Språkkurs for nybegynnere

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
EL IMPERATIVO.
Advertisements

I.
Skjønnlitterær fortelling
Pretérito Perfecto – Perfektum
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Bokanmeldelser..
Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
Substantiv.
Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og.
Stilistikk 4 En setning En ytring.
Ett skritt foran 4 © Iréne Johansson 1 Kursmøte 5Verb Verb.
Kursmøte 2 Kursmøte 2 Substantiv.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
LEDDSETNINGER Vedlejší věty.
Kursmøte 1-4 Metoden TN Tegnsatt norsk.
Roman- og novelleanalyse
Fra læreplanen i norsk:
Setningsledd: Verbal, subjekt, objekt, indirekte objekt, predikativ, adverbial, konjunksjonal, subjunksjonal.
Velkommen, språkeksperter!
Velkommen, språkeksperter!
Leddenes syntaktiske funksjoner
Morfologi.
Leddenes semantiske roller
Morfologi.
Bøy substantivene i ubestemt form flertall og forklar setningene nedenfor Ta det piano! Kapittel 1 oppgave c.
Hypotetiske setninger. Lag setninger slik eksemplene viser. 
Kursmøte 1-2 Hvor er barnet på vei? – mot 3- 4åringens språklige nivå.
”NORSK RETTSKRIVING 2” Fast regel om ”stum” d
GUSTAR-ENCANTAR-PARECER-APETECER
ADVERB Han går inn. hvor=sted Tor skriver pent. hvordan=måte
Setningsskjema For… helsetninger og leddsetninger
Ordklasser Inndelingen
Kapittel 36 Reza forteller om sin arbeidserfaring.
Partisipp I norsk.
Fortelling Novelle Roman
6 e Fra direkte til indirekte tale. Heidi sier …
SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer????
Morfologi – formlære - ord
Morfologi LUB
Norsk som andrespråk LUB
Norsk som andrespråk Kontrastiv grammatikk LUB
Morfologi Astrid Granly
Morfologi.
Kapittel 13 I begravelse.
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
Sommerkurs 17. juli Gruppe B. I dag Indirekte tale Avhengige interrogativer Ingen av delene Diskusjonsoppgaver om befolkning Rollespill med utgangspunkt.
Le passé Le passé composé, l’imparfait et le plus- que-parfait.
Imperativ. Oppfordring eller ber noen om noe: Gå! Kom! En bøyningsform på norsk – tre på tysk: Entall når vi snakker til en person vi sier du til – Stammen.
Imperativ Imperativo Påbud Oppfordringer (Instruksjoner)
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
Infinitiv: er den UBESTEMTE tiden. Vi kan sette Å foran verb som står i infinitiv. Å si Det var en vakker vårdag, at lærer`n sa til klassen: Å jobbe Nå.
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
LE PASSÉ COMPOSÉ (Presens perfektum). Passé composé dannes av presens av verbet avoir og perfektum partisipp av hovedverbet. Passé composé dannes av presens.
Sammendrag. ak-i-staten/
EN OPPSUMERING Passiv. Grunner til å bruke passiv 1/ agens er ukjent 2/ agens er uinteressant 3/ agebs skal skjules 4/ tekststrategi: fokusering, poengtering.
Setningsanalyse og tekstsammenbindere
Kapittel 2- Tid og tall I dette kapittelet skal du lære
Substantiv Artikler og kjønn.
Verb Presens – forteller om noe som skjer nå eller noe som pleier å skje Preteritum – Forteller om noe som skjedde i fortid.
Svake verb.
Norsk som fremmedspråk Side 131
Forelesning i RUS februar 2006.
Norsk Grammatikk .
Bevegelsesverb Forelesning i RUS mars 2006.
Verb A- og e-infinitiv, svake verb (a-verb, e-verb, kortverb og je-verb), sterke verb og presens partisipp.
Substantivbøyningen Etternavn og substantiverte adjektiv
Utskrift av presentasjonen:

