Objektorientert utforming In 140 Forelesning Nr 11 Sommerville kap 12 – del 1.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Repetisjon innkapsling static tabell av primitiv datatype LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring.
Advertisements

Del 3 : Patterns (Kap 16 – kap 20, Craig Larman) Arne Maus Inst. for informatikk, UiO.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Introduksjon til objektorientert programmering i PHP
LC238D Datamodellering og databaser Introduksjon til fagfeltet Else Lervik, august 2012Forelesning 1, uke 34 Datafilerside.
Objektorientert systemutvikling og UML
Forelesning IMT Februar 2006
Programvaretesting In 140 Sommerville kap 20.
Objektorientert programmering Objektorientert systemutvikling
Objektorientert programmering i PHP del 2
ObjektOrientert Systemutvikling del I
IS-102 Klassedefinisjoner
Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Kirsten Ribu
Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Kirsten Ribu
Kompleksitetsanalyse
Forside Motivasjon Analyse Forside Motivasjon Analyse  -notasjon O og  Relasjoner Klasser Fallgruver Spørsmål Kompleksitetsanalyse Åsmund Eldhuset asmunde.
Utforming av arkitektur
Verifikasjon og validering
Programvare-prosesser
Prototyping In 140 Sommerville kap. 8. Mål Forstå hensikten med prototyping i forskjellige utviklingsprosjekt Forstå forskjellen mellom evolusjonær og.
Systemmodeller In 140 Sommerville kap. 7. Mål Forstå hensikten med kontekstmodell Forstå ideene bak –oppførselsmodellering –datamodellering –objektmodellering.
Objektorientert utforming In 140 Forelesning Nr 13 Sommerville kap 12 – del 2.
1 KravprosessenKravprosessen Noen sentral punkter.
Introduksjon til systemutvikling
Se ellers læreboka, kap , side
Algoritmiske metoder Innhold: Effektivitetsbetraktninger Programmeringsteknikker Datastrukturer Algoritmer tilknyttet datastrukturene Lærebok: Hafting/Ljosland:
(I NoTify U - resepsjonsvarslingssystem) Presentert av gruppe 11: Rune Hovde Gard Maurud.
LocMoc : Avatar 3D – Visualisering av menneskelige bevegelser ved bruk av Java og Coin3D. En presentasjon av: Øivind Hoff Johansen og Jon Kåre Sørensen.
Patterns (mønstre) Patterns er erfaringer Patterns er best-practices Patterns er how-to Patterns er velkjent design Larman: ” ’new Pattern’ is an Oxymoron”
Læring og tenkning Systemutvikling er læring Gjensidig respekt og samarbeid Følge en konkret oppskrift Velge blant flere oppskrifter Nå målet uten oppskrift,
Prosjektet transparente lag Composite og tegnende objekter Decorator og gui-kontrollere Factory Method Iterator.
Sammensatt struktur Visning av intern struktur i et samarbeid mellom objekter Fokuserer på ett av en klasses flere mulige ansvar.
En kort innføring i Design Patterns
Tilstandsmaskiner Tilstandsmaskiner kan beskrives med tilstandsdiagrammer Nivået er teknisk Tilstandsdiagrammet viser ett objekts tilstander og transisjoner.
Hovedprinsipper i Rational Unified Process
Bendik Bygstad Høgskolen i Vestfold RUP-prosjekt Sammenhengen med UML 1.Hovedstruktur i RUP-prosjekter 2.Faser og iterasjoner 3.Sammenhengen med.
Strukturerende elementer i UML
Patterns (mønstre) Patterns er erfaringer Patterns er best-practices Patterns er how-to Patterns er velkjent design Larman: ” ’new Pattern’ is an Oxymoron”
Tidligere eksamensspørsmål
Hvordan uttrykke krav Kapittel 4.4. Innledning Målet er å samles rundt ett entydig språk som ikke kan misforståes eller feiltolkes. Gjør sporbarheten.
Gruppe 9 - Design Pattern modeling Per I. Jacobsen Synne Nygaard Alfred Skari Anette kjuus Per K. Førrisdal Øystein Rogstad Skule Notø.
Gruppe 3 – Presentasjon 2 Henning Kristiansen, Mats Lindh, André Hauge og Vegard Simensen.
DEKOMPONERING OG MODULARITET ~Gruppe 4~. Gjennomgang Designtyper/kriterier innen dekomponering Dekomponeringsspesifikasjon Strukturert og objektorientert.
Objektorientert programmering
INF 295 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 4 Algoritmeanalyse Hans Fr. Nordhaug (Ola Bø)
PUG-NORWAY OKTOBER 2008 THOMAS SKJØRTEN, HILDE ANDREASSEN UML og OpenEdge OOABL.
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
Objektorientert utforming
Se ellers læreboka, kap , side
Objektorientert utforming In 140 Sommerville kap. 12.
1 Systemering In 140 forelesning nr. 2 Sommerville kap. 3.
Programvare- prosesser - del2 In 140 Forelesning nr. 4 Sommerville kap. 3.
Gamle systemer In 140 Forelesning Nr 19 Sommerville kap 26.
INF160 Videregående Programmering Hausten Om kurset Lærebok: Lewis & Loftus: Java software solutions, 4.utgåve utgåve inneheld nye, viktige.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
FINF- H -05, 13. september 2005 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning 13.sept Personvern som premiss for SU-prosessen Diskusjon om personvern.
Objektorientert design
Systemmodeller In 140 Forelesning nr. 9 Sommerville kap. 7.
Kapittel 4 Skriving av klasser. 4.1 Anatomien til ein klasse Så langt har vi brukt ferdige klasser frå klassebiblioteket i Java Vi lagar objekt og brukar.
Objektorientert design In 140 Sommerville kap 12 – del 1.
Introduksjon til in 140 Systemering. In 140 Systemering Forelesninger Rom 112 –Mandag –Torsdag Lærebok: –Sommerville, Ian. Software.
Use case realisering Designmodellering Kirsten Ribu Kapittel 4 UML Distilled.
1 Programvaretesting del 2 In 140 Forelesning Nr 18 a Sommerville kap 20 del 2.
IN 265 Våren 2003 : Forelesning : Design av arkitektur og komponent 1 IN250 – Om komponent design Mål for forelesningen: l Se på prinsipper.
Lokale variable Hvis vi trenger å ta vare på en verdi, inne i en metode kan vi definere en lokal variabel: int amount = 0; vi må fortelle hvilken type.
I den prosessorienterte organisasjon spør man
Identifisere behov – og etablere krav
RUP-prosjekt Sammenhengen med UML
Objektorientert programmering i Java
IN3030 – Effektiv parallellprogrammering Uke 1 2. del, våren 2019
Utskrift av presentasjonen:

Objektorientert utforming In 140 Forelesning Nr 11 Sommerville kap 12 – del 1

Mål n Forstå hvordan programvare kan utformes som samhandlende objekter med egen tilstand og egne operasjoner n Kjenne de viktigste stegene i en objektorientert utformingsprosess n Forstå de viktigste modellene som kan brukes til å dokumentere en objektorientert utforming n Bli kjent med hvordan disse modellene kan uttrykkes i UML

Introduksjon n "Ting" heller enn funksjoner n Det ferdige systemet bygges opp av samhandlende objekter n Hvert objekt har ansvar for sin egen tilstand og gir adgang til operasjoner på denne tilstanden. n Tilstand er verdiene til objektets attributter

Introduksjon n Objektorientert utforming går ut på –Utforme objektklasser –Utforme sammenhenger mellom objektklasser n Når det ferdige systemet kjører –Skapes objekter som definert i objektklassene

Introduksjon n Objektorientert utforming er trinn 2 1. Objektorientert analyse gir en objektorientert modell av anvendelsesområdet. Objekter og operasjoner som identifiseres her hører til anvendelsesområdet 2. Objektorientert utforming gir en objektorientert modell av programvaren som skal oppfylle identifiserte krav. Objekter fra analysen kommer igjen her, men flere objekter må opprettes. 3. Objektorientert programmering er å overføre utformingen til et kjørbart program vha et Objektorientert programmeringsspråk som Java, C++, Smalltalk eller Simula)

Introduksjon – Samme notasjon i hvert trinn – Overgang fra trinn til trinn med økende detaljering og nye objektklasser – Innkapsling gir mulighet for å utsette avgjørelser om datarepresentasjon, objektfordeling og sekvensiell vs samtidig eksekvering

Introduksjon – Uavhengige objekter er vedlikeholdbare –Jo færre andre objektklasser det er kobling til jo større uavhengighet –Innmatendringer og øket tjenestetilbud skal ikke gi behov for endringer hos andre objekter – Klar sammenheng mellom programvareobjekter og tilsvarende virkelige objekter gir forståelighet og dermed lettere vedlikehold – Uavhengige objekter er gjenbrukbare – fordi de representerer virkelige "ting", ting som går igjen i flere systemer. – Flere mulige metoder for utforming

Objekter og objektklasser – Definisjon Et objekt er et vesen som har en tilstand og et definert sett av operasjoner som arbeider på tilstanden. Tilstanden representeres ved et sett av objektattributter. Operasjonene til et objekt gir tjenester til andre objekter (klienter) som benytter tjenestene når data skal behandles Objekter skapes i følge en objektklassedefinisjon. Objektklassedefinisjonen tjener dermed som mal for å lage objekter. Den inneholder deklarasjoner av alle attributter og operasjoner som hører til et objekt av klassen

Objekter i UML

Kommunikasjon mellom objekter – Bruk av tjenester fra andre objekter= metodekall – Informasjonsutveksling gjennom parametre og eventuelt funksjonsverdi – Meldingsbasert kommunikasjon – I samme program som tradisjonelle prosedyrekall

Oppsummering ved eksempel FOS - Flervalgsoppgavesystem n Kravspesifikasjon –Oversikt over krav n Analyse –Use Case –Konseptuell modell –Sekvensdiagram for systemet n Utforming –Use Case –Interaksjonsdiagrammer –Patterns (Mønstre) –Utformingsklassediagram