Gullfaks økt oljeutvinning EiT - Gullfaks Landsbyen 2006

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

1 ”Peak oil” - i et økonomisk perspektiv Presentasjon i Polyteknisk forening 21. mars 2006 Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.
Troll videreutvikling Industriutvikling på norsk sokkel
Steinar Våge Styreleder, OLF Adm. dir. ConocoPhillips Stokmarknes
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Foreldet risikotenkning I Norge?
Muligheter og utfordringer på norsk sokkel Per Terje Vold, adm. dir. Oljeindustriens Landsforening (OLF) 5. mai 2006.
Kap. 3: Beslutningsanalyse
The Norwegian Timor Leste
Oljepolitikk versus klimapolitikk
VELG RIKTIG - MILJØ ER VIKTIG! 8. november 2012 Egil Dragsund Fagsjef miljø, Norsk olje og gass.
Classification: Internal Status: Draft Prosjektforslag 6 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2008 Økt utvinning ved bruk av IO MÅL: Øke utvinningen med.
Informasjonsmøte 14. mai 2012 Oljeaktivitet vest av Florø.
Classification: Internal Status: Draft Prosjektforslag 2 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2008 Gulltopp lang brønn på GFA MÅL: Øke oljeproduksjonen.
Eksperter i Team 2005 Gullfakslandsbyen
Eksperter i Team – Gullfakslandsbyen 2009
Fagrapport Reservoarteknisk Simulering Konklusjoner
Norsk petroleumspolitikk
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar.
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Elgen i Østfold-Sarpsborg - Bestandsutvikling - Beitetilstand
Helge Lund, konsernsjef Klimateknologikonferansen Trondheim, 18. oktober 2007 Verdiskaping i utfordrende omgivelser.
INC Gruppen-Ambisjoner på Gjøa. Gruppens omsetning Totalt380 MNOK427 MNOK Oljerelatert278 MNOK269 MNOK.
Gassfylket Møre og Romsdal
Classification: Internal Status: Draft Hvilke nye områder i nord er av størst interesse for leting? OLF kontaktmøte i Stokmarknes, 27. mars 2009 Tove Stuhr.
Nordnorsk Havbrukslag 13. januar 2011 Fredd Wilsgård Når vestlendingene ser mot nord.
Hvordan ser Petoro på den videre utviklingen av Norskehavet og de mulighetene som finnes i Barentshavet? Kjell Pedersen 8. juni 2005.
Norskehavets rolle i StatoilHydros vekststrategi
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Prosjektforslag 4 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2008
Classification: Internal Status: Draft Prosjektforslag 9 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2008 Ny plattform på Gullfaks Sør Statfjord MÅL: Øke oljeproduksjonen.
Classification: Internal Status: Draft Prosjektforslag 7 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2008 Bruk av traktor på GFHF MÅL: Øke utvinningen med 10%
NTNU Eksperter i Team Gullfakslandsbyen 2009
Gullfakslandsbyen2009.
NTNU Eksperter i Team Gullfakslandsbyen 2008
Eksperter i Team på NTNU
Classification: Internal Status: Draft Prosjektforslag 10 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2008 Nye brønner på Skinfaks MÅL: Øke oljeproduksjonen fra.
GullfaksLandsbyen – Prosjektforslag 2007
Prosjektforslag 10 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2007
EnergiRike Topplederforum 2009 CO 2 Transport og Lagring BKK Kokstad Sigve Apeland.
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Nasjonal satsing på TRE – ”Fellessatsing TRE” Tre i bygg Gardermoen
Hvordan sette inn bakgrunnsbilde: 1.Høyreklikk på lysbildet og velg «Formater bakgrunn» 2.Velg «Fyll» > «Bilde eller tekstur» 3.Trykk «Sett inn fra Fil…»
1 Gullfaks Hovedfelt: Lundeformasjonen Økt oljeutvinning ved å produsere Lundeformasjonen. Ingvill Storebø/Petter Eltvik Lundeformasjonen på Gullfaks er.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Muligheter for økt oljeutvinning ved injeksjon av CO 2 Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet Ressursutnyttelse i Norskehavet Bjørn Kvanvik, oljedirektoratet.
Norsk Undervannsteknologihistorie
Befolkning.
Økonomiske forutsetninger
Gullfaks Hovedfelt: Lundeformasjonen
Gullfaks økt oljeutvinning EiT - Gullfaks Landsbyen 2006
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Prosjektforslag 6 Eksperter i Team - Gullfakslandsbyen 2008
Produksjon fra norsk sokkel 2019 sammenlignet med prognose og 2018
Utskrift av presentasjonen:

Gullfaks økt oljeutvinning EiT - Gullfaks Landsbyen 2006 Petter Eltvik, Statoil TO RESU IOR 18. januar 2006

Gullfaks økt oljeutvinning ..hovedfelt og satellitter ..høye ambisjoner ..reserver og ressurser ..litt mer om usikkerheter ..hva jobber Statoil med

Blokk 34/10 Gullfaks hovedfelt, seks satellittfelt og mange prospekter

Gullfaks hovedfelt og Gullfaks satellitter Utvinningsgrader for felt i Tampen Kilde ; Felt LRPene 2004 (supplert med tilleggsopplysninger ). OBS. For Vigdis og Visund er ambisjonen beregnet basert på en høyere STOOIP enn basis

..IOR ambisjonene er høye Produsert olje vs. gjenværende for hovedfeltene -Oversikt i tråd med felt LRP 04, samt opplysninger mottatt fra enhetene juli 2004. Enkelte avvik fra RDP 03 ( bl.a Vigdis Ext. og Gullfaks Sat) - tallene er innlest i mill.sm3 Kilde OED’s Faktahefte 2002

..økt utvinning tilsvarer et nytt stort felt Tampen ambisjoner Å modne fram reservene kostnadseffektivt er en av hovedutfordringene for å nå målene om økt utvinning. Feltene i Tampen har allerede oppnådd høyere utvinningsgrader enn opprinnelig planlagt. Utvinnbare reserver for GF og SF har siden 1986 økt med nær 315 mill Sm3, som målt i oljeekvivalenter tilsvarer et nytt Åsgard. De positive resultatene skyldes bl.a. aktiv og systematisk reservoaroppfølging og satsing på teknologiutvikling og -anvendelse. Viktige bidrag har vært en omfattende kartlegging av gjenværende reserver, bl.a. gjennom 4C/4D-seismikk, bedre dreneringsstrategier og reduserte kostnader innen boring og brønn. Arbeidet må videreføres og styrkes ytterligere. Ytterligere potensial for reserveøkning (IOR) økte i perioden 2001-2003 fra 87 til 121 mill. Sm3 (olje + NGL). Forventet utv. grad for olje på Tampen er 54,1%. Identifisert IOR (RNB 2004) øker denne til 57.8%, der snittet for plattform felt er 61,1% og for subseafelt 46,6%. Nøkkeltall: - SF: 67% inkl. Senfasen, GF: 62,5% - deler av pot. knyttet til MVI er inkl, GF Sør Brent: 17,9 %, Sn: 49,2%, Vi: 33,8%, Tordis: 50,5%, Vigdis eksl. extention; 52 %, Sygna; 50,8%, SFØ; 61,7%. Vi har tro på at vi kan øke utvinningen utover dette. Tampen har som ambisjon å øke utvinningen for “plattformfelt” til 65% og for subsea felt til 50%, som gir som vil gi en samlet utvinningsgrad i Tampen på 61,6%. Dette skal vi oppnå ved bl.a: - utfyllende boring vha mer kostnadseffektive løsninger relatert til boring og vedlikehold av brønnene - nye og mer effektive kartleggingsmetoder, økt anvendelse og videreutvikling av 4D/4C- seismikk - teknologi for bruk av sanntidsdata - i tillegg må vi videreutvikle dreneringsstrategiene, herunder øke gass- og vanninjeksjon og ta i bruk nye og mer effektive injektanter. Kostnadseffektive løsninger for innfasing av nye funn til eksisterende infrastruktur vil også bidra til målet.      7570 6900 1810 Ambisjonen på 1300 mill.fat o.e Subsea: 55% Platform: 70% 410

IOR ambisjoner ressursklasser Sanns 100% Reserver 2015 Klasse 4A: Sannsylighet for gjennomføringcca 67% ? Sansynlige IOR ressurser Klasse 5A:Sannsynlighet for gjennomføring: ca33% ? 2008 Mulige IOR ressurser Klasse 7A: Sannsylighet for gjennomføring: ¨ca 10% ?

Produksjonsprofiler Tilleggsreserver ved senfaseutvikling 2006 – 2020+? IOR: +190 mill. Sm3 Basis profil 1982 Profil 1988 - Aksellerasjon Tillegg v.h.a. IOR? 70% ?

Utvikling av produksjonen på Gullfaksfeltet.

