse (skolepraksis, oppgaveskriving…) –Situasjoner der studentenes integrerte kompetanse er under tilblivelse og utvikling (campusundervisning, praksisveiledning…)

10 ProTed: Forskning på studiekvalitet Kvalitetssikring av administrative data (eksisterende indikatorer på gjennomstrømning, karakternivå) Utvikling av nye kvalitative indikatorer Forskning på utvalgte tiltak gjennom analyse av studentoppgaver, intervjuer. Utvikling av studiedesign Forskning på utviklingstiltak (og studieemner) for å synliggjøre gjennomgående, bærende elementer. Område 5 Område 1-4 Utviklingstiltak Praksiser. Universitetsskoler. IKT. Ledelse.

11 Suppler- ende data? ProTed: Kvalitetssikring av eksisterende indikatorer Inntakstall Eksamens- tall Frafalls-tall Student- evaluering Datakvalitet Område 5: Kritisk gjennomgang av eksisterende indikatorer Resultat- anvendelse Synergi med andre data Ubesvarte spørsmål? Analyseform

12 FoU- oppgave UiO ProTed: Utvikling av nye indikatorer Forskning på utvalgte utviklingstiltak for å identifisere kvalitative indikatorer (kvalitetstrekk, kvalitetsbeskrivelser). Område 1 Matematikk -didaktikk UiT Område 2 Bachelor- oppgave UiT Område 3 Digital case- eksamen UiO Område 5: Forskning for å identifisere kvalitet Intervju med studenter Intervju med Tiltaksledere (jfr. design) Eksamenstekster: Kunnskap (bredde, dybde) Integrasjon, analyse Innovasjon, ekspansjon

13 Studie- emner ProTed: Utvikling av studiedesign Forskning på gjennomgående trekk ved utviklingsområder fra et aktivitetsanalytisk perspektiv (Kan utvides til studieemner) Område 1 Praksiser Område 2 Univ.-skoler Område 3 IKT Område 4 Ledelse Aktiviteter Område 5: Forskningsinngang på gjennomgående trekk Objekter (fokus) Redskaper Praksisfellesskaper Arbeidsdelinger Regler Subjekter

14 Abduktiv tilnærming ‘It implies that a (often surprising) case is interpreted with some hypothetically transcending pattern which (…) would explain the case in question. The interpretation should then be reinforced by new observations (new cases) (Yu, 1994) Integrasjonsformer, ‘mønster’ Teoretisk forankring Enkelttilfeller: Digital eksamen, FoU-oppgave, BA- oppgave, Matematikkdidaktikk… Intervjuer

15 Et validitetsspørsmål? Begrepsvaliditet (integrasjon, design, fremragende, utdanning, praksis/praxis…) Intern validitet (logisk stringens mellom indikatorer, kan brukes på tvers av utviklingsområder) Ekstern validitet (nasjonalt ansvar, kan generaliseres) Økologisk validitet (match mellom integrerte studiedesign og studentenes livsverden/profesjonsbetingelser)