2. Avtalerettslige temaer Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3 2. Avtalerettslige temaer Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling våren 2006 Sondre Dyrland og Herman Bruserud

Innledning Avtalerettens hovedtemaer Avtalers ugyldighet Part A Avtale – mangler ved partenes kompetanse, tilblivelsen, formen eller innholdet Avtale Avtalers inngåelse – hva skal til for at det foreligger avtale? Part B Avtalers innhold – tolking og utfylling

Innledning Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

Innledning Fullmakt Ugyldighet – hovedvekt på konsept og virkninger Nærmere om avtl. § 33

Fullmakt Hva er fullmakt? A slutter avtale på vegne av B med tredjemannen C Fullmakt i tradisjonell forstand som skal behandles her – ikke andre mellommannsformer eller juridiske personers ”organers” adgang til å binde den juridiske person Mellommenn som tilsiktes å kunne kontrahere for en annen Hovedspørsmålene Hvordan og i hvilket omfang kan fullmektigen binde fullmaktsgiver I hvilken grad kan tredjemenn bygge rett – i forhold til fullmaktsgiveren – på fullmektigens handlinger Opptrer i annens regning – uten økonomisk risiko for de avtaler de formidler

Fullmakt Andre mellommannsformer o.l. enn tradisjonell fullmakt som ikke behandles her Eksempler på mellommannsformer Handelsagentur Handelsreisende Kommisjon Meglere Bud Stråmenn Prokura Juridiske ”organers” adgang til å binde den juridiske person Daglig leder, styre osv.

Fullmakt De ulike relasjonene Det ytre forholdet – forholdet fullmaktsgiver – fullmaktsgivers medkontrahent Det indre forholdet – forholdet fullmaktsgiver – fullmektig Forholdet mellom fullmektig og tredjemann Fullmektig Det indre forholdet Fullmaktsgiver Det ytre forhold Fullmaktsgivers medkontrahent Potensiell medkontrahent for fullmaktsgiver

Fullmakt Forskjellige fullmaktstyper - inndelinger Selvstendige og uselvstendige fullmakter Selvstendige fullmakter Kommer til uttrykk i det ytre – overfor tredjemenn Fullmektigen kan ha en legitimasjon som går utover den rett fullmektigen har i forhold til fullmaktsgiveren Uselvstendige fullmakter Kommer kun til uttrykk i det interne forholdet – mellom fullmaktsgiver og fullmektig Kommer til uttrykk overfor tredjemenn kun via fullmektigen selv Ikke rom for legitimasjon utover den rett fullmektigen har til å binde fullmaktsgiver

Fullmakt Avtalelovens system Stillingsfullmakt – avtl. §§ 10 (2) og 15 Selvstendig fullmakt Frasagnsfullmakt – avtl. § 13 Oppdragsfullmakt – avtl. § 18 Uselvstendig fullmakt Fullmaktstyper utenfor avtalelovens system - hovedtyper Toleransefullmakt Kombinasjonsfullmakt

Fullmakt Det ytre forholdet – forholdet mellom fullmaktsgiveren og medkontrahenten Fullmaktsgiver Fullmaktsgivers medkontrahent Det ytre forholdet

Fullmakt Stiftelse av fullmakt Uselvstendige fullmakter (oppdragsfullmakt) Stiftes ved erklæring fra fullmaktsgiver til fullmektig (ikke beregnet på forevisning for tredjemann) – avtl. § 18 Selvstendige fullmakter Frasagnsfullmakt Særskilt erklæring til tredjemann (ikke generell annonsering mv.) – avtl. § 13 Offentlig kunngjøring – avtl. § 14 Skriftlig fullmakt beregnet på forevisning til tredjemann – avtl. § 16 Stillingsfullmakt Inntar stilling (ansettelser/enkeltstående oppdrag) etter avtale med fullmaktsgiver, og som etter lov eller sedvane medfører beføyelse til å handle på fullmaktsgiverens vegne – avtl. §10

