Norsk økonomi og utfordringer for kommunesektoren ASSS-møte Tromsø, 16. september 2010

2 Produksjonsvekst i overkant av trend …

3 … betyr likevel fortsatt lavkonjunktur

4 … men det er helt normalt

5 For Norge betyr det vi ennå ikke har passert konjunkturbunnen!

6 … også det er helt normalt

7 Konjunkturtilbakeslaget i Norge er nå på linje med USA og EU-landene

8 Men arbeidsmarkedet er så mye bedre, trass i fortsatt stor arbeidsinnvandring

9 Norge er ikke uberørt av konjunkturned- gangen – yrkesdeltakelsen markert ned 1 pst økt arbeidsledighet fra 2008 til 2010 –0,1 pst i økt arbeidstilbud –1 pst lavere sysselsetting Arbeidsstyrken som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder faller med -2,2 pst –økt andel pensjonister og trygdede (demografi) –økt andel ungdom tar høyere utdanning o.a. (betydningen av SL) Sysselsatte som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder faller med 2,9 pst

10 Konsumet har vært mindre rammet av konjunkturnedgangen, særlig offentlig

11 Kommunesektoren har bidratt til å stabilisere norsk økonomi

12 Men har det gått på bekostning av kommunesektorens egen stabilitet?

: God samlet inntektsvekst, sterk vekst i investeringene

14 Økte inntekter og lavere renter stimulerer aktiviteten – men med etterslep Kilde: SSB, KS

15 Eksempel på dynamikken ved en inntektsøkning

16 Inntekts- og rentendringer har trukket mye i samme retning de siste årene

17 Sysselsetting og investeringer – bidrag fra endring i inntekter og renter i Barnehagereformen kan ha forsert investeringer i ?

18 Hva har bidratt til nto gjeldsøkningen siste fem år? Bidrag til økt nto gjeld fra 2005 til 2010 Mrd Inntektsøkning ” (effekten langt fra uttømt) Renteendring ” (effekten langt fra uttømt) ”Forserte investeringer”10 Andre modellfeil og inntekts- og renteendringer før (uforklart differanse) Økt nto gjeld fra 2005 til Kilde: KS

19 At alt er omlag som normalt er ikke nødvendigvis betryggende Veksten i sysselsetting og investeringer har de siste årene sett under ett vært i tråd med et normalt adferdsmønster for kommunesektoren –økte inntekter og reduserte renter bidrar til økt aktivitet, men med til dels betydelig etterslep –utslaget er klart sterkere for investeringer enn for drift –når investeringene øker, så øker også låneopptaket og kommunenes finansielle situasjon svekkes Utviklingen vi har bak oss vil påvirke sektoren i mange år framover –vil gi positive, men avtakende vekstbidrag til timeverk –vil gi negative vekstbidrag til investeringer fra 2011 –behov for økonomisk konsolidering I tillegg kommer så effekter av fortsatt inntektsvekst og renteendringer

20 Rentebanen nedjustert, men renter er en svært variabel variabel Kommunesektoren hadde anslagsvis 116 mrd kr i netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2009 –½ prosentpoeng økte renter (RNB) gir over ½ mrd økte netto rentekostnader –4 pp økning vil gi 2 mrd i økte kostnader!

21 I beste fall er investeringsboomen en takling av vedlikeholdsetterslepet Vedlikeholdsetterslepet er anslått til minst 94 mrd kr i bygg og 40 mrd på veier I tillegg kommer for lavt nivå på løpende vedlikehold –minst 3 mrd kr for lite i årlig vedlikehold på bygg –minst 1,8 mrd kr for lite i årlig vedlikehold på vei

22 Årlig økning i utgifter pga demografi akselererer de neste 20 årene! Gitt uendret standard og dekningsgrad! Nå an- slått til min. 2,6 mrd

23 Forsmak på eldrebølgen – pensjonskostnadene undervurdert

24 Økende amortisering vil begrense handlingsrommet i budsjettene KRD –forventet at premie- avvikene skulle svinge rundt 0 I fjor 18 mrd kr i akkumu- lerte premieavvik, øker fortsatt –svekker likviditeten i kommunesektoren –gir feil styringssignaler til politikerne Lønnsrealrenten må reduseres kraftig –KS har argumentert for dette siden 2005

25 En pensjonsbombe i kommune- regnskapene KS foreslo i vår reduksjon av lønnsrealrenta til 1,25 KRD har fastlagt ny lønnsrealrente (forholdstallet) for 2011 på 1,50, ned fra 1,60 for 2010 –øker pensjonskostnadene med 0,8 mrd kr Samtidig har Finanstilsynet redusert beregningsrenten (garantirenten) for pensjonspremiene fra 2012 –iflg FT øker premiene med 5,5 mrd kr for kommuner og ”andre offentliglignende institusjoner” MetodeLønnsrealrente Tidligere års premieavvik1,3 Historisk lønnsrealrente ( )1,0 – Prognoser for renter og lønnsvekst1,2 Realrente og produktivitet1,0 – 1,5