Grovfôrdyrking Mål for grovfôrprodusenten: • Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris • Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spare kraftfôr • Potensialet for grovfôropptak - kyr på beite 12 -14 FEm/dag - surfôr, 10 - 11 FEm/dag • Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag

Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Grovfôrdyrking 2012 Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene • Stadig større enheter • Mye leiejord • Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte • Lange transportavstander på fôret • Husdyrgjødseldeponering nært gården • Klima endringer - høyere temperaturer - mer nedbør

Hvordan øke tilgangen på grovfôr? Leie jord av «nabo`n» Nydyrking Bedre agronomi og plantekultur på egen jord for å oppnå større avlinger

Grovfôravlingene Er de store nok? - Kan de bli større? SVAR: NEI, de er ofte IKKE store nok og JA, de kan bli STØRRE for de fleste! Situasjonen de siste årene er at en økende andel av mjølk- og kjøttproduksjonen i Nord-Østerdal skjer på innkjøpt grovfôr fra andre områder, jfr. høyensilasje fra Sør-Sverige! Arealkravet øker hos de fleste, men skyldes alene ikke en økning i produksjonen Klimatiske endringer påvirker i stor grad avlingsnivået, men er dette hovedårsaken til stadig mindre avlinger?

Klimadata for Røros 2010-2012 Vekstsesongen (mai-september) Mai Juni Juli August Sept. Døgn- grader Temp. 2010 3,9 8,5 13,4 11,4 5,4 1307 Temp. 2011 6,5 11,7 13,1 11,4 8,2 1558 Temp. 2012 4,6 7,9 11,2 10,5 5,3 1211 Normal 1961-90 5,6 10,1 11,4 10,4 6,1 1335 Normal 1931-60 5,0 9,4 12,4 10,9 6,6 1357 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Mai Juni Juli August Sept. Nedbør mm Nedbør 2010 42 76 88 55 88 349 Nedbør 2011 51 84 133 146 64 478 Nedbør 2012 47 68 74 83 52 324 Normal 1961-90 28 52 72 63 54 269 Normal 1931-60 24 67 79 62 47 279

Klimadata for Alvdal 2010-2012 Vekstsesongen (mai-september) Mai Juni Juli August Sept. Døgn- grader Temp. 2010 5,6 10,4 14,5 12,4 6,5 1514 Temp. 2011 7,7 12,6 14,0 12,4 9,1 1708 Temp. 2012 6,5 9,2 12,4 11,3 6,6 1410 Normal 1961-90 6,7 11,3 12,5 11,4 6,9 1495 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Mai Juni Juli August Sept. Nedbør mm Nedbør 2010 29 118 72 90 68 377 Nedbør 2011 56 128 141 120 55 500 Nedbør 2012 47 68 74 83 52 324 Normal 1961-90 40 67 76 66 58 307

Hvordan øke grovfôravlingene? God agronomi – gi plantene en god vokseplass! Godt plantebestand – riktig valg av vekster – bruk av dekkvekst. Valg av høstetidspunkt Gjødsling etter plan og norm Kalking Grøfting Unngå jordpakking!

God engkultur Sentral ting for god engkultur 1. Drenering, kalking 2. Velg riktig frøblanding 3. Sørge for et godt gjenlegg 4. Riktig gjødsling 5. Husdyrgjødsla - mengder og spredemetode 6. Høsteopplegget • tidspunkt • ant. høstinger • siste høsting 7. Unngå jordpakking og kjøreskader • skikkelig hjulutrustning 8. Vellykket ensilering (gjæringsprosess) • fortørking • riktig ensileringsmiddel • riktig dosering 9. Regelmessig fornying av enga

Fornying av eng • Enga forandrer seg over tid Fornying av eng • Etter 3 – 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: - mye kulturgras har gått ut - ugras og ”villgras” har kommet inn • Konsekvens: - Lita avling med dårlig kvalitet – etter 4 – 5 år kanskje nedgang på 30 – 40 %

God prosedyre • Før ompløying – brakking med glyfosat • Jordkulturtiltak ( kalking, drenering) • Vekstskifte med grønnfôr eller korn m.fl. • Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst

Gjenleggsmetoder Vanlig gjenleggsmetoder 1. Såing uten dekkvekst 2. Såing med dekkvekst • Korn til modning • Grønnfôr (grønnfôrblanding, korn til grønnfôr)

Valg av vekster  I et grovfôrdistrikt som Nord-Østerdal er valgmulighetene noe begrenset Flerårig eng vil dominere og gode grasarter og vintersterke sorter er viktig Bruken av arealet vil være avgjørende for valg av arter (slått, beite eller en kombi) Mest vanlig med frøblandinger, hvor timotei og engsvingel er de to vanligste grasartene. Innblanding av kløver vil øke muligheten for bedre kvalitet (protein, mineraler) Engrapp bør være med hvis arealet skal brukes til beiting Hundegras gir muligheter for store avlinger og konkurrerer godt mot ugras Bladfaks er en «spesial» grasart for tørkeutsatte områder

Valg av frøblandinger   Frø i renbestand eller blandinger leveres av FK Agri og Norgesfôr Forholdsvis like blandinger og utvalg Aktuelle «silo»-blandinger: 50 – 80 % timotei Vega/Lidar, Grindstad 15 – 25 % engsvingel Norild, Fure 10 – 15 % rødkløver Bjursele, Reipo, Lea Aktuelle kombinasjonsblandinger til slått og beite: Samme som «silo»-blandingene, men med et innslag av 10 – 15 % engrapp og 5 – 10 % kvitkløver Kun beite: Større andel engrapp og mindre timotei

Bruk av dekkvekst.   Hva er dekkvekst? En vekst som ”dekker” / etablerer seg raskere enn engvekstene (gras/kløver).

Hvorfor dekkvekst ? FORMÅL / FORDELER: Øke avlingsmengden i såingsåret. Raskere spiring og dekking av overflata => Bedre kontroll med ugraset Høstetidspunktet påvirker i stor grad mengde og kvalitet. Øke/bedre kvaliteten på høstbeite??????

Hvorfor ikke dekkvekst? ULEMPER: Konkurrerer med engvekstene om lys, vatn og næring => dårligere etablering av engvekstene Kort tid for engvekstene til å etablere seg etter høsting av grønnfôret. Dårligere overvintring? Legde i kornet gir stor skader på gjenlegget Raigras gir god gjenvekst utover høsten. Er dette ønskelig mht. engvekstene?

Såmengder av aktuelle dekkvekster Korn – bygg eller havre Bygg: 2-6 kg pr. dekar Havre: 4-8 kg pr. dekar Raigras 1-2 kg pr. dekar Fôrraps - NEI!!

Korngrønnfôr som dekkvekst Forsøk fra 2000 hos Erling Aas-Eng Ledd nr Såvare Avling kg ts / daa Fôrkvalitet FEM / pr daa 1 FK 42, uten dekkvekst ( 3 kg / daa ) 354 299 2 FK 42 + 2 kg bygg / daa 782 564 3 FK 42 + 4 kg bygg / daa 824 587 4 FK 42 + 6 kg bygg / daa 809 583 5 FK 42 + 2 kg havre / daa 441 323 6 FK 42 + 4 kg havre / daa 502 408 7 FK 42 + 6 kg havre / daa 537 438 Gjennomsnitt 607 458 Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Korngrønnfôr som dekkvekst Forsøk fra 2000 hos Erling Aas-Eng Kg tørrstoff pr dekar FEM pr dekar Relativ avling Gjenlegg uten dekkvekst 354 299 100 Gjenlegg med havre 493 390 130 Gjenlegg med bygg 805 578 193 Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Grønnfôrvekster • Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren • Stor avling og billig fôr • Godt fôr når melkeprisen er høy • Muligheter for disponering av husdyrgjødsel • God forgrødeeffekt • Rask etablering (vinterskade på eng) • Rundballing – vinterfôr?

