Forstå bruk og datainnsamling INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 29 august 2011.

Presentasjon om: "Forstå bruk og datainnsamling INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 29 august 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forstå bruk og datainnsamling INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 29 august 2011

2 Oversikt – dagen i dag Kapittel 7 – datainnsamling Presentere obligatoriske oppgaver Kapittel 3 – forstå bruk og brukere

3 Datainnsamling Hvorfor samle inn data? Hvordan samle inn data? Hva skal vi med de dataene som er samlet inn? Hva mener vi med data? Informasjon? Kunnskap?

4 Overordnet plan for datainnsamling Sette klare mål for datainnsamling – Hvordan skal dataene analyseres? Relasjon med deltagerne – Profesjonell og tydelig – Samtykke når nødvendig Triangulering – Bruke flere teknikker Pilotstudier – Teste ut

5 Teknikker for datainnsamling Intervju Observasjon Spørreskjema

6 Opptak, lagring, deling Notater, lyd, video, fotografier Notater + fotografier Lyd + fotografier Video Tidsbruk, øyesporing, museklikk, sporinger Transkribering, bearbeiding

7 Intervju Ustrukturerte Strukturerte Semistrukturerte

8 Intervju - spørsmål Lukkede Åpne Momenter: -Lange spørsmål/korte spørsmål -Flere spørsmål i ”et spørsmål” -Forsøk å snakke ”brukerens” språk, sjargong -Ledende spørsmål

9 Gjennomføre intervjuet Introduksjon – Forklare målet for intervjuet, etiske spørsmål, frivillighet Oppvarming, komme i kontakt – Lett og ledig, ikke kontroversielle spørsmål Hoveddel – Presentere spørsmålene tydelig Avrunding – Velge spørsmål som peker mot ”avrunding” Avslutte – Takke, slå av innspiller etc.

10 Intervju i grupper – kontekst Gruppeintervju Intervju av en person Intervju ”in situ” eller ”utenfor”

11 Øvelse Du skal jobbe med å få flere til å pusse tennene sine Samle inn data om aktiviteten ”tannpuss”. Spill to roller: Eva 4 år, og Allan 65 år 2 * 6 minutter = 12 minutter

12 Spørreskjema Åpne eller lukkede spørsmål For store populasjoner Papirbasert eller web basert Utforming av spørreskjema – Likert skala – Semantisk skala – 3, 5, 7 Ekstra viktig med pilot!!

13 Observasjon Direkte observasjon – i feltet – Grad av deltagelse – Etnografi Direkte observasjon i ”laboratorium” omgivelser Indirekte observasjon – Logging fra systemer – Dagbøker som brukere fyller inn

14 Rammeverk for observasjon Hvem? Personen Hvor? Stedet, omgivelsene Hva? Tingene

15 Rammeverk for observasjon Goetz og LeCompte (1984) rammeverk for observasjon – Hvem er tilstede? – Hva er deres rolle? – Hva skjer? – Når skjer aktiviteten? – Hvor er aktiviteten? – Hvorfor skjer det? – Hvordan er aktiviteten organisert?

16 Etnografi Lang tradisjon – antropologi Grad av deltagelse – Deltagende observasjon ”quick and dirty”- tradisjon Spesielt mye bruk for ”mobile tjenester” – hvorfor det?

17 Valg av teknikk for datainnsamling Hva er fokuset til studiet? Deltagerne som er involverte? Resurser som er tilgjengelig?

18 Oppsummering - datainnsamling Tre ulike metoder: – Intervju – Spørreskjema – Observasjon Mål, triangulering, relasjon til deltagere, pilot Kombinasjon av teknikker

19 Obligatoriske oppgaver Tema Musikk Innlogging/utlogging Forflytning Datainnsamling Intervju Prototype Evaluering

20 Forstå brukere – kapittel 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kognitive rammeverk

21 Hvorfor forstå brukerne? For å informere design For å forstå interaksjon For å gjøre evaluering av systemer og prototyper For å etablere brukernes krav på fremtidige systemer For å forstå brukernes behov For å forstå brukernes aktiviteter For å forstå brukerens kontekst/situasjon/omgivelse Betingelse for mulighet for å lage ”bedre” systemer …….

