Ontopia AS1 BrainBank 2.0: Emnekart Med BrainBank inn i fremtiden Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia,

Ontopia AS1 Hvem er jeg? Lars Marius Garshol – Utviklingsleder i Ontopia, og en av gründerne – Medlem av ISO/IEC JTC 1/SC 34 – Redaktør av to deler av emnekartstandarden (ISO og ) – Redaktør for TMQL-standarden (søkespråk for emnekart, ISO 18048) Ontopia – Ledende leverandør av emnekartprogramvare – “The Oracle of Topic Maps” – Et helnorsk selskap – Partnere over hele verden

Ontopia AS1 Emnekart – hva er det? Emnekart er en teknologi – en standard utviklet og publisert av ISO Emnekart ble utviklet for å gjøre det mulig å – beskrive informasjon slik at man kan finne frem i den senere – utveksle slike beskrivelser mellom brukere og systemer – definere standard-vokabularer som kan gjenbrukes i mange beskrivelser – automatisk flette sammen beskrivelser fra ulike kilder Emnekart kan beskrives som et klassifiseringssystem – sterkere enn tesauri, taksonomier og fasettert klassifisering – i praksis er emnekart ontologier

Ontopia AS1 Emnekart – hvordan fungerer det? En vanlig fremgangsmåte er å – ta en samling informasjonsressurser, – trekke ut de viktigste emnene som er omtalt i disse, – beskrive disse konseptuelt, – og så koble emnene tilbake til ressursene Resultatet er en kunnskapsstruktur – med koblinger til utdypende informasjon

Ontopia AS1 Emnekart – kort historikk Starten, 1991 – DEC ville tilby O'Reillys UNIX-dokumentasjon sammen med sin egen – for å gjøre dette mer attraktivt ville de slå sammen registrene til de to dokumentasjonssettene – dette viste seg å være svært utfordrende, og avfødte idéen om emnekart Emnekart som standard – ISO tok opp emnekart som prosjekt i '96 – den første utgaven av standarden kom ut i 2000, den andre i 2003 – arbeidet med standarden pågår fortsatt, både i ISO og OASIS Verktøyene begynte å komme i 2001 – nye verktøy kommer stadig til

Ontopia AS1 Hvordan finne informasjon? Tradisjonelle løsninger Hva er et register?

Ontopia AS1 Problemet med å finne informasjon Hvor nytt er dette problemet? – Er det ikke egentlig eldre enn datamaskinen? – Hvordan finner man det man leter etter i en bok – uten å lese den fra perm til perm? Er det ikke det registeret er til for? – Et register er et verktøy for informasjonssøk – Forleggere har tradisjonelt lagt stor vekt på registre: “There is no book … so good that it is not made better by an index, and no book so bad that it may not by this adjunct escape the worst condemnation” (Sir Edward Cook) Registre og kart – Å lage et register er å konsist og nøyaktig kartlegge emnene i et dokument “A book without an index is like a country without a map”

Ontopia AS1 Hva er et register, egentlig? Madama Butterfly, 70-71, , 326 Puccini, Giacomo, soprano, 41-42, 337 Tosca, 26, 70, , 326 emner (eller, navn på emner) sidetall (pekere til forekomster)

Ontopia AS1 Et mer komplisert register Cavalleria Rusticana, 71, Mascagni, Pietro Cavalleria Rusticana, 71, Rustic Chivalry, see Cavalleria Rusticana singers, See also individual names baritone, 46 bass, soprano, 41-42, 337 tenor, andre konvensjoner (composer) n forekomsttyper emner med flere navn assosiasjoner mellom emner + flere registre Navneregister Stedsregister Temaregister emnetyper Nye begreper:

Ontopia AS1 Nøkkelbegrepene Emner – navngitte temaer – kan ha flere navn – kan være typet Assosiasjoner – relasjoner mellom emner Forekomster – informasjon om et emne – kan være typet – henvises til med pekere Dette er også nøkkelbegrepene i emnekart!

Ontopia AS1 Tolagsmodellen for emnekart Strukturen i emnekart er basert på oppbygningen av registre Den har dog blitt generalisert og utvidet til bruk i en digital sammenheng Modellen kan deles i to lag: – informasjonsressursene (under), og – et “kunnskapskart” (over) Dette tilsvarer inndelingen av en bok i innhold og register kunnskapslaget informasjonslaget (register) (innhold)

Ontopia AS1 (1) Informasjonslaget Det nederste laget har innholdet – som regel digital, men behøver ikke være det – uavhengig av format – kan være tekst, grafikk, video, lyd, osv. Dette tilsvarer innholdet i boken registeret tilhører informasjonslaget

Ontopia AS1 (2) Kunnskapslaget Det øverste laget består av emner og assosiasjoner – Emner representerer temaene informasjonen omhandler Akkurat som listen over emner i et register i en bok – Assosiasjoner representerer relasjonene mellom emnene Akkurat som “se også”-henvisningene i et register kunnskapslaget composed by born in composed by Puccini Tosca Lucca Madame Butterfly

Ontopia AS1 Lagene kobles med forekomster De to lagene henger nøye sammen – Forekomster er relasjoner til informasjonsressurser som omhandler emnet – Koblingene (eller pekerne) tilsvarer sidetallene i et register – I emnekart er pekerne URL-er Puccini Tosca Lucca composed by born in composed by Madame Butterfly kunnskapslaget informasjonslaget

Ontopia AS1 Sammendrag En samling ressurser ● av enhver type og format Et kunnskapslag, bestående av kunnskapslaget informasjonslaget Associations (assosiasjoner) ● uttrykker relasjonene mellom emnene composed by born in composed by Occurrences (forekomster) ● informasjon som er relevant til et emne = The TAO of Topic Maps Topics (emner) ● kunnskapsemner for domenet Puccini Tosca Lucca Madame Butterfly

Ontopia AS1 Omnigator Gratis emnekartleser Demo på nett:  Nedlasting: 

Ontopia AS1 Omnigator: En emnekartleser Omnivorous Topic Map Navigator – Spiser hva som helst, så lenge det er et emnekart – Leser med andre ord alle emnekart – Også dine egne! – Gir rimelige resultater, så lenge emnekartet er rimelig Ikke et verktøy for sluttbrukere – Omnigator er et læreverktøy som viser hvordan emnekart fungerer – For virkelige anvendelser vil man ha skreddersøm – Omnigator brukes også som debugger for emnekart

Ontopia AS1 Hvordan det hele virker Omnigator Ontopia Knowledge Suite topic map -sider http server klient

Ontopia AS1 Emnekart i BrainBank Hvordan emnekart brukes i BrainBank Hvorfor emnekart

Ontopia AS1 BrainBank 2.0 – til sammenligning BrainBank server topic map DB klient OKS

Ontopia AS1 Bak kulissene brukes til har brukes til bil transport sport ratt

Ontopia AS1 Bak kulissene brukes til har brukes til transport sport ratt bil

Ontopia AS1 Hvorfor emnekart? BrainBank 1.0 består av – nøkkelordemner – koblingerassosiasjoner – beskrivelser av nøkkelordforekomster av emnene – brukere, klasser, fagemner – koblinger mellom disseassosiasjoner – kommentareremner i BB 2.0 Dette er i praksis en forenkling av emnekartmodellen – BB 1.0 er konseptuelt nesten et emnekartsystem – teknisk er det ikke det

Ontopia AS1 Emnekart er en standard En internasjonal standard, tilogmed – ISO/IEC 13250:2003 – definerer modellen og to utvekslingsformater Dette betyr – frihet til å velge både blant både verktøy og leverandører – at dataene kan overleve systemleverandøren – at dataene kan enkelt utveksles med andre emnekartsystemer – formatet er basert på XML, og dermed fremtidssikret Dette er viktig fordi innholdet i BrainBank til syvende og sist eies av elevene

Ontopia AS1 Emnekart i det norske kunnskapsuniverset Fletting av emnekart Den norske kunnskapsbasen BrainBank i norsk kunnskapssammenheng

Ontopia AS1 En nasjonal kunnskapsbase Våren 2001 holdt Kulturdepartementet anbudskonkurranse til en Nasjonal kunnskapsbase – To anbud kom til finalen – Begge to ble forkastet av undervisningsministeren Eksisterende og nye aktører ble oppfordret til å tenke nytt – Pål Steigan og Steve Pepper gjorde nettopp det Vi foreslo emnekart som grunnlag for en “åpen og demokratisk kunnskapsbase i de franske encyclopedistenes ånd” – Kronikk i Aftenposten 10. desember 2001 – Svært mange positive reaksjoner – Men ikke et pip fra departementet

Ontopia AS1 Arkitektur for kunnskap.no Den må ha en sterk og fleksibel ryggrad – Ryggraden er en slags begrepsmessig infrastruktur – Den bør eies og kontrolleres av en uavhengig stiftelse – Dette bør bli statens ansvar Den må ha en kvalitetssikret fundament – Det vil si nøytrale artikler av høy kvalitet – Dette bør også eies og kontrolleres av en uavhengig stiftelse – Igjen er dette statens ansvar Den må ha påbygg – Dette er utfyllende stoff som bør være så variert som mulig – I teorien bør hvem som helst kunne bidra – Det er de emnekart-baserte arkitektur som gjør dette mulig

Ontopia AS1 Rollen til emnekart i kunnskap.no (1 av 3) Ryggraden: Et basis-sett av emner og assosiasjoner Dette utgjør en “kunnskapsvev” for navigasjon For hvert emne defineres en temaindikator, f.eks. “ Disse blir publisert offentlig og utgjør da en infrastruktur av felles “knutepunkter” for temaer

Ontopia AS1 Rollen til emnekart i kunnskap.no (2 av 3) Fundamentet: De kvalitetssikrede artiklene knyttes simpelthen opp som forekomster av emnene i ryggraden

Ontopia AS1 Rollen til emnekart i kunnskap.no (3 av 3) Påbyggene: Enten andre forekomster av emner i ryggraden – artikler, bilder, osv. som utfyller stoffet i fundamentet... – (disse hektes automatisk på ryggraden) Eller hele emnekart som automatisk flettes sammen med kunnskap.no Begge type påbygg kan i teorien leveres av hvem-som-helst – Og takket være perspektiv vil brukeren alltid hvem som er kilden til tilleggsstoffet, og slik kunne velge hvem hun vil “stole på” Vi foreslo Store norske leksikon som det initielle grunnlaget for både ryggraden og fundamentet, men dette er ingen betingelse

Ontopia AS1 Slik kunne nasjonal kunnskapsbase virke CapLex Sámi Radio Norsk biografisk leksikon NRK Pax norge.no Klasse 5B Ibsensenteret Norsk filateliforening Ola og Kari Nordmann Utvidelse av SNL Store Norske Leksikon 2. Fundament av forekomster taes (f.eks. fra SNL) Nasjonal- biblioteket 3. Påbygg hektes på utenfra 4. Nye rammeverk utvider bygget 1. Rammeverk av emner og assosiasjoner ekstraheres (f.eks. fra SNL) Rammeverk for helse, byttelånt fra f.eks. Health Canada 5. Og så fortsetter det... Slik kunne det virke

Ontopia AS1 SNL Hedda Gabler Skien skrev født i skrev informasjon kunnskap Et dukkehjem

Ontopia AS1 Skien kom- mune Cap Lex NBL SNL Hedda Gabler Skien skrev født i skrev informasjon kunnskap Et dukkehjem

Ontopia AS1 SNL Skien kom- mune Cap Lex NBL Henrik Ibsen Hedda Gabler Skien Et dukkehjem skrev født i skrev “virkelighet” emnekart informasjon kunnskap andre emnekart flettes inn... Ibsen- senter Et dukkehjem Helmer Dr. Rank Fru Linde Krogstad Nora

Ontopia AS1 Temaidentitet og det tredje laget Det finnes et tredje “lag”: “virkeligheten” Hvert emne i emnekartet representerer et tema i den “virkelige verden” – Temaidentitet slår fast hvilket tema et emne representerer – Med en PSI (published subject indicator) kan emner “deles” på tvers av emnekart, e.g. “virkeligheten” emnekartet Madame Butterfly Tosca Lucca Puccini

Ontopia AS1 Temaidentitet – hva så? Med temaidentitet kan jeg – koble emner i mitt emnekart til emner i ditt emnekart – laste ned en bit av ditt emnekart og flette det inn i mitt – definere standardemner som andre kan bruke Temaidentitet gjør at emnekart ikke bare er lokale – de kan henge sammen med andre emnekart Målet: samlokalisering – vi vil ikke ha to emner for det samme – istedet ønsker vi å flette sammen duplikatene

Ontopia AS1 Hvordan fletting fungerer Takket være temaidentitet er det mulig å flette sammen emnekart automatisk – Når to emnekart kobles sammen, blir emner som representerer det samme temaet slått sammen til ett emne – Og når to emner blir slått sammen, får det nye emnet summen av alle egenskaper til de to opprinnelige emnene name occurrence association role T name occurrence association role T name A second topic “about” the same subject Slå sammen de to emnene name occurrence association role T name Slå sammen de to emnene......og det nye emnet har summen av all egenskapene til de to opprinnelige

Ontopia AS1 Det norske kunnskapsuniverset...er allerede under oppbygning Man behøver ikke å vente på departementet Følgende nettsteder er allerede, eller vil bli, basert på emnekart – forskning.no – kulturnett.no – matportalen.no – hoyre.no –...

Ontopia AS1 BrainBank i kunnskapsuniverset artikkel om... hjernen... BrainBank forskning.no kulturnett.no inneholder hører til inneholder hjertet biologi hjernen kroppen biologi Botanisk Hage omhandles av

Ontopia AS1 Andre muligheter Elevene kan bygge brainbanks hver for seg – og så flette dem sammen i et prosjekt til en helhetlig brainbank – slike prosjekter kan stilles ut i et eget grensesnitt (uten redigering!) – disse utstillingene kan etterpå knyttes inn på andre nettsteder En brainbank med egenprodusert materiale kan betraktes som et læringsobjekt