Den norske (eller skandinaviske) samfunnsmodellen – ideer, funksjon, utfordringer Innledning for Oslo Arbeidersamfunn, 25. januar 2016 Nik. Brandal og.

Presentasjon om: "Den norske (eller skandinaviske) samfunnsmodellen – ideer, funksjon, utfordringer Innledning for Oslo Arbeidersamfunn, 25. januar 2016 Nik. Brandal og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den norske (eller skandinaviske) samfunnsmodellen – ideer, funksjon, utfordringer Innledning for Oslo Arbeidersamfunn, 25. januar 2016 Nik. Brandal og Dag Einar Thorsen (med god hjelp av Øivind Bratberg) nikolai.brandal@iakh.uio.no dag.einar.thorsen@hbv.no http://folk.uio.no/daget/oas16.pptx

2

3 Sentrale spørsmål i bøkene Hva er sosialdemokrati? Finnes det et spesifikt skandinavisk sosialdemokrati? Hva kjennetegner den skandinaviske samfunnsmodellen? Hvilke utfordringer står man overfor i dag? Hvilke svar finnes det på disse utfordringene?

4 Sosialdemokrati – i hvilken forstand?

5 Sosialdemokrati som samfunnsmodell Gjennomorganisert arbeidsliv Høy skatt, høy velferd Stat og sivilsamfunn tett integrert Høy sosial mobilitet, små sosiale forskjeller Desentralisert styre Kulturell homogenitet?

6 Finnes det en sosialdemokratiets essens? Sosialdemokratiet er sosialistisk av inspirasjon, men pragmatisk i møte med skiftende omstendigheter og sterkt påvirket av liberale verdier. (Padgett & Paterson 1991)

7 Sosialdemokratiet er demokratisk sosialisme med utjevning som mål: blandingsøkonomi, velferdsstat og motkonjunkturpolitikk som verktøy. (Crosland 1956)

8 Sosialdemokratiet er tuftet på en bred folkelig bevegelse, skrittvis reformpolitikk og internasjonal orientering. (Støre 2013)

9 Kanskje er det troen på politikkens evne til å forme samfunnet det handler om? Sosialdemokrati som evnen til å være radical in the context of the moment. (Jenkins 1952) Sosialdemokratiet er kjennetegnet av «politikkens primat», troen på et kollektiv politisk handling kan og bør forme retningen på samfunnet. (Berman 2006) Verken oppspritet sosialliberalisme eller utvannet marxisme => sosialdemokratiet som selvstendig idétradisjon med frihet som kjerneverdi. (Brandal et al. 2011)

10 Finnes det et skandinavisk sosialdemokrati? Noen grunnleggende europeiske motsetninger: I nord: arbeiderbevegelsen en masseorganisasjon med sterke bånd mellom parti og fagbevegelse; tidlig etablert som statsbærende parti. På samfunnsnivå et sterkt fundament gjennom trepartssamarbeid og sterk velferdsstat. I sør: utfordringen fra sterke kommunistpartier, fragmentert fagbevegelse, ofte religiøs skillelinje, svakere basis i arbeiderklassen, færre medlemmer, manglende regjeringsdyktighet. Og mindre gjennomorganiserte samfunn.

11 Skandinavisk sosialdemokrati – eller skandinavisk modell? Peter Katzenstein (1985): enkelte småstater i Europa har funnet sin egen vekststrategi i en globalisert verden. Sikkerhet innad kompenserer for konkurranse utad. Omfattende velferdsstat, sterkt utviklet trepartssamarbeid og aktiv næringspolitikk.

12 Skandinavisk modell med konkurransefortrinn Kalle Moenes argument: økonomisk modell sterkt påvirket av trepartssamarbeidet: små lønnsforskjeller stimulerer høyproduktiv og eksportrettet industri. Det er fryktelig kostbart å drive næringsliv med lav produktivitet i Norge (for også ukvalifisert arbeidskraft skal lønnes etter tariff)… …men relativt rimelig å holde seg med høykvalifisert arbeidskraft (for sentrale forhandlinger har sikret små lønnsforskjeller). Forhandlingsøkonomi subsidierer indirekte de høyproduktive delene av næringslivet!

13 Skandinavisk modell med konkurransefortrinn (2) Summeord i europeisk reformdebatt siste 20 år: 1.Flexicurity (særlig med dansk inspirasjon). 2.Up-skilling (hvordan løfte arbeidskraft høyere opp i ”verdikjeden”) 3.Social investment state (offentlig sektor med effektive tjenester som mål; utdanning; infrastruktur). De skandinaviske landene har vært foregangsland på disse områdene. Noe av problemet i forsøk på læring: ”alt henger sammen med alt” (arbeidslivspolitikk, velferdsstat, næringspolitikk, familiepolitikk).

14 Skandinavisk modell med konkurransefortrinn (3) Solidaritet er lønnsomt (!!)

15 Hvem sin modell? Og kan den eksporteres? Den skandinaviske modellen har klare sosialdemokratiske trekk, men er bestemt ikke Arbeiderpartiets eiendom. Kan evnen til høy produktivitet og allmenngjøring (bokstavelig og i politisk forstand) ha en kulturell forklaring? Vi er mer overbevist av en institusjonell forklaring: En robust konsensus ble etablert alt i mellomkrigstida… …som skapte en samfunnsmodell som har vist seg svært robust i møte med nye utfordringer.

