Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Litt mer om PRIMTALL.
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 5 og INF
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Operasjonsforsterkere (Paynter kap.22)
Operasjonsforsterkere (Paynter kap.22)
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Kondensator - Capacitor
Felteffekt-transistor FET
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 1 til INF
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer INF
Forelesning nr.5 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål
Forelesning nr.10 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Transistorer INF
Forelesning nr.14 INF 1411 Elektroniske systemer Oppsummering INF
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
Øvingsforelesning 9 Flytnettverk, maksimum flyt og
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
The Postmans Problem. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Mista har fått i oppdrag å vedlikeholde veiene i landsdelen. Dette er et eksempel på den klassiske.
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 6 og INF
Forelesning nr.14 INF 1411 Elektroniske systemer Oppsummering INF
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Tidsrespons til reaktive kretser INF
INF3400/4400 våren 2007 Grunnleggende digital CMOS
1 Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker – klasse A Med avkoplet emitter – og uten Forsterkeren inverterer signalet – faseskift 180 o.
INF3400 Del 3 Oppgaver Utvidet transistormodell og DC karakteristikk for inverter og pass transistor.
rπ og gm kalles småsignalparametere
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
2008 INF3400 Grunnleggende digital CMOS Transistor som bryter PÅAV PÅAV Logisk 0 = gnd (V SS ) Logisk 1 = V DD s = source g = gate d = drain Source terminal.
Transistorer – en alternativ presentasjon
Transistorforsterkere - oppsummering
Amplifiers and signal processing
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
2008 INF3400/4400 Del 3 Utvidet transistormodell og DC karakteristikk for inverter og pass transistor CMOS inverter og DC karakteristikk CMOS inverter:
Transistorforsterkere - oppsummering
Transistorforsterkere - oppsummering
Det betyr at signalet opplever en kondensator som er (1+A) ganger større enn den fysiske kondensatoren som ligger mellom utgang og inngang – Millerkapasiteten.
INF3400 Del 1 Teori og oppgaver Grunnleggende Digital CMOS.
Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre.
Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Måleteknikk Operasjonsforsterkere.
Operasjonsforsterker - Op-amp EIVIND, ED0. Agenda  Innledning  Operasjonsforsterker  Matematiske funksjoner  ADC  Simuleringer  Konklusjon  Kontroll.
Dagens forelesning Op-amp repetisjon fra tidligere kurs
Dagens forelesning Op-amp repetisjon fra tidligere kurs
FET (Field Effect Transistor)
| Af |>| A | | Af |<| A |
Transistorforsterkere - oppsummering
rπ og gm kalles småsignalparametere
| Af |>| A | | Af |<| A |
Transistorforsterkere - oppsummering
rπ og gm kalles småsignalparametere
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 27.03.2014 INF 1411

Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer er hentet fra kapittel 18.1-18.6 27.03.2014 INF 1411

Historikk Operasjonsforsterkeren ble oppfunnet på 1940-tallet og implementert med radiorør Virkemåten er stort sett uendret Som for øvrig for elektronikk har Mindre størrelse Lavere effektforbruk Lavere pris Bedre pålitelighet De første opamp’er var bygget med diskrete komponenter, dagens ofte integrert med annen elektronikk 27.03.2014 INF 1411

Enkel opamp-modell Skjematisk tegnes en opamp slik vist i figur b) Siden opamp er en aktiv enhet, trengs ekstern strømforsyning og kalibreringssignaler En opamp kan ses på som en enkel forsterker med følgende sammenheng mellom input og output (A er gain eller forsterkning): 27.03.2014 INF 1411

Karakteristikker til en ideel opamp En ideell operasjonsforsterker har følgende egenskaper: Input-motstanden Ri=∞ Output-motstanden Ro=0 Spenningsforsterkningen Av= ∞ Båndbredden= ∞ V0=0 når V1=V2, uavhengig av størrelsesordenen til V1 27.03.2014 INF 1411

Oppbygging av opamp De fleste opamp’er har et differensielt steg først, etterfulgt av en spenningsforsterker (klasse A) og tilslutt en push-pull forsterker (klasse B) 27.03.2014 INF 1411

