FOLKERETT H-06 Jo Stigen, UIO

Dag 1: Folkerettens karakter og kilder Hva er folkerett? Hvem er folkerettens subjekter? Hvilke spørsmål behandler folkeretten?

Eksisterer et verdenssamfunn? Verden er “blitt mindre” Globalt og regionalt samarbeid Stadig flere felles problemer må løses Folkeretten bidrar til å skape enhet

Suverenitet og likeverd Staten herre på eget territorium Staten ikke underlagt autoritet utenfra Likeverd: Ikke krenke andres suverenitet Må bli enige om hvordan de skal forholde seg til hverandre og løse problemer

Horisontal karakter Folkerettens horisontale karakter Også en vertikal folkerett?

Folkerettssystemet Lovgiver - hvem skaper folkeretten? Domstoler - hvordan avgjøres tvister? Utøvende makt - håndheves retten?

Hvorfor trengs folkeretten? Kontroll av statenes maktutøvelse Hvilke interesser ivaretar nasjonale rettssystemer; og hvilke ikke? Statenes egeninteresser Minoritetsinteresser Andre staters interesser Globale interesser Langsiktige interesser

Er folkeretten bindende? Ingen stater protesterer mot folkeretten som sådan “Pakta sunt servanda” Hvordan oppstår forpliktelser? Traktater Folkerettslig sedvane

Folkerett og intern rett Wienk. Art. 26: ”Pacta sunt servanda Every treaty in force is binding upon the parties to it and must be performed by them in good faith.” Article 27: “Internal law and observance of treaties: A party may not invoke the provisions of its internal law as justification for its failure to perform a treaty. This rule is without prejudice to article 46.”

Forhold til nasjonale demokratiske verdier Monisme og dualisme Implementeringsteknikker

Article 46: “Provisions of internal law regarding competence to conclude treaties” 1. A State may not invoke the fact that its consent to be bound by a treaty has been expressed in violation of a provision of its internal law regarding competence to conclude treaties as invalidating its consent unless that violation was manifest and concerned a rule of its internal law of fundamental importance. 2. A violation is manifest if it would be objectively evident to any State conducting itself in the matter in accordance with normal practice and in good faith.

Noen problemstillinger Folkerettens legitimitet Behovet for effektivitet Suverenitetsbegrepets utvikling

Folkerettens kilder Hva menes med rettskilder? ICJ-statuttenes art. 38 Formelt bare for ICJ Alminnelig uttrykk for folkeretten

Article 38 1. The Court, whose function is to decide in accordance with international law such disputes as are submitted to it, shall apply: a. international conventions, whether general or particular, establishing rules expressly recognized by the contesting states; b. international custom, as evidence of a general practice accepted as law; c. the general principles of law recognized by civilized nations; d. subject to the provisions of Article 59, judicial decisions and the teachings of the most highly qualified publicists of the various nations, as subsidiary means for the determination of rules of law. 2. This provision shall not prejudice the power of the Court to decide a case ex aequo et bono, if the parties agree thereto.

Traktater Hva er en traktat? Definisjonen av ”traktat” i Wienk. art. 2.1(a): ”International agreement concluded between States in written form and governed by international law … whatever its particular designation”

Typer av traktater Konstitusjonelle vs. ordinære traktater Bilaterale vs. multilaterale traktater Rettssettende vs. kontraktstraktater Uklart skille og uklare rettsvirkninger

Traktatforhandlinger Konsensus, enstemmighet vs. flertall Frivillighet – suverenitet Kompromisser Statiske (men start på nye prosesser)

Veien fram til en traktat Felles problem identifiseres Ofte ILC-utkast FN-komité Arbeidsgrupper Vedtakelse av traktat Signering, ratifisering og tiltredelse Ikrafttredelse

Traktatinngåelse Hvem kan binde staten? Wienk. art. 7 ”full powers” fullmakt i kraft av stilling

Article 7 Full powers 1. A person is considered as representing a State for the purpose of adopting or authenticating the text of a treaty or for the purpose of expressing the consent of the State to be bound by a treaty if: (a) he produces appropriate full powers; or (b) it appears from the practice of the States concerned or from other circumstances that their intention was to consider that person as representing the State for such purposes and to dispense with full powers. 2. In virtue of their functions and without having to produce full powers, the following are considered as representing their State: (a) Heads of State, Heads of Government and Ministers for Foreign Affairs, for the purpose of performing all acts relating to the conclusion of a treaty; (b) heads of diplomatic missions, for the purpose of adopting the text of a treaty between the accrediting State and the State to which they are accredited; (c) representatives accredited by States to an international conference or to an international organization or one of its organs, for the purpose of adopting the text of a treaty in that conference, organization or organ.