Såmengder og blandinger av aktuelle grønnfôrvekster – IKKE som dekkvekst!   Grønnfôr, reinbestand og blandinger Raigras 4,0 kg / dekar Italiensk raigras til beite og Westerwoldsk til slått og beite. Fôrraps 0,8-1,0 kg / dekar Hovedsakelig til høstbeite eller 0-fôring. Fôreddik 2,0 kg / dekar For høstbeite ved sein såing, dvs etter 1.slått eller medio juli. Blandinger Raigras + fôrraps 4 + 0,8-1,0 kg / dekar Raigras + havre 4 + 10-12 kg / dekar Raigras + korn + erter 3 + 8 + 8 kg / dekar

Vurder høstetidspunktet ! Tidlig høsting • høy f.e.konsentrasjon • høyt grovfôropptak • lite trevler – løs mage • mindre tørrstoffavling – krever mere areal • dyrere grovfôr • dårligere overvintring Utsatt høsting • f.e. konsentrasjon går ned • lavere grovfôropptak • mere trevler (NDF) • dårligere kvalitet • bedre overvintring

Valg av høstetidspunkt - kvalitetsutvikling på gras

Innhold i gras fra dyrka eng Prosent av tørrstoff Utviklingstrinn av timotei tørrstoff Protein Trevler 2 uker før beg. Skyting 15,1 17,5 21,3 1 uke før beg. Skyting 17,3 15,7 25,0 Begynnende skyting 19,9 13,9 27,9 1 uke etter beg. Skyting 23,0 12,0 30,2 2 uker etter beg. Skyting 26,5 10,2 31,8 Begynnende blomstring 31,1 8,2 32,7

Utvikling av timotei

Høstetid for timotei og rødkløver Forsøksplan: 1.slått -T= høsting ved beg.skyting S= høsting 14 dager senere 2.slått – t= høsting 7 uker e. 1.slått m= høsting 9 uker e. 1.slått s = høsting 11 uker e. 1.slått

Høstetid for timotei og rødkløver Høstetids- Høstedato Kg tørrstoff pr dekar Punkt 1.Slått 2.Slått Sum Tt Tidlig 452 269 721 Tm Middels 420 324 744 Ts Sein 437 359 796 Middel ved tidlig 1.slått ( beg. skyting ) 436 318 754 St 665 194 859 Sm 679 241 919 Ss 711 293 1005 Middel ved sein 1.slått ( 2 uker etter ) 685 243 928

Høstetid for timotei og rødkløver Konklusjoner Meravling ved utsatt høstetid på 15-20 kg ts / dag Ved høsting rundt beg. Skyting utgjør 1.slåtten 60% av totalavlinga – 14 dager seinere utgjør den 70-75%. Utsatt høstetid på forsommeren gir flere kg ts. Og flere fôrenheter pr dekar – også i totalavling. Utsatt høsting gir lavere fem konsentrasjon og mindre protein i fôret.

Vedlikehold av enga • Avlingsnivået går ned utover i engperioden • Fôrkvaliteten går ned p.g.a. ugrasinnvandring Fornying kan treneres noe ved vedlikeholdsåing • Kulturgrasbestanden kan opprettsholdes • Reparasjon av kjøreskader,overvintringsskader Innsåingsalternativer: • Kløver • Fl.raigras • Øvrige arter

Vedlikeholdsåing Teknikken: • Så tidlig om våren eller umiddelbart etter slått • Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet Utstyr: - Einbøck ugrasharv m/såutstyr • Harva fjerner dødt gras • Sikrer at frøet kommer ned til jorda. • Tromling etterpå - Ulike typer direktesåmaskiner

Framtidig engdyrking • Timotei, engsvingel og kløver fremdeles i blanding • Fl. raigras ikke aktuelt i N.Ø. med dagens sorter • Kløver viktig • Kort engomløp – mere vekstskifte (mindre ugras – bedre plantebestand) • God fortørking (større kapasitet ,mindre pressaft, større fôropptak, begrensa gjæring) • Viktig med god ensilering • Dyrere grovfôr

Gjødslingsstrategi Gjødslingsstrategi til gras • Gjødsle ut frå avlingspotensiale • N-gjødsling som før i god eng, men unngå legde (Få meir ung, ugrasfri eng) • Reduser gjødslinga i ”dårleg” eng og i gammelenga Mer pløying, mer grønfôr • Reduser gjødslinga i kløverrik eng Ta vare på kløveren • Bruk husdyrgjødsla riktig!

