Europeisk identitet? Antikken: Middelalder: Gresk oppfatning av tre verdensdeler: Europa, Asia og ”Libya”- Afrika Herodot: Frihet og demokrati Romerriket: Språk, Rettssystem, institusjoner Middelalder: Karl den Stores rike = ”Europa” Kristendom vs. Islam Korstogene Universiteter
Opplysningstid Kvekerne, William Penn (1644-1718) Europeisk voldgiftsorgan Trer sammen når freden er truet Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) Føderasjon av statsoverhoder Permanent parlamentarisk forsamling Immanuel Kant (1724-1804) Zum ewigen Frieden, 1795 Permanent forsamling Republikker
Europa-tanken 1814-1914 Claude Henri de St. Simon (1760-1825) Fransk-britisk utgangspunkt Gradvis utvidelse Tysklands sentrale plass Victor Hugo (1802-1885) Fredskonferanse i Paris 1849 Handel og felles marked, kulturelt fellesskap Stemmerett og suverent senat ”Europas forente stater” Paul d’Estournelles de Constant (1854-1924) Frankrike leder an: skape Europeisk bevissthet om interessefellesskap
Etterkrigstid 1919- Ideen om en sivilasjon i forfall Paul Valery (1919): ”Nous autres civilisations, nous savons maintenant que nous sommes mortelles…” Oswald Spengler (1918): Decline of the West Europa på vei nedover, har nådd toppen i utviklingssyklusen Nødvendigheten av samarbeid Gaston Riou: Europe ma patrie (1928), S’unir ou mourir (1929)
Europeistene Pan-Europa (1923) - Richard Coudenhove Kalergi (1894-1972) Europas Forente Stater Ikke Russland og Storbritannia Europeisk tollunion (Louis Loucheur) Institusjoner: Råd, Forsamling og Domstol Paneuropeiske union – fremme føderasjonstanken blant politiske, økonomisk og intellektuelle elite. Omfattende nettverk. Markedsorientere forslag: Comité francais pour la cooperation Européenne: sentrale politikere. Funksjonelt samarbeid Industriens løsning: Nettverksbygging og karteller. Emile Mayrisch, Stålkartellet Økonomenes løsning: Tollunion. Initiativ fra 1925 Fagforeninger, internasjonale sammenslutninger. Bygge ned handelshindringer. Frihandel fremmer produksjon og velferd. Léon Jouhaux
Briand-planen 1929-32 Aristide Briand (1862-1932) Innholdet i planen Indre motsigelse: ”føderalt bånd” og ”absolutt suverenitet” Institusjonell struktur: ”Europeisk konferanse” ”Politisk komité Sekretariat Økonomisk samarbeid overordnet det politiske (1929). Motsatt i 1930 Opprette felles marked Franske motiver Idealisme og fransk-tysk forsoning? Sikkerhet Fransk innflytelse Demme opp for USA
Hvorfor mislyktes Briand-planen? Først begeistring, så skepsis Tyskland, sommeren 1930: planen uakseptabel Storbritannia: Tviler på Briands motiver Folkeforbundets karakter: mangel på forpliktende samarbeid Personlig faktor: Briand og Stresemann forsvinner Økonomisk krise: proteksjonisme