Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertFinn Peder Helle Endret for 7 år siden
1
FRISK, MEN LIKEVEL IKKE SOM FØR SLAGRAMMEDES OPPLEVELSER ETTER HJERNESLAG OG TROMBOLYTISK BEHANDLING Siv Pettersen Slagenheten, Sørlandet sykehus Kristiansand Nasjonal hjerneslagkonferanse 2016
2
DISPOSISJON Bakgrunn for valg av tema Teoretisk referanseramme Hensikt Metode Resultater Diskusjon Konklusjon
3
BAKGRUNN 15000 rammes årlig Rask sykehusinnleggelse og riktig behandlings- tilbud av stor betydning for funksjonsnivå og livskvalitet - TROMBOLYSE 55000 lever med hjerneslag Antas fordobling frem mot 2030 pga. aldrende befolkning Risiko for nye hjerneslag 25 % residivslag Mer alvorlige slag og dårligere prognose Nasjonale retningslinjer (2010), Norsk hjerneslagregister (2015), HUNT (2003), Statens Helsetilsyn, Rothwell (2007)
4
BAKGRUNN Lite kunnskap om slagrammedes subjektive opplevelser etter hjerneslag og trombolyse Hvordan leve med konsekvensene av et hjerneslag? Traumatisk hendelse Mestre ny hverdag Livsstilsendringer Et mål for behandling av hjerneslag: Bidra til opplevelse av mestring og best mulig livskvalitet etter hjerneslag – vektlegge tiltak som øker dette Nasjonale retningslinjer (2010)
5
TEORETISK REFERANSERAMME Livskvalitet Helserelatert livskvalitet Salutogenese Opplevelse av sammenheng Helsefremmende sykepleie Folkehelsearbeid Tidligere forskning
6
HENSIKT
7
METODE Kvalitative forskningsintervju Kvale og Brinkmanns (2009) 7 stadier Hermeneutisk tilnærming Nødvendige godkjenninger Forskningsetiske prinsipper Kvalitativ innholdsanalyse Graneheim og Lundmann (2004)
8
UTVALG OG REKRUTTERING Inklusjonskriterier ICD-10 diagnosekode I 63 hjerneinfarkt Gjennomgått trombolytisk behandling Ikke afasi Modified rankin scale ≤ 3 ved utreise Ni slagrammede Syv menn og to kvinner 48 til 77 år Seks yrkesaktive Inkludert fortløpende
9
ANALYSE Meningsbærende enheterKondenseringKodeKategoriseringTema ”Det var ikke noe jeg tenkte på før. Da tenkte en kanskje på at om en røyker, at du får kreft da….. At du kunne få et hjerteinfarkt, men det var aldri i mine tanker at du skulle få et hjerneslag”. Hjerneslaget har endret livsstilen min. Jeg har forandret på det meste. Ja, for det første er jeg mer aktiv. Mye mer… om jeg ikke er noen treningsnarkoman, så er jeg i hvert fall mye mer aktiv enn før. Jeg har gått ned 12-13 kilo i vekt, og så røyker jeg ikke i det hele tatt”. ”Jeg er blitt mer bevisst på kosthold, holder meg mer unna salt…. Og jeg bruker mindre alkohol, selvfølgelig…. Blitt mer forsiktig med det”. Tenkte ikke på røyk og hjerneslag Endret livsstilen, endret på det meste Blitt mer bevisst på kosthold Risikofaktorer Livsstilsendring Økt bevissthet Tankevekker Kunnskap Bevisstgjøring Hjerneslaget ble en tankevekker
10
RESULTAT Fire tema: Frisk, men likevel ikke som før Angst for nye hjerneslag Hjerneslaget ble en tankevekker Savnet informasjon
11
FRISK, MEN LIKEVEL IKKE SOM FØR «Jeg føler meg mer sliten enn jeg burde gjøre. Det viser seg at det primære, at bare det å gå og dusje er et tiltak». (Kvinne, 54 år)
12
FRISK, MEN LIKEVEL IKKE SOM FØR Friske utad, men opplever likevel helseproblemer som påvirker hverdagen Skjulte handikap Økt trettbarhet Hukommelsesproblemer Irritasjon Konsentrasjonsvansker Emosjonell labilitet
13
FRISK, MEN LIKEVEL IKKE SOM FØR Problemer med å ta opp livet slik det var før Dagligdagse aktiviteter Jobb Fysisk aktivitet Sosiale aktiviteter Livet påvirket på flere områder – fysisk, psykisk og sosialt – helserelatert livskvalitet!
