Europeisk identitet? Antikken: –Gresk oppfatning av tre verdensdeler: Europa, Asia og ”Libya”- Afrika –Herodot: Frihet og demokrati –Romerriket: Språk,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 4 Forestillinger om det norske
Advertisements

Kapittel 7: Imperier og kolonier
Demokratiet slår rot i Norge
Kapittel 9. Den politiske revolusjonen
VESTEN.
Fra håndverk til industri
Inngangen til det 20. århundret
Industrialisering og internasjonal handel (Del 2)
Mellomkrigstida!.
Wien-kongressen og nye revolusjoner
Venstres sosialliberalisme
Kapittel 17. Imperier og kolonier
Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner
Norges olje- og gassvirksomhet
Kapittel 2: Den politiske revolusjonen
Tidlig middelalder i Europa
Innhold  Misjon, visjon, historie og struktur  Biennium mål og service prosjekter  Zonta Internasjonal (ZI) og ZIF (Zonta International Foundation)
Tidlig middelalder i Europa
Opprinnelse utforming og konsekvenser ( )
Formannskapsmodellen og det politiske systemet i Stavanger kommune
Enevelde og opplysningstid
Kapittel 14: En verden i ubalanse
Kapittel 11: Den store krigen
Kapittel 6: Antikkens Hellas
Kapittel Elevene skal kunne
Kapittel 19. Nasjonalisme
Opplysnings-filosofi, og den amerikanske revolusjonen
Marius Vøllestad Bø vgs
Marius Vøllestad Bø vgs
Kapittel 14 En verden i ubalanse
14 Samarbeid over grenser
Første verdenskrig. Læringsmål - Du skal;
Nasjonale strategier? Fra Messina til Roma Milward og nasjonalstatens redning Romatraktatene: Euratom og EEC ( )
De kollektive bevegelsenes historie Oppsummering av noen momenter 16. november.
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Nazismens fremvekst i Tyskland
Kriger og revolusjoner
Fra Haag-kongressen til det Europeiske Kull- og Stålfellesskap
Feilslått integrasjon Stikker planen, EDC og EPC ( )
Forelesning 2 – HIS 2372 Dag Axel Kristoffersen, IAKH
NAPOLEON
Napoleonskrigene og Norge
Utvidelse, stagnasjon og nye initiativ Utvidelse? Andre og tredje gang 1967: Labour søker på ny. De Gaulle veto 1960, de Gaulle er borte. Toppmøte.
Nye initiativ og stagnasjon Økonomisk og monetært samarbeid Werner planen, 1970 –Fordypning av integrasjon –Svar på internasjonal krise –Tysklands.
Demokratier som overlevde
Fra Messina til Roma Romatraktatene: Euratom og EEC ( ).
Europeisk identitet? Antikken: Middelalder:
Hva er Europa? Hvorfor studere europeisk integrasjonshistorie?
Nasjonale strategier? Krise og nye initiativ ( ) EDC, Messinakonferansen og Romatraktaten.
EEC Konsolidering og indre krise. Iverksettelse av EEC Hallstein kommisjonen –Øke sin innflytelse Ministerrådet –COREPER: permanente representater/ambassadører.
Breaking the Circle: which ways out of poverty? Veien videre for styrking av norsk forskning på fattigdomsreduksjon i utviklingsland Alf Morten Jerve,
Føderalisme – funksjonalisme – transaksjonalisme Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap. Opprinnelse og utforming( )
Storbritannia og europeisk integrasjon ( ) Endringer i britisk politikk. Forsøk på utvidelse og de Gaulles veto.
USA og integrasjon.
Oppsummering, perspektiver og hovedelementer
Feilslått integrasjon Stikker planen, EDC og EPC ( )
Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Det nye Europa Fredsslutningen etter 1. verdenskrig. De nye statene i Sentral- og Øst- Europa. Folkeforbundet.
1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht.
G.F. Hegel ( ). G.F. Hegel: Historiens filosofi (1821) Evolusjonisme Dialektikk Historie er utvikling; stillstand er ikke historie.
Den første verdenskrig
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
NATO og EU – hvilket partnerskap? Bjørn Olav Knutsen Sjefsforsker Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Hvordan endret samfunnet seg?
Politiske ideologier 1800->.
Romatraktaten.
1. verdenskrig: Revolusjon i Russland 1917: Russland blir kommunistisk
En punktvis oversikt over noen viktige momenter
Økonomisk integrasjon
Utskrift av presentasjonen:

Europeisk identitet? Antikken: –Gresk oppfatning av tre verdensdeler: Europa, Asia og ”Libya”- Afrika –Herodot: Frihet og demokrati –Romerriket: Språk, Rettssystem, institusjoner Middelalder: –Karl den Stores rike = ”Europa” –Kristendom vs. Islam –Korstogene –Universiteter

Opplysningstid Kvekerne, William Penn ( ) –Europeisk voldgiftsorgan –Trer sammen når freden er truet Jean-Jacques Rousseau ( ) –Føderasjon av statsoverhoder –Permanent parlamentarisk forsamling Immanuel Kant ( ) –Zum ewigen Frieden, 1795 –Permanent forsamling –Republikker

Europa-tanken Claude Henri de St. Simon ( ) –Fransk-britisk utgangspunkt –Gradvis utvidelse –Tysklands sentrale plass Victor Hugo ( ) –Fredskonferanse i Paris 1849 –Handel og felles marked, kulturelt fellesskap –Stemmerett og suverent senat –”Europas forente stater” Paul d’Estournelles de Constant ( ) –Frankrike leder an: skape Europeisk bevissthet om interessefellesskap

Etterkrigstid Ideen om en sivilasjon i forfall –Paul Valery (1919): ”Nous autres civilisations, nous savons maintenant que nous sommes mortelles…” –Oswald Spengler (1918): Decline of the West Europa på vei nedover, har nådd toppen i utviklingssyklusen

Europeistene Pan-Europa (1923) - Richard Coudenhove Kalergi ( ) –Europas Forente Stater –Ikke Russland og Storbritannia –Institusjoner: Råd, Forsamling og Domstol –Paneuropeiske union – fremme føderasjonstanken blant politiske, økonomisk og intellektuelle elite. Omfattende nettverk. Markedsorientere forslag: –Comité francais pour la cooperation Européenne: sentrale politikere. Funksjonelt samarbeid –Industriens løsning: Nettverksbygging og karteller. Emile Mayrisch, Stålkartellet –Økonomenes løsning: Tollunion. Initiativ fra 1925 –Fagforeninger, internasjonale sammenslutninger. Bygge ned handelshindringer. Frihandel fremmer produksjon og velferd. Léon Jouhaux

Briand-planen Aristide Briand ( ) Innholdet i planen –Indre motsigelse: ”føderalt bånd” og ”absolutt suverenitet” –Institusjonell struktur: ”Europeisk konferanse” ”Politisk komité Sekretariat –Politisk samarbeid overordnet det økonomiske –Opprette felles marked Motiver –Idealisme og fransk-tysk forsoning? –Sikkerhet –Fransk innflytelse –Demme opp for USA

Hvordan ble Briand-planen mottatt? –Først begeistring, så skepsis –Tyskland, sommeren 1930: planen uakseptabel –Storbritannia: Tviler på Briands motiver –Planen utvannes og arbeidet forvitrer 1931