Tolkning av traktater Frigjøre seg fra norsk rettskildebilde Tre tolkningsteorier Objektiv tolkningsteori Subjektiv tolkningsteori Teleologisk tolkningsteori Utgangspunkt: Wienk. Art. 31

Article 31 - General rule of interpretation A treaty shall be interpreted in good faith in accordance with the ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their context and in the light of its object and purpose.

Primære tolkningsargumenter: Traktatteksten (med annekser, preambel og forklarende noter) Konteksten Etterfølgende praksis og andre forpliktelser Formål; effektivitet vs. restriktivitet

Sekundære tolkningsargumenter Forarbeider og forhistorie Juridisk teori Rettspraksis Internasjonale organisasjoners praksis Reelle hensyn

Språk Engelsk Fransk Russisk Arabisk Kinesisk Spansk

Folkerettslig sedvane Forholdet mellom trakttat og sedvane Kodifisering av sedvane gjennom traktat Traktat kan bli sedvane Mer dynamisk Traktattolkning vs. fastleggelse av sedvane? Objektive og subjektive vilkår Statspraksis (“general practice”) Opinio juris (“accepted as law”)

Hvem bindes av sedvane? Læren om “persistent objector” Global og lokal sedvane Forholdet til jus cogens normer

State practice All praksis som gjenspeiler en rettsregel Fysisk (også unnlatelse) eller verbal Se Fiskerijurisdiksjon (-74); Nicaragua (-86) Nasjonal lovgivning og rettspraksis (internasjonal bare ”bevis” for sedvane)

North Sea Continental Shelf (1969): ”Although the passage of only a short time is not necessarily … a bar … an indispensable requirement [is that] State practice, including that of states specially affected, should have been both extensive and virtually uniform … and should moreover have ocurred in such a way as to show a general recognition that a rule of law or legal obligation is involved.”

Praktisk talt ensartet Asylum case (1950) ”The facts … disclose so much uncertainty and contradiction, so much fluctuation and discrepancy in the exercise of diplomatic asylum … there has been so much inconsistency … and the practice has been som much influenced by considerations of political expediency.., that it is not possible to discern in all this any constant and uniform usage, accepted as law.”

Fisheries case (1951): ”[Such a line] has been adopted by certain States in their national law and in their treaties ..., other States have adopted a different limit. Consequently, the ten-mile rule has not acquired the authority of a general rule of international law.”

Hva med motstridende praksis? Nicaragua (1986): ”It is not to be expected that in the practice of States the application of the rules in question should have been perfect, in the sense that State shoudl have refrained with complete consistency, from the use of force … [T]he Court deems it sufficient that the conduct of states should, in general, be consistent … and the instances of State conduct inconsistent … should generally have been treated as breaches of that rule…”

Utbredt og representativ Se North Sea Continental Shelf (1969): ”include those States whose interests are specially affected”

Persistent objector Omdiskutert I hver fall ikke når jus cogens

Opinio juris Se f.eks. Asylum saken (1950): ”so much influenced by political expediency” unnlatelser: ikke tilfeldigheter, men basert på en rettslig forventning

Traktat kan vær ”bevis” for en sedvane North Sea Continental Shelf (1969): ”[T]he material is to be looked for primarily in the actual practice and opinio juris of States, even though multilateral conventions may have an important role to play in recording and defining rules deriving from custom, indeed in developing them.”