Fullmakt Andre selvstendige fullmakter – toleransefullmakt og kombinasjonsfullmakt Toleransefullmakt – fullmaktsgiveren har forholdt seg passiv til fullmektigens opptreden, og opptredenen gir tredjemann grunn til å tro at fullmektigen har fullmakt Kombinasjonsfullmakt – forskjellige samvirkende forhold gir tredjemann begrunnede forventninger om at vedkommende har fullmakt Kan stilles spørsmål ved om de er egne fullmaktstyper eller kun sider ved legitimasjonen – flytende overganger Begrepsdannelsen beror på en inndeling etter ”stiftelsesgrunnlaget” og ikke grunnlaget for legitimasjon overfor tredjemann som de tradisjonelle kategoriene

Fullmakt Fullmektigens rett til å binde fullmaktsgiveren Må avgjøres ved en tolking av fullmakten sammen med eventuelle supplerende/innskrenkende instrukser som er gitt av fullmaktsgiveren

Fullmakt Fullmektigens legitimasjon til å binde fullmaktsgiveren Fullmakten utad – overfor den aktsomt godtroende medkontrahent Legitimasjon Rett Fullmakten internt – fullmektigens rett overfor fullmaktsgiveren

Fullmakt Spørsmålet: Er fullmaktsgiveren bundet hvis fullmektigen handler utenfor sin rett, men innenfor sin legitimasjon? Uselvstendige fullmakter – avtl. § 11 (2) Intet rom for legitimasjon som går ut over retten Selvstendige fullmakter – avtl. § 11 (1) Fullmaktsgiveren blir bundet i den grad fullmektigen handler innenfor fullmakten (legitimasjonen), men utenfor retten, såfremt fullmaktsgiverens medkontrahent var i aktsom god tro Fastleggelse av legitimasjonen (fullmaktens yttergrense) Generelt: Må fastlegges etter tolking av det ytre uttrykk fullmakten har fått (eks. særskilt erklæring til tredjemann, offentlig kunngjøring mv.)

Fullmakt Særskilt om stillingsfullmakter: ”Beføielse” som etter ”lov eller sedvane” tilligger innehaveren av en slik stilling Sedvane: Objektiv fastleggelse av den alminnelige oppfatningen av stillingen Lov: Henvisning til særlovgivningens presiseringer av innholdet av de beføyelser som tilkommer en person i en spesiell stilling

Fullmakt UGYLDIGHET Kan en ugyldig disposisjon bli gyldig? Fullmektig Det indre forholdet Fullmaktsgiver Det ytre forhold Fullmaktsgivers medkontrahent UGYLDIGHET

Fullmakt De alminnelige ugyldighetsregler og regler om ratihabasjon gjelder nogenlunde tilsvarende – disse kommer vi tilbake til Særskilt spørsmål: Hvor ”ugyldigheten” består i at fullmektigen har gått ut over sin legitimasjon Kan fullmaktsgiveren godkjenne disposisjonen med bindende virkning overfor medkontrahenten? Medkontrahent som ikke er i aktsom god tro – ja Medkontrahent som er i aktsom god tro – trolig nei

Fullmakt Retten til å tilbakekalle fullmakter – avtl. §§ 12-20 Utgangspunktet: Fullmakter kan og skal tilbakekalles i samme form som de er gitt – avtl. § 12 (1) Oppdragsfullmakt – tilbakekall overfor fullmektigen Frasagnsfullmakt – tilbakekall overfor tredjemann (fullmaktsgiverens (opprinnelig potensielle) medkontrahent) Stillingsfullmakt – fullmektigen fjernes fra stillingen Direkte særskilt meddelelse til tredjemann alltid tilstrekkelig – avtl. § 12 (2), jf. § 13 Modifikasjon ved stillingsfullmakt som beror på ansettelsesforhold – hvor den oppsagte blir stående i stillingen Påbud i avtalerettslig forstand – virkning fra den har kommet frem, jf. avtl. § 7

Fullmakt Fullmaktsgivelsens ugyldighet – betydningen for (det evt.) avtaleforholdet med tredjemann Fullmektig UGYLDIGHET Det indre forholdet Fullmaktsgiver Det ytre forhold Fullmaktsgivers medkontrahent

Fullmakt Fullmakter som rammes av sterke ugyldighetsgrunner medfører at det ikke foreligger noen fullmakt Fullmakter som rammes av de svake ugyldighetsgrunnene Oppdragsfullmakter Hvorvidt det foreligger fullmakt er avhengig av fullmektigens gode eller onde tro Frasagnsfullmakter Hvorvidt det foreligger en fullmakt er avhengig av tredjemannens gode eller onde tro Stillingsfullmakter Vil trolig alltid foreligge fullmakt

Fullmakt Det indre forhold – forholdet mellom fullmaktsgiver og fullmektig Fullmektig Det indre forholdet Fullmaktsgiver

Fullmakt Avtl. inneholder ingen regler om det indre forholdet Kan kontraktsreguleres En del regulering utenfor avtl. Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper Arbeidsrettslige regler Sedvanedannelser Analogier fra agent- og kommisjonsforhold

Fullmakt Forholdet mellom fullmektigen og tredjemannen Fullmektig Fullmaktsgivers medkontrahent

Fullmakt Fullmektigens erstatningsansvar overfor tredjemannen – avtl. § 25 Situasjonene – det oppstår intet avtaleforhold mellom fullmaktsgiveren og tredjemann (modifikasjon i fkjl. § 1 (4)) Fullmektigen har aldri hatt noen fullmakt Fullmakten var opphørt på disponeringstidspunktet Fullmektigen har handlet utenfor fullmaktens (legitimasjonens) yttergrense Utgangspunktet: Fullmektigen har objektivt erstatningsansvar for det tap tredjemann lider ved at fullmektigen manglet eller hadde ufullstendig fullmakt Unntak Ansvarsfraskrivelse

Fullmakt Erstatningsansvarets omfang Fullmaktsgiveren ratihaberer avtalen eller blir bundet av den ved passivitet Ved selv å oppfylle avtalen? (Uenighet i teorien) Hvor tredjemann forstod eller burde forstått at fullmektigen manglet eller hadde ufullstendig fullmakt Hvis både tredjemann og fullmektigen var like nærme til å se at fullmakt manglet eller var ufullstendig (forarb.) Hvor fullmektigen var i unnskyldelig uvitenhet om at fullmakt manglet eller var ufullstendig Erstatningsansvarets omfang Det tap tredjemann lider ved at han ikke får noen rett mot fullmaktsgiveren – normalt den positive kontraktsinteressen

Ugyldighet – konsept og virkninger Definisjon av ugyldighet Foreløpig fastleggelse Disposisjonen har ikke rettsvirkninger etter sitt innhold, men ugyldighetssituasjonen kan medføre enkelte rettsvirkninger Ulike former for ugyldighet Hel og delvis ugyldighet Normalt vil avtalen være ugyldig i sin helhet hvis en ugyldighetsgrunn foreligger Delvis ugyldighet forekommer Hvor ugyldigheten kun relaterer seg til en (separat) del av avtaleforholdet Ved enkelte typer innholdsmangler

Ugyldighet – konsept og virkninger Sterke og svake ugyldighetsgrunner Betydningen av skillet Svake – kan ikke gjøres gjeldende overfor løftemottaker i aktsom god tro Sterke – kan gjøres gjeldende også overfor løftemottaker i aktsom god tro God tro-kravet til medkontrahenten God tro-kravets innhold Rammer den faktisk onde tro – dvs. kunnskap om det forhold ugyldigheten knytter seg til Rammer normalt den uaktsomt gode tro – aktsomhetsterskelen vil variere Tidspunktet for den gode tro – avtl. § 39 Normalt når den annens viljeserklæring kom til hans kunnskap – første pkt. En viss adgang til å ta hensyn til senere faktisk ervervet kunnskap, evt. at man burde ervervet kunnskap senere – annet pkt.

