Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 10. mars 2006 Stipendiat Ingunn Ikdahl

Formålet? ”Forelesningsserien er tiltenkt en sammenbindende funksjon og samtidig illustrere sentrale prinsipper og begreper gjennom aktuelle emner innenfor og på tvers av de enkelte fagene” Notat om integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fag ved gjennomføring av ny studieordning, 2003

Grunnloven § 6: (1)Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre. (5) For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs §6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November For dem som ere født tidligere end Aaret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

Utgangspunkter: Lovene skal gi alle samme rettigheter: kjønn skal ikke bestemme individers rettsposisjon Lovene blir i stadig større grad kjønnsnøytrale …så hvorfor kjønnsperspektiv?

Opplegg for forelesningen Teoretiske utgangspunkter og sentrale begreper: ”Kjønnsperspektiv?” ”Diskriminering?” Rettskildebildet Når, hvorfor og hvordan kjønn er relevant ift fagene på 2. avdeling: utvalgte eksempler

Formell og reell likhet ”I sin majestetiske likhet forbyr loven så vel den rike som den fattige å sove under broene, å tigge på gaten og å stjele brød.” - Anatole France Loven blir ikke brukt i et vakuum, men i en virkelighet der det eksisterer forskjeller – også knyttet til kjønn I en slik ”kjønnsspesifikk” virkelighet innebærer formell likhet ikke alltid reell likhet

To typer kjønnsperspektiv: Å vurdere retten (de lege ferenda) med en kjønnsspesifikk virkelighet i bakhodet Å tolke og anvende (de lege lata) retten med de diskrimineringsforbudene som eksisterer

Diskrimineringsforbud i norsk rett (1) Grunnloven? Likestillingsloven (nr. 45, ): Generalklausulen § 3 forbyr diskriminering av kvinner og menn Virkeområdet § 2: ”Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn” Andre diskrimineringsforbud: Arbeidsmiljøloven (nr. 62, ): kap. 13 om likebehandling i arbeidslivet Ny diskrimineringslov (nr. 33, ): Forbyr diskriminering på grunn av “etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn m.v” Diverse enkeltbestemmelser, eks. husleiel § 1-8

Diskrimineringsforbud i norsk rett (2) Betydningen: Et nytt rettsområde i fremvekst? Enhetlig tolkning av diskrimineringsforbudet? Felles håndhevingsorgan for de nevnte lovene, jf diskrimineringsombudsloven (nr. 40, )

Rettskildebildet Norsk lovgivning (lstl, aml, diskrl) EF-rettMenneskerettigheter

Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts.): menneskerettighetene Bestemmelser om ikke-diskriminering i de fleste konvensjoner MRs stilling i norsk rett: mrl (1999 nr. 30) § 3 om forrang: EMK, ØSK, SP og BK ”skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning” FNs kvinnekonvensjon (1979) Inkorporert i lstl §1b: ”skal gjelde som norsk lov” Bakgrunnen for Kvinnekonvensjonen Spørsmålet om vekt og forrang…

Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts.): EF-/EØS-rett Amsterdamtraktaten: Art 2: EFs oppgaver, bl.a. likestilling mellom menn og kvinner Art 3: EFs aktiviteter, fremme likhet innen alle disse (mainstreaming) Art 13: Rådet kan sette i verk ”passende tiltak” for å bekjempe diskriminering pga kjønn, rase, etnisitet, religion m.v. Art 141: Likelønn og likebehandling i arbeidslivet generelt for menn og kvinner Bakgrunnen

Diskrimineringsforbudet i norsk rett (forts.): EF-/EØS-rett EØS-loven (nr. 109/1992), forrang § 2 EØS-avtalen art 69: ” Hver avtalepart skal gjennomføre prinsippet om lik lønn til kvinnelige og mannlige arbeidstagere for samme arbeid og sørge for at dette prinsipp opprettholdes” Art 70: “Avtalepartene skal fremme prinsippet om lik behandling for kvinner og menn ved å gjennomføre de bestemmelser som er angitt i vedlegg XVIII” Hva med utv. i EU utenfor EØS-avtalen?

