Protokoller Pensum: Olsen, kap. 5 og 6

Kommunikasjonsprotokoll Rutiner for å administrere og kontrollere oversending av data Telefonsamtale (”Hallo”, ”Dette er Nils”, …”Ha det”) Radiosamtale (enveissamband: ”Over”, ”Over og ut”) Datakommunikasjon: Etablere kontakt Sjekke kredentialer Vise at mottaker er klar til å motta Sende melding Kontrollere at hele meldingen er kommet fram At innholdet er korrekt

Pakke-svitsjet nettverk Vi deler komplekse oppgaver (store filer) inn i mange små, men enklere oppgaver (sender pakker med fast størrelse) Fordel: Pakkene kan sendes forskjellig vei Mister vi en pakke, eller er det feil i en pakke, trenger vi bare å sende denne på nytt Enklere protokoller Vi utnytter nettet bedre med pakke- enn med linjesvitsjing Pakke-svitsjing er mer robust

Internet IP – Internet Protocol Brukes av maskinene i begge ender av en kommunikasjonsvei, og av alle mellomstasjoner (rutere) 32-biters adresse. 4 milliarder forskjellige adresser – ikke nok! Ny standard vil bruke 128 biter For å kunne leses presenteres IP-adressene i punktnotasjon, f.eks: Vi mennesker trenger noe enklere: Navnekonvensjon, f.eks. himolde.no

Områder (” Domains”) com – kommersielle institusjoner edu – undervisning (”education”) org – non-profit organisasjoner no – Norge Hierarkisk oppbygging, f.eks.: uib.no (alle adresser ved Univ. i Bergen) microsoft.com DNS (”domain name server”), egentlig en tabell, tar seg av konverteringen fra navn til numerisk IP adresse

Lagdeling Internet layer Network access protocol Physical layer Transport layer Application layer TCP/IP

Høynivå protokoller Simple Mail Transfer Protocol (SMTP) File Transfer Protocol (FTP) Internet Message Access Protocol (IMAP) Multipurpose Internet Mail Extensions (MIME) Hypertext Transfer Protocol (HTTP)

Oppgavefordeling Om vi skal sende en ePost vil epost- programmet SMTP (høyeste nivå) SMPT kan benytte IMAP IMAP protokollen vil bruke TCP/IP TCP/IP vil bruke nettverksprotokoller for å få sendt pakkene Nettverksprotokollene vil bruke fysiske innretninger for å få sendt signalene (laveste nivå)

Svakhet ved dagens epostprotokoller Lett å endre på innhold Lett å endre på avsenderadresse Dette utnyttes av dem som sender SPAM, virus m.m. Vi trenger sikrere protokoller for ePost

Web HTML Web protokoller HTTP

HTML (Hypertext Markup Language) Utviklet av Tim Berners-Lee ved CERN ”Markup” eller tag-språk. Vi markerer dataelementer med tagger. F.eks.: Høgskolen i Molde Basert på SGML (Standard Generalized Markup Language) Hovedideene bak HTML: Enkelhet Hypertext Alle skulle kunne lage sider Universell Distribuert Et Intranet for CERN, men ble fort langt mer

Mer om HTML Beskriver layout Feil blir ignorert Link-muligheten sentral (til bilder, andre sider, m.m.), f.eks.: UiB Når vi klikker på denne linken (vist som UiB) vil browseren utføre en GET-kommando for å få denne siden HTML er enkelt, men det er også språkets store styrke! HTML kan programmers av mennesker, eller av dataprogrammer ”View Source” – viktig kommando!

HTTP (HyperText Transfer Protocol) Bygget opp-på TCP/IP GET-kommando: Ber om å få den aktuelle Web side Siden identifisert med en URL (”Uniform Resource Locator”) URL identifiserer server og adresse til siden, f.eks. VB har innebygget moduler som kan hente Web sider for oss, om vi vil gjøre dette fra et program

Tilstandsløs (stateless) protokoll Serveren utfører HTTP oppgaver, uten å ”huske” hva den har gjort F.eks: Om vi først ber om å få se de 10 første resultater av et søk, deretter de 10 neste Så må serveren få beskjed om at vi vil se i det andre søket En tilstandsløs protokoll er meget enkel, og vi håndterer greit det at brukere stopper midt i en prosess Men vanskeliggjør applikasjoner med innlogging osv. Vi skal komme tilbake til dette senere.