Skrive masteroppgave: Valg av emne, vinkling og problemstilling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Om å skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk
Advertisements

Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Elektronisk forvaltning og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
Ad. oppsummering av FINF4001
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Dag Wiese Schartum, AFIN
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Om å disponere masteroppgaver
Forvaltningspolitikk og IKT-politikk; to sider av samme sak? Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til FINF 4001: Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Skrive masteroppgave (1): idéskisse og problemstilling
Gruppearbeid til bolk I for emnet Digital forvaltning (DRI 1001)
Automatisering og rettslige beslutninger: oversikt og utgangspunkter Dag Wiese Schartum, AFIN.
DRI 1001 Digital forvaltning Introduksjon Arild Jansen 1 DRI 1001 Digital forvaltning Hva skal dere få vite i dag Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Masterskolen 2015: Introduksjon
Introduksjon til DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning: Oversikt over personvern og personvernlovgivningen Dag Wiese Schartum, AFIN.
Rettskildestudier Dag Wiese Schartum, AFIN. Annen rettskildeforskning Empirisk orientert forskning på rettskildene Klart relevante innen forvaltningsinformatikk.
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
Introduksjon til DRI 1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Systemutvikling som rettslig beslutningsprosess Dag Wiese Schartum, AFIN.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Juridisk metode innen forvaltningsinformatikken Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet og emnet DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Gruppearbeid til bolk I for emnet Digital forvaltning (DRI 1001) Frist for levering av skriftlig rapport fastsettes av hver enkelt gruppelærer med seneste.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Seminar 1: EXFAC august Opplegget De første fire seminarene vil konsentreres om pensum. Her vil vi forsøke å nærme oss det teoretiske ved.
På tide å tenke på masteroppgave!. Hovedpunkter i opplegget for Masterskolen (FINF4002) Fra nå og i de neste 2 månedene bør dere tenke grundig på mulige.
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesning den 22. oktober 2003
Gruppearbeid til bolk I for emnet Digital forvaltning (DRI 1001)
Ad. oppsummering av FINF4001
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Oppsummering – DRI1001 Departementer Direktorater / tilsyn Kommuner
Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”)
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Introduksjon til DRI 1001: Digital forvaltning
Gruppearbeid til bolk I for emnet Digital forvaltning (DRI 1001)
Elektronisk forvaltning og jus
Gruppearbeid til bolk I for emnet Digital forvaltning (DRI 1001)
Introduksjon til DRI 1001: Digital forvaltning
Introduksjon til DRI 1001: Digital forvaltning
Om å disponere masteroppgaver
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Oppsummering av FINF litt om hjemmeeksamen
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Masterskolen 2013 : Introduksjon
Rettskildestudier («annen rettskildeforskning»)
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Dag Wiese Schartum, AFIN
Skrive 30 poengs masteroppgave i forvaltningsinformatikk
Rettskildestudier («annen rettskildeforskning»)
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Dag Wiese Schartum, AFIN
Undersøkelsesopplegg og anvendelse av metode
Utskrift av presentasjonen:

Skrive masteroppgave: Valg av emne, vinkling og problemstilling Dag Wiese Schartum, AFIN

Valg av overordnet problemstilling (emne) Jf ”emne” i konkret forstand: ”grovt tildannet stykke til å lage noe av” Problemstillingen vil bli stadig mer presist formulert i løpet av vårsemesteret Valg av emne/problemstilling kan med fordel skje med utgangspunkt i emne-banken http://www.jus.uio.no/iri/studier/oppgave/index.html, men dere er ikke bundet av denne Valget kan/bør/vil styres av én av de følgende begrunnelsene Egne interesser Forhåndskunnskaper Muligheter for å samarbeide med andre Vitetrang og nysgjerrighet Yrkesrelevans Samfunnsmessig betydning Valg av overordnet problemstilling/emne skal skje innen 12. februar (diskuteres med veileder i ukene 6/7 og deretter i studentgruppe i uke 7. Tilbakemelding fra veileder innen 19.2) Situasjonen er ofte at det står mellom flere gode valg, og valget er derfor ikke så dramatisk 

Mer om vinklingen av forvaltningsinformatiske emner Faglig vinkling Oppgaver i forvaltningsinformatikk er bundet til anvendelse av fler- eller tverrfaglig forskningsmetode som involverer jus, samfunnsvitenskap og informatikk Kan velge vinklinger som gir ulik vekt på de forskjellige faglige aspektene Teoretisk/praktisk vinkling Typisk å både ha teoretisk og praktisk sikte (empiri i lys av teori/teori i lys av empiri) Mange har fokus på styringsidealer mv, ofte med et rettighetsperspektiv Ofte kritisk-konstruktivt, alltid uavhengig Aktørvinkling Emnet vil ofte direkte gjelde offentlig sektor, men trenger ikke ha forvaltningen som ståsted (jf figuren på neste side)

Valg av “aktørvinkling” Næringsliv Bruker/part Betydning for registrerte personer Betydning og rolle i privat bedrift mv Emnet (med forvaltningen i sentrum) Problem- stilling Personvernombud Frivillig organisasjon Forvaltnings- organ Tjeneste- leverandør Forholdet til Data- tilsynet og tilsynets praksis

Litt om å nærme seg problemstilling via en idéskisse Er én av flere mulige måter å undersøke emne og problemstillinger på Mulige arbeidstrinn i arbeid med idéskisse Utgangspunktet er valg av emne, jf emnebanken Skriv skissen i saksprosa Bruk aktørvinklingen, jf forrige bilde Skriv så mange spørsmål du klarer til hver av aktørene, idet du bruker pensum fra masteremner mv Angi hva du må finne ut av om faktiske forhold for å kunne svare på spørsmålet på en holdbar måte, og endre eventuelt spørsmålet Angi hvilken teori mv som kan antas å være fruktbar for å forklare og svare på spørsmålene Velg de mest lovende spørsmålene og gå en tur mens du lar hjernen spinne Gjør videre notater, reformuler, prøv ut nye spørsmål mv

Problemstilling I Faglig innhold Problemstillingene kan være samfunnsvitenskapelige, rettslige og informatiske og/eller de kan kombinere ulike faglige aspekter Problemstillingene kan omfatte beskrivelse av en empiri og vurderinger av denne empirien, for eksempel i lys av en teori Eksempel: ” Dokumentasjon av rettslig innhold i Lånekassens informasjonssystem” (jf rettssikkerhetsteori) Forvaltning: Kan Lånekassens informasjonssystem (LIS) sies å være tilstrekkelig dokumentert? Hva anses som systemdokumentasjon i LK og hvilke interne retningslinjer gjelder? Hvordan er arbeid med dokumentasjon organisert (oppgaver, ansvar)? I hvilken grad er rettslig innhold dokumentert og sammenholdt med grunnlaget i lov og forskrift? Bruker/part: Hvilket behov har brukere/parter for å finne ut noe om innholdet i LIS? Hvor kontroversielt kan innholdet av LIS sies å være? Hvilket kilder har brukere/parter tilgang til for kunnskap om innholdet av LIS?

Problemstilling II Problemstruktur Problemavgrensning Problemstillingen kan gjerne formuleres på to nivåer, f.eks med en/to hovedproblemstillinger med tilhørende underproblemstillinger Problemstillingen kan formuleres i to omganger, på ulike nivå, for eksempel slik at du har én problemstilling helt innledningsvis og en presisert problemstilling som resultat av gjennomgangen av relevant teori mv Det kan være aktuelt å illustrere problemstrukturen Problemavgrensning Velg positiv problemavgrensning og negativ avgrensning kun når det er nødvendig (det er så mye du ikke skal skrive om!). Problemformidling ”Oversikt over fremstillingen” i innledningskapittelet kan med fordel skrives som en problemoversikt der poenget er å formidle hvorledes de ulike delene av problemstillingen blir behandlet i oppgaven Det kan være lurt å minne om problemstillingen under veis i fremstillingen

Problemstilling III Betydning Prosessen Problemstillingen er ”regissøren” og skal gjennomlyse/prege hele oppgaven Bare det som kan begrunnes ut i fra problemstillingen skal behandles i oppgaven Prosessen Ved påbegynnelse av arbeidet med oppgaven er problemstillingen foreløpig, og du kan forvente at du kan/bør/må foreta justeringer etter hvert som du lærer av å gjennomføre undersøkelsene. Problemstillingen vil ofte bli sluttført til slutt! Det er ”god skikk” å drøfte/redegjøre noe for hvorledes en problemstilling har utviklet seg under veis i arbeidet.