Europeisk identitet? Antikken: –Gresk oppfatning av tre verdensdeler: Europa, Asia og ”Libya”- Afrika –Herodot: Frihet og demokrati –Romerriket: Språk, Rettssystem, institusjoner Middelalder: –Karl den Stores rike = ”Europa” –Kristendom vs. Islam –Korstogene –Universiteter
Opplysningstid Kvekerne, William Penn ( ) –Europeisk voldgiftsorgan –Trer sammen når freden er truet Jean-Jacques Rousseau ( ) –Føderasjon av statsoverhoder –Permanent parlamentarisk forsamling Immanuel Kant ( ) –Zum ewigen Frieden, 1795 –Permanent forsamling –Republikker
Europa-tanken Claude Henri de St. Simon ( ) –Fransk-britisk utgangspunkt –Gradvis utvidelse –Tysklands sentrale plass Victor Hugo ( ) –Fredskonferanse i Paris 1849 –Handel og felles marked, kulturelt fellesskap –Stemmerett og suverent senat –”Europas forente stater” Paul d’Estournelles de Constant ( ) –Frankrike leder an: skape Europeisk bevissthet om interessefellesskap
Etterkrigstid Ideen om en sivilasjon i forfall –Paul Valery (1919): ”Nous autres civilisations, nous savons maintenant que nous sommes mortelles…” –Oswald Spengler (1918): Decline of the West Europa på vei nedover, har nådd toppen i utviklingssyklusen
Europeistene Pan-Europa (1923) - Richard Coudenhove Kalergi ( ) –Europas Forente Stater –Ikke Russland og Storbritannia –Institusjoner: Råd, Forsamling og Domstol –Paneuropeiske union – fremme føderasjonstanken blant politiske, økonomisk og intellektuelle elite. Omfattende nettverk. Markedsorientere forslag: –Comité francais pour la cooperation Européenne: sentrale politikere. Funksjonelt samarbeid –Industriens løsning: Nettverksbygging og karteller. Emile Mayrisch, Stålkartellet –Økonomenes løsning: Tollunion. Initiativ fra 1925 –Fagforeninger, internasjonale sammenslutninger. Bygge ned handelshindringer. Frihandel fremmer produksjon og velferd. Léon Jouhaux
Briand-planen Aristide Briand ( ) Innholdet i planen –Indre motsigelse: ”føderalt bånd” og ”absolutt suverenitet” –Institusjonell struktur: ”Europeisk konferanse” ”Politisk komité Sekretariat –Politisk samarbeid overordnet det økonomiske –Opprette felles marked Motiver –Idealisme og fransk-tysk forsoning? –Sikkerhet –Fransk innflytelse –Demme opp for USA
Hvordan ble Briand-planen mottatt? –Først begeistring, så skepsis –Tyskland, sommeren 1930: planen uakseptabel –Storbritannia: Tviler på Briands motiver –Planen utvannes og arbeidet forvitrer 1931