Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Litt mer om PRIMTALL.
Advertisements

Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer
ELEKTRISITET KAPITTEL 11.
Forelesning nr.6 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 5 og INF
Hobro februar 2010 Kurs om elektrokjemisk tæring
Ole Petter Sørensen Trainor as
Linjer Hvis en partikkel beveger seg fra (x1,y1) til (x2,y2) er endringen Δx = x2-x1 og Δy = y2-y1 y2 y1 Δy Δx φ Stigningstallet m = x1 x2.
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Kondensator - Capacitor
Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 1 til INF
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer INF
Forelesning nr.5 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål
Forelesning nr.10 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Transistorer INF
Forelesning nr.14 INF 1411 Elektroniske systemer Oppsummering INF
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)
Tidskonstant - sprangrespons
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
P-MP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
P-CP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Klargjøring fra forrige gang
Strøm / Resistans / EMS.
Kondensator.
Strømkrets.
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
Samdata 2012 Somatikk.
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 6 og INF
Forelesning nr.14 INF 1411 Elektroniske systemer Oppsummering INF
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Forelesning nr.8 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Kapittel INF
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Tidsrespons til reaktive kretser INF
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
INF3400 Del Repetisjon Transistor modell. Transistor tverrsnitt: nMOS transistor pMOS transistor.
Naturfag /8 Elektrisitet (og magnetisme)
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer
Elektronisk løgndetektor
INF3400 Del 2 Teori Enkel elektrisk transistor modell og introduksjon til CMOS prosess.
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
ELEKTRISITET. Noen viktige ord: HVA ER ELEKTRISITET? Hva er elektrisk ladning?
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer.
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer RC-kretser.
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser.
Elektrisitet. Hva er elektrisitet? Det er ikke lett å forklare hva elektrisitet er.  Vi ser den ikke fordi at den er usynlig  Vi lukter den ikke og.
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Elektrisitet.
Kondensator - Capacitor
Kondensator - Capacitor
| Af |>| A | | Af |<| A |
Kondensator - Capacitor
Kondensator - Capacitor
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer RC-kretser 14.02.2011 INF 1411

Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator RC-kretser Impedans og fasevinkler Serielle RC-kretser Parallelle RC-kretser Temaene hentes fra kapittel 9.5-9.7, 10.1-10.5 14.02.2011 INF 1411

Impedans og admittans Forholdet mellom spenning og strøm (V/I) kalles for impedans Impedans kan tenkes som sammensatt av en tidsuavhengig og en tidsavhengig del Resistivitet: frekvensuavhengig Reaktans: frekvensavhengig Reaktans kan deles inn i to typer Induktiv Kapasitiv Avhengig av hvilket element man refererer til, brukes ofte Resistiv impedans Induktiv impedans Kapasitiv impedans 08.03.2010 INF 1411

Impedans og admittans (forts) Forholdet mellom strøm og spenning (I/V) kalles for admittans Admittans kan tenkes på som den inverse til impedans Admittans kan tenkes som sammensatt av en frekvensuavhengig og en frekvensavhengig del: Konduktans: frekvensuavhengig Suseptans: frekvensavhengig For ohmske motstander som bare er resistive kalles admittansen for konduktans 08.03.2010 INF 1411

Repetisjon: Fasedreining Hvis et sinussignal forskyves i tid (dvs langs den horisontale aksen), oppstår en såkalt faseforskyving eller fasedreining φ Referanse Referanse Kurven er forskjøvet til høyre, φ er negativ og forsinket i forhold til referansen Kurven er forskjøvet til venstre, φ er positiv og leder i forhold til referansen 14.02.2011 INF 1411

Total kapasitans for seriekoblede kondensatorer Hver kondensator lagrer samme ladning, fordi strømmen mellom hvert element er den samme, dvs KVL gjelder også her, dvs at Siden V=Q/C får vi at Uttrykket tilsvarer resistorer i parallell 14.02.2011 INF 1411

Total kapasitans for parallellkoblede kondensatorer VS I denne parallellkretsen er den totale strømmen lik summen av strømmene gjennom hver kondensator, og dermed er Siden Q=CV, blir Uttrykket for den samlede kapasitansen til parallellkoblede kondesatorer er dermed tilsvarende resistorer i serie 14.02.2011 INF 1411

