Kampen om Palestina Del I. 1800 - 1949

To paradigmer Nakba paradigmet Land for fred paradigmet Dannelsen av Israel og skapelsen av det palestinske flyktningproblemet Land for fred paradigmet

Fra religiøs til politisk sionisme To motsatte tendenser på 1800-tallet: ”Trusselen” om assimilasjon i vest Pogromer i øst Leo Pinsker 1882 Autoemancipation

Den jødiske statens ”profet”: Theodor Herzl (1860 – 1904) The Jewish State (1896) The World Zionist Organization (1897) Taktikk: diplomati og støtte jødiske velgjørere

Palestina før 1.v.k. Damaskus hovedstad 661 - 744 Osmanerne (1500 – 1923)

Palestina før 1.v.k. Palestina del av provinsen Syria/Damaskus Beirut (vilayaet fra 1660) Jerusalem (spesiell status fra 1874)

Palestina før 1.v.k. Muhammed Ali erobring Palestina 1830 – 1840 Okkupasjonen forente palestinerne Beduiner Fellahin Urban elite Opprør 1834

Palestina under første verdenskrig Osmanerne med Tyskland – mot England, Frankrike og Russland Britisk frykt: Jødisk innflytelse i Russland og USA

Balfour-erklæringen ”His Majesty’s Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people.” ”Nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities” 85 % befolkningen Nasjonalhjem = jødisk stat?

Palestina som britisk mandat-område 1922-1948 Mandatområde: legge forhold til rette for selvstendighet Hebraisk som et offisielt språk i Palestina Høy kommissær Herbert Samuel: én forent stat Arabisk boikott Ingen felles nasjonale institusjoner  utvikling av parallelle institusjoner

Jødisk organisering i Palestina Jewish Agency: den jødiske ”regjering” i Palestina Va’ad Leumi Haganah Histadrut Kibbutzer Jewish National Fund Splittelse innen yishuv Vladimir Jabotinski Irgun

Palestinske motsetninger Elitemotsetninger: Husseini  Nashashibi (“mot alt”) By mot land Palestinske landeiere og pengelånere solgte jord Skvisa landløse bønder til byene Haj Amin al-Husayni

Koloniseringen av Palestina Immigrasjon Landovertagelse  Økt palestinsk de-territorialisering

Uroligheter og britiske begrensninger 1929 Klagemuren, 250 døde Hebron, 64 jøder døde White paper 1930

Opprøret 1936-39 Demonstrasjoner, drap og streik Etablering av Arab High Committee Peel-rapporten 1937 Rural oppstand

Slutten på oppstanden – ny politikk 1939: Hær og flyvåpen slår ned opprøret 3000 arabere, 2000 jøder, 600 briter drept White paper: ikke jødisk stat i Palestina, begrense immigrasjon

Den annen verdenskrig Immigrasjons-begrensninger mens nazistisk folkemord Haganah-soldater på alliert side; militær erfaring Fornyet moralsk legitimitet for jødisk stat

Britene ”gir” Palestina til FN Delingen av Palestina Britene ”gir” Palestina til FN Irgun – Haganah krig mot britene USA støtte jødisk stat

FNs generalforsamling Resolusjon 181, 29 November 1947 UNSCOP, United Nations Special Committee on Palestine 8 av 11: delt stat Mindretall: føderal stat Jødiske ledere for, arabere mot USA: tilbakeholde økonomisk støtte land mot 33 for (min. 2/3): Australia, Belgia, Bolivia, Brasil, Sovjet, Canada, Costa Rica, Tsjekkoslovakia, Danmark, Den Dominikanske republikk, Ecuador, Frankrike, Guatemala, Haiti, Island, Liberia, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Nicaragua, Norge, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Polen, Sverige, Ukraina, Sovjet, Sør Afrika, USA, Uruguay, Venezuela. 13 mot: Afghanistan, Cuba, Egypt, Hellas, India, Iran, Irak, Libanon, Pakistan, Saudi-Arabia, Syria, Tyrkia, Jemen. 10 avholdende Argentina, Chile, Kina, Colombia, El Salvador, Etiopia, Honduras, Mexico, Storbritannia, Jugoslavia.