14
FRISK, MEN LIKEVEL IKKE SOM FØR «Du vet, hobbyen min, det var å spille dart. Og det er plutselig blitt…. Fra å være en av de beste så er jeg blitt den desidert dårligste, og det var jo ikke så gøy. Og, det er jo veldig bagatellmessig, men det irriterer med noe veldig. Det plager meg faktisk…. Det var det jeg holdt på med, og så kan jeg ikke det heller lenger. Ja….nei….men, ja…. Altså, jeg har det greit.» (Mann, 48 år)
15
ANGST FOR NYE HJERNESLAG «Redselen for at det kan skje igjen….. Jo, akkurat det kan jeg kjenne på noen ganger. En blir litt sånn, ja…..får litt mer angst....i forbindelse med….kan dette skje mens jeg er hjemme alene, da? For da kan jeg jo ikke gjøre noe, for jeg kan jo ikke snakke hvis jeg får akkurat det samme igjen». (Mann, 58 år)
16
ANGST FOR NYE HJERNESLAG Angst for nye hjerneslag til stede hos flertallet Mer alvorlige symptomer Større grad av avhengighet Ikke få hjelp tidsnok til å få trombolytisk behandling Være på steder der trombolytisk behandling ikke er etablert behandlingstilbud
17
ANGST FOR NYE HJERNESLAG Legger føringer for hvordan de lever Reiser Turer i skog og mark Fysisk aktivitet Tap av frihetsfølelse
18
ANGST FOR NYE HJERNESALG «Jeg liker å gå turer alene og sånt…. Det er jo helt utenkelig nå at jeg går tur alene i skogen uten mobiltelefon….. Du kan si at den frihetsfølelsen…… Den, den er borte». (Mann, 65 år)
19
HJERNESLAGET BLE EN TANKEVEKKER «Hjerneslaget har endret livsstilen min. Jeg har endret på det meste. Ja, for det første er jeg mer aktiv. Mye mer……om jeg ikke er noen treningsnarkoman, så er jeg i hvert fall mye mer aktiv enn før. Jeg har gått ned 12-13 kilo i vekt, og så røyker jeg ikke i det hele tatt». (Mann, 48 år)
20
HJERNESLAGET BLE EN TANKEVEKKER Hjerneslaget kom ”som lyn fra klar himmel” Aldri trodd det skulle skje meg Hjerneslaget en tankevekker Så andre med mer alvorlige symptomer Opplevelse av å være «heldig» Mer bevisste på egen livsstil
21
HJERNESLAGET BLE EN TANKEVEKKER Variert kunnskap om hjerneslag og livsstil Røyk den mest kjente risikofaktoren Så ikke sammenheng mellom egne risikofaktorer og hjerneslaget som rammet
22
HJERNESLAGET BLE EN TANKEVEKKER «Da tenkte en kanskje på at om en røyker, at en får kreft da…..at du kunne få hjerteinfarkt, men det var aldri i mine tanker at du skulle få et hjerneslag. Det var gamle folk det!» (Mann, 48 år)
23
SAVNET INFORMASJON «Nei, jeg fikk ingen informasjon om hvordan jeg skulle holde meg i aktivitet. Det var i grunnen ingen som snakket om livsstil og hvordan leve etter slaget…. Ja, jeg satt aldri sammen med noen som pratet direkte om det, altså. Jeg fikk bare en resept på medisiner….» (Mann, 77 år)
24
SAVNET INFORMASJON De fleste savnet muntlig og skriftlig informasjon om forebygging av nye hjerneslag Opplevde akuttsituasjonen som kaotisk Tid og sted for informasjon Formell utskrivningssamtale med pårørende til stede Oppfølging i slagpoliklinikk Positivt tiltak for de fleste, men også beskrevet som unyttig