Kapasitiv reaktans På samme måte som en resistor yter motstand mot elektrisk strøm, vil en kondensator yte en motstand som er avhengig av frekvensen til signalet Denne motstanden kalles for kapasitiv reaktans Xc og er definert som Jo større frekvensen, desto mindre er den kapasitive reaktansen Jo større kapasitans kondensatoren har, desto mindre reaktans 14.02.2011 INF 1411

Kapasitiv reaktans for seriell krets Når kondensatorer kobles i serie, er den totale kapasitansen mindre enn den minste enkeltkapasitansen Den totale kapasitive reaktansen er derfor større enn reaktansen til en enkelt kondensator Det kan vises at den totale kapasitive reaktansen er summen av de individuelle reaktansene: Den totale kapasitive reaktansen er dermed tilsvarende som for den totale resistansen av seriekoblede resistorer (mens den totale kapasitansen er som for parallellkoblede resistorer) 14.02.2011 INF 1411

Kapasitiv reaktans for parallell krets Når kondensatorer kobles i parallell, er den totale kapasitansen større enn den største enkeltkapasitansen Den totale kapasitive reaktansen er derfor større enn reaktansen til en enkelt kondensator Det kan vises at den totale kapasitive reaktansen er lik Den totale kapasitive reaktansen er dermed tilsvarende som for den totale resistansen av parallellkoblede resistorer (mens den totale kapasitansen er som for seriekoblede resistorer) 14.02.2011 INF 1411

Kapasitiv spenningsdeler En kapasitiv spenningsdeler er en spenningsdeler som ikke slipper igjennom likespenning (i motsetning til spenningsdeler lager av resistorer) Ved å bruke KVL kan man vise at spenningsdelingen er gitt av 14.02.2011 INF 1411

Faseforhold mellom strøm og spenning For en resistor er strømmen gjennom og spenningen over i fase, dvs φ=0 For en kondensator er forholdet annerledes, dvs det er en fasedreining mellom strøm og spenning Fasedreiningen kan lettes forstå ved å observere når endringen i en sinuskurve er størst, og når den er minst 14.02.2011 INF 1411

Faseforhold mellom strøm og spenning (forts) Strømmen gjennom en kondensator er størst når endringen i spenningen over den er størst, og minst når endingen er i spenningen er minst Når spenningen er på det største(minste) er endringen lik 0, dvs strømmen lik 0 Når spenningen er 0, er endringen størst, dvs strømmen er størst Strømmen er derfor faseforskøvet med +90 grader i forhold til spenningen 14.02.2011 INF 1411

Effekt i kondensatorer En ideel kondensatoer vil ikke forbruke energi (dvs konvertere til varme), men kun absorbere og deretter avgi energi Effekten som absorberes når strøm og spenning har samme polaritet vil avgis når strøm og spenning har motsatt polaritet 14.02.2011 INF 1411

Effekt i kondensatorer (forts) Man definerer tre typer effekt i kondensatoer: Umiddelbar («instantaneous») effekt (p): Produktet av strøm og spenning på et bestemt tidspunkt Ekte («true») effekt (PTrue): Forholdet mellom absortbert og avgitt effekt. For en idell kondensator er denne 0, for en ikke-ideel er den positiv Reaktiv effekt (Pr): Raten som en kondensator lager eller avgir effekt med, beregnet utfra rms-verdiene for strøm og spenning: 14.02.2011 INF 1411

RC-kretser Kretser som består av resistorer og kondensatorer kalles også for RC-kretser RC-kretser klassifiseres enten som serielle eller parallelle, dvs en resistor og en kondensator i serie eller i parallell Større og mer kompliserte kretser kan som regel deles opp i mindre serielle og/eller parallelle kretser som analyseres separat I analog elektronikk er det vanligst å analysere oppførselen for sinussignaler, men bl.a i digitale kretser er oppførselen for pulssignaler viktigere 14.02.2011 INF 1411

Serielle RC-kretser I en ren resistiv krets er strøm og spenning i fase, dvs φ=0 for alle spenninger innbyrdes, og i forhold til strømmen (som er lik gjennom alle elementene) I en seriell RC-krets er dette ikke tilfelle; det vil være fase-forskyvning mellom Spenningen over hvert element i forhold til de andre elementene Elementspenningene i forhold til strømmen Strømmen gjennom alle elementene vil være i fase Avhengig av forholdet mellom resistans og reaktans vil faseforskyvningen ligge mellom 0o og 90o 14.02.2011 INF 1411

