InFiltrasjonSandfang og Fordrøyning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
1. 2 Vi er selskapet som går nye veier Vi bygger og vedlikeholder veier og infrastruktur 2011 etablerte vi Svevia Norge AS Vi er den største entreprenøren.
Advertisements

Utfordringer på norsk sokkel sett fra arbeidstakersiden Norsk Offshoredag Sonja D. Tinnesand forbundssekretær NOPEF.
Å være eller å drite i været
Hvordan ser norske havner på TBT- problematikken?
SIKKER VANNinstallasjon
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden
Kan vi ta livet tilbake? Karl John Amdahl Styreleder
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Barna er de største taperne ……
Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Juridisk forskning for klimatilpasning Steinar Taubøll.
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
STATUS BANEPROSJEKT
næringens samfunnsrolle
Nytteverdi for kommunene ved å bruke forsikringsdata – Case-studie Fredrikstad Geir Torgersen.
NÆRINGSAREALER/INFRASTRUKTUR Viktigheten av å se etablering av næringsarealer og planlegging av infrastruktur i sammenheng. Distriktssjef Johan Mjaaland.
– en selvrenskende inntaksløsning for småkraft i Norge
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Miljø Klima Regional utvikling Sysselsetting
En robust vannkilde ! Råvannskvaliteten i inntaket svekkes lite av vær, vind og andre påvirkninger.
Klimaet er i endring Pilotprosjekt - Bruk av forsikringsdata
1 FOU-prosjekt Bruk av forsikringsskadedata. 2 En typisk VA-kommune? 5000 innbyggere Sentrumsbebyggelsen: ett vannverk og ett avløpsrenseanlegg Grendesamfunn:
Handlingsplan for VA i Svelvik kommune
KOSTNADSPROGNOSER: Signalene fra diskusjonen av de 7 gruppeoppgaver den 25. mars, pluss andre vedtatte og antatte ambisjoner, er lagt til grunn: Vannledningsnettet.
Årbogen - før og etter Frida
Sektorutvalg Levekår 3. juni 2008 Historie Utfordring nr. 1 – prisstigning SSB indeksen ”Drift og vedlikehold av veier i alt” Prisstigning på gjennomsnittlig.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Slik jobber Kirkens Nødhjelp med klimaendringer
Sykkelsatsingen i Oslo kommune
en jernbane for fremtiden
Norges vassdrags- og energidirektorat
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
(12) Ordstyrer setter oss på sporet Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal vurdere om vannforsyningen har tilstrekkelige hygieniske.
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
Quiz om vann, klima og faste
Litt informasjon til deg som skal holde foredraget: Dette foredraget holdes beste gjennom også å vise fasteaksjonsfilmen som følger med. Filmen finnes.
Vann og avløp i Båtstø vel
Implementering og drift av virtuelt datasystem med VMware View
Dimensjoneringsprogram for overvannshåndtering
Når skal tette kummer velges
Erfaringer med betongrør og kummer i Norge
Betorens oppdatering Vi må bli bedre!!!!!.
Betongkum med PP-rennebunn integrert i bunnseksjonen
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (I)  Gjenbruk av byareal i stedet for utadrettet byvekst, med kanalisering av fortettingen.
Klimaendringer og utfordringer på områdenivå Framtidens bygg Onsdag 5. februar 2014 Gry Backe, Fagkoordinator, klimatilpasning i Framtidens byer
Tilbudskonferanse 29 mai 2013 Rehabilitering av tunneler i Akershus (Follo)
Nasjonal transportplan Terminalstruktur KS Fredag 30. oktober 2015 Toril Presttun Vegdirektoratet.
Status klimatilpasning i Sarpsborg. Målsetninger: 1.Klimatilpasning skal hensyntas ved rullering av kommuneplanens arealdel. 2.VVA plan og rehabilitering.
Loe konsernet. Loe Konsernet Består av 2 produksjonsbedrifter: - Loe Rørprodukter AS - Loe Rørprodukter AS - Loe Betongelementer AS - Loe Betongelementer.
VA –teknikk. Samarbeid Organisering Av Samarbeid mellom HIN og VA - bransjen Årsmøte i Driftsassistanse Nordre Nordland Andenes 26 – 27 mars Ved Førstelektor.
Bør flytebrygger erstatte pælebryggene i fremtiden ?? Medlemsmøte 7.april 2016.
1 Aktuelle saker fra avløpskomitéen 30. mai 2012.
Moss kommune Hva betyr forslaget for kommunenes ledelse og forvaltning? Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
Kvalvikodden renseanlegg Silanlegg for Bodø sentrum.
PROSJEKT N ESØYA SKOLE OG FLERBRUKSHALL INTERESSEGRUPPE FOR NESØYA.
Driftsassistansen i Østfold IKS Tor Gunnar Jantsch Energiforum Østfold 20. april, 2016.
Oppsummering v/Ulf Røysted, COWI
Kommunemøter RPBA - om RTP
KLIMATILPASNING Plansamling Otta 17. november 2016
Jordens klima i endring Helge Drange
Super-helt!.
Dønna vannverk HEVA 8/
Wenche Teigland,
Undervisning og barnehage
Nes etappe 2, Alternative løsninger
Erfaringer med syredannende gneis i Lillesand
Klimahendelser Flom og overflatevann
Klimatilpasning i styringsdokument
Klimapraten 2019 Presentere deg selv og klimapraten2019.
Utskrift av presentasjonen:

InFiltrasjonSandfang og Fordrøyning

Basal InFiltrasjonsSandfang kummen fungerer som både fordrøyning og infiltrasjon Partikulært materiale som tilføres IFS-kum vil bli avsatt i sandfang Dette hindrer gjentetting av magasinet. - IFS-kum kan leveres uten nødoverløp når det ikke er mulighet for tilknytning til avløpsledning. ISF-kum er den enkleste og mest effektive metoden å infiltrere overvannet lokalt. Infiltrasjons sandfanget gir fordrøyningseffekt etter mye nedbør. Tømmeplan er VELDIG viktig for å forhindre gjentetting av magasin! Sandfanget bør normalt tømmes for sand 2 ganger per år, men behovet for tømming vil variere med lokale forhold.