16 Annerledeslandene I et europeisk perspektiv er Skandinavia kjennetegnet av en særegen arbeidslivsmodell. 1)Høy produktivitet 2)Sosial mobilitet og små forskjeller 3)Høy yrkesdeltagelse (og lav ledighet) 4)Høy organisasjonsgrad. 5)Nært samvirke offentlig/privat sektor. Norge skiller seg ut ved å være sterkt råvarebetinget: olje, gass, fisk, aluminium som grunnlag for velstandsvekst. Lurer det farer i horisonten?

17 Om ikke farer, så i alle fall endringer… Hvilke jobber skal vi leve av? Et samfunn med svært høyt kostnadsnivå: kan det matches av tilsvarende inntekter? Siste 40 år: petroleumsinntekter som overrislingsanlegg. Kjernespørsmål å stille seg for de kommende tiårene: 1) Hvordan bidra til innovasjon og entreprenørskap, og til fortsatt samvirke mellom offentlig sektor og privat næringsliv? 2) Hva skal drive frem ”det grønne skiftet”? 3) Kan og skal Norge være like desentralisert i dag? 4) …og sikre distriktsbosetting og landbrukssektor?

18 Om ikke farer, så i alle fall endringer… (2) I møte med flyktningekrisen (og europeisk arbeidsinnvandring): er det mulig å bevare arbeidslivets rammer? Vil vi åpne opp økonomien for flere ufaglærte jobber? Vil større lønnsforskjeller tvinge seg frem? Redusert arbeidstakerbeskyttelse? Norge 2015: økonomisk nedgangstid matchet med store integreringsutfordringer. Lengre perspektiv: Hva med sosial mobilitet hos første- og annengenerasjonsinnvandrere? Hva med yrkesdeltagelse?

19 Utfordring 1: frihetsspørsmålet Kan det norske samfunnet «videreutvikle fellesskapet som grunnlag og ressurs for den enkeltes frihet»? Er velferdsstaten egnet til å frigjøre enkeltmennesket? Når blir streben etter likhet til konformitetspress og maternalisme? Er delingsøkonomi og nye former for entreprenørskap forenelig med norsk kollektivisme?

20 Utfordring 2: velferdsstatens bærekraft Den økonomiske dimensjonen:  her er vi særlig heldig stilt i Norge, med oljeformuen så vel som høy yrkesdeltagelse og høy produktivitet (foreløpig). Den moralske dimensjonen:  velferdsstaten som «institusjonalisert solidaritet»  men også tuftet på en tillit til at naboen er som deg. Forutsetter ikke nødvendigvis kulturell homogenitet, men høy sosial kapital (tillit til medborgere så vel som til offentlige institusjoner).

21 Utfordring 3: folkelig mobilisering Hva er forankringen for brede fellesskap i dag? Hvordan beholde evne til å skape, vilje til å dele? Er vår samfunnsmodell i stand til å svare på vår tids største utfordringer?  eksempler: Klimaendring og global økonomisk styring.  Kan den tilpasse seg bedre en verden med flere grenseoverskridende bevegelser (og med politisk myndighet rekende etter)?

22 Utfordring 4: Press på den politiske kulturen Ekspertkomiteer erstatter trepartssamarbeid og involvering Partieliter som kommuniserer gjennom massemedia og ikke gjennom partiorganisasjonen Politikk som mangler legitimitet Redusert politisk tillit

23 Referanser Berman, Sheri (2006) The Primacy of Politics. Social Democracy and the Making of Europe’s Twentieth Century. Cambridge: Cambridge University Press. Brandal, Nik., Øivind Bratberg og Dag Einar Thorsen (2011) Sosialdemokratiet. Fortid, nåtid, framtid. Oslo: Universitetsforlaget. Crosland, Anthony (2006[1956]) The Future of Socialism. London: Constable. Crossman, R.H.S. (1996[1952]) ”Towards a philosophy of socialism”, ss. 1-32 i R.H.S. Crossman (red.) New Fabian Essays. London: Pickering & Chatto. Giddens, Anthony (1999) The Third Way. The Renewal of Social Democracy. Cambridge: The Polity Press. Jenkins, Roy (1996[1952]) ”Equality”, ss. 69-90 i R.H.S. Crossman (red.) New Fabian Essays. London: Pickering & Chatto. Peter J. Katzenstein (1985) Small States in World Markets. Industrial Policy in Europe. Ithaca, NY: Cornell University Press. Lijphart, Arend (1999) Patterns of Democracy. Government Forms and Performance in Thirty-Six Countries. New Haven, CT: Yale University Press. Padgett, Stephen og William Paterson (1991) A History of Social Democracy in Postwar Europe. New York: Longman. Støre, Jonas Gahr (2013) ”Et moderne fellesskap.” Foredrag på Litteraturhuset 16. august 2013 i foredragsserien ”Under en høyere himmel: partilederforedrag 5.16. august”. Tilgjengelig via http://www.nrk.no/ytring/et-moderne-fellesskap-1.11186085http://www.nrk.no/ytring/et-moderne-fellesskap-1.11186085