Serielle RC-kretser (forts) En seriell RC-krets betår av minst én resistor og minst én kondensator Spenningen VR over motstanden R er i fase med strømmen I, og leder over Vs, dvs φ>0 VR og VC har 90o fasedreining For å finne fasedreiningen mellom VS og VC eller mellom VS og I må man beregne den totale impedansen i kretsen 14.02.2011 INF 1411

Total impedans i seriell RC-krets Impedansen Z er den samlede motstanden mot vekselstrøm i en krets Impedansen består av en frekvensuavhengig resistiv del R (resistans) og en frekvensavhengig reaktiv del (kapasitiv reaktans) XC Den resistive og reaktive delen har en fasedreining på -90o i forhold til hverandre 14.02.2011 INF 1411

Total impedans i seriell RC-krets (forts) Den totale impedansen er gitt av Z=R+XC , merk fete bokstaver: R og XC er vektorer («phasors»). Z finner man ved vektorsummasjon Siden Z også er en «phasor» har den både en fasevinkel θ og en magnitude Z har fortsatt Ohm Ωsom enhet 14.02.2011 INF 1411

Total impedans i seriell RC-krets (forts) Magnituden er lengden til Z og finnes ved Pythagoras: Fasen θ finnes ved å beregne inverse tangens til vinkelen 14.02.2011 INF 1411

Serielle kretser og Ohms lov, KVL og KCL Når strømmer, spenninger og impedans uttrykkes som «phasors», vil både Ohms lov, KVL og KCL fortsatt gjelde Når man beregner faktiske ampere-, volt- og Ohmverdier samt fasedreining må man huske at disse kun gjelder for en bestemt frekvens Andre frekvenser gir andre Z-, I- og V-verdier og fasedreining φ I tillegg må man være konsekvent i bruk av rms, peak eller maksverdier av strøm og spenning 14.02.2011 INF 1411

Faseforskjell strøm - spenning I en seriell RC-krets er strømmen gjennom resistoren og kondensatoren den samme For å finne sammenhengen mellom Vs, VR og VC bruker man KVL og vektoraddisjon (samme som for å finne Z) 14.02.2011 INF 1411

Faseforskjell strøm - spenning (forts) Siden strømmen I og resistorspenning VR er i fase, er fase-dreiningen mellom I og VS lik den mellom VR og VS eller XC og R 14.02.2011 INF 1411

Impedans, fasedreining og frekvens Diagrammet under oppsummerer sammenhengen mellom impedans, frekvens og fasedreining 14.02.2011 INF 1411

RC lead/lag kretser En type RC-krets kalles for faseskiftkrets og er hhv RC «lead»- og RC «lag»-kretser I en RC «lag»-krets er utspenningen Vout forskjøvet φ grader i forhold til Vin Vout er lik Vc, Vin lik Vs og φ=90o-θ Kretsen kan også ses på som en spenningsdeler hvor 14.02.2011 INF 1411

RC lead/lag kretser (forts) Ved å bytte om på plasseringen av R og C får man en RC-«lead»-krets Utspenningen tas over resistoren og φ og Vout er her gitt av R og XC 14.02.2011 INF 1411

Parallell RC-krets En parallell RC-krets består av en resistor og kondensator i parallell koblet til en felles spenningskilde Den samlede impedansen er her gitt av Fasedreiningen mellom Vs og Itot er gitt av Itot VS R C 14.02.2011 INF 1411

Analyse av parallelle RC-kretser Parallelle kretser er ofte lettere å analysere hvis man bruker admittans istedenfor impedans Konduktans er definert som det inverse av resistans, dvs G=1/R Kapasitiv susceptans er definert som BC=1/XC Admittans er definert som Y=1/Z (dvs er også «phasor») Samlet admittans finnes på samme måte som for impedans 14.02.2011 INF 1411

Analyse av parallelle RC-kretser Sammenhengen mellom strøm, spenning og admittans er gitt av Totalstrømmen og fasedreiningen er gitt av VS, VC og VR har samme amplitude og fasevinkel i forhold til hverandre, og være i fase med IR 14.02.2011 INF 1411

Konvertering fra parallell til seriell krets To kretser kalles ekvivalente hvis de har lik impedans og fasevinkel En hver parallell RC-krets har en ekvivalent seriell RC-krets for en bestemt frekvens Legg merke til at resistansen og den kapasitive reaktansen vil være forskjellig i de to kretsene, men summen vil være lik Gitt en parallell krets vil den ekvivalente serielle kretsen ha 14.02.2011 INF 1411