Sedvanerett i praksis Folkerettskommisjonens (ILCs) rolle ICJs rolle Kodifisering og gradvis utvikling ILCs praksis og betydning ICJs rolle Avgjør om sedvane foreligger Politisk legitimitet

Alminnelige rettsprinsipper Hva menes med slike prinsipper? Trengs disse i tillegg til sedvane? Behov for unntak fra opinio juris-vilkåret Hvordan finnes slike prinsipper? Må alle rettssystemer undersøkes?

”Siviliserte stater” Lite praksis fra ICJ Prinsippenes funksjon og vekt

Dag 2: Stater og folkeretten Vilkår for at en enhet skal anses som en stat Befolkning Territorium Statsmakt Uavhengighet

Anerkjennelse av stater Alle må være oppfylt, men graden kan variere Forskjell på etablering og opphør Jus vs. politikk Anerkjennelse av stater Viktigere på 1960-70-tallet

Staters representasjon Hvem kan binde staten? Ex officio: Statsleder, statsminister, utenriksminister, ambassadør Fullmakter Hvem kan pådra staten ansvar? Draft articles on State responsibility (art 4-10) Ex officio Private parter Opprørsbevegelser Andre stater - uklare grenser

Statsrepresentanters immunitet Formål: Vern mot press og overgrep fra vertsstat Begrenset til det nødvendige for funksjonen Begrenset i forhold til misbruk Virkning: Begrensning i vertsstatens suverenitet Rettslig basis: Wienk., avtaler Privilegier Går lenger enn immunitet; særlig prioritering

Statlig immunitet Ikke saksøkes for andre staters domstoler Begrenset til statens myndighetshandlinger Ikke underordnes andre staters domstoler Gjelder ikke ”privat autonomi” Kommer til uttrykk i Havrettstraktaten art. 31, 32, 95 og 96

Statens jurisdiksjon Lovgivning, dom og tvangsmakt Landterritorium og indre farvann Full myndighet Territorialfarvannet Full myndighet; men uskyldig gjennomfart Tilstøtende sone Tvangsmyndighet Økonomisk sone: fordeling

Spesifikke jurisdiksjonsspm. Flaggstat-, kyststat- og havnestatsjur. Havnestatjurisdiksjon Ikke regulert i UNCLOS Men straff og art. 218-19

Flaggstatsjurisdiksjonens forrang Art. 92 (ref. 58.2) og 228 Regler om ”hot pursuit Det frie hav Andre staters økonomiske sone Andre staters territorium

Dag 3: Statsansvar og tvisteløsning Skillet mellom ”primærregler” og ”sekundærregler” ILCs rolle Siden 1920-tallet. Dagsorden siden 1949; påbegynte arbeidet i 1956,; utkast i 2001 Videre skjebne er åpen, anbefalt traktatkonferanse Betydning av utkastet hvis ikke vedtatt; Donausaken (1997)

”Responsibility” vs. ”liability” Koplingsord: vilkår og virkninger Vilkår for statsansvar: Folkerettskrenkelse Ikke krav om culpa Ansvarsfritaksgrunner: Samtykke, selvforsvar, represalier, force majeure, bristende forutsetninger, nødverge: art. 20-27 Handlingen el. unnlatelsen må kunne tilordnes staten Innenfor statens jurisdiksjon

Kan det tenkes ansvar uten rettsbrudd? Forbindelseslinje mellom den som handler/handlingen og staten Problemer der flere stater er involvert Kan det tenkes ansvar uten rettsbrudd?

Rettsvirkninger av ansvar Plikt til oppfyllelse Plikt til opphør og garanti mot gjentakelse (art. 30) Reparasjon av skade Gjenetablere situasjonen forut for handlingen Erstatning (”compensation) Oppreisning (”satisfaction”)

Represalier (”counterneasures”); art. 22 og 49-54 Folkerettsbrudd som svar på folkerettsbrudd Må være forbindelse mellom handlingene Må være proporsjonal

Rettshåndhevelse I Statssuverenitet som grunnleggende problem Mangler tvangsmiddel Er et rettssystem uten tvangsmiddel ”tomt”? Konsensus som grl. forutseting Ulike typer forpliktelser Sedvanerett vs. trakatater

