Finansiell stabilitet 1/2003 Figurer Kapittel 1. Figur 1.1 Antall konkurser, sysselsetting og omsetningsverdi i konkursforetakene. Indeks 1) Omsetning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva taper bankene penger på under kriser? Figurer til Staff Memo 3/2014.
Advertisements

Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Figur 1 Bankenes1) resultat av ordinær drift før skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 2) 1) Morbank, eksklusive utenlandske filialer.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 29. juni Norges Bank 2 Pengepolitisk strategi – Inflasjonsrapport 2/06 •Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør.
Finansiell stabilitet 1/2004
Makroøkonomiske sjokk – effekter på sysselsetting og arbeidstilbud av Haakon Solheim Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Endringer i konjunkturbildet. Står vi foran økt risiko i banknæringen?
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 11. august Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts ) Kina, Hong Kong, Sør-Korea,
Finansiell Stabilitet 1/07
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 13. desember Norges Bank 2 Vekstanslag OECD BNP, prosentvis vekst fra året før
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 16. mars Norges Bank 2 Den økonomiske utviklingen.
Sammendrag.
Hovedstyremøte 21. april Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE)
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 25. mai Norges Bank 2 BNP-vekst blant handelspartnerne Volumvekst i prosent fra året før. Faktisk og anslag 1) Kilde:
Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?
Norges Bank 11 Hovedstyremøte 12. desember Norges Bank 22 Hovedstyrets strategi  Styringsrenten bør ligge i intervallet 4¾ - 5¾ prosent i perioden.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 26. september Norges Bank Kilde: Consensus Forecasts Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst.
Finansiell Stabilitet 1/08
Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 12. februar 2009.
Regionalt nettverk: Fersk og nyttig informasjon av Henriette Brekke og Kaj Halvorsen Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 2/09.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 31. oktober Norges Bank 2 Inflasjon og intervall for underliggende prisvekst 1) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar.
Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 14. februar 2008.
Stresstesting av bankenes resultater og kapitaldekning Av Henrik Andersen og Tor Oddvar Berge Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 2/2008.
Norges Bank 11 Hovedstyremøte 13. mars Norges Bank 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå Vektet median KPI-JAE 20 prosent trimmet snitt KPI Ulike indikatorer.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 27. juni Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Hovedstyremøte 23. april
Norges Bank 11 Hovedstyremøte 15. oktober Norges Bank 2 Kilde: Bloomberg JPMorgan Chase Europeisk finans (iTraxx-indeks) Goldman Sachs Morgan Stanley.
Finansiell Stabilitet 2/07
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 24. januar Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Norges Bank 1 Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 2007.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 15. mars Norges Bank Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 25. april Norges Bank Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 24. september Norges Bank Finansielle begivenheter Bear Stearns, 17. mars Roskilde Bank, 24. august Fannie Mae og Freddie.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 16. mars Norges Bank 2 Vekstanslag BNP vekst i prosent Kilde: Norges Bank
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 30. juni Norges Bank 2 Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent Kilde: Norges Bank.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 22. september Norges Bank 2 Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 1. november Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 27. september Norges Bank 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert vekst.
Hovedstyremøte 11. mars BNP-vekst i USA, Japan, euroområdet og hos handelspartnerne samlet. Kvartalsvekst. Prosent Sesongjustert Kilde:
Hovedstyremøte 2. november 2005
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 1. juli Norges Bank 2 Foliorenten 1) 1) Tidspunktet for rentemøter er markert med kryss. Kilde: Norges Bank.
Finansiell stabilitet 2/06
Finansiell stabilitet mai 2005 figurer. Sammendrag.
Norges Bank Finansiell stabilitet november 2005 figurer
Hovedstyremøte 21. september 2005
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 20. april Norges Bank 2 Global og regional vekst – tall fra IMF Kilde: IMF.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 3. november Norges Bank 2 Den økonomiske utviklingen.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 31. mai Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent Kilde: Consensus.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 2. februar Norges Bank 2 BNP. Volumvekst fra forrige kvartal Prosent. Sesongjustert. 1. kv kv USA.
Hovedstyremøte 26. mai 2004.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 25. januar Norges Bank 2 Vekstanslag Consensus Forecasts Kilde: Consensus Forecasts
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 26. april Norges Bank 2 Pengepolitisk strategi – Inflasjonsrapport 1/06 Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør.
Hovedstyremøte 16. august 2006
Figur 1. Langsiktige renter Prosent
Figurer til Inflasjonsrapport 3/2002
Figurer til Inflasjonsrapport 1/2002. Kilde: EcoWin Figur 1.1 BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis vekst fra kvartalet før (årlig rate)
Figurer FS 1/06 Fellesfil.
Finansiell Stabilitet 2/2002. Figurer kapittel 1.
Årstalen 2005.
SEK Figur 1. Effektive valutakurser 1990=100 NOK GBP NZD Kilde: EcoWin.
Figurer til artikkelen Utdyping av stresstestene i Finansiell stabilitet 1/11 Av Rønnaug Melle Johansen og Cathrine B. Træe i Penger og Kreditt 1/11.
Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt 1/09.
Figurer til artikkelen
Utdyping om stresstesten av bankens kapitaldekning i Finansiell stabilitet 1/2010 Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/10 Norges Bank Finansiell.
Figurer til artikkelen Utdyping om stresstesten av bankenes kapitaldekning i Finansiell stabilitet 2/2010 av Gøril Bjerkhol Havro, Cathrine Bolstad Træe.
Figurer til artikkelen Utdypning av stresstestene i Finansiell stabilitet 2/11 Av Rønnaug Melle Johansen og Knut Kolvig i Penger og Kreditt 3/11.
Arne Skauges time - Utsikter for finansiell stabilitet Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 2007 Oslo, 18. september 2007.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 14. desember Norges Bank 2 BNP-vekst handelspartnere Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før. 1. kv
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 30. mai Norges Bank Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før Kilde: Consensus.
Norges Bank 1 Hovedstyremøte 15. desember Norges Bank 2 USA UK Japan Euroområdet BNP. Volumvekst fra forrige kvartal Prosent. Sesongjustert. 1.
Utskrift av presentasjonen:

Finansiell stabilitet 1/2003 Figurer Kapittel 1

Figur 1.1 Antall konkurser, sysselsetting og omsetningsverdi i konkursforetakene. Indeks 1) Omsetning og sysselsetting i siste normale driftsår 2) Annualisert på basis av første kvartal 2003 Kilde: Statistisk sentralbyrå Sysselsatte 1) Antall Omsetningsverdi 1) 2)

Figur 1.2 Bankenes resultat av ordinær drift før skatt i prosent av GFK 1) 1) Gjennomsnittlig forvaltningskapital. Morbank 2) Annualisert tall for 2003 basert på første kvartal Kilde: Norges Bank 2)

Figur 1.3 Misligholdte lån og bokførte utlånstap i bankene. Prosent av brutto utlån Annualiserte utlånstap Misligholdte lån pr. kvartal Kilde: Norges Bank

1) Eksklusive filialer av utenlandske banker 2) Den norske Bank (inkl. Postbanken i hele perioden), Nordea Bank Norge og Gjensidige NOR Sparebank Kilde: Norges Bank Figur 1.4 Innskuddsdekningen i bankene 1). Prosent av brutto utlån største Øvrige 3 største 2)

Kreditt fra innenlandske kilder (K2) 2) 1) Prosent av BNP 2) Prosent av BNP Fastlands-Norge Kilde: Norges Bank Figur 1.5 Kreditt i prosent av BNP Samlet kreditt (K3) 1) Samlet kreditt til Fastlands-Norge 2)

Figur 1.6 Husholdningenes lånerente etter skatt deflatert med konsumprisveksten 1). Prosent 1) Fra og med fjerde kvartal 2001 brukes veksten i KPI-JAE som deflator Kilde: Norges Bank

Kapittel 2

Kilde: EcoWin Figur 2.1 Internasjonale aksjeprisindekser. Indeksert, = 100 Japan Topix Europa Stoxx Norge OBX USA S&P 500

Figur 2.2 Forholdet mellom pris og fremtidig inntjening 1) på selskapene i S&P 500-indeksen 1) Faktisk og estimert (f.o.m. fjerde kvartal 2002) årlig inntjening ett år fram fra prisdato Kilde: Standard and Poor’s og Norges Bank

Kilde: Datastream Figur 2.3 Effektiv rente på statsobligasjoner med 10 års gjenværende løpetid Euro-landene USA

Kilde: Board of Governors of the Federal Reserve Figur 2.4 Formueskomponenter for amerikanske husholdninger. Milliarder USD Aksjer Bankinnskudd mv.

Figur 2.5 Misligholdsrater for foretaksobligasjoner 1) og bankutlån 2) i USA. Prosent av utestående Bankutlån Obligasjoner 1) Tallet for 2003 er gjennomsnittet for januar-april 2) Ubetjente lån mer enn 30 dager etter forfall Kilde: Datastream og Federal Deposit Insurance Corp.

1) Banker satt under offentlig administrasjon Kilde: Federal Deposit Insurance Corporation Figur 2.6 ”Bankkonkurser” 1) i USA. Målt etter forvaltningskapital (mrd USD) og antall banker Forvaltningskapital (høyre akse) Antall (venstre akse)

Kilde: EcoWin Figur 2.7 Bankindeks og totalindeks i Japan. Indeksert, =100 Totalindeks (Topix 500) Bankindeks

Kilde: EcoWin Figur 2.8 Rentedifferanser mellom statsgjelden til noen fremvoksende økonomier og amerikanske statsobligasjoner. Prosentpoeng Brasil Tyrkia Asia Venezuela Øst-Europa

1) Veid gjennomsnitt av telekom- og IT-indeksen Kilde: EcoWin Figur 2.9 Delindekser ved Oslo Børs. Indeksert, = 100 Energi IKT 1) Hovedindeksen (OSEBX) Finans Industri

Figurer til ramme: P/E for Oslo Børs

1) Samlet markedsverdi ved årsslutt dividert med samlet ordinært resultat samme år Kilde: Dun & Bradstreet, Oslo Børs og Norges Bank Figur 1 Forholdet mellom pris og faktisk inntjening (P/E) for selskapene på Oslo Børs 1)

1) Ordinært resultat per år Kilde: Dun & Bradstreet, Oslo Børs og Norges Bank Figur 2 Markedsverdi ved årsslutt og inntjening 1) for selskapene på Oslo Børs. Milliarder kroner Markedsverdi (høyre akse) Inntjening (venstre akse)

Kapittel 3

Figur 3.1 Forventningsindikator for industrien. Sesongjustert diffusjonsindeks 1) 1) Verdier under null innebærer at flertallet av industrilederne venter svakere utsikter neste kvartal Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Totalt Egen økonomi Landets økonomi 1) Gir uttrykk for andelen som har en positiv vurdering av dagens situasjon og fremtidig utvikling fratrukket andelen som har en negativ vurdering Kilde: Norsk Gallup Institutt AS Figur 3.2 Husholdningenes forventningsindikator 1). Ujusterte tall

Figur 3.3 Boligprisvekst og vekst i kreditt til husholdninger. Tolvmånedersvekst i prosent Kilde: Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk og Norges Bank Kredittvekst Boligprisvekst

Kilde: Norges Bank Figur 3.4 Husholdningenes brutto finansielle fordringer, boligformue og gjeld. Prosent av disponibel inntekt Brutto fin. fordr. Gjeld Brutto fin. fordr. ekskl. forsikringskrav Boligformue

Figur 3.5 Husholdningenes samlede gjeld i prosent av verdien av boligkapitalen Kilde: Norges Bank

Figur 3.6 Antall boligomsetninger. I tusen enheter 1) Boligeiendommer med bygning. Omsatt i fritt salg. Inkludert borettslagsleiligheter Kilde: Statistisk sentralbyrå og NBBL

Figur 3.7 Husholdningenes gjeldsbelastning 1) og gjeld i prosent av disponibel inntekt fratrukket utgifter til ”nødvendighetskonsum” 2) Kilde: Norges Bank 1) Lånegjeld i prosent av disponibel inntekt 2) Matvarer, alkoholfrie drikkevarer, klær og skotøy Gjeld/disp. innt. fratrukket nødv.konsum Gjeldsbelastning

Figur 3.8 Husholdningers gjeldsbelastning 1) i utvalgte land. Årstall 1) Lånegjeld i prosent av disponibel inntekt Kilde: OECD, Sveriges Riksbank og Norges Bank Japan Norge Sverige Storbritannia USA

Figur 3.9 Husholdningenes rentebelastning 1) og utlånsrenten Kilde: Norges Bank Rentebelastning Utlånsrente etter skatt 1) Renteutgifter etter skatt i prosent av disponibel inntekt pluss renteutgifter

Figur 3.10 Brutto finanskapital (ekskl. forsikringskrav) i prosent av gjeld i husholdninger i Etter inntektsdesiler og rentebelastning 1) 1) Renteutgifter i prosent av disponibel inntekt Kilde: Statistisk sentralbyrå rentebelastning under 20 prosent rentebelastning over 20 prosent

Figur 3.11 Omsetningsverdi for konkursforetakene samlet og for utvalgte næringer. Milliarder kroner 1) Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet Industri Alle næringer (v.akse) Eiendomsdrift osv. 1) Bygg og anlegg 2) 2) Annualisert på basis av første kvartal Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 3.12 Brutto realinvesteringer etter næring i prosent av realkapitalen i næringen Kilde: Statistisk sentralbyrå Bygg og anlegg Forr.m. tjenesteyting Post og telekom. Fiske, fangst og oppdr. Industri

Figur 3.13 Bankenes utlån til foretak fordelt på næringer. Tolvmånedersvekst i prosent Tjenesteyting, eiendomsdrift mm. Varehandel mm. 2) Foretak i alt Industri mm. 1) 1) Industri, bergverksdrift, kraft og vannforsyning og bygg- og anleggsvirksomhet 2) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Kilde: Norges Bank

Figur 3.14 Misligholdssannsynlighet for store ikke- børsnoterte foretak 1). Prosent 1) Ikke-finansielle, ikke-børsnoterte foretak med omsetning på mer enn 70 millioner norske kroner. Sannsynlighet for mislighold innen ett år Kilde: Moody’s KMV Medianen blant de 20 % svakeste Medianforetaket Medianen blant de 50 % svakeste

Figur 3.15 Misligholdssannsynlighet for store ikke- børsnoterte foretak. Medianobservasjon, prosent Kilde: Moody’s KMV Norge Sverige Finland Danmark

Kilde: Norges Bank Figur 3.16 Bankenes utlån til eiendomsdrift. Prosent Årlig endring (v.akse) Eiendomsdrift som andel av totale bankutlån (h.akse)

Kilde: OPAK Figur 3.17 Leiepris for og verdi av kontorlokaler sentralt i Oslo. Kroner per kvadratmeter Leiepris vanlig standard (v. akse) Leiepris prestisjelokaler (v.akse) Gjennomsnittsverdi (h. akse)

Kilde: Eiendomsspar Figur 3.18 Ledige kontorlokaler i Oslo, Asker og Bærum. Tusen kvadratmeter. Per februar

Figur 3.19 Gjeldsbelastning i ikke-finansielle foretak ekskl. olje og sjøfart. I prosent av kontantoverskudd 1) ekskl. renteutgifter 1) Kontantoverskudd = bruttoprodukt – lønnskostnader + brutto eller netto formuesinntekter 2) En tallrevisjon har ført til at formuesinntektene for foretakene har økt siden forrige rapport Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Gjeldsbelastning basert på brutto formuesinntekter Gjeldsbelastning forrige rapport 2) Gjeldsbelastning basert på netto formuesinntekter

Figur 3.20 Rentebelastning i ikke-finansielle foretak ekskl. olje og sjøfart. I prosent av kontantoverskudd 1) En tallrevisjon har ført til at formuesinntektene for foretakene har økt siden forrige rapport Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Rentebelastning basert på brutto formuesinntekter Rentebelastning forrige rapport 1) Rentebelastning basert på netto formuesinntekter

Ramme 1, kapittel 3 P/E-verdier for boliger

Figur 1 Boligpris deflatert med byggekostnads- indeks og årslønnsindeks. Indeks, 1987=100 Kilde: Norges Bank Deflatert med byggekostnadsindeks Deflatert med årslønnsindeks

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figur 2 P/E for boligmarkedet og husholdningenes realutlånsrente P/E Gjennomsnitt Realutlånsrenten

Kapittel 4

1) Eksklusive filialer av utenlandske banker Kilde: Norges Bank Figur 4.1 Bankenes 1) finansiering i obligasjons- og pengemarkedet samt innskudd og lån fra finansinstitusjoner. Prosent av brutto utlån Obligasjonsfinansiering Pengemarkedsfinansiering Innskudd og lån fra finansinstitusjoner

Figur 4.2 Gjenstående løpetid på bankenes 1) finansiering i penge- og kapitalmarkeder 2). Mar Prosent av brutto utlån 1) Eksklusive filialer av utenlandske banker 2) Innskudd og lån fra kredittinstitusjoner, obligasjoner og sertifikater Kilde: Norges Bank største Øvrige 3 største

Figur 4.3 Bankenes 1) kortsiktige utenlandsgjeld 2). Prosent av brutto utlån største Øvrige 3 største Alle banker 1) Eksklusive filialer av utenlandske banker 2) Innskudd og lån fra andre finansinstitusjoner og sertifikatgjeld Kilde: Norges Bank

Figur 4.4 De tre største bankenes likvide fordringer (linje) og innenlandsk og utenlandsk kortsiktig gjeld 1) (stablet graf). Prosent av forvaltningskapitalen 1) Innskudd og lån fra andre finansinstitusjoner og sertifikatgjeld Kilde: Norges Bank Likvide fordringer Innenlandsk kortsiktig gjeld Utenlandsk kortsiktig gjeld

