Innsynsrettigheter som forutsetning for demokratisk deltakelse Dag Wiese Schartum, AFIN

IKT = åpenhet ? Utgangspunkt i offentlighetsprinsippet IKT som “åpenhetsteknologi”? –IKT kan benyttes for å gjøre informasjon bedre tilgjengelig –IKT kan benyttes for å hindre eller kontrollere fri tilgang til informasjon; informasjonsfiltrering tilgangsbegrensning overvåkning Ingen automatikk i IKT som åpenhetsteknologi!

IKT og påvirkning av åpenhet på tre nivåer IKT kan utfordre tradisjonelle begreper –“dokument” –“journal og lignende registre” IKT kan effektivisere eksisterende innsynsordninger –Beslutningsstøtte i innsynssaker –Elektronisk kopi –Elektronisk forsendelse IKT kan gi nye former for åpenhet

Hvordan skape åpenhet ? Offentlighetsloven og annen viktig lovgivning bygger på åpenhet basert på innsyn etter begjæring fra den enkelte Alternative måter å skape åpenhet –Publisering –Varsling –Samtidig og uoppfordret begrunnelse for vedtak –Veiledning –Simulering av beslutninger (enkeltvedtak, budsjett mv) Måten åpenhet skapes avgjør hvem som har regien “Begjæring om innsyn” bør ikke være identisk med åpenhet

Noen perspektiver på IKT og åpenhet Åpenhet og innsyn som “motkontroll” Absolutt eller relativ forbedring av åpenhet i forvaltningen? –Absolutt sett har IKT gitt en klar forbedring av tilgangen til offentlig informasjon i Norge –Relativt sett er det uvisst hva situasjonen er Innsynsrettigheten etter pol, relativt lite brukt –Ca 75% av virksomheter har aldri fått innsynskrav siste år –Ca 5% av virksomheter har fått innsynskrav siste år –Ca 5% av virksomheter har fått innsynskrav siste år (TØI, november 2005)

Hva er/bør være gjenstand for åpenhet? Dokumenter Enkeltopplysninger Databaser og registre Regler Datamaskinprogrammer Automatiserte funksjoner Møter

Nærmere om publisering/tilgjengeliggjøring Nesten alle kommuner og statlige myndigheter har egne nettsider Selve publiseringen er bare i begrenset grad rettslig regulert (jf dog regler om taushetsplikt og personvern) Deler av tjenester der det skjer “elektronisk kommunikasjon”, er regulert av eForvaltningsforskriften ( Publisering gir vesentlig bedre åpenhet enn det innsynsrettigheter gir Publisering kan imidlertid gi myndigheten anledning til “å sette dagsorden” I hvilken grad - eventuelt på hvilken måte - bør slik publisering reguleres?

IKT og åpenhet i praksis Fra innsynsbegjæring til åpent offentlig arkiv? Hva bør være hovedtilnærmingen i fremtidens åpenhetslovgivning? Se gå f.eks. inn på “organisering”, velg Plan- og utviklingskomitéens møtekalender og se på aktuelle saker! Bruk av innsynsrettigheter, se: