CCS i Norge. Den politiske historien. Andreas Tjernshaugen
Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding. Statsminister Jens Stoltenberg, 1. januar 2007
CCS FoUD per million BNP, 2005
Hvorfor så tidlig og sterk politisk entusiasme for CCS i Norge? Muligheter: Oljeindustrien Motiv: Tidlig og sterk konflikt mellom energipolitiske og klimapolitiske mål Partisystemet og klimamålene CCS som “politisk lim” Bellona som “policy-entreprenør”
Begynnelsen: CCS i oljeindustrien 1986: Initiativ fra Holt og Lindeberg ved SINTEF Forskning på CO2-fangst fra offshore turbiner CO2-avgift Sleipner Lindeberg og miljøbevegelsen
Politisk gjennombrudd: Gasskraftsaken 1997: Striden rundt Naturkraft topper seg Bellona og Jagland 1998: Hydrokraft-utspillet fra Norsk Hydro Kjærkomment for Bondevik 2000: Regjeringskrise Første stortingsforslag om statsstøttet CCS
CCS som politisk lim 2001: Henriksen-utvalget Ap/LO Fagbevegelsen rekruttert som CCS-forkjempere 2001-2005: Bondevik II Sem-erklæringen: CCS som nødvendig energikompromiss Dragkamp om finansiering Gassteknologiutvalget (2002) og Gassnova (2004)
CCS som politisk lim II 2005: Soria Moria CCS politisk nødvendig for Ap/SV-koalisjon “15 års gasskraftstrid er over” Toppunktet for CCS-konsensus 2006: Mongstad-slag og månelanding 2007-2010: Kårstø-problemer og slutt på EOR-optimismen Drahjelp fra EU
Det internasjonale bildet CCS nesten fraværende i klimadebatten på 1980- og 1990-tallet Seilte opp som politisk favorittløsning på 2000-tallet Hva forandret seg?
Få CCS-entusiaster i utgangspunktet Miljøsektoren Kutt utslippene, men ikke med CCS! Energisektoren La oss forurense som før! HVIS utslippene må kuttes, kan CCS være en god løsning.
Forklaring på økende politisk oppmerksomhet CCS er et potensielt kompromiss mellom klimahensyn og fossil energi Fikk et politisk gjennombrudd der hvor, og når, man opplevde politisk vanskelige konflikter mellom energipolitiske og klimapolitiske mål Dette skjedde tidligere i Norge enn andre steder