“Til siste dråpe” Hvilke virkemidler har gitt oss denne utviklingen? Reservoarkunnskap og -styring 4D seismikk / monitorering Omfattende innfyllende boring og brønningrep Vann og gassinjeksjon Development of expected recovery 1986 1996 2000 2006 Statfjord 49,4 % 61,4 % 65,6 % 70 % Gullfaks 46,5 % 54,5 % Utblokking av prosessanlegg Smarte brønner AMEOR og EOR

Historic and prognosed (basis + IOR) recovery factor vs. PV injected

IOR potensialer i plattformfelt fordelt på tiltakstype (mill Sm3 olje)

IOR – et deltaprosjekt Planlegger i forhold til en usikker basislinje Vedr. tidskritikalitet : - plattformene krever investeringer for å forlenge levetid utover 2009 (teknisk tilstand og HMS). Det vil være en dårligere lønnsomhet i å gjøre disse investeringene kun for å produsere den siste halen med olje enn om en ser dette i sammenheng med hele senfaseprosjektet gass eksport under dagens dreneringsstrategi opphørere 1.10.2007, skal en selge gass utover dette må en redusere reservoartrykket - senfaseprosjektet er marginalt, det er derfor viktig å få gassinntekter tidlig ( og parallellt med siste hale av oljeproduksjon) for å maksimalisere nåverdien Usikkerhet og fleksibilitet I dag mener vi 2007 er optimalt tidspunkt for å starte trykkavlastning, men prosjektet vil ha fleksibilitet til å skyve dette en periode hvis produksjons( og pris) utviklingen de neste årene tilsier at dette er lønnsomt ( men ref. vi vil da ha startet investeringene – og gjort forpliktelser I markedet) UTFORDRING Realisere et delta-prosjekt med høy investeringseksponering, begrenset (dårlig..) lønnsomhet med dagens rammebetingelser og ikke minst med usikkerhet i forhold til fremtidige endringer av rammebetingelser.

IOR senfase prosjekter To alternative veier Endre dreneringsstrategi Trykkavlastning Økt gassutvinning Nåværende dreneringsstrategi Vann og gass injeksjon Maksimere oljeproduksjon Hvordan øke utvinningen? Et alternativ er å fortsette med de metoder som har vært brukt til nå, dvs med injeksjon av vann for å vedlikeholde trykket og øke utviningen, samt gassinjeksjon for å øke utvinning ytterligere. Gjennom dette kan en også få ut den den siste oljehalen . Men skal en produsere utover dagens lisensperioden krever dette investeringer i oppgradering av plattformene (teknisk tilstand og HMS) . Gass eksport under dagens dreneringsstrategi opphørere 1.10.2007, så inntjeningen på slike investeringer vil være relativt begrenset gitt dagens dreneringsstrategi Men både i reservoarene er det oppløst betydelige  mengder gass og dersom en slutter med injeksjon og i stedet begynner å ta ned trykket i reservoarene, vil denne gassen etter hvert la seg produsere og levetiden vil kunne forlenges ytterligere opp mot 2018 Gjennom en slik om legging av dreneringsstrategien forventer vi å kunne øke utvinningen med ca 30 GSm3 gass, 9 mill. Tonn NGL og 3–4 MSm3 olje Krevende omlegging Omleggingen krever omfattende brønninvesteringer samt at prosessanleggene må bygges om for å kunne håndtere produksjon  ved lavere trykk . I tilegg kreves ny gasseksportløsning og til sammen snakker vi om om investeringer i størrelsesorden 12-14 mrd.kr ( hvorav ca 5 mrd. kr er knyttet til brønner)

Gullfaks Landsbyen 2006……. Fortsatt mye ugjort på Gullfaks……… IOR-potensialet tilsvarer et nytt stort satelittfelt Vurderer IOR prosjekter som kan bidra til fortsatt verdiskaping i denne rike provinsen Krevende og utfordrende IOR-arbeid for å nå høye ambisjoner

GullfaksLandsbyen 2006: Prosjektforslag GFSAT: Økt oljeutvinning med MLT-brønner i Gullfaks Sør GFSAT: Vurdere utbygning av lite satelittfelt GF: Gel for WC reduksjon i produsenter GF: Økt oljeutvinning ved produsere Lunde Fm GF: Vurdering av seismisk AVO-respons i slumpområder GF: Retolkning av data i Cook Fm GF: Modellering av en smart brønn i Statfjord Fm. GF: Tensidflømming i Nedre Brent Fm. GF: Vurdere potensialet for FAWAG i Statfjord Fm.