Språkkurs for nybegynnere Polsk 1 Språkkurs for nybegynnere - Verb (innføring) - Waldemar Szyngwelski ws@spirit.pl

Verb (czasownik) betegner: handling pracować (å jobbe), jechać (å kjøre/å dra), pisać (å skrive), czytać (å lese) tilstand el. tilstandsendring spać (å sove), leżeć (å ligge), wisieć (å henge), chorować (å være syk), zasypiać (å sovne)

Den enkleste måten å klasifisere verb på er å dele de i to grupper: verb som bøyes etter grammatiske personer (czasowniki osobowe) verb som ikke bøyes etter grammatiske personer (czasowniki nieosobowe): - infinitiv (bezokolicznik): verbets form som betegner handling eller tilstand uten å karakterisere bl.a. grammatisk person, tall, modus, og også diatese og tid: pisać (å skrive), palić (å brenne/å røyke), palić się, zapalić (å tenne på) - partisipp (imiesłów): pisząc, piszący, opisawszy, przyniósłszy, pisany - verbalsubstantiv (rzeczownik odsłowny): pisanie, czytanie - forma nieosobowa czasu przeszłego (i setninger uten subjekt; såkalt bezosobnik): pisano, pito, rozpoczęto, zamknięto

Verbets morfologiske kategorier Verb i polsk språk har forskjellige morfologiske kategorier (kategorie fleksyjne czasownika): person: - i entall (jeg, du, han, hun, det) - og i flertall ( vi, dere, de) tid: fortid, nåtid, framtid modus: indikativ, imperativ, konjunktiv diatese: aktiv, passiv, refleksiv aspekt: pågående, fullfurt grammatisk kjønn

Person (osoba) entall 1. jeg 2. du 3. han, hun, det flertall 1. vi 2. dere 3. de

Tid (czas) fortid (preteritum, czas przeszły) nåtid (presens, czas teraźniejszy) framtid (futurum, czas przyszły prosty i złożony) - prosty – verb i fullført aspekt - złożony – verb i pågående aspekt

Fortid (preteritum, czas przeszły) personer i entall▼ pisać (å skrive) 1. jeg pisałem (jeg skrev; hankjøn) pisałam (jeg skrev; hunkjønn) 2. du pisałeś (du skrev; hankjønn) pisałaś (du skrev; hunkjønn) 3. han hun det pisał pisała pisało personer i flertall▼ 1. vi pisaliśmy (vi skrev, forma męskoosobowa) pisałyśmy (vi skrev, hunkjønn/intetkjønn, forma niemęskoosobowa) 2. dere pisaliście (dere skrev, forma męskoosobowa) pisałyście (dere skrev, forma niemęskoosobowa) 3. de pisali (de skrev, forma męskoosobowa) pisały (de skrev, forma niemęskoosobowa)

Nåtid (presens, czas teraźniejszy) personer i entall▼ pisać (å skrive) 1. jeg piszę (jeg skriver – samme form for alle kjønn, gjelder alle personer) 2. du piszesz 3. han hun det pisze personer i flertall▼ 1. vi piszemy 2. dere piszecie 3. de piszą

Framtid (futurum, czas przyszły prosty i złożony) personer i entall▼ pisać (å skrive) - pågåene aspekt być + infinitiv pisać - pågående aspekt być + …ł napisać - fullført aspekt 1. jeg będę pisać będę pisał (hankjønn) będę pisała (hunkjønn) napiszę 2. du będziesz pisać będziesz pisał (hankjønn) będziesz pisała (hunkjønn) napiszesz 3. han hun det będzie pisać będzie pisał będzie pisała będzie pisało napisze personer i flertall▼   1. vi będziemy pisać będziemy pisali (f. męskoosobowa) będziemy pisały (f. niemęskoosobowa) napiszemy 2. dere będziecie pisać będziecie pisali (f. męskoosobowa) będziecie pisały (f. niemęskoosobowa) napiszecie 3. de będą pisać będą pisali (f. męskoosobowa) będą pisały (f. niemęskoosobowa) napiszą

