Kommunereform 5K i Indre Østfold Marker Eidsberg Askim Spydeberg Hobøl Informasjon i kommunene 11. januar 2016.

Presentasjon om: "Kommunereform 5K i Indre Østfold Marker Eidsberg Askim Spydeberg Hobøl Informasjon i kommunene 11. januar 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunereform 5K i Indre Østfold Marker Eidsberg Askim Spydeberg Hobøl Informasjon i kommunene 11. januar 2016

2 1 338 491 1 668 4 108 13 822 721 294 6 412 1 871

3

4

5 5K vil ha ca 41 000 innbyggere og bli Norges 20. største kommune (forutsatt alle andre like). Dvs på størrelse med Larvik, Arendal, Sandefjord, Ålesund, og Tønsberg (de fem største kommune er ikke med her)

6 Produkt av prosessen Intensjonsavtalen

7 Om intensjonsavtalen Intensjonsavtalen er utarbeidet av de fem kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg (5K). Fra hver kommune har ordfører, varaordfører, opposisjonspolitiker og rådmann deltatt i utredningsarbeidet, som har pågått fra august 2015 til januar 2016. Utredningsutvalgene har arbeidet med et perspektiv om at en ny kommune i Indre Østfold vil kunne være etablert fra 01.01.20. Intensjonsavtalen har blitt ferdigstilt i samling for utredningsutvalgene 6. januar 2016. Intensjonsavtalen legges likelydende frem for de 5 kommunene til retningsvalg. Dersom kommunestyrene velger å gå videre med 5K vil avtalen åpnes for videre forhandlinger.

8 Intensjonsavtalen har flere formål – Beslutningsgrunnlag Gi kommunestyrene i de fem kommunen grunnlag til å ta en beslutning om retningsvalg (27. januar 2016) og endelig vedtak om man skal gå med i en ny kommune (16. juni 2016) Grunnlag for politikere/ansatte/innbyggerne/næringsliv til å ta stilling til spørsmål om sammenslåing Grunnlaget for å søke Kongen/Stortinget om sammenslåing – Verktøy under utredninger og forhandlinger Avklare forventninger Utforske mulighetsrommet Bli kjent Sikre medvirkning og forankring Løse floker….

9 Formål og målsettinger

10 Målsetting Målsettingen med 5K er å etablere en slagkraftig kommune der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger og næringsliv. Målsettingen med 5K er å etablere en slagkraftig kommune der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger og næringsliv.

11 Generelt om målsettinger Ambisiøse målsettinger for den nye kommunen. Større fagmiljøer er en tungtveiende faktor som legges til grunn for både kvalitetsheving, profesjonalitet og utvikling i kommunens oppgaveløsing. En åpenbar fordel med å bli en 5K-kommune knytter seg til nærings- og samfunnsutvikling, der man nå kan legge til rette for en helhetlig og langsiktig utviklingsstrategi, og en planmessig styring av handels- og næringsområder.

12 Eksempler på målsettinger Kommunen som – Tjenesteyter – Myndighetsutøver – Samfunnsutvikler – Lokaldemokrati – Arbeidsgiver Gi alle innbyggere like gode eller bedre tilbud og tjenester i den nye kommunen, sammenliknet med hva de mottar i dag. Ha kompetente fagmiljøer som i sterkere grad kan utøve et faglig skjønn og som utnytter de muligheter og handlingsrom som ligger i lovverket Skape flere arbeidsplasser ved å være en næringsvennlig og attraktiv kommune for lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt næringsliv Sørge for et godt kollektivtilbud i kommunen Ivareta lokaldemokratiet ved en politisk struktur som sikrer innbyggerne påvirkning på tjenestetilbud og utvikling på eget tettsted Utvikle en god og helhetlig arbeidsgiverpolitikk som setter gode ledere og medarbeidere i sentrum, og ser de menneskelige ressursene som grunnlaget for utvikling av gode tjenester for innbyggerne, besøkende og næringsdrivende.