25
DISKUSJON Lite synlige problemer til stede hos flere deltakere vanskelig å forstå for andre Lettere å håndtere synlige problemer Frykt for nye hjerneslag svært utbredt Mer alvorlige funksjonshemminger og talevansker Utfordring å leve med risiko Depressive symptomer/depresjon/PTSD Selve slaget eller reaksjon på traumatisk hendelse? Eldre kvinner som lever alene Yngre med forpliktelser - økonomi, familieliv, arbeid Påvirker livskvaliteten Muus et al. (2010), Lamb et al. (2013), Moran et al. (2014), White et al. (2013), Townend et al. (2006), Kiphuth et al. (2014), Scott et al. (2013), Kouwenhoven & Kirkevold (2013)
26
DISKUSJON Hjerneslag som tankevekker beskrevet i flere studier Motivasjon til endring av livsstil? Savn av informasjon om livsstilens betydning i forebygging av nye hjerneslag Variert kunnskap om hjerneslag og årsakssammenheng hos deltakerne Behov for økt kunnskap om livet etter hjerneslaget I liten grad sykepleie rettet mot livsstilsendringer på sengepost? Skape arena for samhandling med pasient og pårørende Sykepleiere en viktig rolle Tilpasset, individuell informasjon Sykepleiere tilbringer mest tid med pasientene Befolkningen størst tillit til helsepersonell når det gjelder råd om livsstil Eames et al. (2011), Gammersvik (2009), Gibson & Watkins (2012), Hillsdon et al. (2013), Lawrence et al. (2010), Newsom et al. (2012), White et al.(2011)
27
DISKUSJON Kunnskap nødvendig for mestring av ny livssituasjon Begripelighet – forstå hva som er skjedd Håndterbarhet – tilgjengelige ressurser, hvordan brukes de? Meningsfullhet – gir aktiviteten mening? Hvordan kan helsepersonell bidra? Hvor i forløpet? Antonovsky & Sjøbu (2012), Larsen (2012), Gammersvik (2012), Bergman (2011)
28
SITUASJONEN I DAG Mye ressurser i akuttfasen Kortere liggetid i sykehus Flere med lette hjerneslag Hvordan fange opp pasienter med skjulte handikap? Hvem gjør det? Reduksjon i antall senger i spesialisert rehabilitering Kompetanse og kapasitet hos samarbeidspartnere Hvordan få kunnskap ut til befolkningen?
29
SAMHANDLINGSREFORMEN Helhetlige og koordinerte tjenester til riktig tid i alle faser av behandlingskjeden Samhandling mellom faggrupper, ulike avdelinger, seksjoner, institusjoner og forvaltningsnivå Overordnede samhandlingsavtaler Spesialisert rehabilitering Kompetansekrav i kommunene Elektronisk samhandling – PLO Økonomiske utfordringer Interkommunalt samarbeid
30
KONKLUSJON Stort behov for oppfølging og informasjon Skape arena for samhandling med pasient og pårørende Vektlegge tiltak som øker mestring og livskvalitet Hva er det? Spesialisthelsetjenestens ansvar? Kommunens ansvar etter samhandlingsreformen? Kompetanse i kommunen? Fastlegens rolle? Den slagrammedes rolle? Pårørendes rolle? Øke fokus på den forebyggende og helsefremmende sykepleierrollen Søke ny kunnskap Dagens utdanning av helsearbeidere
31
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.