Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Advertisements

Klimatförändringar – myt eller sanning? Vad vet man i dag?
Klimaendringer og havforsurning
EUs klima- og energipolitikk frem til 2030 Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Hvilke rolle kan Europaparlamentet komme til å spille? Foredrag for.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
IPCC prosessen og forskningsstatus
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Global oppvarming Mål: Vi skal lage en enkel database med temperaturdata fra 1770 til i dag. Deretter tilby et brukergrensesnitt mot databasen.
Britt-Ingjerd Nesheim Forskningsbasert undervisning - hva er det? Og trenger vi det?
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
Trondheim 6. mars 2014 Mørke skyer i horisonten?.
Bruk av klimabegreper i markedsføring
A D V E N T U R E S in C Y B E R S O U N D As We May Think by Vannevar Bush.
Planning and controlling a project Content: Results from Reflection for action The project settings and objectives Project Management Project Planning.
Økonomiske utsikter - med lavere oljepris
Drivhuseffekten og globale klimaendringer Figurer vist på GEF1000 høsten 2008 Terje Berntsen.
Regional klimautvikling under global oppvarming
Grønn vekst Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
Trondheim 19. juni 2015 Norges Bank og økonomiske utsikter.
ET DYNAMISK NÆRINGSLIV I EN VERDEN I FORANDRING Næringslivets dag i Drammen Adm.direktør Idar Kreutzer, FNO.
Lave oljepriser kan bremse utvinningen på norsk sokkel Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. D.) Mars
Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger Steffen, Eystein Jansen, Mark Carson,
Klimaendringer og kommunikasjon av usikkerhet: Hva forskerne sier og hvordan de oppfattes Erik Løhre Presentasjon på CREE 18. Mars 2015.
Temperaturen stiger - hva må vi planlegge for? Ingeborg Gjærum Natur og Ungdom.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Innledning til klimadebatt Statoil Seniorklubb, 6. januar 2016 Kilde:
Revisjon i Skolen.  Each Party shall ensure that:  1. the training and assessment of seafarers, as required under the Convention, are administered,
Arild Hermstad Leder for Framtiden i våre hender Utdannet cand politmed hovedfag i samfunnsgeografi Økonomifag og naturvern.
1 Forbruk og utslipp: Kina og oss Edgar G. Hertwich NTNU, Program for industriell økologi.
En mal for arealplanleggere (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Kan forskere kontrollere jordens klima etter flere generasjoners, kollektiv dårskap? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
SoMe – dei nye privatarkiva?
Guri Bang, forskningsleder CICERO Litteraturhuset, 10 mai, 2017.
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Fra innovasjonsstrategiens ordbok
Digital bestillingsprosess for Armering, direkte fra modell
(4) Klimamodell(ering).
GNP per Capita in 1971 Index USA = 100
IDI FU-møte 10/ Quick presentation round
Hvordan lærer vi på bransjenivå? Hva gjør Norsk olje og gass?
Noen tanker om klimautfordringen(e)
(2) Nedkjøling i drivhuset
Klima i endring Helge Drange
Energi for framtida.
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
Økonomiske forutsetninger
Projections of the disease burden
Global oppvarming Mål:
Hvorfor har byggnæringen et press på seg?
Design driven Innovation Programme (DIP)
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Kjernekraftens rolle… …i kampen mot klimaendringene
Hvordan klimaet virker Hva skjer, hvorfor, og hva vi kan gjøre
Konkurrerende økonomiske teorier
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Status for klimakunnskapen 2015 Hvilke endringer observerer vi
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
KLIMA.
Oslo Teknopol IKS Knut Halvorsen Manager
ALL vectors have two components (x and y)
Utskrift av presentasjonen:

Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO

Klimapanelets femte hovedrapport Synthesis Report

IPCC 2013, WGI Observerte endringer "Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the observed changes are unprecedented over decades to millenia."

IPCC 2013, WG1 Observert temperaturendring Globalt midlet observert anomali °C oppvarming i perioden

Globalt midlet observert anomali IPCC 2013, WG1 Oppvarming – pause? Ikke stopp, men saktere oppvarming i perioden i forhold til Men; 15 år for kort for pålitelig trend. Og; energien i klimasystemet øker  mer enn 90% av energien som er akkumulert mellom 1970 og 2010 er lagret i havene

Hav, snø og is

Ekstreme hendelser Wuebbles et al. 2014

Ekstreme hendelser IPCC 2013, WG1

Hva driver endringene? Strålingspådriv = endring i strålingsbalansen Trenberth et al. 2009

Naturlige og menneskeskapte bidrag IPCC 2013, WG1 "(…) It is extremely likely that human influence has been the dominant cause of the observed warming since the mid-20th century. "

Naturlige og menneskeskapte bidrag IPCC 2013, WG1

Menneskeskapte bidrag – mange ulike utslipp sot CO 2, O 3, N 2 O … Partikler OppvarmendeAvkjølende Slide: Jan Fuglestvedt, CICERO

Menneskeskapte bidrag - strålingspådriv 1750 til 2011 IPCC 2013, WG1

CO 2 - utslipp og opptak Fossile CO 2 utslipp har økt med mer enn 50% siden 1990 < 10% ~25 % vegetasjon ~ 45% atmosfære~30% hav > 90% IPCC 2014, SR

CO 2 – et langvarig fotavtrykk IPCC 2013, WG1

Fremtidige utslipp – mange muligheter, ingen fasit Avgjørende drivere: -Befolkning -Økonomi -Teknologi -Tiltak Fuss et al. 2014; CDIAC; Global Carbon Project 2014 Store og vedvarende kutt kreves for å begrense oppvarmingen. Utslipp følger den høyeste utslippsbanen per i dag.

Utvikling i utslipp avgjør IPCC 2013, WG1 Lave utslipp RCP2.6 Høye utslipp RCP8.5

Utvikling i utslipp avgjør Høye utslipp RCP8.5 Lave utslipp RCP2.6 Endring i gjennomsnittlig temperatur ( til ) IPCC 2013, WG1

Hva må til for å nå 2°C graders målet? UN Convention on Climate Change (1992): “The ultimate objective of this Convention and any related legal instruments that the Conference of the Parties may adopt is to achieve, in accordance with the relevant provisions of the Convention, stabilization of greenhouse gas concentrations in the atmosphere at a level that would prevent dangerous anthropogenic interference with the climate system. (…)” Copenhagen Accord (2009): "(…) we shall, recognizing the scientific view that the increase in global temperature should be below 2 degrees Celsius, on the basis of equity and in the context of sustainable development, enhance our long-term cooperative action to combat climate change."

De samlede CO 2 utslippene avgjør IPCC 2013, WG1 Slide: Jan Fuglestvedt, CICERO Amount Used : 515 GtC Amount Remaining: 275 GtC Total Carbon Budget: 790 GtC CO 2 utslipp i 2012: 9.7 GtC/yr Hva må til for å nå 2°C graders målet?

Kort oppsummert Oppvarmingen er utvetydig og endringer observeres i alle deler av klimasystemet. Vi forstår de gjennomgående endringene som er observert Menneskenes påvirkning på klimaet er tydelig – det er ekstremt sannsynlig at menneskelig påvirkning har vært den dominerende årsaken til observert oppvarming de siste 60 år. Det vil kreves sterke og vedvarende reduksjoner drivhusgasser for å begrense oppvarmingen.