13 Lokaldemokrati Den demokratiske modellen i denne avtalen legges frem som foreløpig forslag fra utredningsutvalgene. Modellen videreutvikles og konkretiseres nærmere gjennom et grundigere arbeid våren 2016.

14 Nærdemokratisk ordning 5K skal ha ordninger for å understøtte det lokale engasjement og tettstedsutvikling: Det skal etableres et hovedutvalg for utvikling av tettsteder/lokalsamfunn i kommunen. I modellen er dette kalt hovedutvalg for Kultur og Stedsutvikling. Det skal i tillegg rigges en struktur, f.eks. et eget råd for tettstedsutvikling, som sikrer innflytelse fra tettstedene. 5K skal opprettholde og skape vellykkede lokale samarbeidsformer mellom det offentlige og næringslivet.

15

16

17 Tjenestetilbudet

18 Kvalitet på tjenester 5K skal tilby høy tjenestekvalitet, og møte forventninger og kvalitetsnormer som er i tråd med lov- og forskrift. Dette skal blant annet gjøres ved å samle kompetanse i større fagmiljøer, som på en annen måte vil utvikle og opprettholde kvalitet på tjenestene enn hva mindre kommuner kan legge til rette for. Større fagmiljøer gir fordeler på flere plan: Større kollegialt fellesskap Grunnlag for flere hele stillinger Tilby tjenester med bredere og mer spisset kompetanse Tilby et mer tilpasset tjenestetilbud Drive mer aktivt og helhetlig utviklingsarbeid Være en mer attraktiv arbeidsgiver for nye arbeidstagere og ny kompetanse

19 Lokalisering av tjenester I en ny kommune vil vi opprettholde barnehager, skoler og helsetjenester på de steder hvor dette er lokalisert i dag. Det legges vekt på å samle fagmiljøer som ikke stedbundet. Som den offentlige førstelinje skal servicetorgene lokaliseres ved følgende tettsteder i kommunen: – Tomter – Spydeberg – Askim – Mysen – Ørje I tilknytning til hvert servicetorg skal det være NAV-mottak.

20 Kulturtilbud skal finnes der det er i dag. Ordfører og rådmann med nødvendiges stabsfunksjoner plasseres i Askim. Interkommunalt samarbeid Så langt som råd er skal interkommunale selskaper og samarbeid organiseres som virksomheter innenfor 5K, underlagt direkte folkevalgt styring. Øvrige kommuner som er med som eiere i disse selskapene/samarbeidene, og som ikke vil inngå i 5K, tilbys å kunne kjøpe disse tjenestene. Interkommunalt samarbeid Så langt som råd er skal interkommunale selskaper og samarbeid organiseres som virksomheter innenfor 5K, underlagt direkte folkevalgt styring. Øvrige kommuner som er med som eiere i disse selskapene/samarbeidene, og som ikke vil inngå i 5K, tilbys å kunne kjøpe disse tjenestene.

21 Fordeling av ikke stedbundne tjenester Fordeling av ikke stedbundne tjenester gjøres etter følgende prinsipper: – Tilstrebe en balansert fordeling av arbeidsplasser i kommunen – Optimal utnyttelse av eksisterende bygg – Samle tjenester og fagmiljøer som gir synergieffekter – Ta hensyn til kompetansebehov og rekruttering – Ta hensyn til tjenesteutførelse

22 Gruppering av tjenester 1.Rådmann- og ordfører med støttetjenester 2.Strategi og utvikling 3.IKT 4.Skatt/regnskap/lønn 5.Plan/bygg/areal 6.Eiendom og teknikk 7.Landbruk 8.Tettstedsutvikling, kultur og frivillighet 9.Oppvekst 10.Familie, helse og omsorg 11.NAV

23 Regional utvikling

24 Regional aktør Utnytte regionens vekstmuligheter til det fulle. Helhetlig og langsiktig utviklingsstrategi, og en Planmessig styring av handels- og næringsområder og samferdsel. Mangfold av innovative og spennende tettsteder med komplementære særpreg, som har en felles røst. Et samlet ansikt utad og bygge opp et godt omdømme. Arbeide for å fremstå som en serviceregion. Med en felles strategi vil det bli lettere å oppnå en servicedekning innenfor ulike tjenester og tilbud som i dag ikke finnes i regionen.