Det finnes tre modi i polsk grammatikk: Modus (tryb) Hva er modus? Modus er en verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som: en påstand, et ønske, el. et påbud. Grammatisk modus uttrykker dermed hvordan en ytring skal tolkes. Det finnes tre modi i polsk grammatikk: indikativ (tryb oznajmujacy): - av lat. indicare, påpeke, ev. in- dicare, proklamere - et konstaterende el. fortellende utsagn, el. som et direkte spørsmål: piszesz (du skriver)/piszesz? (skriver du?) imperativ (tryb rozkazujacy): - av lat. imperare, befale, byde, regjere - uttrykker at en ytring skal tolkes som befalende: pisz! (skriv!, 2 person entall) niech pisze! (3 person, entall) piszmy! (1 person flertall) piszcie! (2 person flertall) niech pisza! (3 person flertall) konjunktiv (tryb przypuszczajacy): - av lat. coniungare, forbinde - uttrykker at en ytring skal tolkes som noe tenkt, ønskelig, uvirkelig el. mulig: pisałbym/napisałbym (1 person entall, hankjønn) pisałabym/napisałabym (1 person entall, hunkjønn) pisałbyś (2 person entall, hankjønn) pisałabyś (2 person entall, hunkjønn) pisałby (3 person entall, hankjønn) pisałaby (3 person, entall, hunkjønn) pisałoby (3 person entall, intetkjønn) pisalibyśmy/pisałybyśmy (1 p. flertall, f. m./f. nm.) pisalibyście/pisałybyście (2 person flertall) pisaliby/pisałyby (3 person flertall)

Det finnes tre diateser i polsk grammatikk: Diatese (strona) Hva er diatese? Diatese er en betegnelse for forholdet mellom subjektet og verbalhandlingen. Det finnes tre diateser i polsk grammatikk: aktiv (strona czynna): piszę (jeg skriver) nazywam (jeg kaller) myję (jeg vasker) passiv (strona bierna): książka została napisana (boka ble skrevet) jest nazywany (han blir kalt) jestem myty (jeg er vasket) zostanie zrobione (det blir gjort) jest fotografowany (han fotograferes) refleksiv (strona zwrotna): nazywam się (jeg heter) myje się (han vasker seg) dziecko bawi się (barnet leker)

Vi skiller mellom to aspekter i polsk grammatikk: Aspekt (aspekt) De fleste polske verb opptrer i to aspekter, som formidler om verbalhandlingen/aktiviteten ble utført og er avsluttet eller fortsatt er i gang. Vi skiller mellom to aspekter i polsk grammatikk: pågående aspekt (aspekt niedokonany): - i fortid: myłem się/czytałem (jeg vasket meg/leste) - i nåtid: myję się/czytam (jeg vasker meg/leser) - i framtid: będę się mył/będę czytał (jeg skal vaske meg/lese) fullført aspekt (aspekt dokonany): - i fortid: umyłem się/przeczytałem (jeg vasket meg/leste og jeg ble ferdig med det) - i framtid: umyję się/przeczytam (jeg skal vaske meg/lese: bok/avis/dokument og jeg skal gjøre det så lenge til jeg blir helt ferdig med det. Nærmere i tid. Mer bestemt.

Grammatisk kjønn Forskjell på verbets endelser ved bøyning etter personer blir i tillegg bestemt av grammatisk kjønn. fortidsformer i entall: hankjønn, hunkjønn, intetkjønn on pracował ona pracowała ono pracowało fortidsformer i flertall: - forma męskoosobowa (når verb beskriver hankjønnssubstantiver som representerer personer): (oni=menn) pracowali - forma niemęskoosobowa (når verb beskriver hankjønnssubstantiver som ikke er personlige, samt alle hunkjønns- og intetkjønnssubstantiver): (one=kvinner, barn eller kvinner og barn sammen) pracowały framtidsformer: se slide ”Framtid” konjunktiv: se slide ”Modus”