Differensiell forsterker De fleste opamp’er har et differensielt steg først, etterfulgt av en spenningsforsterker (klasse A) og tilslutt en push-pull forsterker (klasse B) Differensielle forsterkere («Diffamp») har fordeler sammelignet med andre forsterker, bla, undertrykker de «commom-mode» støy (støy som er tilstede i begge input-signalene Diffamps kan designes både med BJT og FET; sistnevnte brukes hvis veldig høy inngangsmotstand er påkrevet 27.03.2014 INF 1411

Differensiell forsterker (forts) Virkemåte når det ene input-signalet er koblet til jord («single-ended mode») +VCC Signalet ved kollektoren til Q2 er ikke-invertert. Signalet ved kollektoren til Q1 er invertert. RC1 RC2 Q1 Q2 Input er i single-ended modus RE Ved emitterne er signalet halvparten av input. -VEE 27.03.2014 INF 1411

Differensiell forsterker (forts) Når begge input er koblet til signaler, og de er ute av fase kalles det for differensiell modus +VCC Hver av output-signalene er større enn input-signalene RC1 RC2 Q1 Q2 RE Input ute av fase Inputs out of phase -VEE 27.03.2014 INF 1411

Differensiell forsterker (forts) Når begge input er koblet sammen, eller de er i fase, opererer diffampen i common-mode +VCC RC1 RC2 Når input-signalene er i fase, kansellerer de hverandre og output ligger rundt 0 volt Q1 Q2 RE Input er i fase -VEE Hver av output-signalene er større enn input-signalene 27.03.2014 INF 1411

Implementasjon (741-type) Strømspeil Differensiell forsterker Spenningsnivå- skifter Utgangssteg Strømspeil Klasse A gain steg 27.03.2014 INF 1411

Negativ tilbakekobling Tilbakekobling er en utbredt teknikk i bla kontrollsystemer og forsterkere for å bedre linearitet Brukt på en diffamp fører negativ tilbakekobling til at de to input-signalene alltid er i fase, men forskjellen i amplitude mellom dem forsterkes opp Hvis et input-signal hadde blitt koblet til jord og det andre til en ekstern kilde, ville små variasjoner ført til et stort output-signal (metning) 27.03.2014 INF 1411

Spørsmål Nevn to regler som gjelder for en ideel opamp? Hvilke tre deler består en opamp av? Hva er fordelen med en differensiell forsterker (diffamp)? Nevn grunner til at båndbredden ikke er uendelig Nevn grunner til at forsterkningen A ikke kan være uendelig Hvor stor input-motstand har en ideel opamp Hvor stor output-motstand har en ideell opamp 27.03.2014 INF 1411

Opamp med negativ feedback For å forstå virkemåten til en krets med negativ tilbakekobling brukes en inverterende forsterker:: 27.03.2014 INF 1411

Inverterende forsterker (forts.) Ønsker å finne utgangssignalet vout som funksjon av vin Setter opp KVL for kretsen: 27.03.2014 INF 1411

Inverterende forsterker (forts.) Ved å anta at begge terminalene har samme spenning (virtuell jord) får vi at Har nå to ligninger med to ukjente og dette gir: 27.03.2014 INF 1411

Inverterende forsterker (forts.) A er gitt av forholdet mellom Rf og R1: Ser på oppførselen med vin=5sin(3t)mV, R1=4.7kΩ, Rf=47k Ω Dette gir vout=-50sin(3t)mV 27.03.2014 INF 1411

Ikke-inverterende forsterker Hvis man ikke ønsker invertert output, kan man benytte en ikke-inverterende forsterker Bruker KCL for å finne vout som funksjon av vin: 27.03.2014 INF 1411

Ikke-inverterende forsterker (forts) Ser på oppførselen med vin=5sin(3t)mV, R1=4.7kΩ, Rf=47k Ω Dette gir vout=-55sin(3t)mV Merk forskjellen i A mellom inverterende og ikke-inverterende forsterker. En inverterende forsterker har A>0, mens en ikke-inverterende har A≥1 27.03.2014 INF 1411

Spenningsfølger En annen mye brukt konfigurasjon er spenningsfølgeren (buffer) Spenningsfølgeren brukes blant annet for å elektrisk isolere input fra output 27.03.2014 INF 1411