25 Næringsliv Være en profesjonell aktør overfor næringslivet, med et formål om å skape nye arbeidsplasser. I tillegg til å tiltrekke seg investorer og nye bedrifter, skal kommunen være god på å følge opp og legge til rette for eksisterende næringsliv. Ha en egen nærings- og utviklingsavdeling med bredde og spisskompetanse Markedsføre og selge kommunen som etableringskommune. Hevder seg godt på attraktivitetsbarometeret. Stimulere til vekst i antall private og statlige arbeidsplasser, flere besøkende og økt bosetting i regionen. Potensialet innen landbruk og reiseliv skal utvikles. Det skal etableres et lokalt næringsfond

26 Samferdsel og infrastruktur 5K skal utarbeide en samordnet areal- og transportplan for regionen, med klare satsingsområder innen infrastruktur, samferdsel og kollektivtrafikk. Det er helt nødvendig at regionen står samlet som premissleverandør for sentrale beslutningstakere. En stor kommune vil ha en større tyngde i å argumentere for å få fylkeskommunal eller nasjonal prioritet. I 5K sees flere muligheter: Oppgradering av veier Utvikling av jernbanen Opparbeide gang- og sykkelveinett Sørge for internt kollektivtilbud Bredbåndsdekning til hele kommunen

27 Kommuneøkonomi

28 Inntektssystemet likeverdig tjenestetilbud Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere – Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter regionalpolitiske målsettinger Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv – Jf. Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Tilfører kommunesektoren inntekter – Viktig supplement til skatt Inntektssystemets dualisme Inntektssystemets dualisme – likeverdig tjenestetilbud - større utjevning – regionalpolitikken - større forskjeller

29 Vi har et inntektssystem for kommunen i Norge der staten «beskytter» og «belønner» de minste kommunene – jo mindre du er jo bedre kommuneøkonomi har du Et sentralt spørsmål er om du er liten fordi du ikke har noe valg eller fordi at du ønsker det?

30 Nytt strukturkriterium 30 KMD foreslår et nytt strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til det såkalte basiskriteriet. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Basistilskuddet utgjør et fast beløp per kommune på 13,2 mill kroner i 2015 og kompenserer for smådriftsulemper (administrasjon, grunnskole, pleie/omsorg, kommunehelse) KMDs forslag vil føre til at kommunene vil få et tilskudd på mellom 0 og 13,2 mill kroner – avhengig av reiselengde.

31 108 kommuner får fullt nivå Høring IS – differensiert basis Grenseverdi med 25,4 km Strukturkriteriet skal være er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og området rundt. Kriteriet måler hvor mange km må man reise for å treffe 5 000‘ innbyggere. Strukturkriteriet skal være er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og området rundt. Kriteriet måler hvor mange km må man reise for å treffe 5 000‘ innbyggere.

32 Mulig risiko for tap knyttet til omlegging av IS og innføring av strukturkriterium (grenseverdi 25,4 km) 32 Gammel IS basistilskudd Nytt IS basistilskudd Risiko for endring inndelingstilskudd Marker13 1807 277 Spydeberg13 1802 070 Askim13 1801 047 Eidsberg13 1802 100 Hobøl13 1803 321 Sum65 90015 814 Verdi basistilskudd ny kommune 13 1802 307?? Inndelingstilskudd (4 basistilskudd) 52 72013 580??-39 212 Endring over 20 år-686 212 Reformstøtte80 0000 ??-80 000

33

34 Ca 56 mill pr år i 15 år År 1 År 15 År 20 Kr 842 400 000,- Kr 112 320 000,- Inndelingstilskudd: 955 millioner Av dette det tas ut minst 80 % (760 mill) ut i ren gevinst til øremerkede prosjekter

35 Driftsøkonomisk effekt Politikk Rådmann/komm.sjef Personal/HR Økonomi/regnskap/lønn Arkiv, fsk.sekr, service Plan/byggesak/geodata Politikk Rådmann/komm.sjef Personal/HR Økonomi/regnskap/lønn Arkiv, fsk.sekr, service Plan/byggesak/geodata Anslag på innsparing: 27 mil pr år fra første år, dvs 01.01.2020 Fra vedtakstidspunktet i 2016 begynne å dele/samordne ledige stillinger Utarbeide strategier for innretning/dreining av tjenestene, med henblikk på produktivitet, effektivitet og bærekraftig drift.