Nytt sandfang-konsept Infiltrasjonskum og sandfang i en enhet Ingen oppdriftsfare selv ved høy grunnvannstand 3 2 1 Hindrer faren for gjentetting av infiltrasjonsmagasinet (underliggende flate) 1 Overløpsrør DN110 til fordrøyningsmagasin 2 Nødoverløp DN160 til overvannsledning 3 Frostoverløp: hvis vannhinnen fryser går vannet ut av dette

Fordrøyning i store betongrør Større urbanisering og økt nedbør krever nytenking ved prosjektering av nye ledningsanlegg - Større urbanisering og økt nedbør fører til flere og større flommer. - Dette krever nytenking ved prosjektering av nye ledningsanlegg. Utbygging av store arealer med tette flater øker avrenningen fra arealet betydelig. NB! Til foredragsholder: Vær oppmerksom på at slike anlegg ofte pålegges av myndighetene - men utføres i privat regi. Derfor kan det være en utfordring å komme i kontakt med kundene.

Konsekvens ved utbygging Før utbygging: ca 10-20% av nedbøren havner i ledningsanlegget Etter utbygging: opptil 80-90% av nedbøren havner i ledningsanlegget større byer forbyr økt påslipp av overvann ved utbygginger. Utbygging betyr tette flater (tak og asfalterte plasser) som gir mer overvann. Dette må da fordrøyes. Ved fordrøyning kan flomproblemer som skyldes utbygging reduseres ved at tilløpet til ledninger og vassdrag fordrøyes og dermed fordeles over tid.

Bruk av betongrør som fordrøyningsmagasin Sandfang/Kum: Standard elementer for tilkopling til rørdimensjon DN ≤1600 ADKOMST: På rør/magasin kan det monteres adkomst av justeringsringer DN650 eller som kum med ønsket dim. Konsulent beskriver normalt utløpsarrangement. Prinsippskisse av rørmagasin

Enkel, rasjonell og sikker installasjon! Nytt bilde fra TOR? Kjent leggeteknikk med kjente produkter reduserer faren for feilinstallasjon betydelig!

God adkomst er viktig Bruk av rør gir god adkomst for slamsuging og annen drift og vedlikehold. Ingen gjentetting av magasinet gir magasinet ”evig liv”. - Bruk av ett stort rør begrenser arealet som må slamsuges. Dette gjør drift og vedlikehold uhyre effektivt. - Sett inn sandfang for å få enda mer rasjonell tømming av sand.

Eksempel fordrøyningsanlegg/Øvrevoll Fordrøyningsmagasin ”normal” situasjon Fordrøyningsmagasin flom situasjon - Øvrevoll galoppbane,Bærum, betongrør benyttet i kombinasjon med ”tørt” magasin for fordrøyning av overvannsavrenningen. - Et ”tørt” magasin er et areal som normalt er tørt, men som settes under vann ved sterk nedbør. - På Øvrevoll er det lagt et betongrør med diameter 1 m under et gressdekket areal. - Betongrøret har tilstrekkelig volum for fordrøyning av moderat nedbør. Ved sterkere nedbør stiger vannet opp gjennom rist på sandfanget, og arealet ovenfor settes under vann. Etter avsluttet nedbør renner vannet tilbake til betongrøret.

For liten kapasiteten i ledningsnettet? Oppstuvning For liten kapasiteten i ledningsnettet? Fra Norsk Vann Rapport 162/2008: Klimaendringer øker regn-intensiteten og dette skaper mer overvann en før. De neste 50 år: Overløps-utslippene kan øke fra 50-100% i forhold til ved dagens klima. Flom pga mye nedbør høsten 2000 ødela vei og jernbane for 100 mill (Aftenposten 8.des -00) Fellesledning (kombinert spillvann og overvann) med for stor tilførsel av overvann kan føre til store skader. Vannet vil kunne trenge opp gjennom stikkledninger og føre til kjelleroppstuvninger. Norsk Vann Rapport 162/2008: Inneholder bla forslag til skjerpende krav til nedbørsintensitet og returperioder Mottiltak mot klimaeffektene bør tas med når nye avløpssystemer eller oppgradering av eldre anlegg planlegges. Havnivået vil stige 15-25 cm enkelte steder innen 2050 – opptil 70 cm innen 2100. Det er sannsynlig at enkelte landsdeler kan få en økning av årlig nedbørsvolum på 20-30 %. Analyser i enkelte byer over virkningen av klimaeffekter de neste ca 50 år har vist at dette kan føre til at dobbelt så mange bygninger flomskades som i dag og at overløpsutslippene kan øke fra 50 til 100% i forhold til ved dagens klima. Løsning…..

”Serie” - løsningen Bytt ut et strekk med en vesentlig større rørdim – dette strekket brukes til fordrøyning.

”Parallell” - løsningen Legg en større rørdimensjon ved siden av hovedledningen. Vannet går inn i denne ledningen når hovedledningen ikke klarer å ta unna.

Eksempel fra Sverige En annen måte å gjøre det på dersom man har rektangulært område