Likvide fordringer Innenlandsk kortsiktig gjeld Utenlandsk kortsiktig gjeld Figur 4.5 De 4-8 største bankenes likvide fordringer (linje) og innenlandsk og utenlandsk kortsiktig gjeld 1) (stablet graf). Prosent av forvaltningskapitalen 1) Innskudd og lån fra andre finansinstitusjoner og sertifikatgjeld Kilde: Norges Bank

Likvide fordringer Innenlandsk kortsiktig gjeld Utenlandsk kortsiktig gjeld Figur 4.6 Øvrige bankers 1) likvide fordringer (linje) og innenlandsk og utenlandsk kortsiktig gjeld 2) (stablet graf). Prosent av forvaltningskapitalen 1) Eksklusive filialer av utenlandske banker 2) Innskudd og lån fra andre finansinstitusjoner og sertifikatgjeld Kilde: Norges Bank

1) Eksklusive filialer av utenlandske banker 2) Kundeinnskudd, egenkapital og obligasjoner 3) Utlån og anleggsmidler Kilde: Norges Bank Figur 4.7 Bankenes 1) stabile finansiering 2) i prosent av illikvide eiendeler 3) 3 største største Øvrige

Figur 4.8 Antall banker fordelt etter verdi på likviditetsindikator Kilde: Norges Bank Sep 2002 Des 2002 Mar 2003

Kapittel 5

1) Tall for første kvartal multiplisert med 2 Kilde: Bankenes betalingssentral Figur 5.1 Driftsavvik i betalingssystemet for vanlige betalinger. Antall feil og sum av feil vektet etter betydning (konsekvensindeks). Halvårlige tall 1)

1) Tall for første kvartal multiplisert med 2 Kilde: Bankenes betalingssentral Figur 5.2 Driftsavvik i betalingssystemet for store betalinger. Antall feil og sum av feil vektet etter betydning (konsekvensindeks). Halvårlige tall 1)

Kapittel 6

Figur 6.1 Antall banker fordelt etter resultat før skatt. Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital Kilde: Norges Bank

Figur 6.2 Tap på utlån i prosent av brutto utlån 1) fordelt etter bankgrupper Tre største 4-8 største Øvrige 1) Akkumulerte kvartalstall. Annualisert Kilde: Norges Bank

Figur 6.3 Resultat før skatt i prosent av gjennom- snittlig forvaltningskapital 1) fordelt etter bankgrupper Tre største 4-8 største 1) Akkumulerte kvartalstall. Annualisert Kilde: Norges Bank Øvrige

Kilde: Norges Bank Figur 6.4 Antall banker fordelt etter kjernekapitaldekning

Figur 6.5 Beholdning av brutto misligholdte lån etter sektorer. Alle banker. Milliarder kroner Øvrige sektorer Personmarkedet Kilde: Norges Bank Næringsmarkedet

Figur 6.6 Prosentvis fordeling av næringslån. Alle banker Kilde: Norges Bank

Figur 6.7 Bokførte tap (ekskl. endring i uspesifiserte tap) i prosent av utlån til ulike næringer. Alle banker Kilde: Norges Bank Verdi=8,0

Nullresultat før tap Samme resultat som 2002 Figur 6.8 De åtte største bankkonsernenes tapståleevne med henholdsvis nullresultat før tap og samme resultat som i Tap over 3 år Kilde: Bankenes årsregnskaper for 2002 og Norges Bank

Kilde: Norges Bank Ref.bane Stresstest- bane Figur 6.9 Utviklingen i finansinstitusjonenes tap på utlån til husholdninger og ikke-finansielle foretak. Referanse- og stresstestbane 1). Prosent av brutto utlån 1) Referansebanen fra Inflasjonsrapport 1/03 er lagt til grunn. Tapsrelasjonene for hhv. husholdninger og ikke-finansielle foretak er beskrevet i artikkel i Penger og Kreditt 2/02

Ramme 1, kapittel 6 Kredittrisiko i bankenes utlån til næringslivet

Kilde: Norges Bank Figur 1 Konkurssannsynlighet i bankenes utlånsportefølje til aksjeselskaper, fordelt på ulike bankstørrelser. Prosent Små banker Mellomstore banker 8 største banker

Ramme 2, kapittel 6 Historiske bankkriser

Publikums gjeld Forretningsbankenes utlån Figur 1 Publikums gjeld og forretningsbankenes utlån i prosent av nominelt BNP Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1) 2) 1) Økningen i 1960 skyldes delvis en nedjustering av BNP ifm. overgang til ny nasjonalregnskapsstandard 2) Det markerte fallet i 1970 skyldes en oppjustering av BNP ifm. overgang til ny nasjonalregnskapsstandard 3) 3) K3 Fastlands-Norge i prosent av BNP Fastlands-Norge er benyttet fom. 1995