Legaldefinisjoner, grunnopplysninger mv Dag Wiese Schartum

Utgangspunkter Her vil jeg kun være opptatt av det øverste nivået; spesielt “metadata”, “felles legaldefinisjoner” og “grunnopplysninger” (eller “-data”) Nærmere bestemt handler dette om hvorledes det innen jusen kan være introdusert opplysningstyper og begreper som skal anvendes felles i (deler av) samfunnet, dvs på tvers av rettsområder. Utgangspunktet er imidlertid at opplysninger og begreper er område-spesifikke Mulige rasjonaliseringseffekter gir likevel et press i retning av felles begreper og informasjon I rettslig perspektiv er det vesentlig å skjelne mellom begreper/opp-lysningstyper som er gjenstand for enkeltvedtak mv og andre opp-lysninger som inngår i rapporteringsrutiner mv

Metaopplysninger i jusen “Metaopplysninger”: Opplysninger som er utformet med det formål å beskrive andre opplysninger, gjerne på tvers av institusjoner, sektorer mv Metaopplysninger kan f.eks. brukes i jusen for å skape plikter til å produsere opplysninger som letter forventning om eksistensen av, beskrivelse av, gjennfinning av og henvisning til (andre) opplysninger Metaopplysning i/om: “Sakliste”, jf kommuneloven §§ 32 og 68 Består av opplysningstyper: Saksnummer, møtedato, tittel osv Har verdier/forekomster: Sak 34/2005, 02.11.05, Spørsmål om bygging av sykehjem ... Metaopplysninger kan være legaldefinerte

Felles (legal)definisjoner Legaldefinisjoner er definisjoner av begreper som bindende er fastsatt i en lov eller forskrift, …dvs lovgiver har fastlagt betydningen av begrepet I noen tilfelle er legaldefinisjoner gjentatt i flere regelverk, og skaper derfor en felles definisjon og begrepsforståelse på tvers av sektorer og/eller situasjoner “Dokument”: jf forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven “dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring eller overføring” “Personopplysning(er)” - forekommer i 28 lover + en drøss med forskrifter “Personregister” - forekommer i 7 lover, bl.a. pol, offl og kosmetikklova! Andre eksempler er: Men det kan være uklart om disse lovene opererer med 100% lik definisjon, dvs om legaldefinisjonen har global virkning

Grunnopplysninger (-data) Grunnopplysninger = “faste” opplysninger, særlig vedrørende personer og virksomheter og som derfor kan brukes felles på tvers av etater og sektorer At de er “faste” betyr at de er “fortolkningsfrie”, dvs at opplysningene fortolkes likt uavhengig av rettslig kontekst mv Noen opplysningstyper er fortolkningsfrie fordi de: 1) Beskriver en “naturgitt tilstand”: Kjønn, alder, død 2) Følger av en gyldig, autorativ avgjørelse: Gift, skilt, innvilget alderspensjon, mv De fleste opplysningstyper er imidlertid kontekstavhengige og gjenstand for fortolkning, vurdering og argumentasjon. “Vurderings-” og “argumentasjonsrommet” er viktig for å mene noe om hva som er rettferdig (vi diskuterer om personen er “forsørger” eller ikke, bl.a. ut i fra konsekvensene av ulike mulige forståelser) Vi kan bestemme at noe skal være grunnopplysninger, og må i så fall løftes ut av “vurderingsrommet”. Opplysningen blir da av kategori 2, jf ovenfor. Dersom det ikke er truffet gyldig bestemmelse om grunnopplysning, vil opplysning- ens kontekstsensitivitet alltid kunne gi ulike rettslige forståelser av opplysningstypen.

To strategier for mer enhetlig begrepsbruk Samboer Innhold 1 Innhold 3 Innhold 2 Er variantene tilstrekkelig begrunnet? = Samboer ? Samboer Innhold 1 Innhold 3 Innhold 2 SamboerA SamboerB SamboerC Registrert samboer Faktisk samboer Antatt samboer Rettsavgjørelser er individuelle, konkrete og formålsbestemte, noe som kan gi “utgliding” med mindre lovgiver fikserer definisjonene Jo mer en binder opp definisjoner i lover, jo mer påvirkes muligheten for å uttrykke en ønsket politikk IKT-verktøy i lovgivningsprosessen kan ha betydning for begrepsbruken