Ugyldighet – konsept og virkninger Absolutte og relative ugyldighetsgrunner Absolutte: Kan ikke repareres ved ratihabasjon Relative: Kan repareres ved ratihabasjon

Ugyldighet – konsept og virkninger Kategorier av ugyldighetsregler - innretning Formmangler Form som gyldighetsbetingelse er sjelden i dag Habilitetsmangler Løftegiver mangler kompetanse til å binde seg rettslig Tilblivelsesmangler Ugyldighet som følge av mangler ved tilblivelsen Innholdsmangler Ugyldighet som følge av mangler ved innholdet

Ugyldighet – konsept og virkninger Part B Habilitetsmangler Ugyldig ”disposisjon” Prosessen mot avtale Tilblivelsesmangler (og formmangler) Part A Innholdsmangler

Ugyldighet – konsept og virkninger Formmangler Eksempler på formregler med ugyldighetsvirkninger Arvl. § 49 – krav om testaments form El. § 54 (3) – krav om ektepakts form

Ugyldighet – konsept og virkninger Tilblivelsesmangler Oversikt over de ulike tilblivelsesmanglene Falsk og forfalskning Falsk – foreligger ikke noe utsagn fra den som fremstår som løftegiver Forfalskning – hvor løftegivers utsagn er endret av en annen enn løftegiver Forvanskning – avtl. § 32 (2) til (5) Løftegivers utsagn er endret på vei fra løftegiver til løftemottager Uberettiget utfylling Løftemottageren er klar over at utsagnet er utfylt av en annen enn løftegiver, men antar at det har skjedd i forståelse med løftegiver Erklæringsvillfarelse – avtl. § 32 (1) Feilskrift eller annen liknende feiltakelse

Ugyldighet – konsept og virkninger Tvang – avtl. §§ 28 og 29 Grov tvang – avtl. § 28 ”Ordinær” tvang – avtl. § 29 Svik – avtl. § 30 Løftegiverens utsagn er avgitt fordi løftegiveren har blitt lurt av løftemottakeren eller en tredjemann Utbytning – avtl. § 31 Utnyttelse av en annens nødstilstand, lettsinn, forstandssvakhet, uerfarenhet eller avhengighetsforhold til å oppnå eller betinge seg fordeler som det ikke skal ytes vederlag for eller et vederlag som står i åpenbart misforhold til fordelen Simulasjon – avtl. § 34 Løftegiver og –mottaker gir utad uttrykk for noe annet enn de reelle rettslige forhold (proforma)

Ugyldighet – konsept og virkninger ”Den lille generalklausulen” – avtl. § 33 Denne bestemmelsen kommer vi nærmere tilbake til Illojalitet som selvstendig grunnlag? Lenge antatt i teorien at det kan være selvstendig grunnlag for ugyldighet ved siden av avtl. § 33 Finner også eksempler på det i rettspraksis Sterke eller svake ugyldighetsgrunner? Sterke Falsk, forfalskning, forvanskning, noen tilfeller av erklæringsvillfarelse (eks. gaver), grov tvang Svake Uberettiget utfylling, de fleste tilfeller av erklæringsvillfarelse, ”ordinær” tvang, svik, utbytning

Ugyldighet – konsept og virkninger Habilitetsmangler Oversikt over de ulike habilitetsmanglene Umyndighet - vgml. § 2 Løfter avgitt av mindreårige og umyndiggjorte En del begrensninger i hovedregelen om umyndighet som ugyldighetsgrunn – for eksempel vgml. §§ 33, 33 b, 34 og 46 Motiverende sinnssykdom og mental svekkelse Løftegivers utsagn er motivert av sinnssykdom eller høygradig psykisk utviklingshemming

Ugyldighet – konsept og virkninger Sterke eller svake ugyldighetsgrunner? Sterke Motiverende sinnssykdom og mental svekkelse, de fleste tilfeller av umyndighet Svake Ved enkelte avtaler kan den umyndige være legitimert

Ugyldighet – konsept og virkninger Innholdsmangler Oversikt over de ulike innholdsmanglene Avtaler mot lov eller ærbarhet – NL 5-1-2 Avtaler i strid med lov Rettsvirkningene av lovstridighet må avgjøres ved tolking av den enkelte lovbestemmelse – presumpsjon for ugyldighet kan ikke oppstilles Avtaler i strid med ærbarhet Avtaler som i sitt innhold er i strid med den alminnelige samfunnsmoral Avtaler som tar sikte på å fremme et formål i strid med den alminnelige samfunnsmoral Urimelig høy pris og forretningsvilkår som virker urimelig – prisl. §2