Bruk av husdyrgjødsel Virkningen av husdyrgjødsel • Best utnytting i åker i moderate mengder, 4-5 tonn/dekar • Rask nedmolding i åker • Gode spredeforhold viktig (nedbør, temp.,sol, vind) • Best utnytting ved spredning tidlig i vekstsesongen • Vassblanda gjødsel en fordel, særlig ved høg temperatur og vind • I eng om våren bør veksten ha starta, men graset mindre enn 10 cm • Etter 1. slått så raskt som mulig • Dersom en må kjøre på eng på ettersommern så kjør rett etter slåtten og FØR 1.september.

Husdyrgjødsel - muligheter Påstand: Hvis vi optimaliserer bruken av husdyrgjødsla: Kan areal i god næringstilstand, som årlig gjødsles med husdyrgjødsel i stor grad tilleggsgjødsles med bare nitrogen og svovel

Husdyrgjødsel og N-gjødsling Forsøksplan: vår sommer Tilført N pr dekar 2 t blautgjødsel 2 t blautgjødsel 4 kg 2 t blautgjødsel + 2 kg N 2 t blautgjødsel + 2kg N 8 kg 2 t blautgjødsel + 6 kg N 2 t blautgjødsel + 4 kg N 14 kg 2 t blautgjødsel + 8 kg N 2 t blautgjødsel + 6 kg N 20 kg

Husdyrgjødsel og N-gjødsling Resultater Kalbækken 2011

Husdyrgjødsel og N-gjødsling Resultater Nybø 2011

Husdyrgjødsel og N-gjødsling Sum for 3 år Kalbækken Nybø Gjennomsnitt 2009 2010 2011 2009 2010 2011 Kalb. Nybø A 489 547 492 1377 704 859 509 980 B 684 711 641 1425 861 942 679 1076 C 752 797 804 1424 1017 1099 784 1180 D 832 902 825 1523 1133 1103 853 1253 Gj-snitt 689 739 691 1437 929 1000 706 1122

Svovelgjødsling Svovelgjødsling og grovfôr • Avlingsøkning – Gjødsling med S tidlig i vekstsesongen gir god plantevekst • Energi og ensilering – S øker sukkerinnholdet i gras • Protein – Svovel har effekt på proteinoppbyggingen i graset Behov: 1 – 2 kg/daa Ofte kalt det «glemte næringsstoff»

Tilleggsgjødsling ved bruk av husdyrgjødsel til eng Forsøksledd: Alt er grunngjødslet med 2 tonn blaut storfegjødsel både vår og etter første slåtten. Kalksalpeter KS 10 kg N + 6 kg N Fullgj. 25-2-6 10 kg N + 6 kg N OPTI-KAS 10 kg N + 6 kg N OPTI-NS 10 kg N + 6 kg N

Tilleggsgjødsling ved bruk av husdyrgjødsel til eng Resultater 2011: Kg tørrstoff / dekar. Rye Øien Gj.snitt 2 felt KS 868 841 855 25-2-6 949 965 958 OPTI-KAS 899 820 859 OPTI-NS 948 963 956 Uten Svovel 883 830 857 Med Svovel 948 964 957 + 12%

GJØDSELPRISER FEBRUAR 2013 NITROGEN GJØDSEL (Alle priser gjelder ved kjøp av storsekk)   Varetype Salgspris pr. kg Pris pr. kg N   OPTI-KAS 27N 3,03 11,22 OPTI-NS 27 + 4 3,13 11,59 KALKSALPETER 2,76 17,42 Ammoniumnitrat N-34 3,05 8,97 ________________________________________________________

GJØDSELPRISER FEBRUAR 2013   FULLGJØDSEL (Alle priser gjelder ved kjøp av storsekk) Varetype Salgspris pr. kg Pris pr. kg N NPK 27-3-5 (Russisk) 3,55 13,15 Fullgj. 25-2-6 3,86 15,44 Fullgj. 22-2-12 4,23 19,23 Fullgj. 22-3-10 4,08 18,55 Fullgj. 18-3-15 4,29 23,83 Fullgj. 19-4-12 4,46 23,47 _____________________________________________________