22 Bruk av datamaskiner Bruke datamaskinen; hva er målet eller hensikten? Lytte til musikk, betale en regning, lage en rapport, skrive et brev, samtale med vennen din

23 Hvem Petter 4 år, som velger musikk Hanne 32 år, som leverer en sluttrapport på et prosjekt på jobben sin. Allan 78 år, som sjekker balanse på kontoen i nettbanken Tim 54 år, som baker kake og følger en matoppskrift på kjøkkenet … Finnes egentlig ”brukeren”?

24 Mennesket - brukeren Planlegge, tenke, lære, huske, forså andre, snakke med andre, lytte, ta beslutninger, løse problemer, hente informasjon, drømme, ljuge… ”i hodet aktiviteter”. Sitte på stol, løpe, gå, sykle, sitte, ligge…”i kroppen aktiviteter”.

25 Kognisjon Oppmerksomhet (attention) Persepsjon og gjenkjenning Minne Lese, snakke og lytte Problemløsne, planlegge, resonere, lære, ta beslutninger

26 Oppmerksomhet Fokus – del og helhet – Forelesningssalen Gjør at vi kan fokusere på det som er ”oppgaven” eller ”interessen vår” Alle sansene; syn (visuelt), hørsel (lyd), taktilt (ting å kjenne på), lukt, smak

27 Design implikasjoner - oppmerksomhet Gjør informasjon tydelig Bruke teknikker for å ”fremheve” – farger, rekkefølge, sekvenser, lyder Unngå ”støy” Unngå å bruke ”effekter” kun fordi det er mulig;)

28 Persepsjon og gjenkjenning Hvordan informasjon ”innhentet” fra verden og omgjort til ”erfaringer” Hvordan ”kjenner vi igjen” noe vi har sett og erfart fra før?

29 Implikasjoner for design Ikoner – minne om noe i ”verden” Metaforer - gjenkjennbart Gruppering av informasjon Tydelighet Enkelhet

30 Minne Erfare – så gjenskape Vi husker ikke alt, filtrering og ”prosessering” av det vi opplever Betydningen av situasjon/kontekst/omgivelse Huske bilder/tall/tekst/lukter – forskjeller?

31 Øvelse Dato for besteforeldres fødselsdag? Omslag på siste bok du leste? Overdelen til han som sitter ved siden av deg Ansiktet til en venn

32 Gjenkjenning versus husk Kommando grensesnitt v.s grafiske grensesnitt ”Easier to regonize than recall…” Det er lettere å gjenkjenne enn det er å huske noe

33 7 pluss minus 2 Georg Miller – undersøkelser av minne Kortidsminne Langtidsminne

34 Personal Information Management - PIM Passord, brukernavn, dokumenter Hvor lagres det Navngiving Søking Menneskenes egenskaper – maskinens egenskaper

35 Design implikasjoner Ikke overbelast minne… Design..”recognition is easier than recalling” En måte – mange måter for å gjenfinne; tagging, filstrukturer, farger, tids stempling etc…

36 Mentale modeller Vi utvikler en forståelse av systemet gjennom å lære det – og bruke det Kunnskap er ofte beskrevet som mentale modeller – Hva er neste steg i interaksjonen? – Hva skal en gjøre ved feilssituasjoner? Bevisste og ”ubeviste” prosesser Dype og grunne modeller – hvordan virker termostaten, og hvordan regulerer jeg temperaturen

37 Teori for handling (Norman) Foreslår 7 stegs modell: – Etablere mål – Formulere en intensjon – Spesifisere en aktivitesrekkefølge – Utføre en handling – Oppfatte system status – Tolke system status – Evaluere system status mot mål og intensjoner

38 Ekstern kognisjon Menneske – ting; Kart, diagrammer, kikkerter… Utvidet kognisjon

39 Distribuert kognisjon Mellom mennesker og ting/artefakter Cognintion in the wild (Hutchins, 1995) Ulike media - transformering

40 Distribuert kognisjon Distribuert problemløsning Verbal og ikke verbal kommunikasjon Koordineringsmekanismer Kommunikasjon som foregår – samhandling og samarbeide Dele kunnskaper

41 Oppsummering Oppmerksomhet, minne, persepsjon, læring Oppgaver og aktiviteter som brukere gjør via datamaskiner – I forhold til oppmerksomhet – I forhold til minne – I forhold til persepsjon Teoretiske rammeverkt – mentale modeller