Ugyldighet – konsept og virkninger Avtaler det vil være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre gjeldende – avtl. § 36 Går nærmere inn på bestemmelsen som lempingsregel senere i forlesningsrekken Urimelige standardvilkår i forbrukerforhold– avtl. § 37 Særregler for standardvilkår i forbrukerforhold

Ugyldighet – konsept og virkninger Nærmere om mulige rettsvirkningene i ugyldighetssituasjonen Disposisjonen kan ikke kreves gjennomført etter sitt innhold Ingen av partene har noen oppfyllelsesplikt i henhold til avtalens innhold Kan ikke få dom for krav som bygger på ”avtalen” – heller ikke dom for oppfyllelsesinteressen” Restitusjonsplikt Foreligger en del spesielle begrensninger i restitusjonsplikten som vi ikke kommer inn på her Hvor partene allerede har gjennomført hel eller delvis oppfyllelse av den ugyldige avtalen – skal som utgangspunkt restitueres Kan foreligge rettslige hindringer – ugyldighetsinnsigelsen er for eksempel ekstingvert av tredjemann

Ugyldighet – konsept og virkninger Kan foreligge faktiske hindringer – realytelsen er for eksempel forbrukt eller gått til grunne Hvor det ikke kan gjennomføres restitusjon Kan foreligge grunnlag for erstatningsansvar Kan foreligge plikt til å fralegge seg berikelsen Erstatningsansvar for ”tillitsinteressen” Den negative kontraktsinteressen Det tap som lides ved at man handler i tillit til at man har – eller er i ferd med å inngå – en gyldig avtale Typiske tapsposter: Forhandlingsutgifter, slutningsutgifter, oppfyllelsesutgifter og disponeringstap Avhengig av at de alminnelige erstatningsvilkår foreligger Erstatningsansvar utenfor kontrakt som betinger at det foreligger culpøst forhold hos den ansvarlige Reklamasjonsplikt i enkelte tilfeller – eks. avtl. §§ 28 og 32 Vil kunne miste ugyldighetsinnsigelsen hvis den ikke gjøres gjeldende innen en viss tid

Ugyldighet – konsept og virkninger Godkjennelse av ugyldige disposisjoner Hvilke ugyldighetsgrunner kan repareres av løftegiver? Formmangler Må ”godkjennes” ved å ivareta formkravene Habilitetsmangler Umyndighet Godkjennelse av vergen Godkjennelse av den umyndige selv, når denne har blitt myndig Sinnssykdom Hvor den som lider av sinnssykdommen senere blir frisk Tilblivelsesmangler Kan generelt godkjennes

Ugyldighet – konsept og virkninger Innholdsmangler Regler om innholdsmangler som er begrunnet i vern om offentlige interesser – kan ikke godkjennes Regler som er satt til vern av private interesser Kan normalt gi avkall på rettighetene i etterkant, men kan ikke forhåndsfrafalle de Reparasjonen kan ikke lide av den samme ugyldighetsgrunnen Kan medkontrahenten motsette seg reparasjon av ugyldigheten? Muligheter for spekulasjon/”melking” fra løftegivers side Løftemottaker som var i god tro kan motsette seg løftegiverens ensidige godkjennelse Uaktsom god tro må trolig likestilles med ond tro Virkninger av reparasjonen Normalt virkning ex tunc, men reservasjoner kan tenkes i forholdet til tredjemann

Ugyldighet – konsept og virkninger Forholdet til ”tilgrensende” institutter Konstratering mot noen andre lignende rettsvirkninger Tilbakekall av løfter Betinget løfte faller bort pga inntreden/ikke-inntreden av betingelse Opphør pga etterfølgende omstendigheter Heving av gyldig avtale Konkursrettslig og annen omstøtelse Særlig om mislighold og misligholdsvirkninger Svikten ved ugyldighet knytter seg til avtalesituasjonen eller avtalen Svikten ved mislighold og misligholdssanksjoner knytter seg til oppfyllelsen av avtalen