Praktiske opamp’er Ved å ta utgangspunkt i den enkle opamp-modellen kan man sette opp hvordan en fysisk opamp avviker fra en ideel 27.03.2014 INF 1411

Praktiske opamp’er (forts) Denne modellene har tre parametre som klassifiserer opampen: Inngangsresistansen Ri Utgangsresistansen Ro Forsterkningen A For en fysisk opamp er Ri typisk MΩ eller større Utgangsmotstanden Ro er noen få Ohm Forsterkningen (open-loop, dvs opamp’en alene) er vanligvis fra 105 og større Spesialiserte opamp’er kan ha helt andre verdier 27.03.2014 INF 1411

Praktiske opamp’er (forts) Fra den enkle modellen kan man utlede de to ideelle opampreglene (repetisjon): Det er ingen spenningsforskjell mellom inngangsterminalene Det går ingen strøm inn i inngangsterminalene Utgangsspeninngen er gitt av Hvis A er svært stor, vil derfor vd bli svært liten, siden vout ikke kan være høyere enn spenningsforsyningen 27.03.2014 INF 1411

Praktiske opamp’er (forts) Hvis utgangsmotstanden Ro er større enn 0, vil output-spenningen vout synke når utgangsstrømmen iout øker En ideell opamp bør derfor ha Ro =0 I praktiske kretser er det viktig at utgangsmotstanden i forhold til lastmotstanden er så liten som mulig slik at det ikke blir spenningsfall som i sin tur er for mye avhengig av utgangsstrømmen 27.03.2014 INF 1411

Common-mode rejection Utgangsspenningen er proporsjonalt avhengig av spenningsforskjellen mellom inngangsterminalene I en ideell opamp’en vil en felles spenningskomponent ikke påvirke utgangssignalet: I en fysisk opamp vil en felles spenningskomponent påvirke utgangssignalet Common-mode forsterkning (gain) er definert som der voCM er utgangsspenningen når inngangen er v1=v2=vCM 27.03.2014 INF 1411

Common-mode rejection Common-mode rejection ratio CMRR er definert som forholdet mellom gain i differensiell og common modi CMRR oppgis ofte på decibelskala (logaritmisk) I decibel vil en dobling av CMRR innebære en økning på 6 27.03.2014 INF 1411

Metning (saturation) Metning er et ikke-lineært fenomen som opptrer når økning av inngangsspenningen ikke lenger gir økning i utgangsspenningen Utgangsspenningen fra en opamp kan aldri overstige forsynings-spenningen (forsterkningen er derfor i praksis begrenset) Transistorene som driver utgangen i opamp’en har konstant spenningsfall som gjør at maks utgangsspenning ligger under maks forsyningsspenning 27.03.2014 INF 1411

Metning (forts.) Når opamp’en er i metning, opererer den utenfor det lineære området. Overgangen fra lineært område til metning er ikke nødvendigvis symmetrisk, dvs Den positive og negative metningsspenningen er heller ikke alltid like, dvs 27.03.2014 INF 1411

Input offset-spenning Hvis inngangsterminalene er koblet sammen vil vd=0, og dermed vout=0, hvis opamp’en er ideell I praksis vil imidlertid vout ≠ 0 når vd=0 Denne effekten kalles for input offset spenning Opamp’er er utstyrt med to ekstra terminaler slik at offset spenningen kan justeres til 0 27.03.2014 INF 1411

Slew rate Slew rate er et mål på hvor raskt utgangssignalet klarer å endre seg når inngangssignalet endrer seg Slew rate måles i volt per sekund på utgangen Ulike opamp’er har ulike slew rates Opamp’er som har høy maksimal output-spenning vil typisk ha lav slew-rate Slew rate vil bestemme hva som er opamp’ens båndbredde, dvs anvendelige frekvensområde 27.03.2014 INF 1411

Slew rate (forts) 27.03.2014 INF 1411

Spørsmål Hva menes med common mode? Hva menes med differensiell mode? Hva menes med CMRR? Hva menes med slew rate? Hva menes med metning? Hva er mulige årsaker til slew rate? Hvis opamp’en ikke er i metning, hvilket område opererer den i da? 27.03.2014 INF 1411