55 % av Palestina til jøder Delingen av Palestina 55 % av Palestina til jøder 500 000 jøder, 400 000 arabere

1948-krigen: fra borgerkrig til arabisk – israelsk krig Jødisk – arabisk borgerkrig november 1947 – 14. mai 1948 Britene ut 14. mai, 15. mai Israel angrepet Umotiverte arabiske styrker, 21 500, mot overlegne israelske styrker, 30 000 Juli 1948: Israelsk seier

Skapelsen av det palestinske flyktningproblemet

De fire flyktningebølgene 1: Borgerkrigen desember 1947 til mars 1948 2: Plan D. Masseflukten april – juni 1948 Deir Yassin 3: ”Retroaktiv transfer” - etnisk rensing 10 dager (9. – 18 juli) og den andre våpenhvilen (18. juli – 5. oktober) 4: Sikring av grenser, blokkering retur oktober – november 1948

Den første bølga: desember 1947 til mars 1948 Arabisk motstand: mobokrati ”Krigere” fra slum Baghdad, lav disiplin Anarki, våpenmakt, motsetninger NC Byer: frykt, bruk bombekastere mm utløste panikk og flyktningstrøm Slutt mars 1948; 100 000 flykta fra Palestina

Eksempel Haifa 65000 arabere, 70 000 i 1948 i Haifa 6. desember 1947, bombe oljeraffineri Kristne; skeptiske til muslims motstand – flyktet NC (National Committee) nei til irregulars ba folk å bli men i mars 11 av 15 medlemmer flyktet Sende barn og kvinner ut, mistet motiv for å bli igjen

Den andre bølga: masseflukten april – juni 1948 Plan D en forberedelse på israelsk – arabisk krig sikre mot intern femte kolonne, renske potensielt fiendtlige og strategiske områder fra 2. april fram til 14. mai systematisk rensing 300 000

”Grusomhetsfaktoren” Deir Yassin. 9. april Irgun granater inn i boliger, 250 drept Arabiske stater massiv media omtale av Deir Yassin massakre Haganah egen psykologisk krigføring avdeling ”Dommedags”-stemning

Den tredje bølga: ”Retroaktiv transfer” Memo 3. juni 1948: “Retroaktiv transfer. A scheme for the solution of the Arab Question in the State of Israel”. ødelegging av landsbyer gjennom militære aksjoner hindre dyrking av land bosette jøder i forlatte bo-områder

Den fjerde bølga: Oktober – november 1948 Etablere nye grenser – Galilea – 50 % mer land Renske sør-områder Gaza fra 60 000 til 230 000

Hvordan mulig at 90 % av befolkning forblir flyktninger? Interne faktorer: Palestinsk fragmentering Grusomhetsfaktoren Flukt smittsomt Vanlig tilpasning - tro på midlertidig tilflukt Internasjonal sympati Israel FN: 194

Etnisk rensing Gjennomføring plan D i 3. og 4. bølge “Retrospektiv transfer” Tvungen eksil

Krigens konsekvenser: Israel Israel: nye grenser – Galilea – 50 % mer land

Palestinsk eksil 800 000 av 900 000 palestinere flyktet                                                                                                               800 000 av 900 000 palestinere flyktet Distribusjon 1948 Gaza: 200 000 Vestbredden: 300 000 Andre arabiske land: 300 000

Hvorfor vant jødene kampen om Palestina? Jødisk nasjonal organisering Forberedelse Organisering Bevæpning Støtte i befolkning Pro-sionistisk stormaktspolitikk

Israel og palestinerne fra 1948 160 000 palestinere igjen i Israel Vestbredden under Jordan Gaza under Egypt

”The meaning of disaster”