Rettshåndhevelse II Ulike grunner til folkerettsbrudd Manglende evne eller vilje til å oppfylle Uklare forpliktelser Mekanismer for å sikre rettshåndhevelse ”Myke” mekanismer Positive: teknisk/finansiell støtte – evne Negative: ulike typer sanksjoner Forhandlinger Eksponering av folkerettsbrudd

Løsning av interessekonflikter Avklaring av rettstilstanden Avklaring av om folkerettsbrudd foreligger Grunnlag for håndhevningstiltak? Fordeling av ansvar Forebygging av folkerettsbrudd

Former for tvisteløsning Forhandlinger mellom partene Nøytral tredjepart deltar Tvisten overlates til int. institusjoner Voldgift Domstol

Oversikt over mekanismer Globale – FN ICJ, ITLOS. ICC, Permanent Court of Arbitration, ILO Commissions, World Bank Inspection Panel Globale utenfor FN WTO, ICSID Regionale/bilaterale ECJ, EFTA Court, NAFTA, EMD, andre frihandels- og MR-domstoler

Andre gjennomføringsmekanismer Iran-US Claims Tribunal, UN Compensation Commission, ICTY- og ICTY Andre gjennomføringsmekanismer UN Human Rights Committee, CERD Committee m.m.

Fremtidsutsikter Økt fragmentering? Gravitasjon mot noen sterke systemer? Styrking av ikke-statlige aktørers roller? Initiering av prosessen Deltakelse i prosessen Gjenstand for prosessen Økende bruk?

Haag-domstolen: ICJ Effektiv eller irrelevant? Jurisdiksjonsspørsmål Politisk rolle? Tvistesaker vs. rådgivende rolle Forholdet til andre tvisteløsningsmekanismer Aktuelle saker

Dag 4: Individer i folkeretten Interessesubjekter (MR, investorer etc., ”self-executing” traktater (EØS-avt.), statenes rett til å ivareta indiv. interesser Påtalesubjekter Avhengig av institusjon og traktat Handlingssubjekter Ansvarssubjekter

Rettighetssubjekter Statenes forpliktelser Individenes rettigheter Håndhevelsesorganer Påtalespørsmål

Ansvarssubjekter - individuelt straffeansvar Tradisjonelt nasjonalt domene Ansvar på vegne av staten eller som privat? Sedvanerett og traktatrett IMT og IMTFE ICTY og ICTR ICC

ICCs strafferegime Jurisdiksjon Hvilke forbrytelser Hvilke personer Tidsaspektet

Forholdet mellom ICC og nasjonale systemer Komplementaritetsprinsippet Manglende evne eller vilje ”Interests of justice” Alternative nasjonale mekanismer

Dag 5: Maktforbudet, Westphaliafreden 1648: Krig et legitimt virkemiddel Økt motstand mot krig Røde kors på 1860-tallet FN-charteret: forbud mot maktbruk

Rettslig utgangspunkt Utgangspunkt: maktforbud (art. 2.4) Sedvanerett; Nicaraguasaken Trinnhøyde – FN-charteret; jus cogens?

Problem: Når er det ulovlig maktbruk? Unntak 1: Fortsettelse av væpnet konflikt Når er en konflikt avsluttet? Våpenhvile? Fredsavtale? Opphør av væpnede handlinger? Oppnåelse av uttrykte mål?

Unntak 2: Selvforsvar Sedvanebasert; art, FN-pakten 51 Vilkårene i art. 51 Preventivt selvforsvar? Forsvar mot andre enn stater? Kan sikkerhetsrådet avskjære retten? Hva skal til for kollektivt selvforsvar? Krav til proporsjonalitet?

Unntak 3: Humanitær intervensjon? Rettslig grunnlag? Sparsom praksis Behov? Betenkeligheter?

Unntak 4: Sikkerhetsrådsvedtak Tolkning av resolusjonen: ”material breach”, ”serious consequences” etc. Vilkår etter FN-paktens kap. VII Art. 39 Art 41 Art 42

Regler i krig Krigens folkerett – int. humanitærrett Genèvekonvensjonene m/protokoller Utfordring: sivile, interne konflikter ICC m.m.