UiO-saken (E-1/02): Universitetsl (nr 22/1995) § 30(3): ”Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn.” Likebehandlingsdirektivet (76/207/EØF) art 2: ”1. I de følgende bestemmelser betyr prinsippet om likebehandling at det ikke skal forekomme noen form for forskjellsbehandling på grunn av kjønn, verken direkte eller indirekte, særlig under henvisning til sivilstand eller familiesituasjon. (…) 4. Dette direktiv berører ikke tiltak til fremme av like muligheter for menn og kvinner, særlig ved å fjerne eksisterende ulikheter som har betydning for kvinnenes muligheter på de områder som er nevnt i artikkel 1 nr. 1.”

UiO-saken (E-1/02) forts. Sentrale argumenter: ESA/Kommisjonen: bryter med den individuelle retten til likebehandling. Selv om store forskjeller er dette uproporsjonalt. Tidligere rettspraksis: avgjørende om automatisk fortrinn Norge: formålet med tiltaket. Menneskerettigheter. Tiltaket var proporsjonalt.

UiO-saken (E-1/02) forts. Domstolens resultat: Like kvalifikasjoner gir ikke alltid like sjanser Men det generelle målet og den individuelle retten til likebehandling må harmoniseres – fleksibilitetsklausul Her: ulovlig virkemiddel Ikke i strid med kvinnekonvensjonen, den gir ikke plikt til slike tiltak

UiO-saken (E-1/02) forts. Betydningen av EF-/EØS-retten Automatikk avgjørende for om tiltaket er tillatt Er slike tiltak unntak fra likebehandling eller forutsetning for likebehandling? Ulik forståelse i EF-retten og MR/ Kvinnekonvensjonen?

Bilka-saken (C-170/84) Pensjonsordning for ansatte som hadde jobbet fulltid i minst 15 år Skillet mellom direkte og indirekte diskriminering Unntak: Virkelig behov hos foretaket Egnet til å oppnå dette målet Nødvendig

Bilka-saken (C-170/84): etterspill Endringer i likebeh.dir (2002/73/EF), art 2 Lstl § 3: (1) ”Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. (…) (3) Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. (4) I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.”

Kjønn og forvaltningen Kjønn som usaklig forskjellsbehandling/ irrelevant hensyn Forbudet mot diskriminering som en lovbestemt skranke for skjønnsutøvelsen Forbudet mot diskriminering som en ”negativ plikt”

Kjønn og forvaltningen – forts. ”Positiv plikt” til å arbeide for likestilling, jf lstl § 1A: ”Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder.” Eks. skattesaken (LKN ) Fradrag for utgift til barnetilsyn Klar oppfordring til Finansdepartementet

Velferdsrett og kjønn ”Kjønnsspesifikk” virkelighet influerer virkningene av lovene Sammenhengen mellom familieliv, arbeidsliv og velferdsretten Husmordommen: kjønnsroller og rettferdighetsvurderinger Pensjonsreformen: virkemidler for å minske forskjeller mellom konsekvenser for menn og kvinner

Velferdsrett og kjønn – forts. Velferdsrettslige virkemidler kan brukes for å oppnå økt likestilling: Pappapermisjon Kontantstøtten Kjønnsperspektiv nødvendig for å forstå bakgrunnen for reglene og formålet med dem

Deltagelse og representasjon Retten som institusjonalisert makt Politiske organer, arbeidslivet (f.eks. UiO), kvinneandel i styrer Argumenter for kvinners deltagelse: Rettferdighets- eller rettighetsargumentet Interesse- eller identitetsargumentet Ressurs- eller nytteargumentet Samme argumenter for likestilling generelt?

Ett kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling Å forstå bakgrunnen for og formålet med regler Å vurdere retten Å se hvor diskrimineringsforbudet er relevant, og å kunne anvende det Husk rettskildebildet!

Lykke til!