AKTUELLE KOMBINASJONER AV HUSDYRGJØDSEL OG HANDELSGJØDSEL 1 VÅRGJØDSLING: 2-3 tonn blautgjødsel storfe pr. dekar   + 35 kg OPTI-NS 27 + 4S eller 35 kg OPTI-KAS 27N Ca. kr 105,- pr. dekar eller 40 kg NPK 27-3-5 Ca. kr 140,- pr. dekar  eller 40 kg fullgjødsel 25-2-6 Ca. kr 150,- pr. dekar    Uten bruk av husdyrgjødsel 55 kg fullgjødsel 22-2-12 Ca. kr 225,- pr. dekar 55 kg fullgjødsel 22-3-10 Ca. kr 220,- 65 kg fullgjødsel 18-3-15 Ca. kr 280,-

AKTUELLE KOMBINASJONER AV HUSDYRGJØDSEL OG HANDELSGJØDSEL 2 OVERGJØDSLING ETTER 1.SLÅTT:   1,5-2,0 tonn blautgjødsel storfe pr. dekar   + 25 kg OTI-KAS Ca. kr 76,- pr. dekar eller 25 kg fullgjødsel 25-2-6 Ca. kr 102,- pr. dekar Uten bruk av husdyrgjødsel 30-35 kg fullgjødsel 25-2-6 Ca. kr 135,- pr. dekar

KALKING Kalking har positiv betydning: - pH-økning => bedre utnyttelse og opptak av næringsstoffene - strukturforholda i jorda, virker som sement i aggregat- og strukturbygging Valg av dolomittkalk (6% Mg eller 12% Mg) eller kalksteinsmjøl/grovkalk Aktuelle leverandører i Nord-Østerdal: Visnes kalk og Agri kalk

Grøfting – hvor & hvordan «Best» økonomi i grøfting av areal med låge investeringskostnader og høg verdi på meravlinga (grønnsaker, potet, korn, grovfôr) Grøfte deler av arealet (bløthøl), for å oppnå bedre arrondering og slippe å kjøre rundt slike flekker «Leiejordsproblematikken». 10 års leieavtale er for kort for å kunne forsvare grøftekostnader som skal fordeles over 30-40 år. Hvordan løses dette?

Grøfting Normal avskrivingstid for grøfter er 30-40 år Investeringskostnadene varierer svært mye med jordart, steininnhold, dekkmasse, grøfteavstand og grøftemåte (Rådahlsjul, gravemaskin) Variasjoner mellom kr 2.000 – kr 10.000 pr. dekar ved systematisk grøfting (7-10 meter grøfteavstand) Kostnadene må dekkes inn med økte avlinger og/eller arronderingsmessige gevinster Fra 2013: Grøftetilskudd pr. dekar eller pr. meter grøft/kannal Satser ikke bestemt ennå, men trolig ca. kr 1.000,- pr. dekar

Grøfting - lønnsomhet   Forutsetning: Systematisk grøfting: kr 6.000 pr. dekar Avskrivingstid/varighet: 30 år Rente 4 % Årlig kostnad pr. dekar: Kr 6.000/30 + kr 6.000/2 x 0,04 = kr 320,- Hvor stor avlingsøkning av gras må en ha for at grøftinga skal være lønnsom: Pris pr. FEm Nødvendig meravling 1,00 320 FEm/dekar 1,50 213 FEm/dekar 2,00 160 FEm/dekar

Skade på marka forårsaket av hjul Spor Skade på plantene Jordpakking Trekkraft og sluring (elting) Markas bæreevne avtar når jorda er fuktig Jordpakkinga øker når det er fuktig Trekkrafta minker og sluringa øker når det er fuktig Kjell Mangerud 2005

Det er de største porene som reduseres først Kjell Mangerud 2005

Hva har betydning for pakkeskader på jord I topplaget Lufttrykk i dekket Hjuldimensjon Fuktighet Antall kjøringer Aksellast Trekkraft Kjørehastighet Under plogsåla Aksellast Antall kjøringer Fuktighet Hjuldimensjon Lufttrykk Kjørehastighet Ikke noe hjul skal ha større lufttrykk enn 0,8 bar, 80 kPa, ca 11 Psi Ingen aksel skal ha større last enn 5-6 tonn, 7-9 tonn på boggi Er det fuktig skal det være mindre trykk og last, det samme gjelder økologisk drift Kjell Mangerud 2005