36

37 Inntektspotensial Skatt på verker og bruk vil gi ca. 70 mill i årlige inntekter. Inntekter fra kraftverkene i Askim representer en betydelig del av denne inntekten. Ikke behov for eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer og øvrige næringseiendommer. Utredningen av 5K kommune peker for øvrig på behov for større fleksibilitet i regelverket og at det bør tas en gjennomgang av differensieringskriterier for skattelegging av eiendom og næring + grensegjengerordningen.

38 Satsningsområder

39 Satsningsområdene innenfor 5K vil kunne defineres innenfor to «spor»: – Innenfor ordinær driftsramme Hva kan 5K (i kraft av å være en vesentlig større kommune) få til/prioritere innenfor ordinær driftsramme? – ses opp mot målformuleringene i intensjonsavtalen – Utenfor ordinær driftsramme Hva vil vi bruke Inndelingstilskuddet til?

40 Forslag til bruk av inndelingstilskuddet: 1 Næringsfond  Årlig tilføre 10-20% av inntekter fra eiendomsskatt (verker og bruk), samt eventuelle bidrag/innskudd fra lokale banker 2 Digital satsing – IKT  Digitale verktøy til alle elever f.o.m. 5. trinn  Aktiv bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet fra barnehagealder  Velferdsteknologi for helse og omsorgssektoren  Selvbetjeningsløsninger og god nettdekning til alle innbyggere 3 Kommunale bygg/anlegg  Reiselivs- og innovasjonssenter, Ørje  Idrettshall, Knapstad  Skole og signalbygg m/bibliotek, Spydeberg  Skøytehall og fotballhall fordelt mellom Askim og Mysen  Styrke eksisterende kulturanlegg, øvingslokaler, mm 4 Det grønne skiftet  Fond til bruk for omlegging til distribuert energiproduksjon og gode klimaløsninger i samarbeid med Enova, m.fl 5 Kommunale veier  Investere i kommunale veier for å styrke driftsgrunnlag i grendene (landbruk, spredt)

41 Drift - tjenesteprioriteringer Barn og unge Helhetlige bo- og omsorgstilbud, rehabilitering og demensomsorg Distriktpsykiatrisk senter (DPS) Omdømmearbeid og profilerings-/markedsføringsaktiviteter Samferdsel, infrastruktur og kommunikasjon Næringsutvikling Tettstedsutvikling, kultur og frivillighet Kompetanseutvikling av egne ansatte

42 Finans Skatt på verker og bruk Redusere kommunens låneportefølje / gjeldsbelastning Etablere en økonomisk handlingsregel

43 Prosess

44 Retningsvalg og evt. videre forhandlinger Samtidige formannskapsmøter 18. januar – Etterfølges av dialog mellom ordførerne Samtidige kommunestyremøter 27. januar Forutsatt at kommunene går i samme retning, vil intensjonsavtalen åpnes for videre forhandlinger. Det er forberedt en forhandlingsprosess med månedlige møteplasser mellom kommunene i løpet av våren. Referansegruppene vil møtes til samtaler som under høstens forløp. De tillitsvalgte vil forøvrig trekkes sterkere med i arbeidet i denne fasen.

45 Frem mot beslutning Den ferdigforhandlede intensjonsavtalen skal være ferdig medio mai. Samtidige kommunestyremøter avholdes 16. juni for beslutning om eventuell sammenslåing. De kommunale vedtakene skal meldes inn til departementet via Fylkesmannen innen 30. juni. Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyre- vedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket (utgangen av september)