Ugyldighet – konsept og virkninger Hevingssituasjonen sammenliknet med ugyldighetssituasjonen I begge situasjoner kan det foreligge restitusjonsplikt (ved heving ex tunc) Mulig erstatningsansvar utmåles etter forskjellige prinsipper Ugyldighet – den negative kontraktsinteressen Mislighold – den positive kontraktsinteressen Den konkrete situasjonen vil avgjøre hva som vil kunne lønne seg (fordelaktige versus tapsbringende kontrakter) Særlig om lemping og endring av forpliktelser og rettigheter Mulige grunnlag for bortfall eller endring av gyldig stiftede rettigheter og forpliktelser Uvirksomhetssituasjonen sammenliknet med ugyldighetssituasjonen Avtalen er gyldig stiftet ved helt eller delvis uvirksomme kontrakter Avtl. §36 dekker både ugyldighet og uvirksomhet

Nærmere om avtl. § 33 Lovteksten ”Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjeldende.”

Nærmere om avtl. § 33 Situasjonen B A ”viljeserklæring” ”vilde stride mot redelighet eller god tro, om han [B] gjorde erklæringen gjeldende” Hva må foreligge på det relevante tidsp.? Det relevante tidspunktet: ”den anden part [B] fik kundskap om erklæringen” ”paa grund av” ”omstændigheter” ”omstændigheter (…) som det maa antages, at han [B] kjendte til”

Nærmere om avtl. § 33 Nærmere om vilkårene Omstendigheter Bestemte faktiske omstendigheter til forskjell fra ”hypoteser” Adressatens kunnskap om omstendighetene Faktisk kunnskap om omstendighetene Uaktsom uvitenhet om omstendighetene Ordlyden isolert peker i retning av at uaktsom uvitenhet ikke rammes – imidl. lagt til grunn i teori og praksis at den uaktsomme uvitenhet rammes

Nærmere om avtl. § 33 I strid med redelighet eller god tro Sammenhengen med de andre vilkårene Grunnen til at det vil stride mot ”redelighet eller god tro” å gjøre erklæringen gjeldende må forankres i oppfyllelsen av de andre vilkårene Innvirkningsvilkåret ”redelighet” eller ”god tro” – to selvstendige alternativer? Generelt uttrykk for en hederlighetsbedømmelse Objektiv norm Hvilken hederlighetsbedømmelse partene selv har er i utgangspunktet uten betydning

Nærmere om avtl. § 33 Noen typiske situasjoner hvor ugyldighet kan være aktuelt Unormal sinnstilstand o.l. hos løftegiver Utnyttelse av avhengighetsforhold og lignende som ikke rammes av avtl. § 30 Utilbørlig påvirkning Tilbakeholdelse av opplysninger Avgivelse av feilaktige opplysninger

Nærmere om avtl. § 33 Særlig om forholdet mellom villfarelse og opplysningsplikter Den faktiske situasjonen Misligholds-, ugyldighets- og lempingssituasjonen Mislighold av opplysningsplikt kan medføre at kontraktsgjenstanden er beheftet med mangler Det samme forholdet kan medføre at det foreligger ugyldighet etter avtl. § 33 Forholdet kan trolig også, undertiden, medføre rettmessig krav på lemping etter avtl. § 36 Intet generelt konsumpsjonsprinsipp i norsk rett

Nærmere om avtl. § 33 Ugyldighet - avtl. § 33 Ugyldighets- virkninger Omlegging/bortfall/ ugyldighet av rettigheter og forpliktelser Villfarelse Lemping - avtl. § 36 Mislighold regl. om oppl.plikter Kontraktsbrudds- sanksjoner

Nærmere om avtl. § 33 Den juridiske teoriens behandling av forholdet mellom de ulike rettsgrunnlagene for å gi unnlatelsen av å gi opplysninger rettsvirkninger Synes langt på vei å mene at vilkårene for rettsvirkninger etter læren om opplysningsplikt forankret i avtl. § 33 og kontraktslovgivningens mangelsregler bør samstemmes Hagstrøm, Hov og Woxholth I realiteten samme spørsmål? Tillegger manglende opplysninger rettsvirkninger Rettsvirkningene er ulike Hva med terskelen etter avtl. § 36? Kan det være annerledes?