Palestinakonflikten til 1948

”Midtøstenkonflikten”? Berører direkte 2,5 % av befolkning i Midtøsten og Nordafrika-regionen 9 % om Libanon, Syria og Jordan regnes med 28 % om Egypt regnes med MEN: viktig symbolsak - ikke minst i regionens forhold til vesten

Utgangspunktet før 1914

År 1900: Palestina? Israel? Verken Palestina, palestinere, Israel eller israelere Det 20. århundre skapte 2 folk med nasjonale ambisjoner: - ett med utgangspunkt i etablert befolkning - ett med utgangspunkt i europeisk kolonisering

Det sørlige al-Sha’m ca Historisk: provins i skiftende islamske riker, dominert fra Egypt , deretter under osmansk styre Underlagt Beirut-provinsen (nord) og det autonome distriktet Jerusalem (sør) Jordbrukssamfunn: de aller fleste småbønder, organisert i landsbyfellesskap Store jordeiere, oftest bosatt i byene Gryende urbanisering basert på handel (Jaffa, Haifa) og administrasjon (Jerusalem)

Det sørlige al-Sha’m ca Identitet: Bosted: landsby, bydel Religion: muslim, kristen, jøde Lojalitet til sultan-kalifen i Istanbul Fram mot 1.verdenskrig: gryende arabisk nasjonalfølelse blant utdanningseliten i havnebyene og til viss grad Jerusalem Senter for arabismen var Damaskus og Beirut

Krig og innvandring endrer bildet To nye aktører : Sionismen Britene

Den politiske sionismen Jødestaten (1896) Samling av sionister i en organisasjon: The World Zionist Organzation fra 1897 Jødene er en nasjon med krav på egen stat: i Palestina Før og under 1. verdenskrig: - diplomatiske framstøt mot osmanene og vestmaktene - begynnende innvandring til palestinske områder Theodor Herzl (1860 – 1904)

Britisk kontroll

Britene som mandatmakt Trakk nye territorielle grenser: skapte ”Palestina” Balfour-erklæringen inn i mandatteksten La til rette for jødisk innvandring og statsbygging

Befolkning i Palestina TotaltArabisk Jødisk %9 % % 28 % % 33 %

Jødiske institusjoner under mandatet ”REGJERING”JEWISH AGENCY “PARLAMENT”NATIONAL COUNCIL JEWISH NATIONAL FUND “SELVFORSVARSSTYRKER”HAGANAH FAGBEVEGELSE +HISTADRUT HEBRAISKSPRÅKLIGE SKOLER

Araberne under mandatet I motsetning til sionistene: ingen sammensveiset befolkning med klare politiske mål: Palestina: helt ny enhet De fleste var analfabeter Befolkningsstruktur: fattige bønder og liten rik jordeierklasse Sterke sosial motsetninger Fåtallig politisk og intellektuell elite orientert mot arabisk nasjonalisme og panislamisme

Araberne under mandatet Boikottet britenes mandatinstitusjoner: ingen formell representasjon De facto lederskap: Supreme Muslim Council Amin al-Husayni Lederskap fra jordeier- klassen, sosialt konservativt, fokuserte på symbolspørsmål Amin al-Husayni Mufti av Jerusalem

1930-tallet: radikalisering og opprør Nye partier basert i utdanningseliten Geriljavirksomhet på landsbygda: Izz al-Din al-Qassam Stort opprør : : streiker og demonstrasjoner : væpna opprør utløst av Peel-kommisjonens delingsplan Shaykh Izz al-Din al-Qassam

Deling av Palestina? Opprøret knust 1939 Peel-planen trukket tilbake 1939 White Paper: Palestina selvstendig som én enhet innen ti år: innvandring begrenses

2. verdenskrig Haganah-soldater på alliert side; militær erfaring Ben Gurion: ”Slåss med britene som om ikke noe White Paper, slåss mot White Paper som om ingen krig” Internasjonalt: fornyet moralsk legitimitet for jødisk stat Palestinerne uten ledelse: al-Husayni i Berlin